Det står om tusenvis av arbeidsplasser når 11 organisasjoner ber klima- og energiministeren doble støttesatser for energitiltak i boliger. Nedgangen skyldes koronakrisen, men også de lave strømprisene. – Dette kan bidra til å sikre arbeidsplasser, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening. I bedrifter som leverer varmepumper, solenergi og andre tiltak for energieffektivisering i boliger, er mange permitterte og det kan gå mot masseoppsigelser. Samtidig med koronakrisen, rammes også bransjen av rekordlave strømpriser som ikke motiverer til tiltak innenfor energieffektivitet, svak kronekurs og redusert Enova-støtte for flere energitiltak fra 1. juli 2020. Ber om å doble støtten Mytting Hagemoen understreker overfor Aftenbladet at situasjonen er kritisk for flere aktører. Det er også årsaken til at 11 organisasjoner nå ber klima og miljøminister Sveinung Rotevatn om å doble Enova-støtten sammenlignet med dagens nivå for tiltak i husholdninger. Målet er at dette kan være et av bidragene som kan stimulere boligeiere til å gjennomføre ulike tiltak som gir bransjen aktivitet som kan hindre konkurser, oppsigelser og permitteringer. – På grunn av økt usikkerhet rundt egen økonomi forventer vi at husholdninger vil være mer tilbakeholdne med å gjøre investeringer i oppgradering av boligen fremover. Dette vil ramme blant annet energieffektiviseringstiltak. Vi vet fra tidligere at økt støtte fra Enova vil være utløsende for at mange velger å investere i energieffektivisering, forklarer Mytting Hagemoen. Les også: Verdens største havvindmølle blåser mer liv i håpet om et norsk havvind-eventyr Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening sier at situasjonen er kritisk for flere aktører. Foto: Norsk Varmepumpeforening Fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet skriver i en pressemelding at ordninger som er gode og fungerer ikke må fases ut og advarer mot å kaste penger etter ting som ikke er i tråd med de langsiktige målene. Det gjelder derfor å fortsette med den grønne omstillingen, mener Naturvernforbundet. – Det er lettere å videreføre og forsterke ordninger som allerede eksisterer enn på kort varsel finne på noe nytt, påpeker han. Ny rekord i 2019 En oppsummering fra Enova viser at det aldri tidligere har blitt gitt så mye Enova-støtte til norske virksomheter for husholdninger som i 2019. Til sammen ble det gjort tildelinger på 5,6 milliarder kroner til 22 300 energi- og klimaprosjekt. Enova-støtte til flere ulike tiltak forsvinner eller reduseres fra 1. juli, mens en rekke støttesatser ble redusert fra 1. juni 2019. Rolf Iver Mytting Hagemoen I Norsk Varmepumpeforening minner om at Enova har 173 millioner kroner av totalrammen av støttebeløpet ut året. Dette mener han når bør dobles. I tillegg kommer lavere strømpriser som svekker motivasjonen for å investere i energieffektivisering, og svak kronekurs som gjør produkter dyrere. Stor nedgang En spørreundersøkelse blant 150 bedrifter landet over som importerer, installerer eller selger varmepumper viser at 87 prosent opplever lavere etterspørsel eller kansellering av ordrer. 59 prosent har gjennomført permitteringer, mens 73 prosent oppgir at det er aktuelt å permittere eller permittere flere i løpet av kort tid. Det er rundt 3000 årsverk innenfor varmepumpebransjen fordelt på mange små bedrifter spredt over hele landet. En undersøkelse fra forrige uke viser at 33 prosent frykter at bedriften vil gå konkurs som følge av situasjonen rundt koronaviruset. Mange av bedriftene har liten egenkapital og svak likviditet. – Hele bransjen rammes, og det er veldig alvorlig når bedriftene rammes fra flere kanter. Mange opplever at folk kansellerer oppdrag i frykt for koronasmitte, og en del utsetter avgjørelser i en tid med usikker privatøkonomi, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening. Følgende har stilt seg bak brevet til statsråd Sveinung Rotevatn: Nelfo Norsk Varmepumpeforening VKE (Foreningen Ventilasjon Kjøling Energi) Naturvernforbundet Solenergiklyngen Huseierne Elektroforeningen Zero WWF El- og IT-forbundet Rørentreprenørene Norge The post Bråstopp for grønne energitiltak appeared first on SYSLA.

