Det mener Arbeiderpartiets Ruth Grung.
Hun frykter den omstridte nye slaktebåten «Norwegian Gannet» vil forsterke Norge som råvareleverandør, og frarøve muligheten til at fiskeforedlingsindustrien i Norge kan vokse, skriver Bergens Tidende.
– En rapport viste nylig at Norge eksporterer 82 prosent av all laks som produseres i oppdrettsmerdene uforedlet. Fisken er slaktet og sløyd, men ikke filetert eller bearbeidet. Fokus bør være hvordan få denne fisken til foredlingsbedrifter i Norge, som kan skape nye arbeidsplasser, mener Grung.
Hun viser til en sjømatrapport fra konsulentselskapet PwC der det heter at 40 prosent av produksjonen i oppdrettsmerdene på Vestlandet kan hentes av slaktebåten, og transportere den uforedlet til Danmark.
– Da mister vi muligheten til å modernisere og utvikle en effektiv industri. Sjømat Norge påpeker at vi mister over 20.000 arbeidsplasser ved at laksen sendes ut av landet ubearbeidet. Vi må ta verdiskapningen tilbake, mener Grung.
Aps oppdrettspolitisk talsperson Ruth Grung vil vurdere om oppdretterne skal få krav om bearbeiding av laksen i Norge når nye oppdrettskonsesjoner deles ut. Foto: Gidske Stark
– Er det realistisk når EU har høye tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter fra Norge?
– På fileter er tollsatsen to prosent, og for mer bearbeidet fisk er den 13 prosent. Merkevaren Salma laks bearbeides i Norge, og vi klarer å tjene penger på å eksportere den, sier Grung.
Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra, som står bak «Norwegian Gannet» gjennom rederiet Hav Line. Prosjektet har kostet over 800 millioner kroner. Slaktebåten suger fisken direkte opp fra oppdrettsanleggene langs kysten, slakter den og transporterer den til en ny stor pakkebedrift i Hirtshals. Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
– Miljøgevinsten er at hundrevis av pesende vogntog på vestlandsveier erstattes med båttrafikk. Veiene blir tryggere og klimaet spares. Dessuten blir fiskehelsen bedre når fisken slaktes ved merdene.
Etter planen skulle slaktebåten ha vært i ordinær drift i november, men langvarig konflikt mellom Nærings- og fiskeridepartementet om at også fisken av dårligste kvalitet kan fraktes ut av landet, har skapt usikkerhet. Departementet holder fast på at den dårligste fisken må sorteres og «feilrettes» i Norge. Slaktebåten er i drift, men eierne venter på en endelig avgjørelse.
Nå drar Ruth Grung også i tvil om miljøregnskapet er så entydig.
– Dersom fisken foredles i Norge, er det filetene og ikke hele fisken som skal transporteres. Volumene blir halvert, og behovet for is og kasser mindre. Samtidig vet vi at fryseteknikken utvikles, og at fisk i fremtiden kan transporteres på sjøen langt raskere enn i dag, sier Grung.
– Hva mener du Hav Line har gjort feil da de bygget «Norwegian Gannet»?
– De har ikke gjort noen feil, men bare sett hvilke muligheter som lå der. Ap ser det annerledes. Vi vil nå se på om det er mulig å knytte krav om bearbeiding av fisken i Norge når nye oppdrettskonsesjoner gis, sier Grung.
Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent bør ikke stoppes, sier Carl-Erik Arnesen i Hav Line som eier «Norwegian Gannet». Foto: Eirik Brekke
Administrerende direktør i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, mener det er en dårlig idé å bruke «Norwegian Gannet» til å frakte laks til Norge.
– Hva da med klimaet, CO?-regnskapet og hundrevis av vogntog vi kan få bort fra veiene? Fremdeles vil båten være en forbedring for fiskehelse og kvaliteten på fisken, men når vi ser at det regner på Svalbard om vinteren, må hensynet til klimaet veie tyngre, sier Arnesen.
– Er motstanden mot «Norwegian Gannet» nå så stor at dere frykter at hele prosjektet må droppes?
