– Hendelsen er beskrivende for den situasjonen vi står midt oppi og viser at det ikke er et helhetlig ansvar for å følge opp hendelser, selv når de skjer på norske skip i utenlandsk farvann. Det er ikke bra at vi har denne uklarheten, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet. Han reagerte i fjor etter at saken ble omtalt i Aftenbladet og sendte brev til Sjøfartsdirektoratet hvor han understreket at når skipet er underlagt norsk jurisdiksjon, ble han svært overrasket over at norske myndigheter ikke hadde etterforsket hendelsen. Går til rettssak Dykkerhendelsen fant sted utenfor kysten av Australia i juli i fjor hvor det norske selskapet DOF Subsea arbeidet med en transportrørledning for LNP, hvor Inpex – Japans største oljeselskap – er operatør. 15 dykkere var involvert i arbeidet som foregikk fra det norskregistrerte skipet «Skandi Singapore». Den australske avisa «The West Australian» skriver at de første tre dykkerlagene ble «blåst ned» til den aktuelle dybden i løpet av åtte timer, mens det fjerde og femte dykkerlaget ble «blåst ned» i løpet av 5 timer og 20 minutter. Ifølge dykkereksperter, er det vanlig at trykksetting til slike dybder vanligvis foregår i 24 timer eller mer. I følge avisa «The West Australian» har flere dykkere fått nevrologiske og livsvarige skader som følge av dykkingen som skjedde til 272 meter. Flere dykkere går nå også til søksmål for å kreve erstatning. Flere dykkere har fått nevrologiske skade etter at de dykket til 272 meter utenfor kysten av Australia. Foto: Privat Vil ikke granske Det var først i forbindelse med at Aftenbladet omtalte saken i 2018 at Sjøfartsdirektoratet ble klar over hendelsen. Sjøfartsdirektoratet har tidligere forklart at de venter på granskingsrapporten fra australske myndigheter før direktoratet eventuelt bestemmer seg for å følge saken videre. Når Aftenbladet opplyser Sjøfartsdirektoratet om at selskapet DOF har utarbeidet en internrapport etter hendelsen, sier direktoratet at de vil etterspørre denne. Status i saken er uendret i dag, ifølge Sjøfartsdirektoratet. Dersom det skal initieres gransking, mener Sjøfartsdirektoratet at det er Statens Havarikommisjon som skal foreta dette. Men dette tilbakeviser Havarikommisjonen overfor Aftenbladet: – Med mindre at dette dreier seg om en dykkerulykke, og ikke en sjøulykke, faller den utenfor vårt mandat. Vi har ikke undersøkt hendelsen, og vi har ikke som intensjon å undersøke den med mindre informasjon vi mottar skulle tilsi at dette er en undersøkelsespliktig ulykke innenfor rammene av vårt mandat, skriver Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen til Aftenbladet. Forbundsleder Frode Alfheim i Industri energi er svært overrasket over at norske myndigheter ikke har satt i gang gransking etter dykkerhendelsen som skjedde fra et norskregistrert skip. Foto: Carina Johansen Heller ikke Petroleumstilsynet har fulgt opp saken. På norsk sokkel er dykking underlagt arbeidsmiljøloven, og dersom en slik hendelse ville skjedd i Norge, ville den sondert under Petroleumstilsynets ansvarsområde. Jurist Terje Hernes Pettersen i Norsk sjømannsforbund reagerer på at dette skal falle utenfor Havarikommisjonens mandat. – Loven gjelder «driften av skip» og foregår det undervannsoperasjoner og dykking i den forbindelse så mener jeg det må være drift av skip. Vi stusser over at Havarikommisjonen på generell basis mener at ulykke fra skip i forbindelse med dykking faller utenfor mandatet til kommisjonen. Dersom et skip driver undervannsoperasjon og i den forbindelse benytter dykkere, og det oppstår tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, tilsier dette at det kan foreligge en undersøkelsesplikt i henhold til sjølovens paragraf 472a, påpeker Hernes Pettersen. Stig Clementsen i DOF Subsea sier selskapet har levert en internrapport til australske myndigheter etter dykkerhendelsen. Foto: Tor Høvik DOF gransket selv Australske myndigheter gransker fortsatt saken, og rapport fra det statlige organet tilsvarende, NOPSEMA, tilsvarende det norske Petroleumstilsynet, er ikke ferdig. Selskapet DOF har gjort en internrapport, den ønsker selskapet ikke å utlevere i offentligheten. Rapporten er ifølge Stig Clementsen i DOF Subsea overlevert til «riktige» myndigheter i Australia, men vil ikke gå ut med detaljer om hva som skjedde. Han opplyser videre at selskapet har hatt en grundig gjennomgang av rutinene etter hendelsen og har også hatt en revisjon av deres globale dykkemanual. På grunn av kontraktsmessige og juridiske forhold som er noe annerledes i Australia enn i Norge, sier Clementsen at han ikke kan gå inn på noe som omfatter dykket fra 2017, men sier han er kjent med at det er dykkere som går til sak for å få en økonomisk kompensasjon. Her vil DOFs forsikringsselskap representere selskapet i retten.

