Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:
Blackrock setter klima i sentrum
I sitt årlige brev til verdens næringslivstopper erklærer Blackrock-sjef Larry Fink at investeringsgiganten fra nå av vil unngå selskaper som utgjør bærekraftrisiko, melder New York Times. Bærekraft, og da spesielt klimahensyn, skal fra nå av være den sentrale kjerneverdien i Blackrocks investeringsstrategi, erklærer Fink i brevet. Han mener finansverdenen er inne i en fundamental endringsprosess på grunn av klimaendringene, og at det vil få høyst praktiske konsekvenser. Som han skriver: «In the near future – and sooner than most anticipate – there will be a significant reallocation of capital».
Fakta
Forlenge
Lukke
Fem på fredag
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Ukens spalte er skrevet av Lars Ursin som er journalist og redigerer i Norsk Klimastiftelse. Han har bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Denne klare meldingen fra topplederen for den globale investeringsgiganten kommer for så vidt ikke helt ut av det blå: Blackrock var blant aksjonærene som i 2017 presset oljegiganten ExxonMobil til å ta klimarisiko mer på alvor. I fjor advarte Blackrock også om at investorer generelt undervurderte kostnader knyttet til fysisk klimarisiko. Senere samme år kom for øvrig en rapport som antydet at Blackrock hadde tapt over 90 milliarder dollar i fossilinvesteringer fordi også de hadde ignorert klimarisiko i egen portefølje.
Blackrock har også måttet tåle hard kritikk fra mer aktivistiske investorer for ikke å gå lenger i å stille krav til energiselskapene de investerte i – se saker fra The Guardian og CNBC om dette. Aktivister som 350.org-grunnlegger Bill McKibben tvitret imidlertid denne uken entusiastisk om uttalelsene til Blackrock-sjefen.
Klima- og miljørisiko preger risikorapport
Hvert år lanserer Verdens økonomiske forum, WEF, sin Global Risk Report. Rapporten opererer med to kategorier – likelihood og impact, altså hvor sannsynlig det er at trusselen realiseres, og hvor stort skadeomfang det får om det skjer. Klimarelatert risiko utgjør topp fem i den første kategorien, tre av fem i den andre. Ifølge WEF selv er det første gang siden rapportene begynte å komme ut – i 2006 – at én kategori har dominert rapporten så ettertrykkelig. Rapporten vektlegger også faren for økt politisk og økonomisk polarisering, i en tid der økt samarbeid er kritisk for at verdenssamfunnet skal få bukt med alle truslene det står overfor.
– Det politiske landskapet er polarisert, havnivået stiger og klimabrannene raser. Dette er året der verdens ledere må jobbe med alle samfunnssektorer for å reparere og gjenopplive systemet for internasjonalt samarbeid, sier WEF-sjef Børge Brende i en pressemelding. Samtidig advarer Emilio Granados Franco, Global Risks-topp i WEF, mot at ensidig fokus på klimarisiko kan skape blindsoner – fordi klima, miljø og økonomi henger så tett sammen. Rapporten ble lansert denne uken i forkant av det årlige Davos-møtet, som åpner tirsdag 21. januar.
Investeringshopp i havvind sikret global fornybarvekst
Det ble investert 282,2 milliarder dollar i ny fornybar kraftkapasitet i 2019, en liten oppgang på 1 prosent fra året før, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). En rekke store investeringer i havvind mot slutten av året bidro sterkt til veksten. Havvind økte 19 prosent til 29,9 milliarder dollar. Vindkraft totalt sett var den største energitypen med en økning på 6 prosent til 138,2 milliarder, mens investeringene i solenergi gikk ned 3 prosent til 131,1 milliarder dollar. Markedet i Kina er stadig verdens største, men hadde en nedgang i forhold til fjoråret. I USA økte investeringene med hele 28 prosent. Europa hadde en nedgang på 7 prosent, men så sterk vekst i solenergi i Spania. Som tidligere år fører fallende kostnader til at investorene får mer fornybarkapasitet for pengene – sol og vind økte med rundt 20 GW i forhold til 2018 (tallene fra BNEF inkluderer ikke stor vannkraft).
