Shearwater Geoservices har sikret en kontrakt med Shell.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Kontrakten gjelder fire forskjellig seismiske undersøkelser, tre i Nordsjøen og én utenfor Australia.
I Nordsjøen skal seismikkfartøyet Polar Empress gjennomføre en 4D-undersøkelse på Ormen Lange-feltet, 140 kilometer nordvest for Kristiansund. Det blir første gang Shearwater har oppdrag på feltet og dekke 1000 kvadratkilometer. Oppdraget vil gå over to måneder med oppstart i slutten av andre kvartal.
På Greeves- og Blue Water-feltet i britisk sektor skal selskapet gjennomføre 3D-undersøkelser som vil gjennomføres på om lag én måned, skrive selskapet.
I Australia skal fartøyet Polar Duchess gjennomføre en såkalt Factory 3D-undersøkelse over to måneder og dekke over 3000 kvadratkilometer. Prosjektet har oppstart i andre halvdel av 2019.
Da oljebransjen la fram sine vurderinger av risikonivået i norsk petroleumsindustri (RNNP) onsdag, var det med flere gledelige resultater. I 2018 var det ingen dødsulykker i oljebransjen. Og aldri før har risikoen for en storulykke blitt målt så lavt, skriver Aftenbladet.
Samtidig viste en spørreundersøkelse i fjor at ansatte i oljebransjen opplevde situasjonen annerledes enn trenden i målingene. Blant oljearbeiderne var utviklingen negativ når de vurderte risiko, sikkerhet og arbeidsmiljø. Derfor bestemte Petroleumstilsynet seg for få gjennomført en studie for å finne ut mer av hvorfor arbeiderne svarer så negativt.
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet og Knut Thorvaldsen, viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass, var blant de som bidro da tall for risikonivået i norsk petroleum ble lagt fram onsdag. Foto: Fredrik Refvem
– Ikke på bekostning av sikkerhet
Kort sagt bekrefter dybdestudien, gjennomført at Safetec, resultatene fra fjorårets spørreundersøkelse. Et sentralt tema er stoppeklokkementaliteten: Gjennom KPI-er (Key Performance Indicators) skal aktiviteter måles.
En ansatt innen boring og brønn er sitert på følgende:
«Etter at det i et møte hadde blitt snakket lenge om KPI-resultater, og vi fik kritikk for å ligge etter, ble det sagt at det ikke skal gå på bekostning av sikkerheten. Jeg fikk lyst til å gå opp og skalle dem ned.»
Mens noen ledere i rapporten viser til at KPI-er kun er der for å standardisere hvor lang tid noe skal ta, og ikke for at det skal gå fortere enn forsvarlig, mener andre på boredekket at slike målinger fører til at man blir fristet til å ta snarveier.
Smått blir stort, stort blir smått
103 informanter har bidratt til studien. Et annet funn er at det er gjennomgående at små hendelser gis for stor oppmerksomhet, mens store hendelser som potensielt kunne ført til en storulykke, blir tonet ned.
Det kommer også fram at midlertidig ansatte, enten om de kommer fra innleieselskap eller et selskaps egen vikarordning, blir sett på som en belastning. Nye folk svekker kompetansen, svarer arbeidere innen boring og brønn.
Undersøkelsen viser også at ledere er mer positive til situasjonen.
– Må bli bedre
Konklusjonen er altså at dybdestudien bekrefter den negative trenden som kom fram i spørreundesøkelsen for 2017. Et hovedfunn er at endringer i oljebransjen har utilsiktede konsekvenser – og om man i tilstrekkelig grad har vurdert risikoen av disse.
– Studien bekrefter de dataene vi fikk i fjor, med negativ utvikling på viktige områder. Det gjaldt både helse, miljø og sikkerhet, opplevd risiko og arbeidsmiljø, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet.
Hun mener at uansett om andre målinger viser at risikoen for storulykker aldri har vært så lav, betyr ikke det at situasjonen er god nok.