Flere ganger har det blitt sagt at Norge taper kampen om vindkraft, særlig landfast og bunnfast havvind. Flytende havvind, derimot, kan bli en stornorsk eksportvare skal man tro næringen selv. I forrige uke ble det kjent at prosjektet «Flagship» er blitt tildelt 290 millioner kroner fra EUs Horizon 2020. Totalinvesteringen skal imidlertid være «betydelig høyere», ifølge Willie Wågen, leder for det statlige selskapet Sustainable Energy Norsk katapultsenter. Prosjektet innebærer videre prosjektering og testing av det som skal bli verdens største flytende havvindmølle, med en høyde på 308 meter. 70 prosent av prosjektets leverandører er norske, og bygging og testing skal foregå i Norge. – Norge har kanskje tapt kampen om landbasert og bunnfast vindkraft, men Norge leder konkurransen om flytende havvind, sier Willie Wågen. Vindmøllen skal ha en kapasitet på 20 megawatt. Til sammenlikning har Equinors vindmølle-prosjekt i Nordsjøen, Hywind Tampen, en kapasitet på åtte megawatt pr. mølle. Det er sammensetningen i norsk offshoreleverandør-industri som skal gjøre Norge til en havvindnasjon, mener Wågen. – Det Norge er særskilt gode på er å bygge robuste og svære flytende konstruksjoner. Sammen med kunnskapen innen subsea og med de offshorerederiene vi har, så er denne pakken vanskelig å slå Norge på, sier han. Kan redde deler av offshorenæringen Norsk oljeservice-industri står på kanten av stupet, og med store kutt fra oljeselskapene er inntektsgrunnlaget for mange av leverandørene borte. Menon Economics har tidligere uttalt at de tror norsk industri kan kapre 20 prosent av markedsandelene på flytende havvind. Wågen tror dette tallet har potensial for å gå mye høyere. – [Om Norge tar 20 prosent, red.anm.] I så tilfelle kan det tilsvare omtrent 20 prosent av den norske offshoreleverandør-industrien. Men vi tror dette kan være mye høyere, opp mot 70 prosent, sier Wågen. – Flytende havvind kan ikke flytte hele service-industrien alene, men det kan være en veldig viktig del av det, fortsetter Wågen. Det spanske energiselskapet Iberdrola som er oppdragsgiveren i «Flagship»-prosjektet. Kværner  skal sette sammen møllen og Unitech Offshore og DNV GL er også blant deltakerne i prosjektet. Sustainable Energy er et statlig finansiert norsk selskap som har testfasiliteter og bygger kompetanse på tvers av aktører innen energiløsninger. Det er på testinfrastrukturen deres på Karmøy at vindmøllen skal testes. Produksjonen av møllen skal begynne i 2021 og være ferdig i 2022. Så skal den testes i to år før den blir satt ut i kommersiell bruk. Les også: Oljeleverandør: – Ekstremt krevende selv med krisepakke Illustrasjon av betongfundamentet til havvindmøllen som skal bli verdens største. Illustrasjon: Dr.techn. Olav Olsen Ingen tilsvarende i verden Årsaken til at dette nye prosjektet er en ny bærer av havvind-produksjonen, er at omtrent hele ideen til møllen og gjennomføringen er norsk. – Om ikke Norge hadde vært på ballen rundt dette hadde byggingen kanskje vært satt ut til Gran Canaria eller andre steder. Det viktige nå er at vi bygger en infrastruktur, som starter med vår testinfrastruktur, for å få ut det fulle potensialet. Det vi lærer og bygger nå er helt avgjørende for at store flytende havvind-installasjoner skal bli en norsk eksportvare, sier Wågen. Fundamentet til den flytende plattformen muliggjør prosjektet. Det er den norske selskapet Dr.techn. Olav Olsen som står bak betongplattformen. OO-star. Selskapet er mest kjent for bygging av Condeep-plattformene til oljeindustrien. Foreløpig er de norske aktørene alene i verden om byggingen av en vindmølle med kapasitet på 20 megawatt. Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre dette på land, sier Wågen. – Dette prosjektet er det eneste i verden med en sånn kapasitet. Denne størrelsen av vindmølle er urealistisk å ha på land ettersom vindmøllen er 300 meter høy og har vingeblader på 108 meter. Prosjektet vant en stor anbudskonkurranse fra EU på flytende havvind og resultatet var gaven på 290 millioner kroner. I konkurransen scoret selskapet 15 av 15 mulige poeng. Les også: Krisepakke skal gi klarsignal til flytende havvind Willie Wågen. Foto: Sustainable Energy Catapult Gigantiske vindmøller kan gjøre næringen subsidiefri For øyeblikket er kostnadene ved flytende havvind høy og prosjektene lever på offentlige subsidier. Å få industrien subsidiefri er «elefanten i rommet», sier Wågen. Den nye megamøllen kan imidlertid være et sterkt bidrag til å løse floken. Et av målene for «Flagship»-prosjektet er å kutte kostnadene med 40 til 60 euro pr. MWh innen 2030. – Teknologien bak den megamøllen som nå skal bygges og testes ligger til rette for dette, og den er ikke særlig mye dyrere å bygge enn de mindre, sier Wågen. Kommunikasjonsansvarlig for nye energiløsninger i Equinor, Eskil Eriksen, ser også at større vindmøller kan være viktig for å få ned kostnadene. – Det vil helt klart være positivt med økt størrelse på vindturbiner innen flytende havvind. Økt turbinkapasitet kan bidra til å redusere kostnader i prosjekter. Det viktigste er likevel at man får flere og større flytende havvindprosjekter, slik at aktørene får mer erfaring og kan utvikle mer kostnadseffektive og industrialiserte løsninger, sier Eriksen. Les også: Vil konkurrere om 50 milliarder i havvind de neste fire årene Equinor er positiv til utviklingen for Norge som havvindnasjon Eskil Eriksen. Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor – Equinor har veldig stor tro på havvind fremover. Vi synes det er spennende at flere aktører hiver seg på teknologiutvikling innen flytende havvind. Det er spesielt interessant at vi får testet ut nye betongløsninger på fundament-siden. Vi ønsker velkommen alle løsninger kan bidra til å gjøre flytende havvind mer konkurransedyktig, sier Eriksen. Omtrent 80 prosent av selskapene i clusteret for havvind i Norge, som innebærer omtrent 100 selskaper, har bakgrunn fra norsk olje- og gassindustri. – Norske leverandører er allerede er allerede aktive i havvindsmarkedet. Da vi utviklet Hywind Scotland var anslagsvis 30 % av leverandørene norske. Nylig har Aibel vunnet viktige kontrakter på Doggerbank-prosjektet vårt og vi jobber sammen med blant andre Kværner på Hywind Tampen. Dette viser at kompetansen vi har utviklet i Norge innen olje og gass, er relevant også innenfor havvind, sier Eriksen. Dr.techn. Olav Olsen var også med på utviklingen av Hywind-teknologien. Kan egentlig havvind berge offshorerederiene? Dette ble diskutert om bord G.C. Rieber-skipet «Polar Queen» under et arrangement i samarbeid med Maritime Bergen tidligere i år. Gjestene var Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk Klimastiftelse og Paul Christian Rieber og G.C. Rieber Shipping. ? The post Verdens største havvindmølle blåser mer liv i håpet om et norsk havvind-eventyr appeared first on SYSLA.

– Vi er en storforbruker av strøm og her får vi en helt utslippsfri produksjon, sier miljøleder Håvard Kjerkol i Bane Nor. Stasjonen blir den første i Norge som driftes på solcellepanel. Panelene har en forventet levetid på 25 år, og forventes å ha produsert så mye energi at de har betalt for sin egen innkjøpskostnad innen 15–17 år, opplyser Bane Nor i en pressemelding. – Noe av strømmen vil også kunne brukes på Gulskogen stasjon eller følge det nye strømnettet vi bygger herfra og nedover Vestfold. Der kan vi levere utslippsfri energi til en rekke av jernbanens tekniske hus, sier assisterende prosjekteringsleder Glenn Thomas Johansen i Bane Nor. Statsforetaket vurderer nå å inkludere solcellepanel i alle nye anlegg. Les også: Stortinget sier nei til privateide kraftkabler The post Drammen stasjon skal forsynes med strøm fra egne solcellepanel appeared first on SYSLA.