I sine spådommer for 2020 venter BNEF et nytt vekstår med samlede investeringer på 300 milliarder dollar. Bak dette estimatet ligger det økt finansiering av havvind i Europa og fortsatt sterk vekst i vind og sol i USA. BNEF venter sterk vekst i vindkraft i 2020 i land som USA, Kina, Sverige, Norge og Spania. Også solenergi står foran et godt år; stadig flere prosjekter vil bygges uten direkte subsidier.
Grønt lys fra EU-parlamentet
EU-kommisjonens «Green Deal»-forslag gikk gjennom EU-parlamentet med overveldende flertall onsdag: 482 stemte for mens 136 stemte mot. Tidligere samme uke viste kommisjonen hvordan de tenker seg at dette skal løses økonomisk: EU skal utløse 1 billion euro i investeringer – altså ett tusen milliarder euro – over det neste tiåret for å avkarbonisere unionens økonomi frem mot 2050. Om lag halvparten skal komme over EUs budsjett, resten skal mobiliseres fra privat sektor, Den europeiske investeringsbanken og andre offentlige og private finansieringskilder. I tillegg skal det etableres en «Just Transition Mechanism» som skal hjelpe de som ellers vil bli hardt rammet av avkarbonisering, som polsk kullindustri. Denne mekanismen skal til sammen utløse 100 milliarder euro over samme tidsrom.
Det er neppe nok, noe EUs klimasjef Frans Timmermans også erkjenner – men han karakteriserer den som en god begynnelse. Samtidig advarer Timmermans om at erkjennelsen av hvor omfattende prosessen med å avkarbonisere EU faktisk vil bli. I et intervju med Financial Times sammenlikner han den disruptive kraften i avkarboniseringen med det samfunnet gikk gjennom under Den industrielle revolusjon.
– Vi har et stykke å gå før dette synker inn overalt, sier han. For mer om Europas «Green Deal», se denne saken fra Energi og klima fra desember i fjor da kommisjonspresident Ursula von der Leyen annonserte planen. Du finner også en grei oversikt på kommisjonens hjemmesider.
Rekordvarmt hav i 2019
Forrige uke kunne vi melde at 2019 ifølge Copernicus-programmet ble det nest varmeste som noensinne er registrert, men da var det snakk om lufttemperaturen (dette er nå også bekreftet av andre forskningsinstitusjoner, se Klimavakten). For verdenshavene ble 2019 det varmeste året noensinne målt, viser en ny studie. Ifølge de kinesiske og amerikanske forskerne som står bak studien var snittemperaturen i 2019 soleklart det høyeste man har målt. I tillegg er de fem siste årene også de fem varmeste som noensinne er målt når det gjelder havtemperatur. Mengden energi som må tilføres verdenshavene for å skape denne oppvarmingen tilsvarer fem Hiroshima-bomber hvert sekund, melder CNN. Se også omtale i The Guardian og New York Times.
Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima.
The post Blir 2020 klimarisiko-året? appeared first on SYSLA.
Havnevakta i Tromsø opplyste at slepingen startet rundt klokken 14 torsdag, ifølge Nordlys.
To slepebåter, «Boa Odin» og «Boa Balder», utfører slepet til Hanøytangen i Bergen. Det ble gjort forsøk på å slepe tråleren i romjulen, men operasjonen ble avbrutt.
Bakgrunn: Tolv til legevakten etter brann i russisk tråler i Tromsø
Arbeidet med å heve tråleren startet i begynnelsen av desember.
Det begynte å brenne i tråleren 25. september. Dagen etter gikk den rundt, og brannen ble slokket. Siden da har den ligget i havna.
The post Russisk tråler i Tromsø slepes til Bergen appeared first on SYSLA.
Lørdag ble boreriggen West Mira truffet av en bølge som førte til at en av livbåtene løsnet og forsvant på havet ved Haltenbanken i Norskehavet.