– Det håper jeg ikke. Vi har mange forkjempere også, som forskere, fagmiljøer, miljøbevegelsen, fagbevegelsen, politikere fra Vestland Høyre. Det er jo egentlig bare å se i regjeringsplattformen, der bærekraft, innovasjon og grønn omlegging samlet er nevnt over hundre ganger, sier Arnesen.
Hav Line har nå foreslått en løsning der den dårligste fisken, såkalt produksjonsfisk, sorteres ut ved mottaket i Hirtshals, og sendes tilbake til Norge for bearbeiding.
– Det håper vi vil tilfredsstille kravene fra Nærings- og fiskeridepartementet. Den store gevinsten med «Norwegian Gannet» er miljøet, bedre fiskehelse og bedre kvalitet på fisken. Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent laks bør ikke stoppes, sier Arnesen.
Aker Solutions melder om sterk omsetning i fjerde kvartal.
Kvartalsrapporten for siste periode 2018, som ble sluppet fredag morgen, viser at omsetningen steg fra 6,44 til 6,95 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Brutto driftsresultat (EBITDA) steg fra 458 til 483 millioner kroner.
Resultat etter skatt økte fra 19 til 178 millioner kroner.
Selskapet skriver i sin kvartalsrapport at det er tegn til bedring i det globale markedet, og at flere prosjekter godkjennes.
Aker BP har utløst den første av åtte opsjoner på én måned for riggen Safe Scandinavia på Ula-feltet.
Verdien av opsjonen er på 4,5 millioner dollar, tilsvarende om lag 40 millioner kroner, skriver Prosafe i en børsmelding.
Det var i midten av august i fjor at riggen startet en syv måneder lang operasjonsperiode på feltet.
Nå blir den værende i Nordsjøen til slutten av April 2019, melder Prosafe.
Safe Scandinavia ble bygget i 1984 hos Aker Verdal etter et Aker H-3.2E-design, og er en såkalt halv nedsenkbar Tender Support Vessel (TSV).
Innretningen skal innkvartere arbeidere ved Ula-plattformen, og har 583 sengeplasser.
Aker BP er operatør for Ula-feltet som ligger sør i Nordsjøen, nordvest for Ekofiskfeltet.
Slik det har blitt skrive om i mange medieoppslag, fann Arbeidstilsynet ei rekkje grove lovbrot på Fitjar Mekaniske då dei var på tilsyn i november 2017, skriv Stord24.
Sidan då har det vore ein lang prosess med pålegg og korrespodanse fram og tilbake mellom Arbeidstilsynet og Fitjar Mekaniske.
– Ikkje god nok kontroll på tryggleiken
Men no, godt over eit år etter tilsyna, får verftet kraftig smekk på pungen som følgje av lovbrota. Tilsynet har varsla at Fitjar Mekaniske kjem til få eit lovbrotsgebyr.
– Dei har fått mange pålegg, og mykje er gjennomført. Men no kjem dette i tillegg, på bakgrunn av at dei har gjort ei straffbar handling. I staden for å politimelde dei gir me eit gebyr, fortel seniorrådgjevar i arbeidstilsynet, Bjørg Roska.
– Kva går dei straffbare handlingane ut på?
– Bakgrunnen er tryggleiksmanglar på maskinane. Dei har ikkje god nok kontroll på tryggleiken, og mangla vernedelsek på maskinane. Det er noko me ser på som svært alvorleg.
– Fitjar Mekaniske har ein veldig gammal maskinpark. Men likevel har dei ein plikt til at maskinane er oppe til dagens standard når det gjeld sikring og bruk av vernedeksel, seier Roska.
Kan gi opptil 1,5 millionar i bot
Ho vil ikkje ut med størrelsen på lovbrotsgebyr dei vurderer å ilegge Fitjar Mekaniske.
– I og med at dette ikkje er eit endeleg vedtak så vil me ikkje opplyse om dette no. Vedtaket kjem i løpet av neste veke, då ser eg ikkje noko grunn til å unnta desse opplysningane.