Norge er kontaktet av både britiske og amerikanske myndigheter for å stille med et bidrag til en felles styrke til patrulje i Persiabukta. Norge har så langt ikke avgjort om de vil bidra med utstyr eller mannskaper, får Klassekampen opplyst fra Utenriksdepartementet. Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen i Bergen sier til avisen at Norge i utgangspunktet kan bidra med mye, men at et bidrag av en fregatt eller korvett vil kunne medføre problemer på hjemmebane. Marinen sliter med mannskapsmangel og har allerede forpliktet seg til flere oppdrag enn på mange år. Dersom Norge skal bidra må den økte patruljeringen langs kysten og eskorteringen av russiske krigsskip, som seiler nær Norge, reduseres. – Da må du si at russerne må seile på egen hånd, eller vi må patruljere mindre i nordområdene, sier Ulriksen. Tirsdag avstår Norge også fregatten KNM Thor Heyerdahl til NATOs stående fregattstyrke i Atlanterhavet de neste fire månedene.

En ny oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det jobber mer enn 20.000 norske sjøfolk på norske skip. Det er en økning på nesten 400 sjøfolk siden året før. – De siste årene har antall sjøfolk holdt seg stabilt til tross for tøffe tider i næringen og oljeprisfallet, nå ser vi en positiv utvikling og samtidig rekordinnflagging til de norske skipsregisterne. Det er veldig gledelig, og jeg håper at vi også fremover vil få en økning i antall norske sjøfolk på norske skip, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Sysla. Manglet oversikt Etter mange år med dårlig statistikkgrunnlag over norske sjøfolk ba nærings- og fiskeridepartementet Statistisk sentralbyrå (SSB) om å utarbeide en ny oversikt i 2018. Det var da 20 år siden SSB hadde sluttet å føre statistikk, mens Rederiforbundet sluttet å hente inn bemanningstall i 2009 – Hvordan kan man være sikker på at disse tallene stemmer når statistikkgrunnlaget har vært så dårlig tidligere? – Det er alltid en ulempe å endre måten man teller på, særlig når det man har manglet en oversikt. Det skulle bare mangle at vi har en god oversikt over norske sjøfolk. At vi skulle begynne å samle inn tall igjen var en av de første beslutningen jeg tok som minister, sier Røe Isaksen. Flest i Møre og Romsdal De ferske tallene fra SSB viser at det i 2018 jobbet 20.141 norske sjøfolk på norske skip. Disse grafene viser norske sjøfolks historie På skip som er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) økte antall norsk sjøfolk fra 15.300 i 2017 til 15400 i 2018, etter en nedgang i 2016 og 2017. Det har også vært en økning i antall sjøfolk som jobber om bord på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). I 2018 var det om lag 2100 norske med arbeid om bord på NIS-registrerte skip, en økning på om lag 350 personer. I april 2019 var i alt 622 skip registrert i NIS, og de siste fire årene har det blitt 87 flere skip i skipsregisteret. Rundt 11.600 personer er nå omfattet av tilskuddsordningen for norske sjøfolk. Flere seiler under norsk flagg – Det er et tegn på at vi har en vellykket maritim politikk, hvor vi har styrket og utvidet tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk gjennom egne tilskuddsmodeller for sjøfolk og at man har skapt trygge rammebetingelser for næringen, sier Røe Isaksen. Maria (21) vil bli styrmann Samtidig som antall norske sjøfolk på norske båter har økt, har det vært en nedgang i antall sjøfolk som jobber på utenlandsregistrerte skip siden 2016. I vår kunne Sysla melde at maritime utdanninger er mer populære enn noen gang. Da næringsministeren var på besøk hos interesseorganisasjonen Maritime Bergen mandag, var også utdanning et hett tema. – Den maritime næringen må bli enda flinkere til å vise frem de enorme mulighetene som ligger her. Det er stor utfordringer som skal løses, som å få ned klimautslipp, effektivisere og digitalisere flåten. I dag er vi en maritim stormakt, men skal vi fortsette å være er bransjen nødt til å tiltrekke seg de beste hodene, sier Røe Isaksen. !function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); Antall norske sjøfolk per fylke 2016-2018 Infogram