På Sola-møtet mandag forsøkte Astrid Skarheim Onsum, leder for havvind i Aker Solutions, å svare på om havvind kan bli et industrielt eventyr for Norge.
Svaret er ja, men at det haster. Tidsvinduet Norge har for å få på plass de nødvendige rammeverkene til å bygge ut flytende havvind, er på mellom ett til tre år. Onsum er klar på at toget går nå og at nødvendige reguleringer må være på plass i løpet av året.
Les også: Aibel har gjort havvind til milliardbutikk
Avgjørende med hjemmemarked
Nettopp dette med hjemmemarked for havvind mener Onsum er helt avgjørende for at Norge skal kunne henge med og gjøre industri ut av flytende havvindprosjekter.
– Fordi Norge ikke har noe hjemmemarkedet for bunnfast havvind, gikk det toget for mellom 10 og 15 år siden. Her kan vi ikke lenger ta en ledende posisjon fordi vi ikke utviklet noe hjemmemarked. Det har vi fortsatt mulighet til innenfor flytende havvind, påpeker Onsum.
Hun understreker at Norge nå har en unik anledning til å utvide begrepet «energinasjonen Norge», men at dette blir mye tyngre uten et hjemmemarked drive fram prosjekter innenfor flytende havvind.
Som Aftenbladet skrev mandag er Aibel i full gang med omstillingen og har blitt en aktør innenfor bunnfast havvind. Eget verft i Thailand og tett samarbeid med ABB har bidratt til at Aibel har blitt internasjonalt konkurransedyktige.
– Men hva med framtidige industriarbeidsplasser i Norge?
– Verdiskapingen er langt mindre innenfor vindkraft enn olje og gass i Norge. Vårt fortrinn for at vi kan være med på produksjonssiden er at vi har eget verft i Thailand, sier Aibel-direktør Mads Andersen til Aftenbladet.
Les også: – Aldri har det vært en bedre tid å jobbe med energi enn nå
– Vesentlig mindre aktivitet
For en av hovedutfordringene når vi snakker om vindkraft og muligheter for norske verft og leverandører, er at olje og gass er så lukrativt at vindkraft ikke kan måle seg med antall arbeidsplasser.
– Særlig på produksjonssiden vil aktiviteten hos norske verft være vesentlig mindre for havvind enn olje og gass. Generelt i et norsk perspektiv vil det være krevende å erstatte havvind med olje og gass.
– Havvind kan bidra til å erstatte noe av dette, men på langt nær alt. Selv om prosjektene er like krevende og komplekse innenfor havvind som olje og gass, er selve produksjonen mindre avansert og billigere i utlandet. Her kan derfor ikke norske verft ta en stor rolle på kort sikt, sier Andersen.
Les også: Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent
Uten nye store utbygginger på gang, gjelder det å konkurrere om modifikasjonsoppdrag for oljeindustrien her hjemme. Internasjonalt ser Andersen også muligheter innenfor produksjon av FPSO-er, flytende produksjonsskip, på dypt havvann.
Men samtidig må omstillingen fortsette for å bli med på kappløpet innenfor havvind. Her understreker Mads Andersen at Det internasjonale energibyrået, IEA, anslår betydelig vekst innenfor europeisk havvind fram mot 2040.
– Jeg ser likevel ikke for meg at vi bygger omformerplattformer i Norge, men utstyrer dem med komplisert teknologi og elektronikk. For Aibel som selskap ser jeg, selv med nedgang i olje og gass de neste årene, positivt på framtiden, nettopp på grunn av at vi er kommet så langt med omstillingen, sier Andersen.
Hvor stort havvind kan bli i Norge har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
– Kan ta ledende rolle
Når Aibel-direktør Mads Andersen sier til Aftenbladet at det er begrenset med arbeid for norske verft når det gjelder havvindprosjekter, dreier dette seg om bunnfast havvindindustri.