Ho seier på generell basis at slike gebyr kan vere alt frå 50.000 kroner til opp mot nærare 1,5 million kroner.
– Grove tilfelle der det er brot på tryggleiken skal ikkje ligge under 100.000 kroner, seier Roska.
Kjenner seg forskjellsbehandla
I følgje verftsdirektør Hugo Strand er det snakk om «eit enormt lovbrotsgebyr». I eit svarbrev til Arbeidstilsynet går han hardt ut mot det han meiner er forskjellsbehandling av Fitjar Mekaniske i forhold til andre skipsverft.
– Fitjar Mekaniske er sterkt kritisk til Arbeidstilsynet sin «kampanje» mot oss. I enkelte presseoppslag kan det synast at Arbeidstilsynet følgjer opp Fitjar Mekaniske langt hyppigare enn andre norsk verft, skriv han.
Hugo Strand utdjuper dette overfor Stord24.
– Eg ber arbeidstilsynet greie ut om kor ofte dei har vore på Fitjar Mekaniske i forhold til andre plassar. Me kjenner ein del andre skipsverft, så det er ikkje utan grunn me stiller dette spørsmålet.
Han fortel at han no vil prøve å få eit møte med Arbeidstilsynet før dei fattar endeleg vedtak i saka. Han reagerer sterkt på boten dei risikerer å få.
– Eg synest det er totalt urimeleg at dei vurderer å legge i oss ein sånn reaksjon når me har følgt pålegga og retta oss etter dei.
– Denne saka kjem ikkje me til å gi oss på. Me har hatt inne sjølvstendige HMS-ekspertar som har hjelpt oss når det gjeld risiko. Dei fortel at sakshandsaminga hos Arbeidstilsynet er noko heilt anna enn konkrete døme som er gjort nyleg på andre verft, seier Strand.
Har blitt strengare
Bjørg Roska i Arbeidstilsynet vil ikkje svare på skuldingane frå Strand, men påpeikar generelt at dei kjem med strengare sanskjonar mot slike lovbrot no enn tidlegare.
– Me har stramma inn på reaksjonsbruken vår. Me gir mange gebyr no, og det er mange bedrifter som reagerer på det. Tidlegare kom me inn og gav pålegg, og så skjedde det gjerne ikkje noko meir, og lovbrota fekk halde fram. Difor gir me no gebyr på gjentekne og grove lovbrot.
Ho seier lovbrota må vere grove for at dei skal kunna gi slike store gebyr.
– Det er veldig spesielle beviskrav i disse sakene, og det skal vere ein viss grovheit og klander for å ileggje eit slikt gebyr.
Kiloprisen på tørka sjøpølse er no oppe i rundt 15.000 kroner kiloen, tre gangar meir enn då Møreforsking starta på forsking på sjøpølse i 2004/2005, seier Margareth Kjerstad, forskar og ansvarleg for sjøpølseforskinga i Møreforsking til Nett.no.
Eitt av prosjekta Møreforsking arbeider med å å finne nye metodar for å fiske sjøpølsene.
Mange-millionfiske
Etterspørselen er ikkje problemet, nøkkelen til ein kommersiell suksess er effektive fangstmetodar, i følgje Kjerstad.
Kjerstad vonar at resultat frå fangstforskinga kan vere klar alt til våren.
Møreforskingsjef Agnes Gundersen anslår den moglege verdien av eit kommersielt sjøpølsefiske til å vere på fleire hundre millionar kroner i året.
Forskar på oppdrett
Kjerstad og Møreforsking har fleire prosjekt gåande for å kommersialisere sjøpølser, i tillegg til fangstprosjektet:
Utvikle oppdrett av sjøpølser.
Kartlegge sesongvarsisjonar i kvaliteten på sjøpølse, for å finne når det løner seg best å driver fiske.
Bygge opp eit nordisk/canadisk nettverk for sjøpølseforskarar.
Nesten ett år etter at den første av dem ble sjøsatt, ligger alle de nye fergene som skulle trafikkert sambandet Halhjem – Sandvikvåg fortsatt ved verftene, skriver Bergens Tidende.
