Fredag morgen rakk Fellesforbundet å få arbeidere ved Bjerkreim Vindkraftanlegg organiserte slik at de står sterkere i kampen mot sosial dumping. Kontrakten med timelønn på 9,63 euro i timen har arbeiderne opplyst eksisterer overfor Fellesforbundet.
Arbeidsbetingelsene for de som bygger Bjerkreim Vindkraftanlegg for Stavanger-selskapet Norsk Vind, er langt fra i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår.
Aftenbladet har sett kontrakter med timelønn mellom 11 og 13 euro.
Etter at Aftenbladet tok kontakt med Norsk Vind, tar selskapet grep for å ordne opp i vilkårene for de ansatte.
Aftenbladet har fått se det fagforeningene sitter på av arbeidskotrakter. De ser slik ut:
Utenlandske arbeidere
– Dette er egentlig helt på trynet og en stygg sak, sier Roger Myklebust, leder i Fellesforbundet 176 Dalane Fagforening.
Norsk Vind står som ansvarlig utbygger, mens det er det danske selskapet Fair Wind som er hyret inn til å montere vindmøllene. Fair Wind er et såkalt Nuf-selskap, norskregistrert utenlandsk foretak, med norsk kontoradresse, uten ansatte. Selskapet har hovedkontor i Vejle i Danmark.
Det har ikke lykkes Aftenbladet å få noen kommentar fra Fair Wind.
Fair Wind har inngått arbeidsavtaler arbeidere, hvor timebetalingen er helt nede i 96 kroner timen.
Jan Helge Vassbø, Rune Haaland og Marit Brevik fra aksjonsgruppen Motvind som hadde en markering i Bjerkreim fredag. Haaland snakker med Per Ove Skorpen i Norsk Vind som bedyrer at de skal følge norsk lov og er i kontakt med Arbeidstilsynet. Foto: Jon Ingemundsen
Arbeiderne på vindkraftanlegget er fra ulike nasjoner. Blant disse nasjonene finner vi Litauen, Polen, Spania og Italia.
Bjerkreim Vindkraftanlegg skal bestå av 70 vindmøller og skal settes i drift i 2020. Da vil det være blant landets største.
Effekten av vindkraftproduksjonen fra anlegget er på 294 MW med en produksjon på 1000 Gwh, noe som tilsvarer forbruket til 55 000 husholdninger. Prosjektutvikler, bygge- og driftsansvarlig er Stavanger-selskapet Norsk Vind AS, mens selskapet Luxcara står som eier.
– Toppen av isfjellet?
I Norge er det ikke generell minstelønn, men i noen bransjer er det innført allmenngjøring av tariffavtaler for å hindre sosial dumping. Blant annet for å sikre at utenlandske arbeidstakere ikke får dårligere lønn- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.
Både bygg og industriarbeid er blant bransjene hvor det er minstelønn.
For byggfag er minstelønnen for ufaglærte med ett års bransjeerfaring på 196,50 kroner timen. For arbeidstakere under 18 år er den på 126,50 kroner timen.
– Her er det allmenngjort en tariffavtale med absolutt krav om minstelønn. Dette er totalt brudd med norske lønns- og arbeidsvilkår og dreier seg slik vi ser det om arbeidslivskriminalitet, påpeker Myklebust.
Med tanke på at Norsk Vind er involvert i en rekke store vindkraftverkutbygginger i Norge, lurer Myklebust og kollega Torgrim Førland på om saken i Bjerkreim bare er toppen av isfjellet, og at disse forholdene er gjennomgående for prosjekter hvor Norsk Vind er ansvarlig utbygger.
Aksjonsgruppen Motvind aksjonerte utenfor vindkraftutbyggingen i bjerkreim fredag morgen. Her er Jan Helge Vassbø og Carl Omlie ved porten som fører inn til vindkraftutbyggingen. Foto: Jon Ingemundsen
Etter dansk lov?
– Norsk Vind ansvarlig
I arbeidskontrakter kommer det også fram at kontraktene er utformet i henhold til dansk lovverk. Dette reagerer også Fellesforbundet på, men de er tydelige på at dette er noe Norsk Vind skulle hatt ansvar for å avdekke.