Men fortsatt kan helt andre dører åpne seg på dette området når det gjelder flytende havvind, ifølge Astrid Skarheim Onsum i Aker Solutions. Forskjellen er at for flytende havvind kan norsk industri fortsatt ta en ledende rolle, noe den ikke lenger kan på bunnfast havvind, hvor det store utviklingstoget har gått.
– Men hva med arbeidsplasser, kan norsk industri erstatte olje- og gassarbeidsplasser med havvind?
– En til en vil dette bli vanskelig. Men i framtiden tror jeg du vil se bedrifter som jobber mer på kryss og tvers av næringer, både innenfor olje og gass, havvind og akvakultur, sier Onsum.
The post – Nå går toget for flytende havvind appeared first on SYSLA.
Den rundt 140 meter lange flytedokken, som først ble lagt til havn i slutten av oktober, skal etter planen fraktes videre før helgen.
– 16. januar skal være et fint værvindu, da det er meldt fint vær her forbi kysten, sier Anders Vegstein, daglig leder i Sandnes Havneterminal.
Fiskarstrand Verft utenfor Ålesund solgte i fjor flytedokken fra 1941 til Belgia.
Planen var at den skulle fraktes dit, men da det ble oppdaget sprekker i skroget måtte den til land. Den lå i Sandnes havn noen uker mens den ble sjekket.
Dokken kan sees fra flere steder i byen. Foto: Astri Reigstad Sjursen
– Vi hadde ikke plass til å ha den på grunn av annen trafikk, så den ble oppbevart i Stavanger en periode, sier Vegstein.
Les også: Dokken overlevde to verdenskriger. Mandag sank den i Hjeltefjorden.
Etterpå kom den tilbake med en smartere løsning. Flytedokken ble plassert på lekter, slik at den enkelt kan slepes til Belgia.
The post Nå skal denne giganten slepes til Belgia appeared first on SYSLA.
ConocoPhillips har boret ferdig letebrønnen 25/7–8 S i Nordsjøen. Brønnen ligger om lag ti kilometer nordvest for Balder-feltet – Norges første oljefunn.
Det ble funnet både olje og gass.
Funnet er anslått til mellom 1 og 5 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, noe som tilsvarer mellom 6 og 31 millioner fat. Til sammenligning inneholder giganten Johan Sverdrup 2,7 milliarder fat.
Det var riggen Leiv Eiriksson som boret brønnen. Riggen skal nå bore en ny brønn i samme område for ConocoPhillips.
ConocoPhillips er operatør på Ekofisk-feltet. I denne Sysla-podkasten kan du høre hele historien om feltet:
The post ConocoPhillips gjorde lite funn nær Balder-feltet appeared first on SYSLA.
– Det står att ein del ting, både nokre avhøyr og anna arbeid. Deretter er det fleire som skal uttale seg, seier påtaleansvarleg, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt.
Etter at politiet er ferdige med si etterforsking, skal Mevatne sende si innstilling til statsadvokaten i Hordaland, der han gjer greie for kva etterforskinga har avdekt, og om han meiner nokon bør straffast.
Fire mistenkte
Fire personar har status som mistenkt i saka:
Vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad».
Operatøren på Kystverkets sjøtrafikksentral på Fedje.
Losen på tankskipet «Sola TS».
Kapteinen på «Sola TS».
Status som mistenkt i ei straffesak betyr mellom anna at ein har rett til innsyn i dokumenta.
Les også: Staten vil ha meir pengar igjen etter KNM «Helge Ingstad»-ulykka
– Politiets arbeid er tidlegast ferdig rundt påsketider. Deretter går saka til statsadvokaten, seier Mevatne.
Etter at førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen har vurdert materialet, går saka vidare til riksadvokat Jørn Sigurd Maurud.
Manglar avhøyr
Ein av tinga politiets etterforskarar enno ikkje har fått gjort, er å gjennomføre eit nytt avhøyr av kapteinen på «Sola TS».
Han fekk status som mistenkt etter at Havarikommisjonens rapport vart lagt fram i november.