Strømprisen i Oslo ble i mars 9 øre per kilowattime (kWh), uten moms og påslag. I mars i fjor var snittprisen over fire ganger så høy, 41 øre per kWh, ifølge kraftbørsen Nord Pool. – I løpet av mars vi har vi hatt dager med strømpriser ned i 6 øre per kWh, og det er spesielt på denne tiden av året, sier kommunikasjonsdirektør Stina Johansen i Nord Pool. For hele landet hadde februar måned historisk lave gjennomsnittlige strømpriser. Da endte for eksempel Kristiansand og Bergen på 9 øre per kWh, mens Molde, Trondheim og Tromsø endte på 10 øre per kWh. Les også: Stortinget sier nei til privateide kraftkabler Strømforbruket i mars er i år er litt lavere enn i mars i fjor. Det fører til at prisen går ned. Strømprisene påvirkes også av hvor mye vann det er i vannmagasinene i Norge. Fyllingsgraden i vannmagasinene ved utgangen av uke 12 ligger på 45,5 prosent, som er langt høyere enn vanlig. I tillegg er det mye mer snø enn normalt for årstiden i fjellet i der vannmagasinene ligger. The post Laveste strømpris på 27 år appeared first on SYSLA.

Stortingsflertallet ber regjeringen om snarest å legge fram «forslag om endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle framtidige utenlandskabler». Det går fram av en innstilling fra energi- og miljøkomiteen som ble avgitt tirsdag. Kravet støttes av et flertall bestående av alle partier på Stortinget unntatt Frp og Sp. – Summen av dette betyr at NorthConnect er utelukket, sier Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide til NTB. Nettavisa Montel skrev i forrige uke at Olje- og energidepartementet allerede har startet arbeidet med lovendringen. Konsesjonssøknad på vent Det er likevel ikke flertall for et absolutt nei til konsesjonssøknaden fra NorthConnect, slik flere opposisjonspartier ønsket. Arbeiderpartiet var beredt på å gå til dette skrittet, men mener nå at det ikke er nødvendig, forklarer Espen Barth Eide. Han viser til at regjeringen allerede i forrige uke kunngjorde at konsesjonssøknaden ikke vil bli behandlet nå. Olje- og energiminister Tina Bru (H) begrunnet dette med at to andre utenlandskabler allerede er under bygging, og at regjeringen vil høste erfaring med disse før det tas en beslutning om NorthConnect. Dette har vært et viktig krav for Arbeiderpartiet. – De erfaringene må høstes, og erfaringene må være positive, sier Eide til NTB. Når Stortinget nå i tillegg går inn for at framtidige kabler skal være i statlig eie, sier Arbeiderpartiet seg fornøyd. Les også: Northconnect får ikke konsesjon nå Beskylder Ap for unnamanøver Senterpartiet beskylder derimot Ap for å ha kommet med en taktisk finte i sluttfasen av forhandlingene for å slippe å si direkte nei til NorthConnect. – Vi syns det var et krevende forslag. Vi opplever at det var et forsøk på en unnamanøver fra Arbeiderpartiet. Det gjorde det vanskelig å støtte forslaget, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB. Hun forklarer at Senterpartiet er enig i prinsippet om at Statnett skal ha monopol på utenlandskabler. – Vi kommer aldri til å gå inn for noen form for privateid kabel, sier Arnstad. – Men vi er redd for at dette kan bety at Arbeiderpartiet og regjeringen kan bli enige om en annen form for NorthConnect i framtida, bare i offentlig regi. Misnøye Heller ikke Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt, er tilfreds. I likhet med Senterpartiet ønsket han et tydelig nei til kabelen. – Uavhengig av om det er Statnett eller andre som eier kabelen, er den en trussel mot norsk industri, sier Moxnes. – Det er ingen vits i å pakke inn budskapet i masse bomull, istemmer SVs partileder Audun Lysbakken. Frps energipolitiske talsperson Jon Georg Dale er skuffet over Aps holdning i saken. – Arbeiderpartiet sikrer i dag flertall for at kraftkabler til utlandet kan bli bygget ut på et senere tidspunkt, advarer han. Privat prosjekt Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som står bak NorthConnect. Planen har vært å legge en kabel på 1.400 megawatt fra Sima i Hardangerfjorden til Peterhead i Skottland. Men prosjektet er kontroversielt, og opposisjonen har spesielt vist til bekymring for at krafteksport til Skottland skal svekke norsk konkurransekraft ved å føre til høyere strømpriser i Norge. The post Stortinget sier nei til privateide kraftkabler appeared first on SYSLA.