– Selskapene har en jobb å gjøre. Resultatene er ikke gode nok, selv om vi har gode tall. Men vi har fortsatt for mange lekkasjer og personskader. Bransjen må jobbe for å bli enda bedre, sier Myhrvold.
Og mens tallene for offshorevirksomheten altså er de laveste siden målingene startet i 2000, er situasjonen en annen for anleggene på land, hvor olje og gass kommer inn for videre behandling og transport. Der viser tallene en økning i frekvensen av personulykker og ingen forbedring i risikoen for storulykker.
– Vi trenger forbedring på begge områder, sier Myhrvold.
Klokken 19 en kveld i forrige uke kjører en personbil ut gjennom porten på Haakonsvern. Inne i bilen sitter fem arbeidere som har vært på jobb siden klokken 07.00 på morgenen.
De er hyret inn av bemanningsselskapet Adecco. Oppdrag: Å sveise igjen de store hullene i skroget på KNM «Helge Ingstad».
– Det er veldig hardt arbeid, sier en av de polske arbeiderne som BT har snakket med. Han forteller om slitsomme arbeidsdager og tøffe arbeidsforhold.
– Vi jobber helger i tillegg og får den samme timelønnen uansett. Vi får heller ikke overtidsbetaling, sa mannen sist uke.
Var under tidspress
4. mars i år klappet den 140 meter lange lekteren «Boabarge 33» til kai på Haakonsvern, med havaristen KNM «Helge Ingstad» oppå. Hevingsoperasjonen var endelig i mål.
Drøye fem uker seinere kunne Forsvaret onsdag sette fregatten på vannet igjen. Digre stålplater var sveiset utenpå de store sårene i skroget, og fregatten var atter tett.
Leien av kjempelekteren kunne avsluttes, og med det også en stor, løpende utgift for Forsvaret.
Onsdag denne uken kunne KNM «Helge Ingstad» atter flyte på egen kjøl. Mye av jobben med å lappe sammen skroget har polske platearbeidere gjort. EMIL WENAAS LARSEN / FORSVARET
– Det har vært en intensiv arbeidsperiode som gjør at vi i dag sjøsetter KNM «Helge Ingstad» i henhold til planen, sa kommandørkaptein og prosjektleder Håvard Mathisen i Forsvarsmateriell.
Hvor intensivt arbeidet hadde vært, har ikke vært kjent før nå. Heller ikke at lovverket for norsk arbeidsliv er blitt brutt underveis.
Flere underleverandører
Det er ikke Forsvaret selv som har tettet KNM «Helge Ingstad». Sveisejobben har vært satt vekk til det norske selskapet OneCo.
Forsvaret har siden 2017 hatt en rammeavtale for skipsteknisk vedlikehold på fregattene med OneCo Technologies AS.
– I avtalen inngår også bistand ved havarisituasjoner. Den er den biten vi har brukt nå, sier Helge Olsen, seniorrådgiver for Vedlikehold Sjø i Forsvarets Logistikkorganisasjon.
OneCo har deretter hentet inn hjelp fra blant andre bemanningsbyrået Adecco.
236 kroner i timen
Både norske og polske arbeidere har vært leid inn. Ingen av arbeiderne BT har snakket med ønsker å stå frem med navn eller bilde. De frykter at det vil gi dem problemer med arbeidsgiveren.
Men Bergens Tidende har sett en av avtalene som er inngått mellom Adecco og polakkene. Den gjaldt for cirka en måned, og legger opp til såkalt «gjennomsnittsberegning av arbeidstid». Det innebærer at det er lov å arbeide inntil 54 timer på en uke, i en kortere periode.
Oppdragsbeskrivelsen sier at det skal arbeides 11 timer mandag til fredag. Da er en times pause trukket fra. Foto: Rune Sævig
Samtidig sier oppdragsbekreftelsen, som BT også har sett, at avtalt arbeidstid er 55 timer hver uke. Det skal arbeides fra kl. 07 på morgenen til kl. 19 på kvelden, fem dager i uken. Med fratrekk for en times matpause blir daglig arbeidstid 11 timer.
