– Vi klarer ikke å erstatte den enorme inntekten vi har hatt fra petroleum, sier Elvestuen til NTB. Selve aktiviteten i petroleumssektoren, den klarer nok Norge å finne erstatninger for, mener han. Men Elvestuen har vanskelig for å se for seg at vi skal kunne få igjen den «superinntekten» vi har hatt fra olje og gass. Det betyr at Norge må effektivisere offentlig sektor for å klare omstillingen, advarer han. Mer som Europa Elvestuens spådom er at norsk økonomi etter hvert vil bli mer som økonomien i andre europeiske land. – Vi må omstille næringslivet så det blir mer variert og mindre avhengig av olje. Og jeg mener det må skje fort. Klima- og miljøministeren understreker at kunnskap fra petroleumssektoren nå må brukes aktivt for å fram ny næringsvirksomhet. Han trekker fram havvind, hydrogenproduksjon og fangst og lagring av CO2 som lovende eksempler. – Vi har hatt en unik situasjon i 50 år med oppbyggingen av oljesektoren og de enorme inntektene som vi har hatt. Nå må vi ta med oss den innovasjonen, nytenkningen og næringsutviklingen som har vært der, inn i det som er den nye framtida, sier Elvestuen. På vei ned Bakteppet er en visshet om at olje- og gassproduksjon på norsk sokkel kommer til å falle raskt de neste tiårene, dels fordi sokkelen nå begynner å tømmes for ressurser, men også fordi etterspørselen er nødt til å gå ned hvis verden skal nå klimamålene. – Globalt må vi kutte 40 til 50 prosent innen 2030, og vi må være i netto null innen 2050. Da må forbruket av olje og gass ned. Og der det kommer til å skje raskest, også på gass, er i Europa fordi man har så ambisiøse mål. Det kommer til å påvirke oss, sier Elvestuen. Equinor har anslått at produksjonen kommer til å bli mer enn halvert fram mot 2050, selv om letingen etter nye felt fortsetter. Trenger også alle de andre Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er enig i at det vil bli utfordrende å finne nye næringer der verdiskapningen per sysselsatt kan måle seg med olje og gass. – Det er ingen andre næringer vi har, som kommer i nærheten av samme verdiskapning per hode, sammenlignet med olje og gass. Ingen, konstaterer Isaksen. Noe av det nærmeste vi kommer, er ifølge ham sjømat. – Men vi trenger også alle de andre bransjene som ikke nødvendigvis har så høy verdiskapning per hode, men som ansetter mange folk. For eksempel reiseliv eller handelsnæringen, sier Isaksen. – Det fins ikke én ting som kan bli den nye oljen. Den nye oljen er ti forskjellige ting, sier han. The post Elvestuen tror ikke vi klarer å erstatte «superinntekten» fra norsk sokkel appeared first on SYSLA.

5. oktober 2019 er en merkedag i Equinor og norsk oljebransjes historie. Da startet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen produksjonen. Feltet er blant de største funnene noensinne på norsk sokkel og vil om noen år stå for rundt 30 prosent av Norges oljeproduksjon, skriver Aftenbladet. Tirsdag, tre måneder etter oppstarten, ble feltet offisielt åpnet. Statsminister Erna Solberg (H) sto for åpningen. Egentlig skulle kong Harald gjøre det, men han meldte mandag avbud som følge av tøffe påkjenninger den siste tiden. Til stede var også blant andre olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp), Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) og en rekke Equinor-topper. – Gratulerer! I dag feirer vi den utrolige innsatsen som er gjort i Norges største industriprosjekt i nyere tid, sa Solberg før hun trykket på knappen som markerer at feltet er åpent. Solberg trakk fram at feltet skal produsere i mange tiår framover og bidra med enorme inntekter til den norske statskassen. – Deres innsats er med på å sikre velferden for mange nordmenn, sa Solberg til de frammøte Sverdrup-arbeiderne. Himmelen over Johan Sverdrup var malerisk tirsdag morgen. Foto: Jon Ingemundsen Solberg kom imidlertid også inn på klimakrisen. For kan man åpne et stort oljefelt og samtidig møte klimamålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen? – Jeg mener at det er mulig. Vi må ta i bruk ny teknologi og