I mellomtiden har to av reservefergene fra Bastø Fosen hatt store problemer.
Av de fem nye fergene som til slutt skal trafikkere sambandet, er tre bygget ved Tersan-verftet i Tyrkia, mens to er utrustet ved Vard Brevik i Telemark.
Skylder på nyutvikling
Kommunikasjonssjef i Vard, Hege Akselvoll, forteller at forsinkelsen skyldes «flere prosesser som har tatt lengre tid enn forutsett».
– Dette er teknologisk avanserte fartøy med nyutviklet teknologi. Det er ikke uvanlig å møte på utfordringer når en prototyp skal bygges. De blir løst, men noen ganger tar det litt lengre tid og forsinkelser kan oppstå, sier hun.
– Men den første båten skulle vært klar 15. september. Er det ikke blitt gitt et realistisk tidsestimat i begynnelsen?
– Jo da, det ble lagt inn marginer for testing og prosesser. Men beklageligvis har det oppstått overraskelser underveis, og prosjektene har tatt lengre tid enn forutsett, sier hun.
De to fergene som er utrustet i Brevik skal få navnene «Lysøy» og «Flatøy». Skrogene ble bygget ved Vards verft i Romania, og ble forsinket derfra.
Den opprinnelige planen var at de skulle ankomme Brevik i mai/juni, men først i slutten av juli var skrogene fremme og utrustningen kunne begynne.
Usikkert når de sendes
Akselvoll kan ikke si eksakt når de nye fergene vil være klare.
– Den første er straks klar for levering og vil snart gå fra Brevik. Den andre er under ferdigstilling, men den er også like rundt hjørnet, sier hun.
– Torghatten har sagt fergene vil være klare i løpet av februar. Er det realistisk?
– Den første er straks klar. Den andre er under ferdigstilling, men jeg kan ikke gå inn på eksakt tidspunkt, sier hun.
– Kan det være aktuelt å betale erstatning til Torghatten?
– Det er ikke noe vi kan svare på her og nå. Vi forholder oss vanligvis til en skipsbyggingskontrakt.
Sjøsatt i mars i fjor
De tre fergene fra Tyrkia – som skal få navnene «Huftarøy», «Samnøy» og «Færøy» – ble bestilt i februar 2017, om lag et halvt år etter at Torghatten Nord hadde blitt tildelt anbudet og nesten to år før første ferge skulle settes i drift.
2. mars 2018 ble «Huftarøy» sjøsatt i ved en stor seremoni på Tersan-verftet, etterfulgt av «Samnøy».
Se video av sjøsettingen (Fra Torghatten Nord):
Fortsatt var det ni-ti måneder til fergene skulle begynne å trafikkere i Norge. «Færøy» ble først sjøsatt 29. mai, men den var uansett tenkt som reserveferge i begynnelsen.BT var tirsdag i kontakt med Tersan, som da ikke kunne svare på når fergene blir klare. Men en talsmann for verftet bekreftet at fergene fortsatt ligger i Tyrkia.
Skal kjøre 7500 km
Fra verftet i tyrkiske Yalova til Bergen er det rundt regnet 7500 kilometer sjøveien. Med toppfarten til fergene vil det ta rundt ti døgn å komme frem, selv om de kjører døgnet rundt. I realiteten vil det ta atskillig lengre tid.
Den ene fergen trengs først i 2020, da drift med fem ferger skal begynne. Men det skal trolig godt gjøres at de to andre tyrkiske fergene kan settes i drift i løpet av februar.
De to fergene fra Brevik kan derimot trolig snart erstatte de to Bastøy-fergene, som har hatt hovedtyngden av problemene. De to andre reservefergene er fra Fjord1, og er de samme som har gått på strekningen de siste 12 årene.
– Veldig skuffet
– Vi er veldig skuffet over Vard og Tersan, som ikke har maktet å levere de nye fergene i henhold til kontrakten, sa administrerende direktør i Torghatten, Torkild Torkildsen, til Skipsrevyen forrige uke.