Blant milliardstøtte til studenter, kontantstøtte for coronarammede bedrifter og en milliard kroner til nye samferdselsprosjekter, dukket også karbonfangst og lagring (CCS) opp i Stortingets nye krisepakke som følge av coronautbruddet. Stortinget har blitt enige om at det skal på plass en investeringsbeslutning for fullskala fangst og lagring av CO2 i statsbudsjettet for 2021, som altså legges frem til høsten. – Kortversjonen er at det skal tas en investeringsbeslutning for CCS i statsbudsjettet 2021, og at regjeringen skal begynne å utrede CCS på forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger, sier SVs Kari Elisabeth Kaski, som sitter i finanskomiteen. Les også: Krisepakke skal fremskynde karbonfangst og gi klarsignal til flytende havvind – Helt nødvendig klimaløsning Fortum Oslo Varme på Klemetsrud står for det ene av to fullskalaprosjekter for karbonfangst og lagring. Det andre er ved Norcems sementfabrikk i Brevik. I tillegg til at CCS blir sett på som en svært viktig klimateknologi, er det også viktig for å skape arbeidsplasser. NHO-sjef Ole Erik Almlid er svært fornøyd med at CCS er med i den foreløpig siste krisepakken. – NHO er glad for at Stortinget løfter frem karbonfangst og lagring. Karbonfangst og lagring skaper aktivitet og arbeidsplasser, det bygger kompetanse, infrastruktur og industri – og det er en helt nødvendig klimaløsning. – Nå er det viktig at vi kommer i gang så raskt som mulig, sier Almlid. Han forteller videre at bedriftene er ivrig etter å komme i gang, og står klar til å bidra. For de to fullskalaprosjektene som pågår for øyeblikket – hos Fortum og Norcem – er det positive signaler, men at ting fortsatt er uklart. – Håper de går for to fangstprosjekter Det har lenge vært knyttet spenning til om regjeringen ønsker å gå videre med fangst- og lagringsprosjekter, og om de i så fall vil gå videre med null, ett eller to prosjekt. Jannicke Gerner Bjerkås, direktør for CCS-prosjektet hos Fortum, sier til E24 at det er gode signaler som kommer fra Stortinget. – Det ser ut til at Stortinget er enige om at det er fornuftig å inkludere fullskala CCS i krisepakken, og det er vi glade for. Det er jo ikke vedtatt ennå, så vi vet ikke detaljene og hva dette betyr for enkeltprosjektene, men dette er veldig positivt, sier Bjerkås. Hun forteller at hun foreløpig ikke vet så mye mer enn det som står i aviser og som kommer frem på pressekonferanser. – Men vi håper dette betyr at Stortinget går for to fangstprosjekter, sier hun. Slipper ikke jubelen løs Det er foreløpig ikke presisert fra noen parter om man med denne enigheten faktisk ønsker å gå videre med både Fortums og Norcems fullskalaprosjekter for fangst- og lagring av CO2. – Vi mener det vil være viktig. Det vil stimulere utviklingen i to store, globale industrier som ikke har andre alternativer for å fjerne de siste CO2-utslippene i verdikjeden, og ikke minst redusere sårbarheten for totalprosjektet, sier Bjerkås. Hun kan likevel ikke slippe jubelen løs helt ennå. – Signalene er veldig positive. Det viser at det er et ønske om å gjennomføre fullskala fangst og lagring av CO2, og at de ser verdien av dette for å stimulere grønn næringsutvikling og sikre norske arbeidsplasser. Vi håper selvfølgelig at – om ikke i dag, så i løpet av våren – vi får en positiv investeringsbeslutning for totalprosjektet og at Fortums CO2-fangstprosjekt er en del av denne beslutningen. Direktør ved Norcems CCS-prosjekt, Per Brevik, sier til E24 at det som står i innstillingen nå er veldig bra. – Slik jeg leser det, skal det tas en beslutning om dette i oktober. Regjeringen har sagt at det kommer en beslutning i 2021 eller 2022. Vi får nå bekreftet at det blir i 2021, så det er en fremskynding sammenlignet med worst case, sier han. Heller ikke Brevik vil slippe jubelen løs. – Vi får vente og se i oktober når statsbudsjettet for 2021 kommer, sier han. The post Lover CCS-svar i statsbudsjettet: Fortum slipper ikke jubelen løs ennå appeared first on SYSLA.