Riggen, som eies av Northern Drilling og driftes av Seadrill, var på oppdrag for Wintershall Dea da hendelsen skjedde, men på grunn av uværet var arbeidet innstilt.
Ingen av de 120 personene om bord kom til skade i uværet.
Torsdag er det fremdeles stans i arbeidet, og søket etter den savnede livbåten pågår fortsatt.
Solstad-fartøyet «Normand Prosper» er satt inn i søket.
– Planen fremover er å søke nærmere kysten. Vi antar at den etter hvert vil drive mot land, noe som vil gjøre det lettere å oppdage den. Samtidig regner vi med å bli varslet dersom noen skulle se den, sier kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea til Sysla.
– Hvorfor brukes det så mye ressurser i letearbeidet?
– Det handler først og fremst om at vi gjerne vil finne livbåten. Dette er store og avanserte konstruksjoner, sier Hjertvik.
Les også: En oljerigg med batteri? Ja, du leste riktig.
Vet ikke årsaken
Wintershall Dea opplyser at det er sendt ut personell som undersøker riggen nærmere.
– Det tar litt tid før vi kan si noe mer om årsaken til at livbåten løsnet. Foreløpig er det ikke noe som tyder på andre materielle skader på riggen, sier Hjertvik.
Selv om det var dårlig vær da hendelsen inntraff, betyr ikke nødvendigvis dette at bølgen må ha vært usedvanlig stor, ifølge Hjertvik.
– Hvis riggen kommer ned i en bølgedal samtidig som havet slår opp mot plattformdekket, trenger ikke bølgen å ha vært så veldig høy. Plattformdekket på West Mira er ikke mer enn 24–25 meter over havoverflaten, sier kommunikasjonssjefen.
Ser alvorlig på saken
Petroleumstilsynet har ikke besluttet å granske saken, men pressekontakt Øyvind Midttun sier de følger utviklingen i saken tett.
– Vi ser alvorlig på hendelsen. Det skal ikke være slik at livbåter løsner og forsvinner på havet. Det er viktig å komme til bunns i hvordan dette kunne skje, også for å kunne forhindre liknende hendelser i fremtiden, sier Midtun.
Petroleumstilsynet opplyser at de har bedt Wintershall og Seadrill om mer informasjon om hva som har skjedd og forventer nærmere detaljer senere i uken.
Må til land
Selv om riggen har god livbåtkapasitet til personalet om bord, må West Mira på sikt gå nærmere land for å få montert en ny livbåt.
– Etter hvert må vi ha på plass alle livbåtene, og da må vi nærmere land eller til kai. Når og hvor dette blir, vet vi foreløpig ikke noe om. Dette avhenger av hvorvidt det blir nødvendig å anskaffe en ny livbåt av samme type, hvor lett tilgjengelige disse er og et godt værvindu, sier Hjertvik.
I november startet riggen oppdraget på Bergknapp-brønnen i den sørlige delen av Norskehavet. Dette er den første av totalt tolv brønner West Mira skal bore for oljeselskapet Wintershall Dea de neste to årene.
The post Livbåt fremdeles ikke funnet – Petroleumstilsynet ser alvorlig på saken appeared first on SYSLA.
En egen bedrift med utvikling, design, produksjon og salg direkte fra Stavanger. I en tid hvor det letes etter kostnadsbesparelser for å flytte produksjon til land med lavere lønnskostnader, har det blitt et kvalitetsstempel for R. Stahl Tranberg å levere varene direkte fra egne lokaler.
– «Made in Norway» er et konkurransefortrinn for oss, sier Daniel Elgar, salgssjef for helikopterdekkbelsyning i R. Stahl Tranberg.
Les også: Aker Solutions tildelt kontrakt for elektrifisering av Troll-feltet
Produksjon døgnet rundt
Slik har det vært i godt over 100 år i Stavanger-bedriften R. Stahl Tranberg. Tranberg ble etablert i Stavanger i 1901 og holdt i mange år til på Lagårdsveien i Stavanger vis a vis brannstasjonen.