løsninger, slik det er gjort på Johan Sverdrup, sa Solberg og viste blant annet til at utslippene fra Sverdrup-produksjonen er lave sammenlignet med andre felt. Digital pioner Også konsernsjef Eldar Sætre var naturlig nok svært fornøyd. – Dette er et felt det ikke var gitt at vi skulle finne. Det tok sin tid, sa Sætre, og viste til at den første brønnen i området ble boret allerede i 1967. Konsernsjefen mener Johan Sverdrup er framtidens oljefelt. – Jeg er veldig stolt over at dette er et høyteknologisk felt. Vi tar i bruk digitale verktøy få trodde ville være mulig for få år siden, sa Sætre. Arne Sigve Nylund er konserndirektør for norsk sokkel i Equinor og har ansvaret for Johan Sverdrup. Han var i svært godt humør da han ankom Sverdrup-feltet. – Jeg er veldig stolt. Stolt over alle som har vært med på å gjøre dette til et fantastisk prosjekt, sier Nylund. Første fase av Johan Sverdrup-prosjektet ble 40 milliarder kroner rimeligere enn antatt og kostet til slutt 83 milliarder kroner. Produksjonen startet flere måneder tidligere enn planlagt. Problemfri oppstart Samtidig erkjenner Nylund at det ikke er alle som mener det er grunn til å feire et oljefeltet som skal produsere i 50 år. – Jeg har respekt for at det finnes forskjellige syn. Vi mener Johan Sverdrup er viktig i den store sammenhengen. Det er betydningsfullt for sysselsetting, verdiskapning og ringvirkninger. Samtidig produserer feltet med svært lavt klimaavtrykk. Nylund overtok ansvaret for feltet da det gikk fra prosjekt til drift i oktober. Oppstarten har gått bedre enn Equinor våget håpe på. – Det har gått veldig, veldig bra. Jeg tror aldri jeg har vært med på en feltoppstart med mindre plunder og heft enn denne, sier konserndirektøren. Johan Sverdrup-feltet produserer i dag opp mot 350.000 fat olje daglig. Det tilsvarer inntekter på over 200 millioner kroner hver dag. Når feltet kommer i full produksjon i 2021, blir den daglige produksjonen 660.000 fat. Slik så Sverdrup-feltet ut i august 2018. Foto: Jon Ingemundsen De siste anslagene viser at Sverdrup-feltet inneholder om lag 2,7 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter. Johan Castberg i Barentshavet, selskapets andre store utbygging, inneholder til sammenligning drøyt 550 millioner fat. Ifølge Equinor ventes feltet å gi samlede inntekter på drøyt 1400 milliarder kroner i løpet av levetiden, hvorav mer enn 900 milliarder går til den norske stat. The post Erna «åpnet» Sverdrup-feltet: Gratulerte oljearbeiderne appeared first on SYSLA.

Godt nyttår kjære leser! Trenger du litt påfyll etter ferien? Her får du en oppsummering av sakene vi har hatt gjennom julen og den første uken av nyåret. Borerigg med batteri Helt på tampen av 2019 publiserte vi denne reportasjen fra boreriggen West Mira, som er blant de første riggene i verden som kan kalle seg «hybridrigg». Den røde Nordsjø-giganten er nemlig utstyrt med batteripakker som skal «ta toppene» i perioder med stor belastning og skal dermed redusere drivstofforbruket, ifølge Siemens som har levert batteriene til riggen. West Mira er nå i gang med å bore den første av tolv brønner for oljeselskapet Wintershall Dea. Flere riggselskaper har også fortalt til Sysla hvordan de planlegger å kutte utslipp de neste årene. – Vi har konkrete planer om nullutslipp fra våre eksisterende rigger om et par år, sier Odfjell Drillings bærekraftsdirektør Per Lund til Sysla. Boreriggen West Mira til kai på Ågotnes. Foto: Adrian Søgnen Fikk verdens største kranskip fortøyd utenfor stuevinduet En annen gigant som har vakt oppsikt i julen er «Pioneering Spirit», som ankret opp utenfor Andøya i Kristiansand, på ubestemt tid, etter at USA vedtok sanksjoner mot tysk-russisk rørledning. Det sveitsisk-nederlandske selskapet Allseas, har stoppet arbeidet med rørleggingen i Østersjøen og avventer nærmere beskjed fra amerikanske myndigheter om hvordan de skal forholde seg til situasjonen. Allseas vil ikke risikere å komme i unåde hos amerikanerne. – Båten er jo stygg, og vi håper ikke den blir liggende