– Først og fremst er det gledelige her viljen til nye undersøkelser. De tre markante sivilingeniørene fortjener ros for at de ser nødvendigheten av dette, sier Odd Kristian Reme til Stavanger Aftenblad. Fredag skrev Aftenbladet om tidligere Phillips-direktør Knut Åm som mener en ulykkessimulering av ”Kielland»-ulykken kan være nyttig. Dette mener også Torvald Sande, med lang erfaring fra Oljedirektoratet og Shell, og Bjørn Lian, granskingskommisjonens materialekspert som fant den offisielle ulykkesforklaringen til «Kielland»-ulykken. Leverer i mars 2021 – Det er sært positivt at de tre støtter nye undersøkelser gjennom datasimulering. Allerede på «Kielland»-fondets tid ba vi om slike undersøkelser uten å få gehør. Med Riksrevisjonen på banen og med denne viljen fra tre sentrale aktører til nye undersøkelser, må vi kunne slå fast at det endelig er bevegelse i «Kielland»-saken, slår Reme fast. Forrige uke var nemlig Riksrevisjonens undersøkelseskomité for «Kielland»-saken på plass i Stavanger for å foreta intervjuer av nøkkelpersoner, blant de var «Kielland»-nettverket. – Vi hadde konstruktive møter med kommisjonen, og vårt inntrykk er at de jobber seriøst og grundig. Framtidig offentliggjøring av det hemmelige forliket med franskmennene ble tatt opp av oss, men vi fikk ikke opplyst noe konkret om dette. Riksrevisjonen selv kommenterer ikke pågående prosesser mer enn det som legges ut av opplysninger på hjemmesidene. I desember 2019 begynte undersøkerne å gå gjennom arkiver, og ut fra henvendelsene Riksrevisjonen har gjort til ulike departement, kan se ut til at Riksrevisjonen går bredt ut. Les også: «Kielland-ulykken»: – Uhyre sjelden at en rigg ble hevet for inngående inspeksjon Opprinnelig har Aftenbladet skrevet at arbeidet skulle ta omtrent et år og trolig legges fram for Stortinget høsten 2020. På Riksrevisjonens nettsider er det nå offentliggjort at «Kielland»-undersøkelsen legges fram for Stortinget 15. mars 2021. Det er dette trekøveret av svært erfarne sivilingeniører som har spilt inn at det er mulig å bruke et datasimuleringsverktøy for å vurdere de ulike kreftenes påvirkning på «Alexander L. Kielland». Fra venstre: Torvald Sande, Knut Åm og Bjørn Lian. Foto: Jon Ingemundsen Fem krav fra «Kielland»-nettverket Reme oppsummerer «Kielland»-nettverkets forventninger slik: Vi forventer en klar anbefaling til Stortinget om en ny offisiell granskning. Vi anbefaler at en ny granskning foretas av den faste havari-kommisjonen, supplert med internasjonale granskere. Vi forventer at Riksrevisjonen sikrer full tilgang til alle relevante arkiver, også private arkiver (Phillips, Oljeforsikringspoolen og Storebrand, Veritas, Shell med flere. Vi forventer et seminar i Riksrevisjonens regi der de ulike årsaksteoriene belyses og drøftes. Vi forventer en kritisk gjennomgang av norske myndigheters håndtering av etterlatte og overlevende, herunder regjering og storting, politi – og påtalemyndigheter og andre. Når det gjelder datasimuleringen som kan bringe nærmere klarhet i årsaken til ulykken, forklarte sivilingeniør Torvald Sande i Aftenbladet fredag i forrige uke at han har fått et prisoverslag på rundt 1 million kroner fra DNV GL for at «Kielland»-ulykken simuleres via dataprogrammet Usfos. Her skal det være mulig å fastslå hvordan de ulike kreftene påvirket plattformstrukturen, og hvilken betydning bølge- og ankerkrefter hadde på svakheten i D-6-staget, hvor den innsveisede hydrofonen var festet. Selv om Odd Kristian Reme støtter en slik datasimulering, påpeker han at det i denne saken blir det feil om DNV GL utfører jobben. Les også: Riksrevisjonen skal se på Alexander L. Kielland-ulykken I