I 1995 flyttet bedriften til Strandsvingen på Gausel, og i 2006 ble Tranberg kjøpt opp av det tyske selskapet R. Stahl som ville satse videre på den innovative, men framfor alt nisjeorienterte og spesialtilpassede bedriften i Stavanger.
Ute i produksjonslokalene går maskinene døgnet rundt. Her høres lyden av ekte håndarbeid. Det sveises og skrus, utstyr testes og monteres. Vel halvparten av produksjonen dreier seg om leveranser til olje- og gassbransjen, og gjennom et nylig oppkjøp av IMT sin helikopterdekkbelysning, blir R. Stahl Tranberg ledende i verden på slike leveranser til oljebransjen.
Les også: Batterifabrikk venter økt omsetning og høyere investeringer etter Equinor-mål
Innenfor olje- og gassegmentet lager bedriften også for eksempel varmeovner til koblingsskap for å hindre kondensering, eksplosjonssikre bokser for rør med varmekabler, og løsninger med varmesystemer for å unngå ising på plattformer og fartøy.
Her er Daniel Bjørnsen i sving i avdelingen som lager ekplosjonssikkert utstyr. Foto: Jon Ingemundsen
Plattformbelysning
Nye forskrifter om signallys på helikopterdekk på oljeinstallasjoner i Norge er også kommet, noe som åpner videre muligheter for R. Stahl Tranberg. En kraftig rød signallampe som lyser opp og gir helikopterpiloten beskjed om at landing ikke må forekomme. Dette kan være aktuelt dersom det er en faresituasjon, som gassdeteksjon, på en plattform.
– For øvrig er det navigasjonsbelysning og komplett belysning til båter og fartøy Tranberg har vært kjent for helt siden starten i 1901 da selskapet tok patent på verdens første elektriske lanterne, legger markedsdirektør Anne-Lisbet Lindal til.
Dermed er både linjevakre klassikere som seilskipet «Christian Radich» og kongeskipet «Norge» utstyrt med navigasjonslys fra Stavanger.
Teknologidirektør Kjell Are Berg-Hagen understreker at kvalitet og nytenking må til for at bedriften skal være konkurransedyktig internasjonalt. Foto: Jon Ingemundsen
Teknologidirektør Kjell Are Berg-Hagen påpeker at Tranberg ikke har lagt seg på en modell hvor bedriften kan konkurrere på pris når det gjelder produksjon fra Norge.
– Derfor er utvikling av ny teknologi utrolig viktig for oss. Vi må hele tiden være i front og lage mer avanserte og sofistikerte produkter med god kvalitet. Jeg vil ikke si at det er teknologien som er det mest utfordrende for oss, men det å finne de rette folkene i distriktet som kan drive utviklingen videre. I Stavanger-området er det dessverre mangel på elektronikkingeniører, sier Berg-Hagen.
Nye krav til helikopterdekkbelsyning på oljeinstallasjoner i Storbritannia trådte i kraft i 2016, både «H»-en og den indre sirkelen av helikopterdekket skal dermed være belyst, noe som har vist seg å være god butikk.
Les også: Aibel har gjort havvind til milliardbutikk
Utviklingssjef Alf Kristoffer Askildsen hos R. Stahl Tranberg i Stavanger Foto: Jon Ingemundsen
Øker bemanningen
De siste årene har omsetningen gått i været for R. Stahl Tranberg. Fra 148 millioner kroner i 2016 til henholdsvis 247 og 249 millioner i henholdsvis 2017 og 2018. Driftsresultatet før skatt var i 2016 på 9 millioner, 7 millioner i 2017 og minus 1,8 millioner kroner i 2018 som følge av investeringer i smuoperasjonen for selskapet.
Bedriftsdirektør Thomas Linkenheil kan melde om fortsatt omsetningsvekst i 2019 og et positivt driftsresultat.
Selv om det er tøft å drive butikk med egen produksjon i et høykostland som Norge, understreker Thomas Linkenheil, direktør i R. Stahl Tranberg, at styrken til nisjebedriften i Stavanger nettopp er at de kan tilby skreddersydde løsninger for kundene.