– Uansett hvordan vi vrir og vender på dette her, kommer ikke Norsk Vind utenom at de har på-se-plikt når det gjelder at arbeidskontrakter skal tilfredsstille norske lønns- og arbeidsvilkår. Det har de ikke gjort i denne sammenheng. Om dette skyldes forhold hos underentreprenøren eller i Norsk Vind spiller i denne sammenheng liten rolle, det er Norsk Vind som er ansvarlig for at en rekke arbeidere har blitt underbetalte. Her bør det også fremmes krav om full tilbakebetaling i henhold til det arbeiderne har krav på, understreker Torgrim Frøland.
Norsk Vind er et Stavanger-basert selskap med hovedkontor på Tjensvoll i Stavanger. Det er Per Ove Skorpen som er daglig leder, mens en av gründerne bak selskapet er Rune Hersvik, som også står som mediekontakt.
Rune Hersvik er medgründer og mediekontakt i Norsk Vind. Foto: Jon Ingemundsen
Aftenbladet har stilt Rune Hersvik og Per Ove Skorpen flere spørsmål. Fra svarene kommer det ikke fram hvordan Norsk Vind AS kunne la dette skje eller om arbeidene vil stanse inntil det er ryddet opp i arbeidsforholdene for de underbetalte arbeiderne.
Per Ove Skorpen svarer kort følgende i en e-post:
«Vi setter veldig pris på at vi har blitt kontaktet om påståtte ulovligheter hos en leverandør som utfører arbeid på vårt vindkraftprosjekt. Vi er veldig opptatt av og stiller sterke krav om at norske lover og regler skal følges for både våre kontraktspartnere og deres underleverandører.»
«Vi har som en del av vår påseplikt hatt dette temaet jevnlig oppe i møter med leverandørene. Vi ønsker nå å sikre en god gjennomgang av de faktiske forhold og avventer derfor videre kommentarer inntil vi har alle fakta på bordet.»
Norsk Vind vil nå rydde opp
Etter at Aftenbladet gjorde Norsk Vind oppmerksomme på saken, ble det fredag klokken 12.53 sendt ut en pressemelding om at selskapet vil ta grep overfor underleverandører som underbetaler fremmedarbeidere:
«Fellesforbundets avdeling vil bli kalt inn til møte for å gjennomgå og diskutere ulovlighetene kan avsluttes slik at arbeiderne får utbetalt riktig lønn, inklusive etterbetalt tilgodehavende differanser for den tiden de har jobbet på anlegget».
The post – Vindkraftarbeidere tjener mindre enn 100 kroner timen appeared first on SYSLA.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la i dag frem sin analyse av den omstridte kraftkabelen som skal sende strøm fra Vestlandet til utlandet.
Konklusjonen er at kabelen er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt.
Den gir høyere kraftpriser i Norge, høyere nettleie og medfører lokale miljøkonsekvenser i Hardanger, men ikke større enn at de er akseptable, konkluderte NVE-sjef Lund.
Det er olje- og energidepartementet (OED) som endelig skal avgjøre konsesjonssøknaden fra det privatselskapet Northconnect. NVE har i to år jobbet med analysen etter bestilling fra NVE.
Ikke alle tjener på kabelen
Lund legger stor vekt på at kabelen er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt.
– Dette er et resultat som står seg også når vi endrer forutsetningene for utviklingen i kraftmarkedene fremover. Men det betyr ikke at alle vil tjene på at kabelen bygges. Norske strømpriser vil i årsgjennomsnitt gå opp 1-3 øre pr. kWh. Prisøkningen vil være sterkest i perioder når kraftprisen allerede er lav, som om sommeren og i år med mye vannkraftproduksjon, ifølge Lund.
Overskudd på 8,5 milliarder
Northconnect er en 1400 MW likestrømskabel som er planlagt mellom Sima innerst i Hardangerfjorden og Peterhead i Skottland. I NVEs analyse vil Northconnect gi et samfunnsøkonomisk overskudd på rundt 8,5 milliarder kroner over levetiden på 40 år.
Analysen er basert på NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2019-2040. I tillegg er det gjennomført er rekke sensitivitetsanalyser for ulike utviklinger i kraftmarkedene fremover.
Stat, fylker og kommuner tjener
Northconnect vil medføre reduserte handelsinntekter på Statnetts utenlandskabler. NVE anslår at dette kan gi en økning av nettleien på rundt 0,4 øre pr. kWh.
– Når prosjektet likevel er samfunnsøkonomisk lønnsomt i våre analyser, er det fordi gevinsten til de som tjener er høyere enn tapet til de som taper. En økning i kraftprisen øker verdien av norsk kraftproduksjon. Dette er inntekter som vil tilfalle norske kraftprodusenter, som i all hovedsak er eid av staten og norske kommuner og fylkeskommuner, sier Lund.