Dette betyr at den effektive arbeidstiden er satt til 55 timer i uken. Det er en time mer enn Arbeidsmiljølovens grense.
Utfylte timelister viser at det er blitt rapportert inn 12 timers dager fra mandag til og med lørdag. Enkelte har også arbeidet søndager. Foto: Rune Sævig
Flere av de innleide platearbeiderne har også jobbet langt mer enn dette. Bergens Tidende har dokumentasjon som viser at enkelte har arbeidet 66 timer i uken, mandag til lørdag.
BT har i tillegg snakket med flere kilder som sier at flere av arbeiderne har arbeidet alle ukens syv dager, fra kl. 7–19.
77 timers arbeidsuke
Det gir 77 timers arbeidsuke, og er mye mer enn noen har lov til å arbeide:
Ifølge Arbeidstilsynet er det i utgangspunktet ulovlig å jobbe ut over 54 timers uker, dersom det ikke er søkt om og gitt dispensasjon. Det kan gis enten av Arbeidstilsynet, eller av fagforeningen, i tilfeller der det er inngått tariffavtale med en stor fagforening.
– På toppen av dette kan det i enkelte tilfeller bli arbeidet overtid. Men da skal det være et særlig, tidsavgrenset behov. Og nødvendigheten skal drøftes med de tillitsvalgte på forhånd, sier Jens Erik Romslo, avdelingsleder i Arbeidstilsynets arbeidstidsenhet.
Det er lov å arbeide inntil 54 timer i uken, heter i det i avtalene arbeiderne har inngått med Adecco. I realiteten er det blitt arbeidet mye mer. Foto: Rune Sævig
BT har ikke funnet spor i Arbeidstilsynets offentlige vedtaksregister av at det er gitt dispensasjon for mer enn 54 timers uker på KNM «Helge Ingstad». Fagforeningen sier at heller ikke de har gitt dispensasjon til å jobbe så mye.
– Det er helt utenkelig at vi har gått med på en slik arbeidstidsordning. Og dersom det er blitt arbeidet så mye som dere sier, er det totalt ulovlig, sa distriktssekretær Geir Olsen i Fellesforbundet mandag.
Heller ikke med dispensasjon ville arbeidstidene på Haakonsvern vært innenfor regelverket.
Arbeidsmiljøloven slår fast at det uansett må sørges for at den samlede arbeidstiden «ikke overstiger 69 timer i noen enkelt uke». På Haakonsvern har det ifølge BTs opplysninger blitt arbeidet 77 timers uker ved mer enn ett tilfelle.
Bekrefter avvik
Etter å ha blitt konfrontert med BTs opplysninger, bekrefter Adecco at det har skjedd brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
– Vi har etter en gjennomgang av timelister mottatt denne uken, konstatert at det har vært avvik på maksimalt antall timer pr. uke for noen av våre ansatte, skriver Erling Kornkveen, direktør Construction & Engineering i Adecco i en e-post.
Han understreker at Adeccos personell jobber i henhold til likebehandlingsprinsippet og følger kundens, altså OneCos, arbeidstidsordning.
– Dette vil bli undersøkt ytterligere, og gjennomgått med prosjektet slik at dette ikke skjer igjen, skriver Kornkveen.
Kornkveen vil ikke svare på hva gjennomgangen har vist når det gjelder hvor mange timer arbeiderne har jobbet.
Fregatten ble fraktet til Haakonsvern på lekteren «Boabarge 33» 4. mars i år. Siden har den innleide lekteren ligget på Haakonsvern, i påvente at skroget skulle bli tettet. Foto: Bård Bøe
OneCo: Krevende å holde oversikt
Sjef for fabrikasjon og tørrdokk hos OneCo Safe Yards, Kjell Olsen, sier det har vært krevende å holde oversikten over hvor lenge hver enkelt jobber.
