Forfatterarkiv: Marie Misund Bringslid

Få funn på norsk sokkel i første halvår

Produksjonen på norsk sokkel holder seg fortsatt på et høyt nivå. Det er mange prosjekter under utbygging eller i planleggingsfasen. Det skriver Oljedirektoratet i sin oppsummering av første halvår. Det bores fortsatt mange letebrønner, men er gjort få funn. Seks funn I første halvår er det avsluttet 30 letebrønner, herav 22 undersøkelsesbrønner og 8 avgrensningsbrønner. Det er gjort seks funn, fire i Nordsjøen og to i Norskehavet. Se oversikten over fjorårets oljefunn her Det er Aker BP som er operatør for utvinningstillatelse 869 som har gjort det største funnet så langt i år.   I prospektet «Froskelår» har selskapet funnet gass og olje, og volumet er foreløpig beregnet til mellom 10 og 21 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter. Funnet ligger i nærheten av Alvheimfeltet i Nordsjøen. – Funnet illustrerer det signifikante potensialet om enda ikke er hentet ut på norsk sokkel, sa letedirektør i Aker BP Evy Glørstad-Clark da funnet ble kjent i mars. 25-30 letebrønner Equinor gjorde også funn i utvinningstillatelse 159 B sørvest for Norne-feltet i Norskehavet. Den foreløpige størrelsen på prospektet «Snadd Outer Outer» som ble gjort i midten av juni er mellom 0,4 og 10 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter. Så mye mindre har funnene på norsk sokkel blitt Equinor har også gjort et mindre oljefunn nær Visundfeltet, og et lite gass/kondensatfunn nær Kristinfeltet i Norskehavet. I tillegg er det gjort et lite funn i utvinningstillatelse 248 C nær Framfeltet, og et lite oljefunn i utvinningstillatelse 340 sør for Alvheimfeltet. Ved utgangen av juni pågikk det boring i 7 brønner, og i andre halvår er det planlagt mellom 25 og 30 letebrønner, melder Oljedirektoratet. Det totalet antallet letebrønner for 2019 vil ifølge Oljedirektoratet være 35 i Nordsjøen, 15 i Norskehavet og 6 i Barentshavet.

Industri Energi seiler i medvind og opplever medlemsvekst

– Jeg syns vi har lyktes veldig godt med ungdomsarbeidet. Hos oss er det ikke pizza og øl som drar ungdommen, men tradisjonelt fagforeningsarbeid, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet. Han forteller at forbundet lenge klarte å holde stand i oljenedturen, men etter hvert som tapet av arbeidsplasser slo inn ble medlemstallet redusert. I dag ligger antall medlemmer på rundt 56.000 mot 60.000 før oljenedturen startet i 2014. Nå opplever faktisk forbundet god vekst i medlemsmassen. – Mange har nok også sett at våre tillitsvalgte sto på som bare det for å berge arbeidsplasser. De har gjort en fantastisk jobb som er blitt lagt merke til, sier Alfheim. Gode takter fra de yngre I en tidsepoke som framfor alt preges av samfunnets individualisme, er Alfheim glad for å kunne slå fast at mellom organisasjonsgraden for oljearbeidere på norsk sokkel ligger på mellom 85 og 90 prosent. – Både når vi ser på andelen organiserte, og ikke minst på engasjementet blant ungdommene som er oppriktig opptatt av å ta fatt på fagforeningsarbeid, sier det meg at folk fortsatt står bak kjerneverdiene i samfunnet og er interessert å løfte i lag. Mange ser nok at det er lurt å være organisert, sier Alfheim. Hensynet til alle de fagorganiserte i oljeindustrien i Stavanger-distriktet gjorde også at forbundet ikke var i tvil om at det var viktig å ha tilstedeværelse sentralt i bybildet i Stavanger i framtiden også. Angrer ikke Etter noen år inne i Varmen i Badehusgata, er Industri Energi tilbake i Kongsgata. Sentralt plassert og godt synlig i Stavanger sentrum. Forbundsleder Alfheim viser Aftenbladet rundt i de nyrenoverte lokalene i Kongsgata i Stavanger. Like innenfor resepsjonen finner vi den nye kantina som utgjør kontorbygningens åpne «torgplass». På vei mot heisen, som skal bringe oss opp til kontorene i 5. etasje, passerer vi en gammel kjenning; en kaffiboks med klistermerket «NOPEF – gir deg trygghet», som vitner om fordums tider. Nopef (Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund) slo seg i 2006 sammen med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og dannet storforbundet Industri Energi. Ikke bare er de gamle byggene renovert, et nytt kontorbygg har også reist seg i bakkant av trehusbygningene. Industri Energi kjempet lenge for å få revet den gamle bygningsmassen, men Stavanger kommune satte foten ned og ba om renovering og bevaring av trehusene. Resultatet er blitt, som Alfheim stolt presenterer: – En beslutning vi ikke angrer på i dag. Frode Alfheim og Industri Energi har tatt godt vare på den klassiske trappa i det gamle hovedkontoret til Nopef i Kongsgata 52.  CARINA JOHANSEN Satset 180 millioner Men midt i oljenedturen var det frisk satsing fra Industri Energi. I 2016 bestemte forbundet seg for å bruke 180 millioner kroner på renovering og nybygg i Kongsgata. For Industri Energi var det viktig å komme tilbake til Kongsgata, men også å satse i nedgangstider ble symbolsk viktig for å vise at forbundet hadde tro på framtiden. Resultatet er nesten 3500 kvadratmeter fordelt på nytt og renovert areal som er fordelt på 6 bygg. For de 40 ansatte ved Stavanger-kontoret til Industri Energi – på hovedkontoret i Oslo er det litt over 50 ansatte – er det selvsagt for stor boltreplass. Deler av bygningsmassen vil bli utleid gjennom eget eiendomsselskap; Industri Energi Holding AS. I det gamle, staselige bygget i Kongsgata 52 skal togselskapet Go Ahead, som skal drifte Jærbanen og Sørlandsbanen fra desember, være leietakere, sammen med IT-selskapet Webstep. – Her fra de nye kontorene er det god mulighet for oss å yte det som er forventet av oss. Kurs- og konferanselokalene våre ligger her, huset vil være møteplass for medlemmer og tillitsvalgte, og vi er sentralt plassert i kontakten med myndighetsorgan som Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet, sier en stolt Frode Alfheim. Skryt fra kommunen Og stolt har Industri Energi all grunn til å være. Fra Stavanger kommune kommer det skryt om renoveringsjobben som er gjort i Kongsgata. Direktør for by- og samfunnsplanlegging Gunn Jorunn Aasland mener Industri Energi har klart å ta vare på det gamle som spiller godt sammen med det nye. Dermed er karakteren i Kongsgata beholdt. – Selv om det her ble gått noen ekstra runder med utbygger, viser det seg at det var verdt det. De gode løsningene kom som et resultat av flere og grundige runder i prosjektet. Vi er glade for at utbygger så dette. Kombinasjonen av nytt og gammelt gir et unikt prosjekt midt i en av de viktige innfartsårene til sentrum. Resultatet er i tråd med det vi ønsket, og det ser veldig bra ut, sier Aasland.