Ifølge Skipsrevyen må verftene ut med erstatning på titalls millioner kroner til Torghatten. Erstatningen skal være kontraktfestet.
– Det er på langt nær nok til å dekke opp de følgekostnadene dette har påført oss, så Torghatten Nord vil tape penger, sa Torkildsen da.
BT fikk ikke tak i Torghatten Nord tirsdag. Mandag sa Torkildsen til BT at han regnet med å ha de nye fergene på plass i løpet av februar.
Dermed er det klart at millionkrangelen etter opprustningen av riggen Borgland Dolphin endte med knusende nederlag for Apply-selskapet, skriver Stavanger Aftenblad.
Bergen Group Hanøytangen gikk i 2015 konkurs som en direkte følge av oppdraget med å ruste opp den 40 år gamle riggen.
Arbeidet med riggen kostet 700 millioner kroner og tok mye lenger tid enn beregnet. I dag ligger riggen uvirksom på Sørlandet, verftet er konkurs og riggeier Dolphin Drilling (tidligere Fred. Olsen Energy) sliter.
Apply Rig & Modules vant ikke fram med noen av sine anførsler i tingretten, der dommer Arild Dommersnes var dommer.
– Jeg er selvsagt svært tilfreds med resultatet i tingretten, sier advokat Svend A. Lerring til Aftenbladet. Han er partner hos advokatfirmaet Rasmussen & Broch og førte saken for konkursboet til BGHT.
«Grundig dom»
– Det er en grundig dom, og vi er glade for å få medhold. Nå blir konkursboet tilført 34 millioner kroner pluss renter, og de andre kreditorene vil dermed få tilbake en større andel av sine krav i boet, sier Lerring.
Advokat Lerring er fornøyd med at tingrettsdommen samsvarer med kravet, og det på øret.
– Vi valgte å begrense grunnlaget for kravet til det vi anså som uomstridte leverandørkrav, sier Lerring.
Apply er også dømt til å betale saksomkostningene på 1 million kroner til boet. Lerring sitt salær er på 860.000 kroner.
Ikke indre selskap
Det var advokat Fredrik Bie som førte saken for Apply Rig & Modules. Aftenbladet fikk ikke kontakt med ham onsdag, men han har tidligere sagt til oss at det springende punktet er om det er samarbeidsavtalen mellom Apply og BGHT som skal legges til grunn, eller om Apply skal behandles som enhver annen kreditor i konkursen.
BGHT og Apply inngikk en samarbeidsavtale der de skulle dele et eventuelt overskudd – men også underskuddet dersom det ble resultatet etter oppdraget med Borgland Doplhin. BGHT sin andel var 62,5 prosent, mens Apply sto ansvarlig for 37,5 pst.
Men tingretten er ikke enig i at samarbeidsavtalen skal tolkes som at det er opprettet et indre selskap, eller at BGHT gjorde noe klanderverdig som gjør at Apply bør slippe å betale sin andel av underskuddet.
Advokat Fredrik Bie fikk ikke medhold i kravet om at BGHT sine disposisjoner i forbindelse med rigg-oppdraget gjør at Apply Rig & Modules bør slippe å betale sin del av kostnadene. Foto: Fredrik Refvem
Tolkes ordrett
Det dreier seg her om en detaljert, framforhandlet avtale mellom profesjonelle aktører og slike avtaler skal i utgangspunktet tolkes etter ordlyden.
«Det er ikke ført noen bevis som taler for at de (avtalene) skal forstås på annen måte enn den som følger av ordlyden. Å fortolke inn en slik betingelse for partenes rett til å kreve underskudds- eller overskuddsdeling i tråd med prosjektavtalen, som ARM har anført, vil representere en signifikant endring av ordlyden», skriver dommer Dommersnes.
Kan ankes
Applay har nå 14 dager på seg med å betale sin del av kostnadene, og saksomkostningene. Forsinkelsesrentene løper fra midten av mai 2018 og utgjør ca to millioner kroner som altså kommer i tillegg til 34 millioner kroner.
Administrerende direktør Bjørn Torkildsen i Apply Rig & Modules hadde ikke fått lest dommen onsdag ettermiddag og vil derfor vente med en kommentar.