Norsk Oljemuseums magasin ligger det fremdeles noen avkappede biter av stag fra «Alexander L. Kielland». Foto: Jarle Aasland DNV hadde en rolle i forkant av ulykken og sitter i denne sammenheng på forsvarsbenken. De er blant partene i «Kielland»-saken som det stilles en rekke spørsmål til. DNV er åpenbart inhabile til å gjennomføre en slik undersøkelse, men det finnes heldigvis en rekke andre kompetente aktører, også utenfor landet, som har de nødvendige verktøyene for å gjøre en slik simulering, sier Reme. Les også: – Overbelastning under den siste tauingen var årsaken til Kielland-ulykken Åpen tilnærming Han synes også at en undersøkelse må han en åpnere tilnærming enn å avkrefte andre mulige ulykkesårsaken slik Knut Åm, Bjørn Lian og Torvald Sande uttrykte det. – De fastholder på at den norsk granskingskommisjonen fant «årsaken» til ulykken. De ser på en ny undersøkelse som nyttig for å avkrefte andre teorier. Det blir feil – og partisk – med en slik tilnærming og legge inn en bestilling på resultatet av undersøkelsene. Vi må legge til grunn en åpen og vitenskapelig tilnærming dersom en slik undersøkelse blir gjort, sier Reme. The post Riksrevisjonen har satt dato for «Kielland»-rapport appeared first on SYSLA.

Den ferske undersøkelsen er gjort av DNV GL. Mer enn 1000 ledere i olje- og gassektoren internasjonalt har svart på undersøkelsen, 129 av dem i Norge. To tredjedeler eller 66 prosent av topplederne i olje- og gassektoren har tro på at næringen vil vokse i 2020. Dette er 10 prosent færre enn 2019, skriver Stavanger Aftenblad. – Flater ut Usikkerhet rundt oljeprisen og de globale økonomiske forholdene er noe næringen anser som de viktigste hindringene for vekst. – Først og fremst skyldes nok dette en relativt høy optimisme i næringen i 2019. I 2017 var det 32 prosent av lederne i olje- og gassnæringen som trodde på vekst. Tallet for 2020 er nok en justering av dette. I 2019/2020 flater veksten ut, men fortsatt vil det være høye investeringer i olje- og gassektoren. Vi er ikke overrasket over at dette flater ut, forklarer Arve Johan Kalleklev regionaldirektør i DNV GL, til Aftenbladet. Undersøkelsen er global, og det er gjort dybdeintervjuer med bedriftsledere i næringen. Undersøkelsen måler næringens synspunkter, forventninger og prioriteringer og gir faglig baserte analyser av de viktigste utfordringene og muligheter for det kommende året. Men rene olje- og gasselskaper totalt sett ser for seg en nedgang i veksten i 2019, ser det ut til at selskaper som ser nye muligheter og flere bein å stå på, forventer å øke investeringene i året som kommer. Det er en økning av selskaper som melder om at de er i ferd med å tilpasse seg sen mindre karbonintensiv energiprofil. Flere olje- og gasselskaper enn noensinne tar mål av seg for å redusere karbonutslipp, og det er en økning fra 54 prosent til 71 prosent av selskaper som forventer å øke eller opprettholde sine investeringer i karbonfjerning. Les også: Aibel har gjort havvind til milliardbutikk Ser mot fornybar Men selv om olje- og gasselskapene har mindre framtidstro på vekst innenfor olje og gass, er det stadig vekk flere som ser muligheter innenfor fornybare energikilder. Framtidsoptimismen innenfor dette feltet har økt fra 34 prosent i 2019 til 44 prosent i 2020. Særlig ser olje- og gasselskaper muligheter innenfor havvind. Innenfor havvind forventer 63 prosent av organisasjonene at de vil investere mer. Det er en økning fra 40 prosent i 2019. Les også: – Nå går toget for flytende havvind Spesielt i Norge er vi mer positive og ser lysere på mulighetene innenfor dette området. – Mange ser nok muligheter innenfor havvind og ønsker å gå inn i den næringen. I Norge har vi en tradisjon for å jobbe tett på havet og vi har vært flinke til å utvikle teknologi innenfor områder som shipping og petroleumsnæringen som vi har eksportert globalt. I havvind ser det ut til at mange tror at Norge kan ta en lignende rolle som vi har gjort innenfor undervannsteknologi i olje- og gassbransjen, sier Arve Johan Kalleklev. Også innenfor hydrogenbasert aktivitet ser bransjen for seg økt aktivitet og nye muligheter. 