– Det har så langt ikkje latt seg gjere. Han er ikkje lenger på «Sola TS». Vi er i dialog både med advokaten hans og med reiarlaget for å sjå om det lar seg gjere, seier Mevatne.
Kapteinens forsvarar er Arild Dyngeland. Han ønskjer ikkje å svare på spørsmål om saka.
LEIER ETTERFORSKINGA: Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne er påtaleansvarleg for fregattulukka. Foto: Elias Dahlen (arkiv)
Jobbar med ny rapport
Etterforskinga har fleire gonger trekt i langdrag. Kollisjonen skjedde 8. november 2018.
I byrjinga rekna påtalemakta med å vere ferdig med etterforskinga før sommaren 2019.
I august i fjor sa Mevatne at dei nærma seg ei avgjerd, og at dei kanskje ikkje ville vente på rapporten frå Havarikommisjonen før dei konkluderte.
Havarikommisjonen sin rapport om kollisjonen kom på eittårsdagen for ulukka. Dei jobbar nå med ein ny rapport om det som skjedde etter kollisjonen, då fregatten støytte på grunn og sokk under bergingsforsøket.
Kommisjonen kan ikkje svare på når denne rapporten blir klar.
Les også: Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte
– Mange dokument
Forsvararen for Kystverkets operatør på Fedje, advokat Einar Råen, seier dei ønskjer ei rask avklaring på etterforskinga. Han og klienten arbeider no med å gå gjennom dokumenta i saka.
– Det er svært mange dokument og mykje å lese. Vi går gjennom alt for å sjå kva slags informasjon som er komen inn, kva forklaringar andre partar har gjeve og korleis det stemmer overeins med oppfatninga til min klient, seier Råen.
Han strekar under at klienten ikkje har erkjent noko skuld for kollisjonen i Hjeltefjorden.
– Så langt har det ikkje kome fram noko som endrar den oppfatninga, seier Råen.
Advokat Svein Holden er forsvarar for losen på «Sola TS».
– Eg reknar med at saka mot min klient blir lagt bort, og det er uheldig at etterforskinga tek så lang tid, seier Holden.
Forsvararen for vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» vil ikkje svare på spørsmål om saka.
The post Fregatt-etterforskinga tidlegast ferdig til påske appeared first on SYSLA.
– Nei. Vi lever godt med dagens retningslinjer. Vi har konkurransedyktige, men ikke ledende lønninger, og det vil vi fortsette med, sier Reinhardsen til Dagens Næringsliv.
Næringsdepartementet og andre departementet som forvalter statens direkte eierskap, ba i sommer om innspill fra selskapene til en gjennomgåelse av retningslinjene.
I et brev til Olje- og energidepartementet skriver Equinor-styrelederen at et alternativ som bør vurderes, er å avvikle systemet.
Reinhardsen sier til DN at han ikke tror det kommer til å skje, men sier at det var et innspill.
Les også: Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050
Retningslinjer om lederlønn kom i 2011 for å sikre moderasjon hos selskaper der staten har eierinteresser. Systemet ble sist revidert i 2015.
Reinhardsen sier at Equinor lever i en «verden preget av usikre markedsforhold og politisk ustabilitet». Forenkling av retningslinjer om lederlønn ville gjort jobben litt lettere, ifølge styrelederen.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til avisen at de ikke har tenkt å avvikle retningslinjene, men revidere dem.
The post Equinor-styreleder vil fjerne retningslinjer for lederlønn appeared first on SYSLA.
Bak henne vokser lunsjkøen. De er sultne. Første del av Solamøtet er ferdig. Nå venter deltagerne på mat. Statsråder, ordførere, stortingspolitikere, bedriftseiere og andre – alle samles de i en lang, lang rekke gjennom rommet.
Agnete Johnsgaard-Lewis klarer å vente på mat. I august tok hun over som sjef for Norske Shell. Da hadde hun blant annet jobbet med utvikling av teknologi for oljegiganten i Houston.