Markedsdirektør Anne-Lisbet Hatlem Lindal kan se at R. Stahl Tranberg er inne i gode tider. Foto: Jon Ingemundsen
I takt med utviklingen sier han at selskapet ønsker å være med på de store mulighetene som åpner seg med digitalisering ute i markedet.
– Nettopp fordi at vi kan tilby produkter som har kunder over hele verden, kom vi oss godt gjennom oljekrisen som rammet Norge for noen år siden. Sånn sett har det vært en styrke for oss å være en spesialtilpasset nisjebedrift, påpeker Linkenheil.
I dag er det vel 86 ansatte i R. Stahl Tranberg. 60 av dem i Stavanger resten i avdelingen som ligger i Lørenskog. Linkenheil sier at dersom alt går etter planen er målet å komme opp i 105 ansatte i løpet av 2020.
The post «Made in Norway» gir oljesuksess for Stavanger-bedrift appeared first on SYSLA.
Forrige uke gikk Equinor ut med at de likevel ikke vil kutte produksjonen på Statfjord A etter 2022.
Nå skal den over 40 år gamle plattformen fortsette produksjonen til 2027. Statfjord B og C skal fortsette mot 2040, etter at de opprinnelig skulle avslutte i 2025.
Equinor planlegger omfattende borevirksomhet for å produsere volumene av olje og gass som fortsatt ligger i undergrunnen – og vil også organisere arbeidet på en ny måte.
– Statfjord er et fantastisk reservoar. Det er mye igjen i bakken. Da trenger vi installasjonene for å produsere dette. I tillegg må kostnadene ned og vi må bore flere brønner, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor til Aftenbladet.
Les også: Sverre (62) har jobbet 40 år på feltet som nekter å dø
25 prosent ned
Han er klar på at nettopp å få ned kostnadene er helt sentralt for at det lar seg gjøre for tiende gang å forlenge livet til Statfjord.
– Marginen, altså forskjellen mellom inntekter og utgifter, blir mindre og mindre jo lengre ut i haleproduksjonen (den siste perioden med produksjon, red. anm.) et felt kommer. For Statfjord vil det særlig være borekostnadene som blir store, fordi det er veldig mange brønner som skal bores med 100 til 2030. Skal vi få dette til, må kostnadene for hver brønn reduseres vesentlig.
– Hvor mye?
– Betydelig, både på boring og brønn, og på vedlikehold og drift.
– Og da er det nødvendig å bruke leverandører mer enn før?
– Om det blir mer, vet vi jo ikke ennå. Vi åpner for høyttenkning rundt det og ser etter hvordan det kan bli bedre. Kan vi jobbe smartere? Skal vi ha en annen form for arbeidsdeling? Skal leverandørene ha mer? Et tettere samarbeid og måten vi jobber med leverandørene, blir en viktig del av dette, sier Sætre.
Les også: OD-sjefen: – Dette vil vi se mer av i årene som kommer
Ny organisering
Equinor-sjefen viser til at det har vært mange diskusjoner internt om hvordan de best skal drive Statfjord-feltet framover. Svaret ble å opprette en egen enhet som særskilt skal ha ansvaret for å drifte felt som går mot slutten.
– Vi ønsker å prøve ut å jobbe på andre måter enn i det større systemet vårt.
– Fagforeninger ønsker at Statfjord-satsingen skulle vært organisert sammen med de andre på norsk sokkel?
– De vil fortsatt være tett knyttet sammen. Vi vil markere at dette er annerledes jobbing, og da vil vi pakke det inn på en måte som åpner for det. Men Statfjord vil fortsatt være lagt inn under Arne Sigve Nylund, som ansvarlig for norsk sokkel, sier Sætre.
Les også: Equinor-tillitsvalgt: – Jeg jubler ikke
The post Eldar Sætre om Statfjord: – Kostnadene må reduseres vesentlig appeared first on SYSLA.
Det melder Havila Shipping i en børsmelding onsdag.