Det er mulig for Apply å anke dommen til lagmannsretten.
Riggselskapet Seadrill inngår samarbeid med Angola-selskapet Sonangol.
Det skriver det John Fredriksen-kontrollerte selskapet i en børsmelding onsdag.
Samarbeidet innebærer at de to lager et nytt selskap, som skal hete Sonadrill, og eies 50 prosent av hver part.
Sonadrill skal drifte fire boreskip, som skal fokusere på muligheter i Angolske farvann.
Onsdag var teknologidirektør i Amazon, Werner Vogels, på omvisning på et av Blom sine oppdrettsanlegg i Meland utenfor Bergen.
Amazon-sjefen er i Norge for å lage et tv-program med oppstartsselskapet Aquabyte.
I programmet Now Go Build følger et kamerateam Amazon-sjefen verden rundt for å treffe noen av de mest interessant oppstartsselskapene, skriver Vogels selv på Twitter.
Teknologi til oppdrett
Oppstartsselskapet Aquabyte vil bruke maskinlæring og datasynsteknologi til å optimalisere driften i oppdrett.
Grunnlegger av selskapet, Bryton Shang, sier at selskapets kamerasystem leverer automatisk lusetelling og nøyaktige biomassemålinger i sanntid.
– Tanken er å gi oppdretterne tilgang til mer nøyaktig informasjon om hva som skjer i merden, sier Shang til Sysla.
Salgssjef i Aquabyte, Vidar Onarheim, forteller at innspillingen i Bergen går over to dager.
– Stor stas
– Vi har satt Norgesrekord på flåtebesøk med lyd, lys og makeup. Vogels er en hyggelig, hollandsk herremann med mange gode spørsmål, og vi har hatt mange gode samtaler om teknologi, sier Onarheim til Sysla.
Han forteller at det var Amazon-sjefen selv som tok kontakt med selskapet, som har base i Bergen og San Fransisco.
– Han ser på Aquabyte som et av de mest spennende selskapene innen akvakultur. Det er stor stas, sier Onarheim.
Vogels har også lagt ut flere bilder fra innspillingen på Instagram.
Se dette innlegget på Instagram
Shooting another Now Go Build! episode. . . . . #aws #NowGoBuild
Et innlegg delt av Werner Vogels (@djwerner) Feb. 5, 2019 kl. 12:48 PST
På prestisje-liste i Forbes
Gründeren Bryton Shang har fått mye oppmerksomhet etter at han i slutten av november ble løftet frem på magasiner Forbes sin liste over entreprenører under 30 i USA og Canada i kategorien produksjon og industri.
– Det betyr mye å bli anerkjent av Forbes, det betyr veldig mye, spesielt i USA. Samtidig er det veldig mange andre i selskapet som også har gjort en enormt viktig jobb og som også fortjener heder, sier Shang om omtalen.
Christine Spiten (28), Blueye
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– Blueye tilbyr øyne under vann med en enkel undervannsdrone som kan opereres ved et hvilket som helst anlegg. Den gir oppdrettere bedre oversikt over hva som foregår både inni og utenfor merden.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
Fremover tror jeg vi vil få en kombinasjon av den type anlegg vi har i dag, nye anlegg på land og offshore-anlegg.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Næringen har store utfordringer når det gjelder areal, bærekraft og hvordan man kan forsyne verden med mat på en god måte, uten at det går på bekostning av sårbare økosystemer. Jeg tror det vil være veldig viktig å ha øyne og øre åpne for det som skjer globalt, og ikke bare være opptatt av det vi holder på med her hjemme. Vi har en ledende posisjon nå, men den er ikke beskyttet.