Fakta
Forlenge
Lukke
Konsesjonssøkt strømkabel mellom Eidfjord i Hordaland og Peterhead i Skottland
Kabelen blir 655 kilometer lang og får en kapasitet på 1400 megawatt (MW)
Investering anslått til cirka 1,7 millioner Euro (rundt 17 milliarder norske kroner)
Prosjektet eies av kraftselskapene Agder Energi, Lyse, E-CO Energi og Vattenfall.
KILDE: ENERGI NORGE
The post Høyere strømpris med utenlandskabel fra Hardanger appeared first on SYSLA.
Det skriver Dagens Næringsliv.
– Det er klart dette er en kjedelig situasjon for de 64 ansatte i Pipeline and Process Services (PPS)-avdelingen som er blir berørt av et eventuelt salg, sier Knut Nesland til DN.
Han er hovedtillitsvalgt for Halliburtons fagforeningen Industri Energi og sitter også i selskapets styre.
– Vi vet svært lite om hvem som eventuelt vil kjøpe oss. Det gjør det også vanskelig for oss å informere de ansatte. Det er mange spørsmål og få svar, sier Nesland til DN.
Sist uke fikk de ansatte beskjed om at Halliburton Pipeline and Process Services (PPS) skal selges. Divisjonen opererer globalt og leverer et komplett spekter av drifts- og vedlikeholdstjenester knyttet til særlig trykktesting og rensing, såkalt flushing, av rørledninger.
The post Halliburton selger Tananger-avdeling – 65 ansatte berørt appeared first on SYSLA.
Selskapet skriver i en pressemelding at kjøpet ble fullført 10. desember.
Equinor har nå en eierandel i alle de tre Baltyk-prosjektene for utbygging av havvind.
– Oppkjøpet av Baltyk I styrker vår tilstedeværelse i Østersjøen. Med eierandeler i alle de tre prosjektene – Baltyk I, II og III – har vi nå mulighet til å bygge volum og skape verdier i det vi ser på som en viktig energiregion, sier Jens Økland, direktør for strategi og forretningsutvikling i Nye Energiløsninger i Equinor i meldingen.
Baltyk I-lisensen gir tillatelse til utbygging av en havvindpark med kapasitet opptil 1560 MW, som Equinor vil eie halvparten av. Equinor vil lede forberedelsene til utbygging og eventuelle bygge- og driftsfaser.
Det var i 2018 Equinor kjøpte en 50 prosent eierandel i havvindprosjektene Baltyk II og Baltyk III, som til sammen har en planlagt kapasitet på 1440 MW og potensial til å forsyne mer enn to millioner polske husholdninger med elektrisk kraft.
Senere samme år valgte Equinor å utøve en opsjon om å kjøpe en 50 prosent eierandel i havvindprosjektet Baltyk I, og denne transaksjonen er nå fullført.
The post Kjøper seg opp i polsk havvind appeared first on SYSLA.
– Det er positivt at veksten i gjennomsnittslønnen er god. Dette bekrefter utviklingen vi ser i samfunnet generelt, med økende aktivitet og gode resultater i mange virksomheter, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.
Tekna representerer 81.000 medlemmer med mastergrad eller mer innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Lønnsundersøkelsen til Tekna hadde 38.507 respondenter, noe som er en svarprosent på 64 prosent.
I privat sektor var veksten i gjennomsnittslønnen i 2019 på 2,4 prosent, sammenlignet med 2,3 prosent i 2018. Dette er den sterkeste lønnsveksten siden 2014.
Prosentvis har oljebransjen aldri hatt et større lønnsmessig forsprang på resten av privat sektor, skriver Teknisk Ukeblad. Gjennomsnittslønna ligger nå på 112 prosent av lønna i privat sektor, og i kroner er oljebransjen enda litt nærmere en million kroner i årslønn.
– Det er en bransje som i flere år kvittet seg med mye folk. De må nå få folk tilbake, og da må de bruke lønn som virkemiddel, sier Randeberg til avisen.
I kommunal sektor var lønnsveksten på 3,0 prosent, sammenlignet med 2,6 prosent i 2018. I staten var veksten på 1,9 prosent, sammenlignet med 3,3 prosent i 2018.