Hvilket britisk oljeselskap det er snakk om er ukjent.
Kontrakten omfatter to brønner som er estimert til ett år, med opsjon på ytterligere syv brønner som er estimert til over to år.
Ifølge Havila vil PSV-skipet påbegynne arbeidet allerede innen en uke.
The post Mer jobb for dette skipet appeared first on SYSLA.
Eksporten av råolje gikk kraftig opp i november og desember 2019.
Eksportverdien i desember var den høyeste på fem år og endte på 28,2 milliarder kroner, en økning på hele 64,8 prosent sammenlignet med desember året før, melder Statistisk sentralbyrå onsdag.
Oppstarten av Johan Sverdrup-feltet bidro betydelig til denne oppgangen. Antall eksporterte fat steg med 35,5 prosent fra desember i 2018 og endte på 48,5 millioner fat.
The post Kraftig vekst i norsk oljeeksport appeared first on SYSLA.
Aker Solutions deltar i et samarbeid («joint venture») som har fått en milliardkontrakt av en ikke navngitt kunde, skriver selskapet i en børsmelding onsdag.
Kontrakten er tilknyttet arbeid som omfatter vedlikehold og modifikasjon.
Selskapet skriver at kontrakten vil gi inntekter på 400 millioner dollar, tilsvarende 3,55 milliarder kroner, over fem år.
Aker Solutions venter at en endelig kontrakt vil signeres innen utgangen av årets første kvartal. Inntektene som følge av kontrakten vil bli regnskapsført som ordreinngang.
The post Milliardkontrakt til Aker Solutions-samarbeid appeared first on SYSLA.
Onsdag melder Aker Solutions at de har sikret seg kontrakt for å elektrifisere Equinor-plattformene Troll B og C.
Equinor har på vegne av partnerne i Troll-lisensen tildelt Aker Solutions en kontrakt for forprosjektering og design (FEED) for modifisering av plattformdekkene på de to Troll-plattformene for å ta imot strøm fra land.
Verdien av kontrakten er så langt ikke kjent.
Les også: Batterifabrikk venter økt omsetning og høyere investeringer etter Equinor-mål
Når en endelig investeringsbeslutning er tatt, har Equinor mulighet til å utøve en opsjon for prosjektering, anskaffelser, bygging og installasjon (EPCI) som er inkludert i FEED-kontrakten.
Troll B og C skal forsynes med strøm fra kraftkabler fra Kollsnes utenfor Bergen.
Landstrøm fra Kollsnes
– Dette er en viktig tildeling som støtter industriens ambisjon om å redusere sine klimagassutslipp i Norge med 40 prosent innen 2030, og nærmere null innen 2050, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for anskaffelser i Equinor.
Nyheten kommer uken etter at Equinor offentliggjorde målet om en utslippsfri norsk sokkel innen 2050.
– Vil redusere utslippene betydelig
Ifølge Aker Solutions kan overgangen til landstrøm redusere CO2-utslippene fra de to plattformene med rundt 450 000 tonn per år.
– Vi er glade for å ha sikret oss et stort elektrifiseringsprosjekt for et eksisterende produksjonsanlegg til havs på norsk sokkel, sier Aker Solutions-sjef Luis Araujo i en melding fra selskapet.
Selskapet skriver at de har ambisjoner om at 25 prosent av inntektene skal komme fra lavutslippsløsninger som elektrifisering innen 2030.
Investeringsbeslutning innen 2021
– Elektrifiseringen av Troll B og C er et flott eksempel på hvordan vi gjennomfører strategien vår og hjelper operatører med å redusere utslippene betydelig, sier Araujo videre.
Equinor og partnerne arbeider nå med å videreutvikle prosjektet, og planlegger å ta en investeringsbeslutning ved utgangen av 2020, opplyser Equinor.
Troll A var den første plattformen på norsk sokkel som ble elektrifisert i 1996.
Troll-feltet er lokalisert om lag 65 kilometer utenfor Bergen og har vært i produksjon siden 1995. Feltet står for rundt 40 prosent av de totale gassreservene på norsk sokkel.