Nå har hun akkurat snakket til den fullsatte salen på flyplasshotellet. Etter snart et halvt år i Stavanger tror hun at også Norge har mye å bidra med innen teknologi. Shell kom til Norge for over 100 år siden for å selge lampeolje. Nå vil selskapet ta med seg noe ny teknologi ut av landet også.
– Norge har utrolig gode rammer for utvikling og testing av teknologi. Her samarbeider selskapene seg i mellom, og med myndighetene. Så Norge er og blir et satsingsområde for Shell, sier Johnsgaard-Lewis til Aftenbladet.
Hun påpeker at det ikke er tilfeldig at Norge har fått en slik rolle som et sted for utprøving av teknologi i Shell.
– Norge er et foregangsland innen olje og gass. Vi har et godt omdømme. Det som kommer fra oss, tas på alvor, sier Johnsgaard-Lewis.
Ikke skille
Hun vet noe må skje. Hun mener at Shell må endre seg ganske radikalt. Utslippene fra produksjonen av olje og gass må ned. Og så vil selskapet bidra til utviklingen av fornybar energi.
– Aldri har det vært en bedre tid for å jobbe i energi. Nå jobber vi for en bærekraftig framtid, sier Johnsgaard-Lewis.
Havvind ser hun på som en stor mulighet. Men for at en slik satsing skal lykkes, kreves det samarbeid mellom industrien og myndigheter. Shell har selv testet ny havvindsteknologi i havet utenfor Karmøy. I fjor var det dragesatsingen Makani – en såkalt luftbåren vindturbin – hvor Shell er inne sammen med Google.
I år skal den mer tradisjonelle flytende havvindturbinen Tetraspar testes ut.
– Hvor vil Norge bidra mest for teknologiutviklingen – innen olje og gass, eller fornybar?
– Hovedkompetansen vår er jo innen olje og gass. Men jeg er opptatt av at vi ikke skal skille. Satsing på fornybar energi skal bygges videre på den kompetansen vi har innen olje og gass. Et eksempel er turbiner, som vi kan mye om fra olje og gass, og som er like aktuelt når det kommer til vindproduksjon, sier Johnsgaard-Lewis.
Hvor stort kan havvind bli? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her:
?
Teknologiagnostiker
Nå tror hun mye handler om at noen tar det første steget. Shell-sjefen betegner seg som en agnostiker når det kommer til havvindteknologi – hun sverger ikke troskap til noen retning, men er kun opptatt av at kostnadene blir lave nok til at utbygginger kan begynne.
– Hva skal til for å si at Shell har lykkes med teknologiutvikling i Norge?
– Den beste måten å vise det på, er at man faktisk etablerer en industri, en bedrift som kan stå på egne ben og levere til andre land. Vi må faktisk se en verdiskapning.
Men først er det lunsj. Køen har krympet. Noen ganger hjelper det å vente.
The post – Aldri har det vært en bedre tid å jobbe med energi enn nå appeared first on SYSLA.
Mandag la oljeselskapet frem sin reserveoppdatering. Her fremkommer det at Lundin nedjusterer ambisjonene om et nytt felt i Barentshavet.
– En selvstendig utbygging av Alta og det nærliggende Gotha-funnet er ikke lenger kommersielt, skriver Lundin i reserveoppdateringen.
Avhengig av andre felt
Alta-funnet er beregnet å inneholde 151 millioner fat olje, mens Gotha-feltet er beregnet til 41 millioner fat, ifølge tall fra Oljedirektoratet.
Dette betyr at Lundin er avhengig av et nytt og større funn i nærheten eller å koble seg opp mot andre felt.
Et av håpene er å få på plass en teknologisk løsning som kan koble Alta- og Gotha-funnene opp mot Equinor-feltet Johan Castberg som ligger om lag 100 kilometer lenger nord.
Samtidig påpeker selskapet at det skal bores flere store prospekter i Lopphøgda i 2020 som kan endre de kommersielle mulighetene i området. Lopphøgda er navnet på området i det sørlige Barentshavet, hvor Alta- og Gotha-funnet er gjort.