Begynnerlønnen for Tekna-medlemmer var i 2019 på 544.545 kroner for medlemmer i privat sektor. I kommunesektoren var den på 547.618 kroner, mens startlønnen i staten lå på 497.084 kroner. Det er nytt at kommunal sektor er lønnsledende for nyutdannede, selv om det ikke dreier seg om store summer, skriver TU.
The post Oljenæringen nærmer seg millionlønn i snitt appeared first on SYSLA.
Mandag kom dommer fra Arbeidsretten som slår fast at Idar Martin Herland ikke opptrådte illojalt da han skrev et kritisk leserinnlegg i Stavanger Aftenblad i 2017.
Etterpå fikk Herland en skriftlig advarsel fra Equinor-ledelsen, men da gikk den tillitsvalgte til sak mot arbeidsgiver. I dag fikk han støtte fra jussen i at straffen fra Equinor var urettmessig streng.
Feirer med kaffe på ferja
– Akkurat nå sitter jeg på Kystbussen, på vei til Bergen, men jeg skal feire med en kaffe på ferja, sier Idar Martin Herland til Aftenbladet.
Samme dag som dommen falt fikk han en epost fra arbeidsgiver Equinor om at de trekker den skriftlige advarselen han fikk i 2018 for illojal opptreden.
– Dette er en veldig viktig seier for alle ansatte og alle tillitsvalgte, sier Herland.
– Dommen setter to streker under det faktum at Hovedavtalen fortsatt gjelder. Den har en tendens til å bli glemt eller tilsidesatt av ledelsen. Det er et sykdomstegn i arbeidslivet i dag, sier han.
Mer effektivt med raus kultur
For Herlands del er en to år lang kamp som nå er over. Underveis, mens rettsprosessen har gått, har han samarbeidet helt greit med sine ledere i Equinor. Men han ser en utvikling i arbeidslivet som han mener går feil vei.
– I Statoil hadde vi en ledelsesfilosofi som ble kalt relasjonsledelse, ikke posisjonsledelse. Etter fusjonen med Hydro ble det annerledes. De kom inn med en mer toppstyrt lederkultur etter amerikansk modell og den fikk stor innflytelse i selskapet. Dette er generelt i arbeidslivet, og ikke minst i oljebransjen.
– Jeg håper denne dommen kan være en vekker for både arbeidsgivere og arbeidstakere.
Det er den norske arbeidslivsmodellen vi kjemper for. Vi skal ikke glemme at den norske modellen er langt mer effektiv enn en hierarkisk modell i forhold til produktivitet, sier Herland.
Det var fagforeningen Safe som først publiserte dommen fra Arbeidsretten.
Skriftlig advarsel etter debattinnlegg
Bakgrunnen for den skriftlige advarselen var debattinnlegget «Misnøyens beger renner over» som ble trykket i Stavanger Aftenblad 7. desember 2017. Dette falt Equinor tungt for brystet.
Idar Martin Herland framstilte seg slik på sin egen Facebook-profil. Bakgrunnen var en skriftlig advarsel etter et debattinnlegg han skrev i Aftenbladet. Nå har han vunnet fram i Arbeidsretten. Foto: Privat
Problemstillingene Idar Martin Herland tok opp, var knyttet til mangel på samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte for å løse utfordringer på arbeidsplassen.
Idar Martin Herland fikk en skriftlig advarsel fra Equinor, begrunnet med brudd på lojalitetsplikten.
Det var Equinors områdedirektør for drift nord, Siri Espedal Kindem, som underskrev advarselen.
Equinor mente innlegget ikke var vernet av ytringsfriheten. Hvis dette gjentar seg, kan det få konsekvenser for Herlands framtid i selskapet, sa Espedal Kindem.
Mandag, etter at dommen hadde falt, snudde Equinor.
Equinor trekker skriftlig advarsel
– Vi tar resultatet til etterretning, sier Morten Eek i Equinor etter dommen.
– I dag har vi tatt kontakt med den den aktuelle ansatte og informert om at vi trekker den skriftlige advarselen, sier Eek.
– Er det samsvar mellom områdeleder Siri Espedal Kindem sin reaksjon i saken og Equinor sin generelle holdning til ansattes lojalitetsplikt?
– Vi ønsker ikke å kommentere enkeltpersoner. Dette var en sak som var interessant for NHO å avklare prinsipielt, innenfor et rettslig uavklart område. Det har vi nå fått, sier Eek.
