Forfatterarkiv: Adrian Nyhammer Olsen

Denne riggen har jobb gjennom hele neste år

Riggeier Odfjell Drilling melder om kontrakten i en børsmelding. Arbeidet for MOL Norge er beregnet til å vare i 50 dager og har en estimert verdi på 9 millioner dollar eller 75 millioner norske kroner, i tillegg til en potensiell bonus. Det tilsvarer en gjennomsnittlig dagrate inkludert merkostnader på 1,5 millioner kroner, pluss bonusen. Les også: Ungarsk oljeselskap får skryt for leteboring Arbeidet gjelder en undersøkelsesbrønn og mulig brønntesting. Kontrakten starter etter Odfjells kontrakt med OMV er avsluttet i tredje eller fjerde kvartal 2019. For øyeblikket er Deepsea Bergen på jobb for Equinor, med et arbeid som er forventet å vare til januar neste år. Deretter skal riggen bore en brønn for Ithaca Energy på britisk sektor, før den skal på jobb for OMV. Les også: Sterkt kvartal for rigg-søkende Odfjell Drilling Deepsea Bergen er designet etter Aker H-3.2-designet og konstruert i 1983. Den ble oppgradert i 2012 og har klassifikasjon fra DNV.

Havarikommisjonen etter dødsulykke: Rederiets retningslinjer var ikke gode nok

En lettmatros på brønnbåten Øysund havnet i sjøen sør for Haugesund, 16. november i fjor. Mannen omkom på sykehus dagen etter. Han var 54 år gammel og kom fra Hordaland. Havarikommisjonen har undersøkt ulykken siden 29. november i fjor. I rapporten fra Statens havarikommisjon får rederiet Sølvtrans to såkalte sikkerhetstilrådninger. Havarikommisjonen mener følgende var mangelfullt: Rederiet og skipsledelsen hadde ikke etablert dokumenterte retningslinjer eller rutiner for bruk av kommunikasjonsmidler eller personlig sikkerhetsutstyr ved opphold eller arbeid på dekk. Rederiets «mann over bord»-prosedyrer var ikke tilstrekkelig implementert. Blant annet hadde ikke livbåten redskaper om bord som kunne hjelpe mannen opp i båten. Sølvtrans blir nå rådet om å revidere prosedyrene, og gjennomføre en ny risikovurdering av farene ved ferdsel på dekk. – Vi har sett rapporten og har ikke noen kommentarer utover den. Vi er enige i tiltakene de har presentert, og hadde allerede før ulykkens startet med utbedringer, sier Sølvtrans-sjef Roger Haslebakk til Sysla. – Ikke gode nok retningslinjer Havariinspektør Anett Nyberg i Havarikommisjonens sjøfartsavdeling sier at både retningslinjer og implementering av prosedyrer var for dårlig. – Rederiets retningslinjer for ferdsel på dekk og bruk av kommunikasjons- og personlig sikkerhetsutstyr var ikke gode nok. I tillegg var MOB-øvelsene noe mangelfulle, og mannskapet må øve på mer realistiske situasjoner i henhold til prosedyrene, sier Nyberg til Sysla. – Vi mener at rederiet må utarbeide de overordnede retningslinjene for ferdsel på dekk, og fartøyet må selv vurdere de lokale forholdene, som for eksempel værforhold og hvem som skal utføre arbeidet, og basert på dette identifisere nødvendige sikkerhetstiltak i det konkrete tilfellet. Sannsynligvis truffet av bølge Brønnbåter som Øysund har styrhus foran og maskinrom bak på båten. Det er lavt fribord i fullastet tilstand, noe som ofte medfører overvann på dekk under seilas i grov sjø. Lettmatrosen som omkom hadde gått akterover på dekk for å hjelpe en annen i mannskapet som hadde fått en fot i klem. Det var da lettmatrosen mest sannsynlig falt over bord etter at en bølge slo inn over dekk. Han lå i vannet og ble reddet opp av mannskapet i Øysunds mann-over-bord-båt. I rapportens konklusjon viser Havarikommisjonen til 13 punkter som sammen kan ha vært medvirkende det tragiske utfallet. – Det er 13 punkter i vår konklusjon, og vi mener at de to sikkerhetstilrådningene oppsummerer ganske godt det vi har funnet av forbedringstiltak fra hendelsen, sier Nyberg.