lenge, sier ekteparet Lars Sunde Strand og Silvia Gomez Holst til Fædrelandsvennen. Silvia Gomez Holst og Lars Sunde Strand ble ganske overrasket da de kom hjem fra selskap andre juledag og fikk øye på verdens største kranskip like utenfor huset. Foto: Espen Sand På jakt etter kriseløsning Selv om mange mener norsk oljebransje har gjort comeback er det flere selskaper som fortsatt er rammet av etterdønningene til oljekrisen i 2014. Gjennom høsten har det kriserammede rederiet DOF forhandlet med obligasjonseiere og banker for å få på plass en langsiktig løsning for finansieringen av selskapet. Nå håper selskapet på en løsning tidlig i første kvartal. Hovedårsaken til at oppturen uteblir, er at leieprisene for skipene er mye lavere enn det som trengs for en sunn økonomi. Det er fortsatt alt for mange fartøy i markedet sammenlignet med det oljeselskapene etterspør, sier Anne Jorun Møkster i dette intervjuet. Hun jobber døgnet rundt for å få familiebedriften, som har tapt mer enn én milliard kroner de siste årene, på rett kjøl. – Det er litt vanskelig når omverdenen tror at vi også er friskmeldt. Mange tror det går bedre med all leverandørindustri, men slik er det ikke. Det gjelder ikke oss. Det er viktig at vi forklarer det, og hvorfor situasjonen er sånn, sier Møkster. Anne Jorunn Møkster. Foto: Jon Ingemundsen Et annet selskap som også er på jakt etter en kriseløsning er Havila Kystruten, som i november mottok en kansellering fra det spanske verftet Barreras for byggingen av de to Kystruteskipene Havila Pollux og Havila Polaris. Skipene utgjør halvparten av rederiets flåte som skal seile mellom Bergen og Kirkenes fra første januar 2021. Et alternativ som Havila nå forhandler om er å flytte byggingen av skipene til det tyrkiske verftet Tersan, som bygger de to første kystruteskipene til Havila. Enn så lenge ligger de halvferdige skrogene ved verftet i Spania, der det ikke har vært aktivitet siden august i år. Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her: Stopper import av norsk laks I romjulen kunne iLaks melde at Russland vil stanse importen av norsk laks og ørret som kommer inn i landet via Hviterussland. 25. desember meldte russiske veterinærmyndigheter, Rosselkhoznadzor, at de vil suspendere sertifisering av leveranser av norsk ørret og laks, ifølge iLaks. Bakgrunnen er at Mattilsynet har vært lunkne til å gi russiske veterinærmyndigheter adgang til å inspisere norske oppdrettsbedrifter etter at de angivelig fant rester av forbudte og skadelige stoffer i norske råvarer som kom inn i landet via Hviterussland. Arkivfoto: Silje Katrine Robinson Funn av gigantskip ga leserrekord Saken som troner på mest lest listen i fjor er saken om at bergensskipet «Seabed Constructor» fant det gigantiske tankskipet «Stellar Daisy» på 3461 meters dyp i den sørlige delen av Atlanterhavet, omlag 1800 nautiske mil fra Cape Town i Sør-Afrika. Saken er til og med den mest leste Sysla-saken gjennom tidene med over 200.ooo sidevisninger. På mest lest listen finner vi også saken om at prestisjerederiet som eier «Seabed Constructor», Swire Seabed, blir lagt ned og at 151 personer mister jobben, en rasende Fred. Olsen og oljetoppen som ble lærling på egen plattform. Ola Borten Moe er blitt lærling på sin egen plattform. Foto: Signe Dons Dette er sakene som har preget næringslivet i 2019 Selv om 2019 er historie, foreslår vi at du også tar deg tid til å høre denne spesialepisoden av  podkasten Det vi lever av, hvor vi tar for oss de største og viktigste sakene gjennom året. På menyen står blant annet oljenæringen som har gjort comeback, havvind og batteri har seilt opp som nykommere, og oppdretterne som nok en gang har knust alle eksportrekorder. Episoden ligger klar i spilleren under eller der du hører på podkast:  Det vi lever hadde nærmere 300.000 avspillinger i 2019. Vil du høre mer? Her finner du alle episoden i podkasten. Sjekk også årets mest populære Sysla-podkaster! The post Tilbake på jobb etter ferien? Her er sakene du må få med deg. appeared first on SYSLA.