– Hva vil skje med Equinors rutiner for hvordan dere håndterer kritikk fra ansatte i det offentlige rom?
– Vi opplever ikke at det er en utfordring i det daglige. Vi har takhøyde for uenighet. Men i denne saken har Arbeidsretten slått fast at det ikke var riktig med en skriftlig reaksjon.
– Vi tar til etterretning at Arbeidsretten mener at skriftlig advarsel ikke er en berettiget reaksjon i denne saken, sier pressetalsmann i Equinor, Morten Eek.
NHO: Viktig grense å trekke
NHO-advokat Joakim Augeli Karlsen tar dommen til etterretning og er glad for grenseoppgangen som dommen gir.
– Det er viktig at tillitsvalgte fremmer reelle synspunkter om forhold i bedriften uten å frykte for reaksjoner. Samtidig hadde debattinnlegget i denne saken etter vår vurdering en form langt utenfor det alminnelige, og vi fant derfor grunn til å få saken prøvet. Heldigvis er det sjeldent man ser behov for det, sier Karlsen til Aftenbladet.
– Om partssamarbeidet skal fungere etter hensikten, som vår medlemsbedrift er en god representant for, har det betydning at arbeidsgiver kan reagere om det brukes, slik Arbeidsretten kaller det, overdrevne spissformuleringer og utvilsomt provoserende form.
Karlsen peker på at også retten mente at leserinnlegget var på kanten.
– Selv om Arbeidsrettens flertall ikke var enig i at advarselen var rettmessig, er det grunn til å merke seg at også flertallet har omtalt innlegget bak advarselen i kritiske ordelag, sier Karlsen.
Ettersom Arbeidsrettens dommer er endelige, er dommen punktum for denne saken.
Saken har vært en belastning
Saken har vært en belastning, bekrefter Idar Martin Herland.
– Saken har hengt over meg i nesten på dagen to år, og når «en liten mann» har som motpart så mektige krefter som Nord-Europas største oljeselskap og NHO, er det klart det er tøft. Det er en lettelse å konstatere at vi endelig er ferdig med saken.
– Heldigvis har jeg fått mye støtte. Både klubber, fagforeninger og forbund har stått bak meg. Det samme har andre tillitsvalgte gjort. De har alle vært gode støttespillere, sier Herland til Safe.no som først omtalte saken.
Idar Martin Herland trekker fram hjelpen han har fått fra YS og Safe i saken.
– Jeg må virkelig berømme de to organisasjonene for den jobben de har gjort ved å føre saken fram til seier.
Equinor var raske med å reagere. Få minutter etter at dommen var offentlig, kom meldingen fra Siri Espedal Kindem om at saken nå var trukket og fjernet fra arkivet, i tråd med dommen.
Advarselen var i strid med Hovedavtalen
Debattinnlegget som Idar Martin førte i pennen har ikke skadet Equinors omdømme hverken internt eller eksternt. Det slår dommen i Arbeidsretten fast, sier Roy Aleksandersen, nestleder i SAFE.
– Idar Martin har ikke opptrådt i strid med de krav og forventninger en har til utførelse av tillitsvervet. Advarselen som ble gitt Idar Martin var dermed i strid med Hovedavtalen
– Saken var en prinsipiell sak for alle tillitsvalgte i hele landet. SAFE er glad at vi, som forventet, fikk medhold, sier Aleksandersen.
– Den norske modellen bygger på samarbeid, medvirkning og tillit. Ergo så skal det være stor takhøyde når det foreligger saklig uenighet, noe dommen slår fast, fortsetter han.
The post Equinor-tillitsvalgt vant i retten – skriftlig advarsel trekkes appeared first on SYSLA.
Det er en kald vinterdag i Hyen, den lille bygden som ligger mellom fjell og fjorder, innerst i en arm av Nordfjord, i Sogn og Fjordane.
Hit har en delegasjon kinesere fra verdens største hurtigbåtrederi, Chu Kong Shipping, funnet veien til familieverftet Brødrene Aa.
I dag skal det testes fart. Den femte hurtigbåten verftet har bygget til kineserne skal prøvekjøres.
Går alt etter planen, blir hurtigbåten satt på et lasteskip og fraktet til Kina, om halvannen uke.
– We will try to do this as fast as possible. Pun intended, sier systemingeniør Håvard Kvist over lydanlegget mens båten setter fart ut Hyenfjorden mot Nordfjord.
Den eneste kineseren som snakker engelsk oversetter.