– Det er mange som arbeider her. Noen går hjem kl. 15, noen går kl. 17. Jeg styrer jobben og passer på at vi blir ferdige når vi skal, sa Olsen mandag.
– Ingen er truet med AG-3
Han mener de ansatte også har et visst ansvar for ikke å passere grensen for tillatt arbeidstid.
– Det er ingen her som står med AG-3 og sier «jobb!». Alle er spurt om de vil være med på denne jobben. Det er full frivillighet. Hva er problemet?
– Du mener dere har fulgt loven?
– Selvfølgelig. Jeg har ikke detaljkunnskap om folk klarer å lure seg til noen ekstra timer. Men de har et personlig ansvar også.
– Hvor mange timer skal det maksimalt jobbes per uke på dette prosjektet?
– 54 timer.
En OneCo-arbeider går over kaien på Haakonsvern. Det norske selskapet har en rammeavtale med Forsvaret om vedlikehold på fregattene. Den har også utløst arbeid på havaristen KNM «Helge Ingstad». Foto: Ørjan Deisz
– Så dersom det er arbeidet ut over det, så er det fordi noen har lurt seg til å jobbe mer enn de har lov til?
– Ja. Jeg skjønner ikke at noen klager på at de jobber lenge, når de skriker etter å få flere timer for å få mer i lønn. Om de jobber 12 timer en lørdag, så får de 12 timer betalt, sier Olsen og viser ellers til daglig leder i OneCo Safe Yards, Aage Oscar Langeland.
Daglig leder viser til taushetsplikt
Langeland har ikke ønsket å la seg intervjue av Bergens Tidende om denne saken, og har heller ikke svart på BTs spørsmål om hvor lange uker det har vært arbeidet.
Han skriver i en e-post:
«Grunnet taushetsplikt i prosjektet kan forhold i og rundt prosjektet ikke kommenteres. Dette gjelder alle kategorier ansatte som deltar i prosjektet, og brudd kan føre til straffereaksjoner».
Han legger at de tillitsvalgte har god dialog med OneCo og Adecco, «for å påse at alt er innenfor lover og avtaleverk».
BT vet at flere arbeidere er blitt lovet overtidsbetaling for helgearbeidet de har gjort, etter at BT begynte å stille spørsmål rundt arbeidstidene.
Kontraktene sier at lønnen er 236 kroner i timen, uten overtidstillegg.
Bergingen av fregatten hadde i begynnelsen av mars totalt kostet 640 millioner kroner.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) sier at deres avtale med OneCo slår fast at lovverket skal følges, også når det gjelder arbeidstider.
– Vi har rett til innsyn i timelistene dersom vi ber om det. Men vi legger til grunn at lovverket blir fulgt her, sier Helge Olsen i FLO.
Han sier Adecco og OneCo må rydde opp, dersom regelverket er brutt.
– Dette er ikke noe vi har akseptert eller har ansvaret for, sier Olsen.
Aker BP har tildelt Eidesvik en rammeavtale for Viking Prince.
Det skriver selskapet i en børsmelding onsdag.
Kontraktsperioden er for 13 måneder med oppstart i 3. kvartal 2019.
Det er mulighet for forlengelse utover den faste perioden, skriver selskapet.
Onsdag legger oljebransjen tall for risikoivået i Norge, melder Aftenbladet.
Her viser rapporterte tall at det aldri tidligere er blitt rapportert inn færre hendelser som kunne gitt storulykke på norsk sokkel som i 2018.
Resultater fra Risikonivå for norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) viser at det ikke var noen storulykker på norsk sokkel i 2018. Det var 31 hendelser man mener kunne gitt en storulykke – det laveste tallet siden målingene startet i 2000.
Den ferske rapporten viser at det som kalles totalindikatoren – indikatoren for storulykke – er på sitt laveste noen gang.
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet (Ptil) karakteriserer sikkerhetsnivået i bransjen som høyt, og gleder seg over gode resultater.