Denne delen skal melke Troll-feltet for nye 4,7 millioner oljefat

Fakta Troll-feltet Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Produksjonen startet i 1995. Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen. Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder. Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader. Kilde: Equinor, Bergens Tidende Aker Solutions har designet og bygget modulen. Kontrakten var verdt 400 millioner kroner, og ble inngått i 2016 som en opsjon på en FEED-kontrakt (Front End Engineering Design). Nå er den løftet ut på Troll B-plattformen i Nordsjøen. Produksjonen fra plattformen har vært begrenset av mangel på kapasitet til å behandle gass. Nå kan flere brønner holdes i drift, samtidig som som andel gass øker. Troll-feltets oljeproduksjon går inn i en såkalt halefase, der trykket i reservoaret minker. Oljekolonnen blir tynnere, og med modulen håper Equinor å produsere mest mulig gjenværende olje fra feltet. Om noen år vil Trolls oljehistorie være forbi, og feltet kun produsere fra  gassreservene. Aker Solutions sikret seg også en kontrakt på en gassmodul på Troll A i fjor. Den tredje fasen av Troll skal koste 10 milliarder. Les også: Slik skal Troll-feltet gi nye milliard-inntekter Nå er Troll-utvidelsen lønnsom med oljepris under 10 dollar

Nytt oljefunn i Barentshavet styrker håp om oljeterminal i nord

Det voksende regionen, der man håper på storfunn i Barentshavet, er avhengig av nye oljefunn for å bli konkurransedyktig og få forutsigbarhet. To tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet, ifølge estimatene. Mandag kom meldingen om at Equinor fant mellom 12 og 25 millioner fat olje i brønnen Skruis. Funnet ligger omtrent åtte kilometer nord for en av funnbrønnene på Johan Castberg-feltet. Equinor tar sikte på å bygge ut funnet og knytte det opp mot Castberg-installasjonene. Les også: Johan Castberg fortsetter å drysse over norske selskaper Veidnes, fotografert i 2013. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/NTB Scanpix Dette gleder Kjell Gievær, direktør i organisasjonen Petro Arctic, som er et nettverk av leverandører til petroleumsindustrien i Nord-Norge. – Det er ingenting som ikke tyder på at Scruis ikke vil utbygges, sier han. – Med tanke på ringvirkningene og leverandørindustrien i nord, er det veldig bra med selv små funn som øker levetiden på Castberg-utbyggingen. Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå: Håper på oljeterminal På kort sikt håper Gievær at nye funn gjør det mer aktuelt å investere i en oljeterminal på Veidnes i Nordkapp kommune i Finnmark. Les også: Vil samle all Barentshavolje i en felles terminal Det er nemlig et av alternativene når Equinor skal, sammen med eierne av Alta, Goliat og Gotha, utrede alternativene for hvordan oljen fra Barentshavet skal eksporteres. Eierne utgjør gruppen Barents Sea Oil Infrastructure (BSOI), som skal komme meed en rapport til Olje- og energidepartementet mot slutten av året, der de vil anbefale hvilket alternativ de mener er best. Kjell Giæver. Foto: Fredrik Refvem Et annet alternativ er en skip-til-skip-løsning, noe Gievær og Petro Arctic mener er et dårligere alternativ med tanke på verdiskaping og arbeidsplasser i regionen. – Mer olje er udelt positivt og styrker vårt håp på best mulig løsning og mest mulig ringvirkninger, sier han. Les også: Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber – Ikke direkte sammenheng Talsperson Morten Eek i Equinor sier til Sysla at det ikke er en direkte sammenheng mellom et tilleggsfunn på Castberg og samarbeidet mellom partnerne i BSOI. Funnet ligger nord for Johan Castberg. – Scruis-funnet er et lite funn, men et viktig funn fordi det kan utvikles lønnsomme fat inn mot Castberg. Når det gjelder omlastningsløsingene er dette to separate løp som vi ikke ser i en direkte sammenheng, sier Eek til Sysla. Scruis-brønnen var den første brønnen Equinor boret i Barentshavet i år. Nå gjør selskapet seg klar for nok en brønn, der de skal lete i Intreprid Eagle, som ligger like nord for Gemini Nord i Hoop-området. – Vi fant spor av olje på Gemini Nord i fjor, og vil bygge videre på de oppmuntrende resultatene derfra, sier Eek. Les også: Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang Oljeoptimisme i Barentshavet Nytt Castberg-funn i Barentshavet