Foto: Adrian Søgnen
Fra mahogni til karbon
Hurtigbåten «Ming Zhu Hu» er en passasjerkatamaran i karbonfiber, som skal operere i Perleflodens delta mellom Hong Kong og Guangzhou. Den skal ta 300 passasjerer og yte 40 knop.
Om bord er det både økonomiklasse, førsteklasse og vip-lounger. Setene er fortsatt dekket av plastikk, og skipsgulvet beskyttes av papp.
Fartstesten er det siste formelle det kinesiske reisefølget er med på før overtagelsen, forklarer Kvist, som har vært med på overlevering av 18 båter på 3 år, i tråd med verftets ambisjoner om å bruke like lang tid på en båt som et svangerskap.
– Det har vært fantastisk spennende, men også hektisk, sier Kvist.
Hurtigbåten «Ming Zhu Hu» har både økonomiklasse, førsteklasse og VIP-lounge. Foto: Adrian Søgnen
Men hvordan ble egentlig et familieverft i en vestlandsbygd med snaut 450 innbyggere ledende på teknologi og miljøvennlige båter?
– Det er det mange som lurer på, svarer verftsdirektør Tor Øyvin Aa.
Han tror svaret er en kombinasjon av Petter Smart-ånd blant de ansatte, og at verftet ligger nettopp der det gjør.
– Å ikke lykkes er ikke et alternativ. Folk som jobber her kan ikke gå over veien å få seg en ny jobb. Derfor er de nok ekstra motiverte, sier Aa.
Å bli nummer 2, 3 eller 4 er heller ikke et alternativ.
– Det er viktig å aldri bli for godt fornøyd, men heller tenke hvordan vi kan utvikle oss og gjøre det enda bedre neste gang, sier Aa.
Båtproduksjonen i Hyen var det brødrene Bertel og Olav som startet opp rett etter krigen.
At bygden den gangen ikke hadde vei, stoppet ikke de to pionerene, som startet med å bygge fritidsbåter i mahogni.
Mer enn 70 år seinere er Brødrene Aa, iallfall ifølge seg selv og kineserne, verdensledende på produksjon av hurtigbåter i karbonfiber.
Bygget for verdensarv
Men det er turistkatamaranene «Vision of the Fjords» og «Future of the Fjords», med design inspirert av svingete vestlandsveier, som virkelig har satt Hyen-verftet på kartet.
De to turistbåtene, som er henholdsvis hybrid og helelektrisk, har håvet inn priser, både for design, universell utforming og bruk av ny teknologi.
I verftshallen er nok en passasjerkatamaran under bygging. «Legacy of the Fjords» skal bli en helelektrisk sightseeingbåt som skal seile i Oslofjorden.
– Det er egentlig fryktelig irriterende. Her har vi bygget over 290 hurtigbåter, og så er det turistbåtene som får all oppmerksomhet, humrer verftsdirektøren.
Samtidig tror Aa at den store oppmerksomheten rundt båtene har bidratt til de nye strengere utslippskravene til verdensarvfjordene, som skal redusere den lokale forurensingen.
– Politikerne har sett at det faktisk er mulig å bygge grønnere, og at man derfor kan stille strengere krav, sier han.
HELELEKTRISK: «Future of the Fjords» er en helelektrisk turistkatamaran bygget i karbonfiberkompositt. Foto: Brødrene Aa
Men tilbake til kineserne.
For da bransjen, prisutdelere og politikere begynte å nevne Hyen som eksempel på hvordan man kunne utvikle grønn skipsfart, hadde kineserne allerede funnet frem til bygden helt på egenhånd.
På jakt etter nye hurtigbåter hadde nemlig Chu Kong Shipping kommet over Hyen-bygde MS «Terningen» og MS «Tyrhaug», to passasjerkatamaran i karbonfiber, som går mellom Trondheim og Kristiansund.
Så begeistret ble de for hurtigbåten, at de avlyste den pågående anbudskonkurransen, og lyste den ut på nytt, med krav om at båtene skulle bygges i karbonfiber.
Det var det bare ett verft i hele verden som kunne innfri.
Kinesere i ryggen
Spol frem noen år og fire båter bygget i Hyen seiler allerede langs den kinesiske kysten, for et av folkerepublikkens største transportselskap.
Besøk av kinesere i bygden er også blitt «business as usual». Én har til og med flyttet dit permanent og jobber som økonomiarbeider i båtbyggeriet.