Gigantskip funnet av norsk skip og norsk rederi legges ned Saken som troner på mest lest listen i 2019 er saken om at bergensskipet «Seabed Constructor» fant det gigantiske tankskipet «Stellar Daisy» på 3461 meters dyp i den sørlige delen av Atlanterhavet, omlag 1800 nautiske mil fra Cape Town i Sør-Afrika. Saken er til og med den mest leste Sysla-saken gjennom tidene med over 200.ooo sidevisninger. På mest lest listen finner vi også saken om at prestisjerederiet som eier «Seabed Constructor», Swire Seabed, blir lagt ned og at 151 personer mister jobben. Nedleggelsen vil tre i kraft fra slutten av februar 2020. I et nylig publisert leserinnlegg påpeker en forsker at dette kan være kan være den første dominobrikken i en langt større krise for norsk undervannsnæring. Fred. Olsen: – Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende Svært mange lesere har også fått med seg Fred. Olsens krav om klimahandling. Har er en av Norges mest betydningsfulle personligheter innen blant annet offshore, olje og gass, industri, skipsfart og eiendom, men var imidlertid tidlig ute med å satse på fornybare næringer.  – Hva bør Norge som olje- og energinasjon gjøre? Bør man la noe kommersielt drivverdig olje og gass ligge? – Det kommer til å skje i alle tilfeller, sier mannen, som sjelden gir intervjuer. – Kan skipsfarten bli virkelig grønn? – Den er nødt til å bli grønn. Det er ikke noe spørsmål en gang, sier Olsen. Les intervjuet med mannen som svært sjelden gir intervjuer her. Fred. Olsen. Foto: Geir Søndeland Om noen år kan dette bli et vanlig syn i norske fjorder En annen sak som har vakt oppsikt blant våre lesere er det nye konsept for cruiseskip som ble presentert av NCE Maritime Clean Tech i Miami tidligere i år. Det nye konseptet er utviklet i et samarbeid mellom Eker Design, cruisegigantene Carnival Corporation og Royal Caribbean Cruises Ltd, teknologileverandører i næringsklyngen NCE Maritime CleanTech og ulike interesseorganisasjoner. Illustrasjon: NCE Maritime CleanTech De omsetter for milliarder, men har gått under radaren til de fleste. Capeomega-gründerne har holdt en lav profil, og gått under radaren til de de fleste. I Sysla fortalte de for første gang historien om det som er blitt et bergensk gasseventyr. Den opprinnelige planen handlet om å optimalisere driften av gamle oljefelt. Slike felt har lett for å skrangle litt på oppløpssiden. Capeomega skulle derfor gå inn og sørge for at produksjonen ble like effektiv i avslutningen som i begynnelsen av et felts levetid.  I tillegg skulle de spesialisere seg på å fjerne plattformer fra felt der produksjonen var stengt ned. Men det ble relativt lite av det første og ingenting av det andre.  Capeomega har kjøpt seg inn i tre aldrende oljefelt, men har satset aller mest på det som egentlig var en plan B: Å bli storinvestor i gassrørene som frakter norsk gass fra sokkelen og ut til kontinentet.   Fra venstre Gisle Eriksen og Lars Jørgen Pamer. Foto: Tor Høvik Fjord1 vil ha slutt på «Tesla-tilstander» for elferjene Mange har også engasjert seg i uttalelsen fra Fjord1 om at hvert selskap som har el-ferjer har sitt eget ladesystem. – Vi er Tesla på sjøen, vi. Vi bygger bare ladeanlegg som passer til våre båter. Akkurat på samme måte som jeg ikke kan lade min Volvo på en Tesla-lader, sier administrerende direktør Dagfinn Neteland i Fjord1. Det vil han ha slutt på. – Problemet er at vi tar på oss en kontrakt med Statens vegvesen som setter tydelige krav når det gjelder energiløsning og trafikk, men det er ingen krav om hvilken type ferje og hvilken type lading det skal være, sier Neteland. Fjord1-sjef Dagfinn Neteland vil ha standardiserte løsninger for lading av elferjer. Her er han sammen med statsminister Erna Solberg, som fredag besøkte ham i Florø. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Ågotnes-sjef i TechnipFMC gikk på dagen Selv om 2019 var året norsk oljenæring virkelig gjorde comeback sliter oljeleverandørene fortsatt. I august kunne Sysla melde at Ove Magne Kallestad, direktør for Subsea services i FMC Technologies på Ågotnes utenfor Bergen fratrådte sin stilling på dagen. Kallestad kom til TechnipFMC (tidligere FMC Technologies) i 2014, etter 30 år i Equinor. Der var han plattformsjef og leder for subseautvikling gjennom mange år, før han gikk over til leverandørbransjen. Som mange andre selskaper ble Technip FMC hardt rammet av oljekrisen. Mange medarbeidere mistet jobben. – Vi har vært gjennom mange år med krevende tider i subsea-bransjen, og Ove har gjort en veldig god jobb for oss i den perioden. Han har stått i mange tøffe runder med nedbemanning, sier Bjørnsrud. Ove Magne Kallestad tiltrådte som ny administrerende direktør for FMC Technologies på Ågotnes i august 2014. Foto: FMC Technologies For to år siden hadde én av fire fått sparken. Nå er de nesten like mange som før krisen. Shipping er en av verdens mest sykliske næringer: det er enten bånn gass, eller bom stopp, for å sette det på spissen. Få har kjent denne ubalansen mer på kroppen enn de ansatte ved motorfabrikken i Åsane. Både børskrakket på midten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008 ble etterfulgt av masseoppsigelser hos Bergen Engines. Men så har det alltid gått opp igjen. Nå er det 781 ansatte på Hordvikneset, i tillegg til cirka 200 i heleide datterselskaper rundt omkring i verden. – Nå er det våre underleverandører som ikke klarer å holde tritt med etterspørselen fra oss, sier Røv. Etter litt overtalelse gikk visedirektøren med på å vise oss den nye motoren til Bergen Engines, som prøvekjøres i testhallen. Motoren er den største dieselmotoren som noensinne er bygget i Norge, men er fortsatt et stykke bak de største i verden, som leveres fra Tyskland. Foto: Tor Høvik Etter 18 timer festet de slepet i «Viking Sky». Det kunne de gjort lenge før. Da cruiseskipet drev mot fjæresteinene, var båten som til slutt festet slepet i den bare fire timer unna. Men det visste ikke Hovedredningssentralen. – Det var tusen mennesker som ventet på at vi skulle få festet den linen. Jeg tenkte med meg selv at «her står det mye på spill», forteller Heggstad. På andre forsøk fikk de festet slepet forut på det 228 meter lange cruiseskipet. Slepebåten «Vivax» festet slep i akterenden. Endelig kunne «Viking Sky» sette kursen mot land for egen maskin, med visshet om at dersom motorene sluttet å virke igjen, ville slepebåtene hindre det i å reke på land. Heggstad kunne se resultatet av jobben deres på nyhetene i messen like etterpå. – Da kjente jeg på at jeg var stolt av det vi hadde gjort, sier han. Åsmund Heggstad skjøt over den første slepelinen til «Viking Sky». Foto: Geir Martin Strande Rederiet har skip for 19 milliarder. Pris på rederiet: 300 millioner Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve. Selv om mange nå mener oljenedturen er over sliter mange av offshorerederiene fortsatt. I høst fikk DOF støtte fra en gruppe långivere til å utsette en innbetaling, gitt at de tilbyr mer informasjon til långiverne. Selskapet har nå samtaler med både kreditorer og aksjonærer for å finne en langsiktig finansieringsløsning. Her er fem spørsmål og svar om situasjonen i DOF, som fortsatt ikke var avklart da denne saken ble publisert. DOF supply-båter som venter på oppdrag. Foto: Rune Sævig Oljetopp ble lærling på egen plattform Tidligere oljeminister Ola Borten Moe står for et av årets mest oppsiktsvekkende jobb-bytter. Denne vinteren har nemlig medeieren  i oljeselskapet Okea gått et kvalifiseringsprogram for å bli plattformsjef på Draugen-plattformen. Nå går han fra rollen som kommersiell direktør til fersk oljearbeider, for å få mer innsikt i den operative delen av virksomheten. Ola Borten Moe er blitt lærling på sin egen plattform. Foto: Signe Dons Sysla-podden Det vi lever av nærmer seg 300.000 avspillinger i 2019. Hør denne ferskec spesialepisoden om sakene som har preget næringslivet i 2019: Sjekk også årets mest populære Sysla-podkaster! The post Dette er årets mest leste saker appeared first on SYSLA.