Se oversikten: Dette er årets oljefunn

Det betyr at det så langt i år har vært 16 oljefunn på norsk sokkel. Sysla har utarbeidet en oversikt over alle oljefunnene i år. Det er store variasjoner i laveste og høyeste forventede ressursanslagene. Et av funnene har over 200 millioner fat differanse mellom minimums- og maksimumsanslag. Legger man minimumsnaslag til grunn, er avgrensningsbrønnene på Grosbeak, som meldt i dag og Alta-avgrensningen årets største funn. Alt er derimot anslag. Klikk på faktaboksen for å få oversikt. Fakta Forlenge Lukke BRØNN NAVN OPERATØR FAT o.e MIN FAT o.e MAX 24/9-12 S Frosk Aker BP ASA 31,45 62,9 6604/5-1 Balderbrå Wintershall Norge AS 44,03 119,51 16/4-6 S Luno II Lundin Norge AS 37,74 100,64 35/9-14 Tethys Spirit Energy Norge AS 1,887 6,29 6506/11-10 Hades/Iris OMV (Norge) AS 37,74 245,31 7221/12-1 Caurus Aker BP ASA 12,58 22,015 16/1-29 S Lille Prinsen Equinor Energy AS 15,725 34,595 35/12-6 S Kallåsen Wellesley Petroleum AS 3,145 8,177 6506/9-4 A Fogelberg Spirit Energy Norge AS 44,03 88,06 15/3-11 Sigrun Equinor Energy AS 6,919 12,58 16/1-28 S Rolvsnes Lundin Norway AS 13,209 81,77 7220/11-5 S Alta Lundin Norway AS 94,35 257,89 6608/10-18 Cape Vulture Equinor Energy AS 50,32 69,19 25/4/03 Gekko Aker BP ASA 29,563 54,094 35/12-2 Grosbeak Wellesley Petroleum AS 94,979 193,103 7220/5-3 Skruis Equinor Energy AS 12,58 25,16 Fant mer olje nær Johan Castberg Omtrent 8 kilometer nord for en av funnbrønnene ved oljefeltet Johan Castberg, og 225 kilometer nordvest for Hammerfest, har Equinor boret og funnet olje. Skruis, som brønnen heter, er årets første letebrønn for Equinor som operatør i Barentshavet. Her fant Equinor olje. Boreriggen Songa Enabler ble brukt. Kart: Oljedirektoratet – Det er et lite funn, men et viktig funn fordi det kan utvikles lønnsomt med infrastrukturen til Johan Castberg. Feltet er ikke stort nok til å bygges selvstendig, sier talsperson Morten Eek i Equinor til Sysla. Ved boring påtraff selskapet en total oljekolonne på rundt 35 meter i Støformasjonen. Effektivt reservoar var 30 meter sandstein med «moderat til god reservoarkvalitet», skriver direktoratet. Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå: Hvis man skal hente ut denne oljen vil det bli vurdert tilknytning til Johan Castberg, skriver Oljedirektoratet. Equinor forteller at partnerskapet vil vurdere funnet for en utbygging mot Johan Castberg. Feltet har planlagt oppstart i 2022, men har ikke ledig kapasitet før tidligst i 2026. Derfor kan det ta en del år før man eventuelt bygger ut Skruis. Skruis-brønnen er det andre funnet av betydning for Equinor som kan knyttes til Castberg-feltet. Kayak-funnet ble annonsert i fjor sommer, og var den gang beregnet til å være på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat olje. Hvis man holder ressursene i Skruis og Kayak-funnet utenfor, er det totalt mellom 450 og 650 millioner fat olje som skal produseres ved Johan Castberg-feltet, skriver Equinor. Wellesley oppjusterer estimatene Samtidig har Wellesley Petroleum avsluttet boringen av to avgrensningsbrønner ved Grosbeak. Brønnene ble boret omlag ti kilometer nordøst for Fram-feltet, og 84 kilometer sørvest for Florø, i den nordlige delen av Nordsjøen. Resultatene viser at det finnes mer ressurser enn tidligere antatt. Transocean Arctic-riggen ble benyttet til boringen av brønnene til Wellesley. Allerede i 2009 ble det oppdaget store mengder petroleumsforekomster i området. Før avgrensningsbrønnene ble boret, var ressursanslaget på mellom 1,8 og 16 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, i tillegg til mellom 0,2 og 2,5 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass. Ingen av oljefunnene er derimot på langt nær så stort som Johan Sverdrup. Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva Lars Helle og Linda Nøstbakken mener om det i denne episoden av podkasten Det vi lever av: Oljedirektoratet skriver mandag at nye beregninger av størrelsen på funnene nå er på mellom 7 og 17 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje. Dette gir en økning i minimumsanslaget på litt over 40 millioner, og en økning i maksimumsanslaget på rundt 15 millioner. Transocean Arctic boret brønnen. Den skal nå videre til en undersøkelsesbrønn i nordlige Nordsjøen for operatør Faroe Petroleum.