– De er ikke så annerledes enn andre som kunder. De vil ha gode båter som kan prestere det vi har lovet, sier Aa.
Opprinnelig prøvde kineserne å få til en lisensavtale, slik at båtene kunne bygges på et verft i Kina, men etter prøving og feiling ble det heller til at kineserne kjøpte 40 prosent av driftsselskapet til Brødrene Aa i 2015.
Produksjonen fortsatte i Norge, og i dag jobber det om lag 170 personer ved Brødrene Aa.
Hurtigbåten «Ming Zhu Hu» skal fraktes hele veien til Kina på et lasteskip. Foto: Adrian Søgnen
I 2018 hadde verftet en omsetning på 531 millioner kroner, en økning på over 200 millioner fra året før. Brødrene Aa satt igjen med et resultat før skatt på 23,2 millioner, som er nesten en dobling fra 2017.
Men det har ikke alltid gått like bra for båtbyggeriet. På 90-tallet tok de på seg for mange store kontrakter, utvider og gikk konkurs. Men familien, som fortsatt eier majoriteten av Brødrene Aa gjennom selskapet Brødrene Aa Eiendom, startet opp igjen i det små, og bygget seg opp igjen sakte men sikkert.
– Brødrene Aa er best i verden på å bygge båtene vi er på jakt etter i karbonfiber. Jeg vet ikke om noe annet verft i verden som bygger sånn som de gjør, sier Sheng Kai Haung, den eneste i reisefølget som snakker engelsk.
For kineserne falt valget på karbonfiberbåt fra Hyen på grunn av kombinasjonen av lav vekt, høy fart og passasjerkapasitet. Utslipp er de foreløpig ikke så opptatte av.
– Vi har høyere utslippskrav enn den internasjonale standarden, og det finnes heller ingen insentiver fra myndighetene til å velge miljøvennlig teknologi. De mener bransjen må lede an, og i Norge ser vi at noen har kommet veldig langt, sier Haung.
Selv om produksjonen foreløpig skjer i Norge, er det langsiktige målet at man gradvis skal kunne bygge komplette fartøy for det kinesiske markedet i Kina. En vil da unngå både transportkostnader og importtoll til Kina. Hittil har Brødrene Aa utrustet tre båter på det tilknyttede kinesiske verftet.
Strikket materiale
Ute på Nordfjorden har «Ming Zhu Hu» gjort mer enn 40 knop i motvind, og nå er det kineserne sin tur til å prøve seg bak spakene.
Både svingradius og evne til å takle bølger testes ivrig. Etter nesten to timer på fjorden returnerer båten til Hyen, og kinserne forsvinner tilbake til brakkebyen, hvor de bor mens de er på besøk.
– De virker godt fornøyde, stilte mange færre spørsmål enn sist gang, sier Lars Endre Gimmestad som er nestkommanderende ved Brødrene Aa.
På kontoret, som ligger i samme bygg som verftshallen, lukter det lim. Ventilasjonsanlegget fikk hard medfart da verftet i august ble rammet av enorme mengder stein og slam, som elven hadde ført med seg nedover fjellsiden etter styrtregn.
Verftet fikk skader for titalls millioner, og produksjonen er omlag en uke forsinket, anslår verftet.
Gimmestad viser frem svarte tråder, og forklarer at det er dette som er karbonfiber.
– Når trådene legges på kryss og tvers på riktig måte gjør det materialet ekstremt sterkt. Fibrene tilføres bindemiddel i en lukket prosess ved bruk av vakuuminjisering. Dette er en produksjonsmetode som delvis er utviklet ved Brødrene Aa og tilpasset båtproduksjon. Utfordringen er å vite hvor mye man skal bruke, og hvor i båten man skal plassere materialet, sier Gimmestad.
Karbonfibrene strikkes sammen, som en genser, før de skjæres ut i mindre deler med laser og limes sammen til skrog.
Denne båten skal bli helelektrisk. Foto: Adrian Søgnen
Vil bygge utslippsfritt
Siden oppstarten har verftet bygget både subseastrukturer og fronter til hurtigtog. Felles for alle byggene er at de skal tåle høy fart eller belastning.
Selv om det er dyrt å bygge i karbonfiber og fører til høy innkjøpspris av båtene, vil de ha lavere drivstofforbruk, og dermed være rimeligere over tid, påpeker Gimmestad.