Norskehavet, desember: 159 kilometer fra Frøya i Trøndelag er West Mira i full gang med leteboring i Bergknapp-brønnen. – Vi har boret det første topphullet og støpt det første brønnhodet, sier riggsjef Lars Stokken på telefon fra West Mira, som nå befinner seg i den sørlige delen av Norskehavet. De siste månedene har riggen gjennomgått oppgraderinger, klargjøring og testing. West Mira er nemlig ingen vanlig borerigg, den er verdens første hybridrigg med batteripakke om bord. – Vi har gjort masse tester og ser at batteriene gir effekt. Det blir som med en hybridbil, vi borer og bruker thrusterne (sidepropeller red. anm) som vanlig, og så ser vi på tavlene at batteriene slår inn, forklarer Stokken. Bergknapp er den første av tolv brønner West Mira skal bore for oljeselskapet Wintershall Dea de neste to årene. Fra Bergknapp skal riggen videre til Maria-feltet, om lag 10 kilometer unna, for å bore to brønner. Derfra går ferden videre til Nordsjøen og Vega-feltet, før den seiler videre til Nova-utbyggingen. To år med planlagt boring er en lang kontrakt i dagens riggmarked. I de hektiske dagene før riggen la ut på sin aller første tur, fikk Sysla komme om bord i den enorme riggen. Boreriggen West Mira til kai på Ågotnes. Foto: Adrian Søgnen Ågotnes, august: I fire måneder har Northern Drillings nyeste rigg West Mira ligget til kai på Ågotnes utenfor Bergen. Med sin lengde på 118 meter og bredde på 78 meter tårner den røde riggen over oljebasen på Sotra. Om bord er over 100 arbeidslag i sving for å få riggen klar til sin første jobb i Nordsjøen. – Jeg trives best på jobb når det stormer litt rundt meg, sier riggsjef Kai Trygve Endresen, som må legge inn rundt 18 arbeidstimer om dagen for å sørge for at alt er på plass. Milliardrigg West Mira kom til Ågotnes i slutten av april, etter den tre måneder lange reisen fra Sør-Korea. Byggingen av riggen var ferdigstilt allerede i 2015 ved Hyundai-verftet, men riggen ble liggende tre år i opplagsbøyene da Seadrill kansellerte bestillingen som følge av for sen levering. Etter oljenedturen kunne Northern Drilling sikre seg riggen på «billigsalg» til 365 millioner dollar, nærmere 3 milliarder kroner, og 5. desember 2018 ble West Mira endelig overlevert. Nå skal riggen operere i Nordsjøen, hvor den driftes av den opprinnelige kjøperen Seadrill, på vegne av Northern Drilling. – Hun er bygget for å jobbe mye, og gå raskt fra jobb til jobb, sier riggmanager Niall McCarthy. Boreriggen West Mira. Foto: Adrian Søgnen Verdens første hybridrigg Til vanlig sitter han på Seadrill sitt hovedkontor i Dubai, men denne sommeren ble tilbragt på Sotra, utenfor Bergen. – Det har vært veldig mye som skulle på plass. I tillegg ble oppstarten fremskyndet, sier McCarthy. Det spesielle med nykommeren i Nordsjøen er at den er verdens første hybridrigg med batteripakke om bord. – Mange synes det er en spennende utvikling, og har merket seg at eierne velger å gjøre en så stor investering i et marked som fortsatt er vanskelig, sier McCarthy. Det er skipsflåten som har ledet an batterirevolusjonen til havs. I dag er mer enn 200 helelektriske- og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Equinor har også stilt krav til at offshoreskipene de benytter skal ha batteri, som har vært en viktig driver for elektrifisering. Så langt har det ikke kommet krav fra oljeselskapene om at borerigger skal utstyres med batteri, men McCarthy mener det bare er snakk om tid før riggselskapene også må tilpasse seg slike krav. – Det er en del av strategien vår å være tidlig ute. Hele bransjen er opptatt av å kutte kostnader og redusere fotavtrykket, sier han. Niall MacCarthy er riggmanager i Seadrill. Foto: Adrian Søgnen Skal «ta toppene» Da byggingen av West Mira startet i 2015 forelå det ikke planer om at det skulle installeres batteri, og i løpet av sommeren har man vært nødt til å skjære hull i det ene riggbeinet for å lage batterirom. Batteriene på West Mira vil redusere «kjøretiden» på dieselmotorene med 42 prosent, og drivstofforbruket med 12 prosent, ifølge beregninger fra Siemens. Dette vil føre til en 15 prosents reduksjon i årlige CO?