Kronprins Haakon måtte snu før Nansen-breddegrad

I polarkretser er 86 grader 14 minutter nord et velkjent tall. Da Nansen og Hjalmar Johansen måtte snu under Fram-ekspedisjonen i 1895, var de lenger nord enn noen hadde vært før dem. Kronprins Haakon skulle etter planen tangere den tidligere rekorden nå i helgen, men måtte snu på grunn av isforholdene. Skipet kom så langt nord som 85 grader, ifølge Klassekampen. – Vi har nok en betydelig mer bekvem ekspedisjon, sier toktleder Hans Christian Eilertsen, som er professor i biologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. På det spesialbygde skipet som kan takle én meter tykk is, har Eilertsen med seg 35 andre forskere og teknikere fra ulike institusjoner. Målet deres er å samle flest mulig prøver av arktiske organismer. Norge var lenge uten et isgående forskningsskip, og dette toktet er Kronprins Haakons første dypt inne i Polhavet. Skipet kom nylig tilbake fra Antarktis, der det blant annet ble jobbet med kartlegging av krill i Sørishavet. Også Nansens ekspedisjonsskip Fram seilte i antarktiske så vel som arktiske farvann. Det var Fram som tok Roald Amundsen til basen hans i Hvalbukta før oppdageren ble førstemann til Sydpolen i 1911.

Storbritannia krever garantier for å løslate iransk oljetanker

Jeremy Hunt kom med uttalelsen på Twitter lørdag etter å ha snakket med Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif på telefon. Hunt omtaler samtalen som konstruktiv. – Jeg forsikret ham om at vår bekymring er skipets reisemål, og ikke oljens opprinnelse. Jeg sa også at Storbritannia vil sørge for at skipet blir løslatt hvis vi får garantier for at det ikke skal til Syria, skriver Hunt. Ifølge Hunt skal Zarif ha svart at Iran ønsker å løse konflikten og at de ikke ønsker noen eskalering. I en uttalelse på nettsidene til det iranske utenriksdepartementet sier Zarif at han ba Storbritannia om å løslate skipet raskt, ifølge Reuters. Han sa også at Iran vil fortsette sin oljeeksport under alle omstendigheter. Det var torsdag i forrige uke at britiske marinesoldater tok kontroll over den iranske supertankeren Grace 1 utenfor Gibraltar, på bakgrunn av mistanke om at den skulle frakte olje til Syria. Dette ville vært i strid med EU-sanksjonene mot Syria. Iran mener USA står bak arrestasjonen av oljetankeren. USA har innført sanksjoner mot Iran med sikte på å ramme iransk oljeeksport. Den iranske Revolusjonsgarden skal torsdag denne uken ha forsøkt å ta en britisk oljetanker i arrest i Persiabukta.