The post Aker Solutions skal elektrifisere Troll-plattformer appeared first on SYSLA.
I et intervju med Aftenbladet i forrige uke gjorde Sylvi Listhaug (Frp) det klart at oljenæringen vil få gode vilkår med henne som olje- og energiminister.
– Jeg kommer til å være veldig oljevennlig, var hennes tydelige beskjed.
Tirsdag fikk Listhaug sin første mulighet til å gjøre ord til handling.
På en konferanse i Sandefjord offentliggjorde hun den årlige tildelingen av leteareal i de best kjente områdene på norsk sokkel – tildeling i forhåndsdefinerte områder, TFO (se faktaboks under).
Fakta
Forlenge
Lukke
TFO
Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er tildeling av letelisenser i de modne og best kjente områdene av norsk sokkel.
TFO 2019 ble utlyst 29. mai i fjor. Da søknadsfristen gikk ut tidlig i fjor høst, hadde 33 selskaper søkt om lisenser.
Slik har TFO-tildelingene vært de siste årene (årets tildeling heter TFO 2019):
2013: 65
2014: 54
2015: 56
2016: 56
2017: 75
2018: 83
28 selskaper får tilbud
Der avslørte hun at det deles ut 69 nye letelisenser:
33 i Nordsjøen
23 i Norskehavet
13 i Barentshavet
– Det er den tredje største tildelingen gjennom tidene – og det på tross av de store tildelingene vi har gjort de foregående årene, sa Listhaug fra podiet i Sandefjord.
28 ulike oljeselskaper får nå tilbud om andeler i en eller flere av disse tillatelsene. 19 selskaper blir tilbudt operatørskap.
De siste to årene ble det tildelt rekordmange lisenser i TFO-rundene. Antallet var henholdsvis 75 og 83 i 2018 og 2019.
Olje- og energiminister Sylvi Listhaug avbildet på Oljeindustripolitisk seminar i Sandefjord med Arne Sigve Nylund, konserndirektør i Equinor. Foto: Geir Søndeland
Kina-bekymring
I sin tale til forsamlingen slo hun fast at hun vil ha opp hver eneste lønnsomme oljedråpe.
– Alle lønnsomme ressurser skal hentes ut fra våre felt, sa Listhaug.
Olje- og energiministeren mener det ikke er en motsetning eller konflikt mellom det å produsere olje og gass og være verdensledende på klima- og miljøsiden.
– Bare siden 1990 har verdens energiforbruk økt med 70 prosent, og den øker fortsatt, år for år. Kull, olje og gass dekker i dag over 80 prosent av verdens energibehov. Sol og vind vokser kraftig, men dekker i dag bare 4 prosent, sier Listhaug.
Oljetopper samles hvert år i Sandefjord for å drøfte muligheter og utfordringer. Arrangør er Norsk petroleumsforening (NPF). Foto: Geir Søndeland
Hun forklarer at økt energibruk globalt har gitt økte klimagassutslipp. Og de øker fortsatt i mange land.
Hun er bekymret over Nettavisen-artikkelen – for øvrig skrevet av eks-Listhaug-rådgiver Espen Teigen – om at Kina er i gang med å bygge 121 nye kullkraftverk.
– Økt kullbruk har stått for majoriteten av økningen i utslippene i energisektoren. Samtidig som Europa jobber iherdig med å redusere bruken av kullkraft, blant annet hjelp av norsk gass, kan vi lese om at Kina jobber på spreng med å bygge ut 121 nye kullkraftanlegg, sier hun.
– Det vil ta mange tiår før andre energikilder kan erstatte olje og gass, sier Listhaug, som viser til kullforbruket og et kompleks energisystem globalt.
Og forresten:
– Norge står for vel 1 promille av verdens totale klimautslipp. Om vi stenger hele landet, vil det ikke utgjøre stor forskjell for verden, sier Listhaug.
The post Listhaug deler ut 69 letelisenser på norsk sokkel appeared first on SYSLA.