42 prosent av de spurte sier at de vil øke satsingen innenfor dette området i 2020, noe som er en dobling fra 2019. Hva havvind kan bety fremover for norske oljeleverandører har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:   – Prioriterer utslippskutt Til tross for at næringen står overfor utfordringer og usikkerhet, mener Liv A. Hovem, administrerende direktør innenfor DNV GLs olje og gassdivisjon at bransjen setter karbonreduksjon høyt og at dette prioriteres selv om olje- og gassmarkedet viser tegn til usikkerhet. – Vi ser en næring som tar modige beslutninger, bygger opp produktiviteten og møter langsiktige utfordringer mens verden staker ut en kurs mot en mindre karbonintensiv framtid, sier Hovem i en melding i forbindelse med lanseringen av undersøkelsen. Les også: Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050 The post Færre oljeledere tror på vekst i oljen appeared first on SYSLA.

I uværet som herjet Norskehavet for halvannen uke siden, løsnet en av livbåtene fra den nye boreriggen West Mira etter å ha blitt truffet av en bølge. Det ble satt inn store ressurser for å finne livbåten. Solstad-fartøyet «Normand Prosper» ble satt inn i søket og Hovedredningssentralen laget drivbaneanalyser for å finne ut hvor den kunne befinne seg. Fraktet til Svalbard Én uke etter den forsvant ble den lørdag funnet av et russisk tankskip, 60 nautiske mil utenfor Røst, opplyser Wintershall Dea til Sysla. I luftlinje er dette om lag 319 kilometer fra stedet den forsvant. Der ble den plukket opp av Kystvakten og tauet til Svolvær for videre undersøkelser. Bakgrunn: «West Mira» truffet av bølge. Mistet livbåt. Skal undersøkes grundig Ifølge kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea skal livbåten tilsynelatende ikke ha store materielle skader. – Den ser rimelig grei ut, men dette må selvsagt undersøkes grundig. Produsenten er på plass i Svolvær for å ta en vurdering om den er i stand til å brukes igjen. Man må selvsagt være hundre prosent sikker på at alt er i orden for at det skal være aktuelt, sier Hjertvik. Livbåten er 14,9 meter lang, veier 19,5 tonn og har en kapasitet på 60 personer. Den skal være av en ny og moderne type, opplyser Hjertvik. – Folk har fulgt med Boreriggen West Mira, som eies av Northern Drilling og driftes av Seadrill, var på oppdrag for Wintershall Dea da hendelsen skjedde. Wintershall er naturlig nok glade for at livbåten er kommet til rette. – Det er veldig gode nyheter. Kystverket har bistått med å sende ut meldinger jevnlig, og dette har tydeligvis hjulpet. Folk har åpenbart fulgt med, sier Hjertvik. Uklart hva som har skjedd Ifølge Wintershall Dea er årsaken til at livbåten løsnet fremdeles ikke klar. I forrige uke sa Petroleumstilsynet til Sysla at de ser alvorlig på saken. – Det skal ikke være slik at livbåter løsner og forsvinner på havet. Det er viktig å komme til bunns i hvordan dette kunne skje, også for å kunne forhindre liknende hendelser i fremtiden, sa pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet. Rapporten fra undersøkelsene på West Mira er ifølge Wintershall Dea ventet å foreligge om noen uker. The post Savnet West Mira-livbåt funnet appeared first on SYSLA.