Les også: Lundin får grønt lys til å produsere olje på en helt ny måte
Gir ikke opp
Oppdateringen kommer kun få dager etter at Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik uttalte at det er «verd å satse på dette området» etter Oljedirektoratets fremleggelse av sokkelåret 2019.
Les også: Er oljeoppturen over før den kom skikkelig i gang?
Til E24 sier kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i Lundin Norway at oljeselskapet likevel ikke gir opp håpet om et nytt oljefelt i Barentshavet.
– Det er olje i bakken og vi jobber for å realisere dette, sier hun til E24.
Oppjusterer reservene
Til tross for skuffende resultater i Barentshavet, oppjusterer Lundin reservene sine for sjette år på rad.
Ved utgangen av 2019 oppgir Lundin å ha 693,3 millioner fat oljeekvivalenter, noe som er en oppjustering fra 675,9 millioner fat ved utgangen av 2018.
Opprinnelig oppga Lundin å ha reserver tilsvarende 745,4 millioner fat ved utgangen av 2018, men etter at selskapet solgte seg ned i Johan Sverdrup-feltet endte de justerte reservene på 675,9 millioner kroner.
Lundin skriver videre at oppjusteringen er særlig tilknyttet Edvard Grieg-feltet, inkludert Rolvsnes-funnet som skal knyttes opp mot Edvard Grieg-feltet, samt Solveig-feltet.
Hovedfeltet Edvard Grieg har gitt positive resultater, og Lundin regner nå med at feltet inneholder 300 millioner fat oljeekvivalenter, noe som utgjør en økning på 60 prosent fra de opprinnelige estimatene.
The post Lundin senker forventningene til nytt felt i Barentshavet appeared first on SYSLA.
– Utsiktene innenfor olje og gass er mindre optimistiske enn de var for noen år siden, men innenfor vind ser det langt bedre ut, sier Per Tore Larsen, prosjektdirektør for Doggerbank hos Aibel.
I fjor høst ble nemlig Aibel tildelt kontrakter for å bygge to omformerplattformer for Equinor og SSE Renewables til utbyggingen av Doggerbank, verdens største vindkraftanlegg til havs, i Storbritannia.
I tillegg skal en omformerplattform til havindprosjektet Dolwin 5 i Tyskland bygges og utstyres, dette skjer i samarbeid med Keppel-verftet i Singapore. For Aibel har de to kontraktene en verdi på nesten 8 milliarder kroner.
Les også: Havvind-milliardene renner inn hos Aibel
Lukten av oljemilliarder
I den digre Nordsjøhallen til Aibels verft i Haugesund, er det framfor alt lukten av penger som trenger inn i neseborene. Sveising, børsting og sliping av stål danner et tynt lag av støv som stiger til værs i det sola benytter muligheten til å skinne inn gjennom de åpne dørene til verftshallen denne januarformiddagen.
Nye oljemilliarder er på vei inn til Aibels konto i form av gigantiske dekksstrukturer til den andre prosessplattformen til Johan Sverdrup-feltet, moduler til Snorre-feltet og skipet Njord Bravo, som ligger til oppgradering ute i havna.
Men uten noen nye, store prosjekter i sikte, er det ingen av de Aibel-ansatte – som Aftenbladet møter – som er pessimistiske med tanke på framtiden. Latteren sitter løst, og vissheten de ansatte har om at de har posisjonert seg innenfor havvind, gjør at de ser lyst på en framtid uten store oljeprosjekter.
Les også: Milliardkontrakt for havvindplattform til Aibel
Per Tore Larsen hos Aibel i Haugesund ser store muligheter innen vindkraft i årene framover. Foto: Jon Ingemundsen
40 prosent fornybar
Per i dag er inntektene framfor alt oljerettet, men i ordrereserven er rundt 40 prosent fornybarprosjekter mot vel 5 prosent for ett år siden.