Mads Martinsen (32), Skretting Norge
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– I Skretting jobber vi med å omdanne forskningsresultater til fôr, og jeg jobber mye med råvarer. Vi har mye fokus på de helt nye, banebrytende råvarene som innsektsmel, algeolje, raudåte og bakterieprotein. Som den største aktøren globalt innen fôr, har vi et kjempestort ansvar for å endre bransjen til å bli mer bærekraftig.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Jeg håper vi har mer diversitet. Det er allerede snakk om flere arter. Fra Skretting sitt ståsted håper jeg vi har nådd vår visjon om å implementere mange av de nye råvarene, at de har nådd et kommersielt nivå. Jeg tror også vi vil ha en del landbasert oppdrett.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Det vil være å sikre bærekraftige råvarer for fremtiden. Næringen har store vekstambisjoner og det legger et kjempepress på oss som skal sikre maten til den veksten.
Vibeke Emilsen (36), Aquagen
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– Vi jobber med avl og genetikk, i hovedsak for laks og ørret. Produktene våre er rogn til settefisk. Jobben vår er å sørge for at laksen er mer robust, resistent mot sykdommer og skal tåle håndtering bedre.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Personlig mener jeg at oppdrett bør foregå i sjø, som er fisken sitt naturlige miljø. Hav utgjør 70 prosent av jordkloden, og vi er nødt til å bruke de ressursene vi har der fremfor å satse på begrenset landareal og ferskvann. Jeg tror også trenden med større postsmolt vil fortsette, og at man korter ned tiden i sjøen.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Jeg er veldig spent på hvordan trafikklyssystemet og begrensningene det vil ha for vekst vil påvirke næringen. Foreløpig virker det veldig uklart. Samtidig er det ikke bare areal som kan føre til vekst. Reduksjon av dødelighet i eksisterende biomasse kunne også ført til en betydelig vekst.
Ole Christian Norvik (45), Atlantic Sapphire Danmark
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– Vi driver med landbasert produksjon, og har kontroll på alt fra rogn til matfisk under ett tak. Ved å være nær konsumentene sparer vi mye på logistikk og transport av fisken. Mange har vært skeptiske, men interessen har økt voldsomt den siste tiden. Det er litt eksotisk at vi bygger anlegg i Miami og har sørget for at vi har fått mye oppmerksomhet.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Om ti år tror jeg veldig mye er likt, men at flere aktører har lyktes på land. Jeg håper også at mange har lyktes med utviklingskonsesjoner for offshore-anlegg siden det er veldig store investeringer i de prosjektene. Vi ønsker en god balanse av både landbasert og tradisjonell næring, og mener det er rom for begge deler.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Den største utfordringen for hele næringen er å få orden på luseproblemene. For landbasert oppdrett er det å få satsingen opp i en skala som gir lønnsomhet. Det er store investeringskostnader i landbasert oppdrett, derfor er man avhengig av et visst volum for å tjene penger.
Camilla Solheim Nore (28), Biomega Norge
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– Biomega er et biotekselskap som produserer protein. Vi kjøper restråstoff fra laks og ørret, og bruker det til å produsere mel og olje. Kort fortalt tar vi materiale som mange ser på som utbyttetap og gjør det til et høykvalitetsprodukt.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Fremover tror jeg digitalisering og big data vil ha mye større betydning, og at næringen er gode på det. Jeg håper også at vi er blir flinkere på å være transparente og åpne.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Omdømmet til næringen er blitt et kjempeproblem. Det er nesten blitt uetisk å spise laks, og det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det kan ikke bli en etablert sannhet. Det er noe næringen virkelig må ta på alvor fremover, og jobbe med å være mye mer åpne og transparente.
Lars-Kristian Opstad (30), Blue Lice
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– BlueLice lager en teknisk innretning som reduserer lakselusen før den setter seg på laksen. Vi lokker lusen inn i en felle som står passert rundt merdene, og reduserer behovet for behandling av lus. Vi håper å kunne bidra til at laksen får være med i fred og at man slipper behandlingsmetoder som stresser fisken og lage uforutsette utgifter.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Fremover seg jeg for meg at vi vil kunne produsere lenger ut i sjøen, i tillegg til å øke produksjon på de områdene vi har i dag med mer energieffektivt fôr, mindre lus og mindre svinn.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Det må være lus, men jeg er veldig optimistisk til at bransjen klarer å løse det problemet med tanke på hvor innovativ den er.