– Vi ser en positiv trend når det gjelder storulykkerisiko, blant annet med færre hydrokarbonlekkasjer (lekkasjer av olje eller gass, red. anm.). Det var ingen dødsulykker i fjor, og vi ser også en reduksjon i antall personskader for norsk sokkel, sier Myhrvold.
Problemer på land
Ptil-direktøren er likevel ikke helt fornøyd. Hun mener fortsatt det skjer for mange lekkasjer, for mange hendelser knyttet til fallende gjenstander og for mange personskader.
– Vi kan ikke slå oss til ro med dette. Det er ikke godt nok, sier Myhrvold.
Og særlig etterlyser hun bedre resultater fra landanleggene. Fra de åtte landanleggene i Norge ble det rapportert om ti hendeleser som kunne ført til en storulykke, mot ni i 2017.
– På landanleggene ser vi dessverre en økning i skadefrekvensen for alvorlige personulykker. Antall hendelser med storulykkepotensial på landanleggene har dessuten vært stabilt over lengre tid. Jeg oppfordrer anleggseierne og bransjen til å se nærmere på resultatene her, og finne ut hvorfor de ikke beveger seg videre i riktig retning og hva som må til for å få til en forbedring.
Etterslepet øker
RNNP-rapporten viser at det ble registret sju lekkasjer av hydrokarboner som ikke ble antent i 2018, en nedgang fra ti i 2017. Nå er det fem år siden det ble rapportert en lekkasje av hydrokarboner i den alvorligste kategorien (10 kilogram per sekund).
I fjor var det 14 hendelser knyttet til brønnkontroll. Her var 13 vurdert med lavest risiko og én i mellomste.
Når det gjelder skader på konstruksjoner og maritime systemer, ble det registert seks i 2018, opp fra fem i 2017.
Rapporten viser også at etterslepet av forbyggende vedlikehold økte fra 2017 til 2018 – og at det gjelder noen plattformer. For de aller fleste plattformene og landanleggene har få timer etterslep innen forebyggende vedlikehold.
Flere skadet på land
Hverken på sokkelen eller på landanleggene var det dødsulykker i 2018. Totalt ble det registrert 193 personskader på sokkelen, en nedgang fra 204 i 2017. 25 skader ble vurdert som alvorlige i 2018, mot 29 året før.
På landanleggene det registrert ni alvorlige personskader i 2018, opp fra seks i 2017. Målt per arbeidstimer er frekvensen for alvorlige personskader på sitt høyeste nivå siden 2013.
I morgentimene onsdag blir KNM Helge Ingstad sjøsatt igjen, knappe seks uker etter at hun ble hevet i Hjeltefjorden og transportert til Haakonsvern.
– Det har vært en intensiv arbeidsperiode som gjør at vi i dag sjøsetter KNM «Helge Ingstad» i henhold til planen. Vi har dermed frigjort den innleide lekteren, og kan benytte oss av allerede eksisterende infrastruktur ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern, sier kommandørkaptein Håvard Mathisen, prosjektleder i Forsvarsmateriell.
Sjøforsvaret har fortsatt driftsansvaret for fregatten, og det er Forsvarsmateriell som har ledet og koordinert arbeidet med midlertidig tetting av skadene på fregatten, heter det i en pressemelding.
Produksjon av olje fra tette bergarter – såkalt skiferolje – i USA har bidratt både til fallende oljepris og amerikansk oljerekord. Med bruk av vann under høyt trykk og kjemikalier har selskapene kunne produsere store mengder olje, men nå øker presset mot dem. Selv med en oljepris rundt 70 dollar, varsler flere skiferoljeselskap likevel at de vil nedbemanne, skriver Reuters.
Forklaringen er at flere år med høye investeringer har gått utover utbytte til investorene. De krever nå å få sitt: Mer utbytte framfor mer produksjon.