Se oversikten: Dette er årets oljefunn

Det betyr at det så langt i år har vært 16 oljefunn på norsk sokkel. Sysla har utarbeidet en oversikt over alle oljefunnene i år. Det er store variasjoner i laveste og høyeste forventede ressursanslagene. Et av funnene har over 200 millioner fat differanse mellom minimums- og maksimumsanslag. Legger man minimumsnaslag til grunn, er avgrensningsbrønnene på Grosbeak, som meldt i dag og Alta-avgrensningen årets største funn. Alt er derimot anslag. Klikk på faktaboksen for å få oversikt. Fakta Forlenge Lukke BRØNN NAVN OPERATØR FAT o.e MIN FAT o.e MAX 24/9-12 S Frosk Aker BP ASA 31,45 62,9 6604/5-1 Balderbrå Wintershall Norge AS 44,03 119,51 16/4-6 S Luno II Lundin Norge AS 37,74 100,64 35/9-14 Tethys Spirit Energy Norge AS 1,887 6,29 6506/11-10 Hades/Iris OMV (Norge) AS 37,74 245,31 7221/12-1 Caurus Aker BP ASA 12,58 22,015 16/1-29 S Lille Prinsen Equinor Energy AS 15,725 34,595 35/12-6 S Kallåsen Wellesley Petroleum AS 3,145 8,177 6506/9-4 A Fogelberg Spirit Energy Norge AS 44,03 88,06 15/3-11 Sigrun Equinor Energy AS 6,919 12,58 16/1-28 S Rolvsnes Lundin Norway AS 13,209 81,77 7220/11-5 S Alta Lundin Norway AS 94,35 257,89 6608/10-18 Cape Vulture Equinor Energy AS 50,32 69,19 25/4/03 Gekko Aker BP ASA 29,563 54,094 35/12-2 Grosbeak Wellesley Petroleum AS 94,979 193,103 7220/5-3 Skruis Equinor Energy AS 12,58 25,16 Fant mer olje nær Johan Castberg Omtrent 8 kilometer nord for en av funnbrønnene ved oljefeltet Johan Castberg, og 225 kilometer nordvest for Hammerfest, har Equinor boret og funnet olje. Skruis, som brønnen heter, er årets første letebrønn for Equinor som operatør i Barentshavet. Her fant Equinor olje. Boreriggen Songa Enabler ble brukt. Kart: Oljedirektoratet – Det er et lite funn, men et viktig funn fordi det kan utvikles lønnsomt med infrastrukturen til Johan Castberg. Feltet er ikke stort nok til å bygges selvstendig, sier talsperson Morten Eek i Equinor til Sysla. Ved boring påtraff selskapet en total oljekolonne på rundt 35 meter i Støformasjonen. Effektivt reservoar var 30 meter sandstein med «moderat til god reservoarkvalitet», skriver direktoratet. Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå: Hvis man skal hente ut denne oljen vil det bli vurdert tilknytning til Johan Castberg, skriver Oljedirektoratet. Equinor forteller at partnerskapet vil vurdere funnet for en utbygging mot Johan Castberg. Feltet har planlagt oppstart i 2022, men har ikke ledig kapasitet før tidligst i 2026. Derfor kan det ta en del år før man eventuelt bygger ut Skruis. Skruis-brønnen er det andre funnet av betydning for Equinor som kan knyttes til Castberg-feltet. Kayak-funnet ble annonsert i fjor sommer, og var den gang beregnet til å være på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat olje. Hvis man holder ressursene i Skruis og Kayak-funnet utenfor, er det totalt mellom 450 og 650 millioner fat olje som skal produseres ved Johan Castberg-feltet, skriver Equinor. Wellesley oppjusterer estimatene Samtidig