Sammenlignet med tilsvarende båter i aluminum har karbonfiberbåtene 20-30 prosent lavere strukturert vekt. Dermed skal det mindre drivstoff til for å øke farten.
Hurtigbåter blir ofte beskyldt for å være verstinger når det kommer til utslipp per passasjer, en påstand verftsdirektøren er uenig i.
– Det kommer helt an hvordan du setter opp regnestykket. Hurtigbåtene kjører i en mye kortere distanse og i en rettere strekning enn for eksempel en bil. Dermed blir det totale utslippet lavere, sier Aa.
Likevel har Brødrene Aa brukt mye tid på teknologi for å redusere utslipp, og de siste seks månedene har båtbyggeriet arbeidet med et nytt design for hurtiggående passasjerbåter med nullutslipp og hydrogen som drivstoff.
Den nye fartøytypen har fått navnet «Aero 42 Hydrogen», og ble presentert tidligere i høst, i forbindelse med at 11 av landets fylkeskommunes har utfordret den maritime industrien til å frakte passasjerer til sjøs i over 30 knop uten utslipp.
– Designet baserer seg på kjent teknologi, vi kan starte byggingen i morgen. Vi venter bare på myndigheten skal stille krav og komme med anbud, sier Aa.
I august ble verftet i Hyen rammet av et stein- og jordras etter kraftig nedbør. Til tross for store skader er verftet i full produksjon igjen, med bare én ukes forsinkelse. Foto: Adrian Søgnen
The post Slik ble familieverftet i Hyen ledende på karbonfiber appeared first on SYSLA.
Mandag kom beskjeden om at 60 av 80 ansatte er ferdig ved verftet etter endt oppsigelsestid, melder Romsdals Budstikke.
– Vi har ventet på denne dagen lenge, men det er noe ekstra når den er her. Folk tok det med fatning, men det siger kanskje inn utover kvelden, sier tillitsvalgt i Fellesforbundet, Arild Småge til Romsdals Budstikke.
De som fikk oppsigelse mandag skal gå ut oppsigelsestida på 3–6 måneder.
De 20 andre ansatte skal sørge for at den siste fiskebåten blir levert i desember, men de må også gå av til nyttår, ettersom ordrebøkene er tomme etter det.
Vard Aukra er ett av fire Vard-verft i Møre og Romsdal.
De andre ligger i Brattvåg og Søvika i Haram, Tomrefjord i Vestnes og et design- og administrasjonskontor i Ålesund.
The post Tomme ordrebøker: 60 mister jobben appeared first on SYSLA.
Korrupsjonsanklagede Thorsteinn Már Baldvinsson har vært sjef i skandalerammede Samherji, som skal ha brukt DNB til å overføre 640 millioner kroner til et skatteparadis.
– Vi har ikke noe å gjøre med den saken som nå pågår med Samherji, og ønsker ikke å bli linket til den, sier styreleder og medeier Åge Remøy til E24.
Les også: Åge Remøy skal heise Rem-flagget igjen i Fosnavåg
Remøy sier at Baldvinsson er hjertelig velkommen tilbake i Rem-styret om Samherji-saken ender i Baldvinssons favør.
Renathe Helene Nesseth erstatter Baldvinsson i styret til Rem Offshore.
Baldvinsson har også trukket seg fra styreverv i fiskerikonsernet Nergård og de britiske selskapene Seagold og UK Fisheries, ifølge Finansavisen.
The post Trekker seg fra styret i Rem Offshore etter korrupsjonsanklager appeared first on SYSLA.
Hitecvision-eide Solveig Gas legger 900 millioner kroner på bordet for det britisk-eide selskape Capricorn Norge, melder Dagens Næringsliv.
Capricorn Norge eier ti prosent av Nova-feltet.
Tidligere i høst sikret selskapet seg ti prosent av Duva-feltet fra Pandion Energy.
– Målet vårt er å bygge oss opp til en produksjon på 50.000 fat dagen i løpet av de neste fem årene, sier Gunnar Halvorsen, som er seniorpartner i Hitecvision til avisen.
Starten på Solveig Gas var kjøpet av 15,6 prosent av gassrørselskapet Gassled.
Solveig Gas blir det andre selskapet eid av oppkjøpsfonnet på norsk dokkel. Hitecvision har sammen med Eni Norge bygget opp Vår Energi, og er i ferd med å bygge opp Neo E&P på britisk sokkel.
The post DN: Hitecvision-selskap med oppkjøp til 900 millioner appeared first on SYSLA.