Nova Sea får tillatelser til «edderkoppbur» for laks

Det skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding fredag. Nova Sea sikrer seg dermed fire utviklingstillatelser til sitt nye konsept, som de søkte om 1. november 2017. Hver av de fire tillatelsene er begrenset til 780 tonn maksimalt tillatt biomasse. «Edderkoppburet» spidercage skal være et semi-lukket anlegg med integrert bølgebryter og hivkompensering av merden. Prosjektets primære utviklingsmål er å utvikle ny teknologi som kan åpne arealer for havbruk i mer eksponerte områder ved å skape et miljø med vesentlig mindre bølgeenergi inne i merden enn det miljøkreftene skaper utenfor. Konseptet består av en sirkulær flytekrage som holder noten, mens flytekragen er omkranset av en bølgebryter. Fiskeridirektoratet avslo først søknaden til Nova Sea 26. oktober 2018 da de mente konseptet ikke kunne realiseres. Nova Sea klaget på vedtaket og sendte inn flere opplysninger om konseptet og fikk i dag gjennomslag for klagen. Regjeringen har mål om at næringen skal femdobles før 2050, og et tiltak fra myndighetene for å øke innovasjonen i næringen er såkalte utviklingstillatelser. Gratis-tillatelsene er en gulrot til oppdrettere som evner å hoste opp betydelig innovative konsepter (se faktaboks). Fakta Forlenge Lukke Dette er utviklingstillatelser Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene. Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt. Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner. Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner. Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner. Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet.

Karmsund havn får syv millioner til teknologi- og miljøprosjekt

Karmsund Havn har i dag mottatt brev om tildeling av støtte til et omfattende teknologi- og miljøprosjekt. Det er Kystverket som har bevilget 7.040.000 kroner til realiseringen av et system for automatisert hovedgate ved Haugesund Cargo Terminals på Husøy. Systemet skal identifisere kjøretøy, sjåfør og last, og effektivisere inn- og utkjørsel ved terminalen. Karmsund Havn skriver i en pressemelding at de forventer betydelige effektiviseringsgevinster som følge av redusert tidsbruk. Haugesund Cargo Terminals er en av Skandinavias raskeste voksende conteinerhavner og har nylig fått godkjent ny reguleringsplan, slik at havnen kan utvides med et betydelig tilleggsareal. Dette gjør terminalen til en av Norges største havneterminaler, målet i antall kvadratmeter, ifølge selskapet. – Prosjektet vil bidra til en betydelig effektivisering av godsterminalen, hvor vi reduserer gjennomsnittlig tid på terminal med 10 minutter per lastebil og ikke minst raskere håndtering av skip. Dette gir også en stor miljøgevinst, som også var et av tildelingskriteriene, sier havnedirektør Tore Gautesen i en kommentar.