har Wellesley Petroleum avsluttet boringen av to avgrensningsbrønner ved Grosbeak. Brønnene ble boret omlag ti kilometer nordøst for Fram-feltet, og 84 kilometer sørvest for Florø, i den nordlige delen av Nordsjøen. Resultatene viser at det finnes mer ressurser enn tidligere antatt. Transocean Arctic-riggen ble benyttet til boringen av brønnene til Wellesley. Allerede i 2009 ble det oppdaget store mengder petroleumsforekomster i området. Før avgrensningsbrønnene ble boret, var ressursanslaget på mellom 1,8 og 16 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, i tillegg til mellom 0,2 og 2,5 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass. Ingen av oljefunnene er derimot på langt nær så stort som Johan Sverdrup. Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva Lars Helle og Linda Nøstbakken mener om det i denne episoden av podkasten Det vi lever av: Oljedirektoratet skriver mandag at nye beregninger av størrelsen på funnene nå er på mellom 7 og 17 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje. Dette gir en økning i minimumsanslaget på litt over 40 millioner, og en økning i maksimumsanslaget på rundt 15 millioner. Transocean Arctic boret brønnen. Den skal nå videre til en undersøkelsesbrønn i nordlige Nordsjøen for operatør Faroe Petroleum.

Leverandører til norske fiskefôrgiganter knyttes til grov kriminalitet

Tre brasilianske selskaper innen fiskefôrbransjen knyttes til grov kriminalitet. Disse leverer soyaproteinkonsentrat til fem norske selskaper. Det er i en ny rapport utarbeidet av Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, med bistand fra organisasjonen Reporter Brasil, at opplysningene kommer fram, skriver Dagbladet. Rapporten beskriver alvorlig miljøkriminalitet, slavelignende arbeidsforhold, voldelige konflikter om landområder, ulovlig avskoging, bruk av ulovlige og illegale sprøytemidler, soya dyrket på urfolksterritorier og landområder gitt til jordløse. Det er de tre selskapene Caramura, Selecta og Imcopa som får kritikk i rapporten. Disse tre leverer soyaproteinkonsentrat til flere store norske fiskefôrgiganter. De brasilianske selskapene bestrider i all hovedsak anklagene i rapporten. Caramura innrømmer imidlertid at de har kjøpt soya fra en kontroversiell produsent, mens Imcopa sier at de har kuttet kraftig ned på leveransene fra denne produsenten. Selecta bestrider anklagene og mener det som framkommer i rapporten er feil Dagbladet har kontaktet de norske selskapene Marine Harvest, Cargill, Polarfeed, BioMar og Skretting, som alle får leveranser fra de tre selskapene nevnt i rapporten. Samtlige sier de tar funnene svært alvorlig – og flere varsler oppvaskmøter og sier avtaler kan være i fare, skriver avisen. Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener at soyaproduksjonen i Brasil truer livsgrunnlaget til fattige småbønder og urfolk. – Dette kan vi ikke akseptere. Vi forventer at norske myndigheter satser på de bærekraftige råvarene og at fiskefôrprodusentene faser ut soyaen, sier hun.