Pioneer Natural Resouces er en av de største produsentene i området som kalles Permian-bassenget vest i Texas og New Mexico. Ikke siden 1998 har selskapet nedbemannet, men nå varsler det kutt i antall ansatte. Hvor mange av de 3200 som må gå, vil ikke Pioneer opplyse, skriver Reuters. Men ansatte har uttalt at det er snakk om rundt 300 personer, eller nesten ti prosent av antall ansatte.
Pioneer vil tilby sluttpakker.
Et annet selskap, Laredo Petroleum, har opplyst at det planlegger å kutte rundt 20 prosent av sine 340 ansatte. Det vil spare selskapet for rundt 30 millioner dollar årlige.
Petroleumstilsynet (Ptil) presenterer onsdag sin årlige rapport med statistikk som brukes til å måle nivået på risiko i petroleumsindustrien. Der vil det blant annet gå fram at det ikke var ulykker eller katastrofer som krevde menneskeliv i 2018, melder Aftenbladet.
Dødsulykker tre år på rad
Vi må tilbake til 7. desember 2017 for å finne forrige dødsulykke. Da omkom en person og en ble alvorlig skadet i en alvorlige løfteulykke på boreriggen Maersk Interceptor.
Året før omkom 13 personer da et helikopter av typen EC225 Super Puma styrtet ved Bergen 29. april. Maskinen var vei fra Gullfaks B-plattformen til Equinor.
30. desember 2015 mistet en 53 år gammel arbeider livet da en bølge traff riggen Cosl Innovator på Troll-feltet. Fire andre ble skadd på kinesisk eide riggen som jobbet for Equinor.
Ptil-sjef Anne Myhrvold på inspiserte moduler til Martin Linge-plattformen på Rosenberg Verft i fabruar 2018. Foto: Jon Ingemundsen
Gjør tallene lettere å forstå
I 2017 viste svar fra ansatte i industrien offshore at de opplevde signifikant økt fare ved 8 av 13 risikoforhold som ble målt i forhold til 2015.
Det framgår av et nytt informasjonsverktøy for formidling av resultater fra RNNP som Petroleumstilsynet lanserte tidligere i vinter. Hensikten er å gjøre det enklere for blant annet selskapene, fagforeninger og vernetjeneste å hente ut statistikk og jobbe for bedre sikkerhet.
Se mer på nett HER.
Høyst vurdering av fare var knyttet til fallende gjenstander, gasslekkasje og alvorlige arbeidsulykker, mens størst økning ble funnet når det gjelder opplevd fare for helikopterulykke.
«I forhold til 2015 er det kun opplevd fare for eksplosjon, radioaktive kilder, kollisjoner med skip/fartøy/drivende gjenstander, sammenbrudd i innretningers bærende konstruksjoner eller tap av oppdrift/flyteevne og fallende gjenstander som ikke viser en negativ utvikling,» slår Ptil fast
Petroleumstilsynet (Ptil) presenterer onsdag sin årlige rapport med statistikk som brukes til å måle nivået på risiko i petroleumsindustrien. Der vil det blant annet gå fram at det ikke var ulykker eller katastrofer som krevde menneskeliv i 2018.
– Vi er kjempestolte over at Color Line setter inn verdens største plug-in hybridskip, sier Nina Moland Andersen, salgs- og markedssjef i Color Line til Fædrelandsvennen.
Da Superspeed ble satt i drift i Kristiansand i 2008 var skipet nytt og innovativt.
Nå ferdigstiller Color Line et hybridskip, med navnet Color Hybrid, som kanskje kan gi et glimt av hvilken type båt som i framtida kan trafikkere Kristiansand-Hirtshals.
Båten skal trafikkere Sandefjord-Strømstad allerede til sommeren.
Her ligger Color Hybrid ved Ulstein Verft. Bildet er tatt i november 2018, dagen etter at skroget ankom verftet – fra Polen. Foto: Ulstein Verft/Nanseth Media
Ladbart skip
Skroget til hybridskipet er bygget på verftet Crist i Polen. Båten ferdigstilles nå på Ulstein Verft i Ulstein kommune i Møre og Romsdal.