Torsdag forrige uke hadde Petroleumstilsynet (Ptil) sin årlige oppsummering av fjoråret og utsiktene framover. I seansen ble en rekke temaer knyttet til sikkerheten på norsk sokkel belyst. Mot slutten fikk salen ordet, og da reiste forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe seg og kom med en spontan hyllest til Ptil. – Jeg er litt stolt av dere, sa Rysst. Fakta Forlenge Lukke Petroleumstilsynet (Ptil) Etablert i 2004, da det ble skilt ut fra Oljedirektoratet. Har ansvaret for tilsynet med sikkerheten i norsk oljenæring. Underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Drøyt 170 ansatte Anne Myhrvold (53) har vært toppleder siden 2013. Tilliten er forbedret Det er ikke dagligdags fra den kanten. Fagforeningene er vaktbikkjer overfor Ptil og har oftere kritisert tilsynet for å gjøre for lite. Som da Riksrevisjonen i fjor kom med en knusende dom og krass kritikk: Ptil hadde liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid. Selskapene rettet ikke opp feil og regelbrudd som Ptil påpekte. – Tilsynet har fått en arbeidsordre, og nå forventer vi at tilsynssjef Anne Myhrvold følger dette opp, uttalte Rysst da rapporten ble offentliggjort. Les også: – Totalsvikt av Petroleumstilsynet Og ett år senere mener hun altså at Ptil har gjort nettopp det. Safe-ledelsen får tilbakemeldinger på at sikkerheten følges opp langt bedre enn tidligere. – Tilliten var skadet, men nå er den bedre, sa Rysst til forsamlingen torsdag. Anne Myhrvold på Ekofisk-feltet i høst. Foto: Jon Ingemundsen – Har tatt grep Ptil-sjef Anne Myhrvold vedgår at komplimentene kom litt uventet. – Vi får både ris og ros, men det er ikke så ofte vi får denne typen direkte tilbakemeldinger. Jeg er imidlertid veldig glad for det. Vi samarbeider godt med alle fagforeningene og har en åpen tone. Jeg setter pris på det Hilde-Marit sa der, sier Myhrvold til Aftenbladet. – Er du enig i at dere har skjerpet dere? – Vi har tatt grep, og det har jeg vært klar på. Vi var ikke enige i alle detaljer i rapporten og mener fortsatt at arbeidet vårt hadde og har effekt. Men vi måtte tenke nøyere på hvordan vi kan bidra, sier Myhrvold. Les også: Ptil doblet granskingen av nestenulykker Reagerer tydeligere Hun peker blant annet på at tilsynene har blitt spissere og går dypere inn i enkelte detaljer. Myhrvold viser til at det er funnet flere avvik enn tidligere og at reaksjonsmidlene blir brukt oftere. – Finner vi gamle avvik som ikke er korrigert, er det uakseptabelt. Da gir vi pålegg til selskapene. Det er en tydeligere reaksjon, og det skulle bare mangle. Håkon Aasen Bjerkeli er forbundssekretær for helse, miljø og sikkerhet i Industri Energi. Også han mener situasjonen er blitt bedre det siste året. – Jeg kan fint støtte opp om noe av det Rysst sa, sier Bjerkeli, som også var til stede under møtet torsdag. Håkon Aasen Bjerkeli er forbundssekretær i Industri Energi. Foto: Jan Inge Haga Fortsatt bekymret – Vi merker at Ptil har tatt grep. Jeg setter spesielt pris på at de viser en viss ydmykhet og innrømmer at en del av kritikken var på sin plass, sier han. – Vi ser at det har skjedd noe. Ptil gir større oppmerksomhet til områder de ikke var så opptatt av tidligere. Og de kommer med spørsmål som ikke ble stilt før, sier Bjerkeli. Likevel understreker han at det ikke er noen grunn til å slå seg til ro med de forbedringene som er gjennomført. – Det skyldes det som har kommet fram under tilsynene. Når Ptil går i dybden, dukker det opp forhold som aldri skulle vært der. Funnene er alvorlige, og derfor er vi ikke beroliget. Man kan jo lure på hva mer som ligger der, sier Bjerkeli. Les også: Oljevaktbikkja ikke fornøyd etter rekordtall The post Fagforeningstopp med uvanlig hyllest til Petroleumstilsynet appeared first on SYSLA.