Ptil gransket rekordmange nestenulykker. Så snudde trenden.

Onsdag samles igjen utvalgte toppledere til møte om sikkerheten i oljeindustrien i regi av Petroleumstilsynet (Ptil). Det skjer samtidig som Ptil-sjef Anne Myhrvold kan konstatere at kun tre granskinger er igangsatt så langt i år etter alvorlige hendelser i oljeindustrien, skriver Stavanger Aftenblad. En oversikt over igangsatte granskinger i regi av Petroleumstilsynet de siste ti årene, viser til dels store svingninger i antall nestenulykker i oljeindustrien som granskes. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["LUBRo"]={},window.datawrapper["LUBRo"].embedDeltas={"100":412.011364,"200":412.011364,"300":412.011364,"400":412.011364,"500":412.011364,"700":412.011364,"800":412.011364,"900":412.011364,"1000":412.011364},window.datawrapper["LUBRo"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-LUBRo"),window.datawrapper["LUBRo"].iframe.style.height=window.datawrapper["LUBRo"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["LUBRo"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("LUBRo"==b)window.datawrapper["LUBRo"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Gransker Equinor og Aker BP Høsten for to år siden stod nestenulykker og uønskede hendelser i kø på norsk sokkel. Det var nedgangstider og krise. Nå virker situasjonen å være en annen. – Er den det, Anne Myhrvold? – Så langt i år har vi satt i gang tre granskinger. Den ene etter en hendelse med fallende gjenstand på Jotun B-innretningen. Den andre etter en hendelsen som skjedde i forbindelse fylling av LNG til tankbil på Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Den siste hendelsen vi gransker var en med gangbroen på Aker BP-feltet Tambar, sier Myhrvold til Aftenbladet. – Så det er roligere nå med tanke på nestenulykker og uønskede hendelser? – Antallet granskinger er egentlig litt uinteressant. I fjor gransket i fem hendelser – en av dem var et dødsfall. Det store bildet og utviklingen i risikonivået på norsk sokkel ser vi best i den årlige RNNP-rapporten som kom i april. Den viste en redusert storulykkerisiko, men økt bekymring hos ansatte, sier Myhrvold.  Fakta Antall granskinger igangsatt av Petroleumstilsynet 2018 (per oktober) 3 2017 5 2016 8 2015 10 2014 4 2013 4 2012 5 2011 3 2010 4 2009 9   Hendelser som typisk kvalifiserer til at Ptil iverksetter egen gransking er: Storulykker og tilløp til storulykker Dødsfall i forbindelse med arbeidsulykke Alvorlig personskade med dødspotensial Alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner og barrierer som setter innretningens integritet i fare. Risikoen øker når kostnader kuttes Før sommeren kom det fram at det er en sammenheng mellom kostnadsreduksjoner og risiko for uønskede hendelser. Studien var utført av Proactima på oppdrag for Petroleumstilsynet (Ptil). – Rapporten viser at risikoen øker med kostnadsreduksjoner. Det gir et bilde på at en må jobbe hele tiden for å unngå ulykker. Både når en bemanner ned og når en bemanner opp igjen er det viktig. Vi har vært opptatt av at både kapasitet og kompetanse er viktig. Begge deler må være på plass, sier Myhrvold. Oljeprisen ligger jevnt høyt og selskapene tjener store penger, viser resultatene når oljeselskapene legger fram resultater for tredje kvartal i disse dager. – Er sikkerheten bedre også? – Hvor vi er i dag avhenger av hvilke bedrifter en spør. For noen går det bedre økonomisk, andre ikke. Ser vi på sikkerhetsbildet ser vi at mange har de samme utfordringene å jobbe med. Forbedring og læring, det er alltid et stor stykke arbeid som skal gjøres. Det ser vi og det hører vi.