Aftenbladet får bekreftet at det i krisepakken som presenteres tirsdag, er enighet om: Å legge en finansieringsmodell på bordet som kan bidra til å sikre utbygging og realisering av prosjekter innen flytende havvind. Dette skal skje senest i statsbudsjettet for 2021, altså i oktober. Regjeringen får i oppdrag å komme tilbake med en utredning. Regjeringen må fremskynde investeringsbeslutningen for karbonfangst og – lagring (CCS). Også dette skal senest og presentere denne senest statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger. Stavanger med i godt storbyselskap Energi- og miljøpolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, bekrefter enigheten om havvind og CCS. – Dette har vært viktige punkter for SV, sier han. – Vi går nå lengre enn Klimakur 2030, som bare la opp til karbonfangst- og lagring i Oslo, Bergen og Trondheim, men ikke i Stavanger. Nå har vi fått inn Stavanger også i en satsing som kan gjøre Norge verdensledende på CCS, sier Haltbrekken. – Vi er helt avhengig av denne teknologien for å kutte utslipp, og dette kan skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge. Dette kan bli en viktig eksportnæring for oss i Norge, sier han. – Klimakrisen tar ikke koronapause Haltbrekken poengterer at klimakrisen ikke har tatt koronapause. – Derfor er det viktig å få på plass tiltak som både bekjemper stigende arbeidsledighet, men som også kutter klimagassutslipp, sier han. Stortinget har nå fastsatt en tidsfrist som til nå ikke har vært på plass både for CCS og flytende havvind. – Hvorfor var det viktig å få med Stavanger på CCS? – For her kan Norge skille seg ut internasjonalt ved å ta i bruk ny teknologi. Da er det viktig å gjøre dette med eksisterende utslipp i eksisterende forbrenningsanlegg. En ting er hva dette betyr for lokale utslipp i byene og for Norge, men enda viktigere er det hva dette vil bety internasjonalt for avfallsbransjen, sier Haltbrekken. Saken oppdateres! The post Krisepakke skal fremskynde karbonfangst og gi klarsignal til flytende havvind appeared first on SYSLA.

I Politisk kvarter tirsdag morgen fortalte politikere om hva representanter på Stortinget har blitt enige om å fremme i en ny krisepakke. Det settes av midler til en rekke prosjekter for å holde live i norsk næringsliv. Blant disse er midler til oppstart av CCS. Dette melder NRK. Saken oppdateres! The post Midler til karbonfangst og -lagring fremskyndes appeared first on SYSLA.

Utbyggingen av 47 turbiner på Guleslettene i Kinn og Bremanger et ett av anleggene som er stengt ned på grunn av koronaepidemien, skriver Bergens Tidende. Det danske selskapet Vestas Wind Systems har om lag 200 turbiner fordelt på ti vindkraftverk under utbygging i Norge. Selskapet vil ha unntak fra reglene om at utenlandske arbeidere må sitte 14 dager i karantene etter at de kommer til Norge. Bransjeorganisasjonen Norwea har i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet og Olje- og energidepartementet bedt om at vindkraftprosjekter regnes som er samfunnskritisk virksomhet, på linje med kraftforsyning og forsyningssikkerhet. – Vi har diskutert situasjonen med departementet og opplever at de lytter og tar situasjonen for energisektoren på alvor, sier direktør Øistein Schmidt Galaaen i Norwea til avisa. The post Vindkraftbransjen vil vike fra koronareglene appeared first on SYSLA.

Fred. Olsen Windcarrier har landet ny kontrakt, skriver selskapet i en pressemelding mandag. Det er det Taiwanske selskapet CSBC-DEME som tildelte kontrakten, som innebærer transport og installasjon av komponenter til Changfang- og Xidao-vindparkene i Taiwan. – Fred. Olsen og CSBC-DEME vil kombinere betydelige bransjekunnskaper for å levere en optimal drift til den taiwanske vindindustrien, heter det i meldingen. Jekkoppfartøyet Brave Tern skal transportere og installere offshore vindturbiner fra Vestas etter fullførelse av installeringer på Yunlin-parken. Prosjektene er delt inn i to faser mellom 2022 og 2023. The post Fred. Olsen Windcarrier tildelt ny kontrakt appeared first on SYSLA.