Aibel har rundt 4000 ansatte i Norge. 2000 av de arbeider i Rogaland. 265 ansatte er knyttet opp til vindkraftprosjektene som nå er under utforming, det er over halvparten av ingeniørstaben i Haugesund. I fornybaretasjene til Aibel jobbes det med vindprosjektene som er på tegnebrettet. Åtte av de ansatte forteller entusiastisk om det de nå er med på å utforme. For de ansatte betyr disse vindprosjektene også at de kan være med på å sette sitt stempel på utviklingen.
I olje og gass-prosjekter er det som regel oljeselskapene som er i førersetet i prosjektene, men innenfor vindkraft er det de Aibel-ansatte selv som står i spissen og kan finne ut av de beste løsningene.
– Jeg vil ikke si at jeg er på noe «oljeskamnivå», men jeg er veldig stolt over at Aibel var tidlig ute og satset på fornybar. Innenfor dette feltet er det mye nytt og spennende, i tillegg er det tilfredsstillende å vite at vi er med på noe framtidsrettet og varig og ikke noe som legges til side om noen år, sier Anders Krovik, økonomisjef for Dolwin-prosjektet i Aibel.
Kollega Wina Holmedal supplerer:
– Olje og gass har vi holdt på med siden 1970-tallet, men vind har vi ikke gjort før de siste årene. Det er spennende og byr på muligheter, understreker hun.
Les også: Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050
Wina Holmedal og kollega Anders Krovik hos Aibel sier det er nytt og spennende å jobbe med vindkraftprosjekter. Foto: Jon Ingemundsen
Ruver i bybildet
Det er først i 2022 at det igjen kommer synlige vindsymboler inn til verftet i Haugesund når omformerplattformene til vindkraftprosjektene skal utrustes ved verftet. Da vil igjen gule omformerplattformer vise seg som framtidsrettede fyrtårn i sentrum av Haugesund, akkurat slik de gjorde i 2014 og 2015.
Verkstedleder Ole Sandvik, som viser rundt i oljemilliardprosjektene i Nordsjøhallen, ser ingen grunn til å bli oljenostalgisk. Prosessplattformen til neste steg i Johan Sverdrup-utbyggingen er det største prosjektet Aibel noensinne har gjort innenfor oljebransjen, men framover kan det bli tomt i hallene om det ikke dukker om noen nye jobber.
Både Sandvik og kollega Per Tore Larsen ser at det på kort sikt ikke vil være mulig for norske verft å være konkurransedyktige når det gjelder pris på å lage omformerplattformer i Norge. Men med eget verksted i Thailand kan Aibel være en konkurransedyktig aktør i et globalt marked.
– Vindkraftprosjekter er på ingen måte rett fram. Dette krever betydelig kompetanse, og der har vi mange år med erfaring som kommer til nytte, påpeker Per Tore Larsen.
Han og kollegene har også merket seg at mange unge finner det attraktivt å jobbe med fornybar energi og vindkraftutbygginger framfor olje og gass.
Les også: Daniel (19) skal spesialisere seg på havvind i Equinor
– Er det mer meningsfullt?
– Ja, det vil jeg si. Ikke bare på grunn av det grønne skiftet, det er også mange spennende teknologiske utfordringer, påpeker Larsen.
Og den kompetansen vil ikke bli mindre ettertraktet i årene framover, hvor flere land bygger havvindparker. En rapport som Norwegian energy partners (Norwep) og BVG Associates ga ut i fjor viste en vekst fram mot 2024 på 24 prosent hvert år innenfor havvind. Det er særlig Europa og USA som drar dette framover.
Tidligere var det oljeprosjekter som gjaldt i Aibel, nå meisler Bjørn Roger Toskheller, fra venstre, Ruben Sirevåg, Jarle Vierdal Johansen og Quizon Aumand ut løsninger for vindkraftprosjektene Aibel jobber med. Foto: Jon Ingemundsen
Tidlig på banen
Allerede i 2010 startet Aibel med å se inn i krystallkula og la planer for å jobbe seg inn på vindmarkedet som de antok ville gi store muligheter.
– Det var et ledd i en vekststrategi hvor det ble sett etter muligheter for å anvende Aibels kompetanse og kapasitet utenfor olje og gass for at vi kunne vokse ytterligere, sier Aibel-direktør Mads Andersen til Aftenbladet.