-utslipp og 12 prosents reduksjon i årlige NOx-utslipp. Det tilsvarer årlig utslipp fra mer enn 10.000 biler, ifølge selskapet. Batteriløsningen fra Siemens vil lades opp av dieselmotorene. – I perioder med stor belastning og kraftbehov vil batteriene brukes til å «ta toppene», og dermed redusere drivstofforbruket, forklarer Endresen. Batteriene til riggen er produsert på Siemens splitter nye, robotdrevne fabrikk i Trondheim. Batterirommet på riggen ligger i et av beina på riggen. Foto: Adrian Søgnen Klar for hardt vær West Mira er bygget for såkalt «harsh environment». Det vil si at den kan jobbe i værharde områder, som Barentshavet, i temperaturer ned mot 40 minusgrader. Riggen er vinterisert, som vil si at den blant annet er utstyrt med varmekabler på dekk og i rekkverk, som skal forhindre frost og ising. – Jeg tar heller en vinter i Barentshavet enn i Nordsjøen. Der er sjøen roligere, sier Endresen, som har jobbet på flere rigger i nord. Vinterarbeid i Barentshavet kan bety temperaturer ned mot minus 20 grader. Men det er ikke noe problem, mener Endresen. – Da jobber man i kortere perioder før man kommer inn og varmer seg. Vi har også varmehytter på dekk. Boreriggen West Mira. Foto: Adrian Søgnen Blant verdens største West Mira har fått kontrakt på Nova-feltet, om lag 120 kilometer nordvest for Bergen, med oljeselskapet Wintershall Dea. Det er forventet at riggen vil arbeide for selskapet frem til første kvartal 2022. – Det er mye som skal testes for første gang. Det er første gang med batteri på rigg både for oss og Siemens og klasseselskapet DNV GL, så dette blir veldig spennende, sier riggmanager McCarthy. Han forteller at riggen bare ikke er verdens første med batteri, men også er blant de største riggene i verden. West Mira er blant annet utstyrt med to utblåsningssikringer som omslutter en oljebrønn (såkalte BOP-er). – Med to «BOP»-er om bord kan vi gå rett fra jobb på én brønn til en annen, og gjøre vedlikehold på den ene mens den andre benyttes, forklarer Endresen. Riggen har også plass til seks «juletrær», som er rør og ventiler som er montert på brønnhodet. Mannskapet arbeider med å gjøre alt klar før den første turen til West Mira. Foto: Adrian Søgnen Fra massiv nedbemanning til nyansettelser Det vil være 150 på jobb om bord i West Mira til enhver tid, de fleste fra Seadrill. Oljekrisen ble brutal for selskapets norske avdeling, som inntil i fjor het North Atlantic Drilling. Før nedturen startet sommeren 2014, hadde riggselskapet 1400 ansatte i Norge. Da bunnen ble nådd to år senere, hadde 1000 av dem mistet jobben. Nå ser det imidlertid betraktelig lysere ut. Aktiviteten har tatt seg markant opp, og med West Mira har selskapet fem rigger i aktivitet på norsk sokkel. I tillegg er West Bollsta på vei fra verftet i Korea, og har kontrakt med oljeselskapet Lundin fra april neste år. Flere rigger i arbeid betyr også mange nyansettelser. Siden i fjor vår er om lag 240 medarbeidere ansatt. Det betyr at det totale antallet ansatte nå er oppe i rundt 900, og i månedene fremover skal ytterligere 180 inn for å bemanne West Bollsta. Dermed vil rundt 420 medarbeidere ansettes på halvannet år. Kjøkkenet på West Mira vaskes to ganger om dagen. Foto: Adrian Søgnen Fakta Forlenge Lukke West Mira En av verdens største oljerigger med sin lengde på 118 meter og bredde på 78 meter. Det var opprinnelig Seadrill som hadde bestilt riggen, men selskapet kansellerte bestillingen som følge av for sen levering. Riggen skulle vært levert i 2014, men ble ikke ferdig før ut i 2015. På grunn av oljenedturen fikk Nortern Drilling riggen på «billigsalg» til 365 millioner dollar, nærmere 3 milliarder kroner. Etter tre år i opplag ble West Mira overlevert 5. desember, og er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Riggen driftes nå av den opprinnelige kjøperen Seadrill, på vegne av Northern Drilling.   The post En oljerigg med batteri? Ja, du leste riktig. appeared first on SYSLA.