Nå er det klart for norsk oljecomeback

Om ikke Olje-Norge akkurat lukter sagmugg i manesjen, er den aldrende norske oljetraveren på vei tilbake. Tallenes klare tale viser nemlig at tidene for Norge som liten, men likevel litt stor oljenasjon, framfor alt sett fra oljebyen, på ingen måte er over. Før produksjonen fra norsk sokkel avtar skikkelig basert på påviste ressurser, kommer det de neste årene en aldri så liten “indian summer” for den norske oljeproduksjonen. I 2000 ble det satt norsk produksjonsrekord med en gjennomsnittlig oljeproduksjon på 3,2 millioner fat olje per dag. Deretter har det gått nedover. I 2013 var produksjonen nede i 1,5 millioner fat daglig, omtrent halvparten fra toppåret i 2000, mens i 2019 er det ventet en produksjon på 1,4-1.5 millioner fat. Bidrar mest Det er nesten utelukkende Johan Sverdrup-feltet som drar Norge opp i tetsjiktet i verden, utenom Opec-landene og USA, når det gjelder økning i oljeproduksjonen. Dette viser tall som analytikerne i Rystad Energy har kommet fram til. – I perioden fram til 2021 er Norge sammen med Brasil det landet i verden, utenom USA og Opec-landene, som bidrar mest. Dette skjer i en tid hvor de aller fleste oljelandene sliter med produksjonsvekst. Vi kan helt klart si at det er Johan Sverdrup som gir Norge et oljecomeback. Ser vi fram til 2023 vil også Johan Castberg i Barentshavet også bidra betydelig, sier Tore Guldbrandsøy ved Rystads Energys Stavanger-kontor. Tore Guldbrandsøy er rådgiver ved Rystad Energys Stavanger-kontor. Foto: Jon Ingemundsen Andre felt bidrar også Guldbrandsøy legger til at i tillegg til Johan Sverdrup er det også forventet vekst fra modne felt som Snorre, Valhall og Ekofisk samt tidligere problemprosjekter som Yme og Martin Linge. Til sammen gjør dette at Norge øker produksjonen med 600 000 fat olje de neste par årene til en totalproduksjon på rundt 2 millioner fat per dag. Equinors utstillingsprosjekt Johan Sverdrup er blant de største oljefeltene på norsk sokkel. Pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor sier at alt er i rute med tanke på produksjonsstart i november neste år. – På topp vil Johan Sverdrup produsere 660 000 fat olje per dag med en balansepris på under 20 dollar fatet. Feltet vil generere 900 milliarder kroner i inntekter til samfunnet i løpet av de neste 50 årene, forklarer Eriksen. Johan Sverdrup-feltet kommer i produksjon i november og tilfører Olje-Norge en markant produksjonsvekst. Foto: Jon Ingemundsen Til sammenligning øker Irak produksjonen sin med noenlunde tilsvarende og vil i løpet av de neste par årene komme opp i 5.6 millioner fat daglig, mens USA øker med hele 2,0 millioner fat til 14,7 millioner fat. Opec-høvdingen Saudi-Arabia er i egen klasse og øker eller senker oljeproduksjonen etter hva landet ser seg best tjent med. De siste årene har daglig produksjon fra landet ligget på rundt 10 til 11 millioner fat olje dagen. Men det er ikke mange årene Norge er i denne posisjonen. Nedadgående produksjon, færre nye felt som settes i produksjon og felt under avvikling gjør at oljeproduksjonen allerede i 2030 vil være nede igjen på rundt 1,7 millioner fat per dag uten nye store funn.

Dobling for Spar Shipping

– Vi registrerer med tilfredshet at det var en gledelig utvikling i den underliggende kontantstrømmen gjennom 2018, sier Spar Shippings administrerende direktør Jarle Ellefsen til Finansavisen. Driftsresultatet for bergensrederiet endte på 235 millioner kroner. Årsresultat for 2018 var 103 millioner kroner etter kostnadsføring av valutatap på 69 millioner, som skyldes utvikling i dollarkursen. Rederiet driver en flåte på 24 bulkcarriere med mellom 53.000 og 64.000 dødvektton, som er bokført til 2,26 milliarder kroner. Til tross for bedre årsresultat var siste del av fjoråret preget av usikkerhet knyttet til den videre utvikling i etterspørsel, og påvirket også ratene. Ellefsen er imidlertid optimist og sier selskapet har de siste årene har satset på kortere kontrakter fremfor lange kontrakter, hvor marginene har vært for dårlige.

NKT vant kontrakt for å koble Sverdrup og Grieg

NKT har sikret kontrakt for levering av kabler som skal knytte sammen plattformene Edvard Grieg og Johan Sverdrup i Nordsjøen. Kontrakten er en såkalt turn key-kontrakt, som omfatter levering av en fullstendig løsning til Lundin. NKT oppgir ikke kontraktsverdien. Installasjonen av de 24 kilometer lange kablene skal skje i 2022, og er det siste leddet i det såkalte Utsira High Power Hub Project, som skal gi strøm til olje- og gassfeltene Johan Sverdrup, Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg.

Ertvaags Hitecvision bruker flere milliarder kroner på britisk sokkel

Det er Dagens Næringsliv (DN) som melder dette onsdag. Etter 16 år i Equinor, har John Knight nå blitt partner i det Stavanger-baserte oppkjøpsselskapet Hitecvision. Briten sitter nå som leder for selskapets kontor i London. Toppsjefen Ole Ertvaag i Hitecvision har storslåtte planer for den tidligere Equinor-toppen. Hitecvision har nå sammen med Oman-baserte Petrogas kjøpt lisenser for 5,5 milliarder kroner. Planen er å bygge et stort nytt oljeselskap på linje med det som er gjort med Vår Energi Norge. – Dette er første skritt på veien mot å skape et selskap på britisk sokkel lignende det Hitecvision har gjort med Vår Energi i Norge, sier John Knight. Kjøpet som Hitecvision nå gjør sammen med Oman-baserte Petrogas, omfatter produksjon i fire områder på britisk sokkel. Samlet produksjon i år er ventet å være rundt 25.000 fat dagen. Avtalt kjøpesum er 635 millioner dollar, rundt 5,5 milliarder kroner. Senere vil dette kjøpet bli del av Hitecvisions nye satsing på britisk sokkel, selskapet Neo, New European Offshore. Det er uklart hvor stor andel Oman-baserte Petrogas vil få i det nye selskapet.