Når de ansatte oppsummerer overfor Aftenbladet hvorfor de har lykkes med å ta steget over fra olje og gass til fornybar, er det at selskapet var tidlig ute som er en av hovedfaktorene. I tillegg har Aibel holdt ut, det har vært mange jobber og anbud som ikke er vunnet, men nå høster de gevinsten.
Som de ansatte selv understreker så er det ikke nødvendigvis den største gevinsten at det fører til nye milliarder inn på Aibel-kontoen, men vel så viktig er det at denne omstilling er med på å sikre arbeidsplasser hos hjørnesteinsbedriften i Haugesund som gir ringvirkninger for hele byen.
The post Aibel har gjort havvind til milliardbutikk appeared first on SYSLA.
I september skal den norske staten møte dei greske eigarane av tankskipet «Sola TS» i Bergen tingrett. Staten meiner kapteinen på oljetankaren hadde noko av skulda for at fregatten KNM «Helge Ingstad» segla rett på tankskipet i høg fart natt til 8. november 2018. Difor må eigarane av «Sola TS» også ta delar av rekninga, krev staten i søksmålet.
Rekninga som striden står om, er formidabel. Å erstatte KNM «Helge Ingstad» med ein ny, tilsvarande fregatt vil koste mellom 11 og 13 milliardar kroner, ifølgje Forsvaret. Å reparere havaristen ville kosta enda meir, kanskje så mykje 14 milliardar kroner.
I tillegg kjem dei enorme utgiftene med å heve vraket og få det frakta attende til Haakonsvern. Denne rekninga enda på 765 millionar kroner.
Les også: Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte
Bergen tingrett skal fordele ansvaret
Det er staten som sit med praktisk talt alle kostnader. «Sola TS» fekk berre minimale skadar i kollisjonen.
Spørsmålet Bergen tingrett skal ta stilling til, er om tankskipet må bere noko av ansvaret for at det gjekk gale, og dermed også betale sin del.
Havarikommisjonen peikte først og fremst på feil hos Forsvaret, på brua til fregatten, og hos Sjøtrafikksentralen på Fedje, som årsak til ulykka.
Ingen av offiserane på fregatten skjønte at lysa dei såg kom frå eit tankskip på veg mot dei. Kapasiteten på brua var for dårleg, og vaktsjefen uerfaren. På Fedje hadde dei gløymt å plotte inn fregatten i systema sine, sjølv om dei tidlegare på natta hadde fått melding om at krigsskipet var på veg sørover.
Men heller ikkje «Sola TS» går fri for kritikk frå Havarikommisjonen: Fordi dei segla med tente dekkslys, var det vanskeleg for fregatten å sjå lanternene og signallampa. Det var heller ikkje god nok kommunikasjon mellom losen og brubesetninga.
Det er dette som gjer at staten vil ha pengar frå dei greske reiarane.
SLAGSIDE: Den havarerte fregatten KNM «Helge Ingstad» fotografert onsdag 14. november i fjor. Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix
Usamde om fond
I fjor vart partane samde om å opprette eit såkalla avgrensingsfond for «Sola TS», på rundt 400 millionar kroner. Assurandøren til tankskipet, Britannia P&I, har stilt pengane til disposisjon. Det betyr at uansett kor stor del av ansvaret for ulykka som blir plassert hos tankskipet, kan rekninga dei får ikkje bli større enn fondet.
Spørsmålet som staten og grekarane nå er usamde om, er nøyaktig kva fondet kan brukast til, og kva slags andre krav som kan kome på toppen. Det går fram av dokument frå Bergen tingrett som Bergens Tidende har fått innsyn i.
Opprydding eller ikkje?
Regjeringsadvokaten meiner at skadefondet berre kan brukast til å dekke skadane på skipa. I praksis betyr dette tapet av fregatten, i og med at «Sola TS» slapp med mindre skrammer.