– Når skipet legges til kai i Sandefjord, skal det kobles til landstrømanlegget. Da vil batteriene lades. Dermed vil det være mulig å kjøre på strøm i cirka én time – på vei til og fra Sandefjord – gjennom sårbare områder i skjærgården, forklarer Helge Otto Mathisen, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line.
Jarle Auby, «sitemanager» og framtidig maskinsjef på Color Hybrid, understreker at Color Hybrid blir et miljøvennlig skip.
– Energi fra kjølevann og eksos vil blir resirkulert og brukt til å varme opp båten. Alt avfall skal sorteres og skipets egen salat skal produseres på et lite drivhus på toppen av skipet, opplyser han.
Hybridskipet skal kunne hurtiglades på 40 minutter.
Aktuelt for Kristiansand?
Slik blir Color Hybrid seende ut når det er helt ferdig. Foto: Color Line
Nina Moland Andersen tror hybridskipet vil sette en ny standard med tanke på Color Lines framtidige skip.
– Skipet har mange moderne løsninger, som setter en standard for hvordan vi skal tenke framover, sier hun.
– Blir det neste skipet som skal trafikkere Kristiansand-Hirtshals et hybridskip?
– Det er uvisst.
– Har 15–20 år igjen
– Hvor lenge har Superspeed igjen av sin levetid?
– Superspeed er så god som ny, og kan fortsatt ha mellom 15 og 20 år igjen. Om det vil komme et nytt skip før den tid, det er ikke avklart.
– Vil det være mulig å bygge om Superspeed til et hybridskip?
– Det er nok mer aktuelt at det en gang i framtida blir satt inn et helt nytt skip, sier Andersen.
Tusenvis av hestekrefter
Color Hybrid ved kai ved Ulstein Verft i november i fjor. Foto: Ulstein Verft/Nanseth Media
Color Hybrid er 160 meter langt og rundt 27 meter bredt. Båten vil ha plass til 2000 passasjerer, 500 biler og et mannskap på 100.
Når det gjelder antall hestekrefter som kan settes i sving, så varierer det etter hvilken type motor som benyttes – elmotoren eller dieselmotoren.
– Når vi kjører på batterier har vi 3618 hestekrefter per propell, altså totalt 7236 hestekrefter, forteller Jarle Auby.
– Uten batteridrift har vi 8442 hestekrefter per propell, totalt 16.884 hestekrefter, opplyser han.
Til sammenligning har Superspeed 52.000 hestekrefter.
Batteripakken på Color Hybrid er på 4700 kilowattimer (kWh). En Tesla har til sammenligning 75 kWh i sin batteripakke.
Kommunikasjonssjef i Equinor Morten Eek opplyser at det mandag ettermiddag klokken 13.28 oppsto en feil i måleutstyret i turbinene til en gasseksport-kompressor, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det gjorde at vi fikk en stopp i eksportsystemet. Da oppstår det et behov for å fakle produksjonen. Under fakling av gass, oppsto det en lekkasje i en flense, sier Eek.
Dette førte til at de ansatte på plattformen måtte mønstre – det vil si kle seg i overlevingsdrakter og gå om bord i livbåtene. Produksjonen på feltet ble stanset.
– Én time senere var situasjonen avklart. Prosessanlegget var da tømt for trykk. I og med at vi fortsatt jobber med å finne årsaken til gasslekkasjen, og det sannsynligvis vil være behov for reparasjoner, er produksjonen stengt inntil videre. Det er imidlertid ingen planer om å sende ansatte til land, sier Eek.
Hendelsen er varslet til Petroleumstilsynet.
Gassfeltet Aasta Hansteen ligger i Norskehavet. Equinor er operatør på feltet, som startet produksjon like før jul.
Ved full kapasitet vil 23 millioner kubikk gass fraktes fra Aasta Hansteen til Nyhamna hvert døgn, noe som tilsvarer 6 prosent av den samlede norske gasseksporten.