På toppen av dette må grekarane også vere med og betale for oppryddinga etter havariet, inkludert hevinga, meiner staten. Denne rekninga, på 765 millionar kroner, må haldast utanfor avgrensingsfondet, ifølgje statens advokatar.
– Vårt syn er at avgrensingsfondet ikkje skal brukast til å dekke kostnader med vrakfjerninga, rett og slett fordi lova seier at det er slik, seier advokat Ole Kristian Rigland hos Regjeringsadvokaten, som skal føre saka for staten.
Han har bedt Bergen tingrett om å slå fast at dette prinsippet skal gjelde også i denne saka, går det fram av rettsdokumenta. Rigland ønskjer ikkje å kommentere spørsmålet ytterlegare nå.
«SOLA TS»: Tankskipet var fullasta med olje då den kolliderte med fregatten i Hjeltefjorden 8. november i fjor. Foto: Bjørn Erik Larsen (arkiv)
Hundrevis millionar kroner
Dersom staten får gjennomslag, og dersom dommarane i Bergen meiner at grekarane må bere noko av ansvaret, vil rekninga som assurandørane må betale til statskassa auke kraftig.
– I ei sak som denne går det an å sjå for seg ei 90/10-fordeling, seier professor Erik Røsæg ved Nordisk institutt for sjørett.
Dersom grekarane må betale 10 prosent, vil heile avgrensingsfondet på 400 millionar kroner gå med til å dekke tapet av fregatten. På toppen vil dei i eit slik tilfelle måtte betale 10 prosent av kostnadane med hevingsoperasjonen, altså nesten 77 millionar kroner.
Les også: Politiet vurderer foretaksstraff for Forsvaret og Kystverket etter Helge Ingstad-ulykken
Overraskande offensive
Sjørettsprofessor Røsæg seier det er ein særnorsk regel som gjer at det kan fremjast krav for oppryddingskostnader utanom avgrensingsfondet.
– Bakgrunnen var skipsulykker der det var store kostnader med opprydding, og der det var lite å hente etter dei gamle reglane, seier Røsæg.
Han er overraska over at staten var så raske med å ta ut søksmål mot grekarane.
– Veldig mange slike saker blir gjort opp på minneleg vis, utanfor rettssalane. Eg har stussa over at staten har vore så offensive, seier Røsæg, og viser til at Havarikommisjonen har kome med relativt lite kritikk mot korleis «Sola TS» opererte før ulykka.
Det mest vanlege etter kollisjonar til sjøs er ei skulddeling, men det kan også skje at retten konkluderer med at den eine parten hadde all skuld.
– Ei 100/0-fordeling er ikkje utenkjeleg, seier sjørettsprofessor Røsæg.
TAP: Sjefen for marinen, Rune Andersen (til v.), og sjefen for Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes, veit enno ikkje korleis tapet av KNM «Helge Ingstad» skal kompenserast. Reparasjon er utelukka. Foto: Ørn E. Borgen/ NTB scanpix
Registrert på Marshalløyane
Reiarlaget bak «Sola TS» er det Bermuda-registrerte Tsakos Energy Navigation. Det vart grunnlagt av grekaren Nikolas P. Tsakos, og blir styrt frå Aten. Dotterselskapet som eig skipet, og som er saksøkt, er Twitt Navigation Limited, registrert på Marshalløyane i Stillehavet.
– Eg har ingen kommentarar til denne saka, seier advokat Lars Inge Ørstavik, som representerer Twitt Navigation Ltd.
Talsmannen for reiaren, Patrick Adamson i London, har tidlegare sagt at dei er usamde i kravet frå staten.
– Medan rettsprosessen pågår vil Twitt Navigation ikkje kommentere tvisten, skriv Adamson i ein sms til BT.
Det var først sett av tre veker i september til saka i Bergen tingrett. Retten har nå reservert ytterlegare ei veke, fordi grekarane meiner saka kan bli så omfattande at det trengst meir tid.
The post Staten vil ha meir pengar igjen etter KNM «Helge Ingstad»-ulykka appeared first on SYSLA.
