Ifølge Klassekampen jobber sentralstyret i Miljøpartiet De Grønne (MDG) med en plan for tettere samarbeid med fagbevegelsen. Nasjonal talsperson Une Bastholm (MDG) bekrefter at invitasjoner til samtaler med fagbevegelsen vil komme. – Formålet er å forstå hvordan vi kan bidra til en debatt og politikkutvikling for vår del som svarer på bekymringene fagbevegelsen har, sier Bastholm. MDG ønsker en dialog om hvordan omstillingen i Norge skal skje og hvordan man i den prosessen kan skape et enda tryggere arbeidsliv og hindre at arbeidstakerne tar støyten for endringene, sier Bastholm. Les også: Lan Marie Bergs tirade vekker furore blant oljetoppene LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har allerede gått ut og sagt at LO aldri vil «sette godkjentstempel på en politikk som vil legge ned arbeidsplasser og ta livsgrunnlaget fra tusenvis av våre medlemmer». Bastholm mener mye av skepsisen mot MDG er basert på myter. – Skepsisen handler om at vi utfordrer arbeidsplassene. Man må forstå at det ikke er MDG som gjør det, det er klimaendringene, sier hun.

Ute i fjorden er noe på gang. De merker det, der de går nedover gressbakken på baksiden av Equinors forskningsanlegg på Rotvoll i Trondheim, ned mot bukta. Snart kommer regnet. Vinden øker. De liker vind. De vil lage strøm av den, til havs, langt til havs, på dypt vann. Han har holdt på med dette lenge og nå er noe i ferd med å skje. – Bjørn har vært helt sentral i utviklingen av vår teknologi for flytende havvind. Jeg vet ikke om vi hadde vært der vi er i dag hvis det ikke hadde vært for ham, sier Hanne Wigum, leder for vind- og solteknologi i Equinor til Aftenbladet. Vindforsker Bjørn Skaare har jobbet med flytende havvindturbiner siden 2004. Equinor – som da het Statoil – mente at det kunne være muligheter med å bruke en løsning kjent fra olje- og gassplattformer. En såkalt spar-plattform: Oppkalt etter tømmerstokker som brukes som bøyer i skipsfart, med at de fortøyes vertikalt. Løsningen er kjent for å være stabil i bølger, men når en svær vindturbin monteres på plattformen, oppstår helt nye utfordringer. Og det var her Skaare og Equinor så at de hadde en jobb å gjøre. – Vi hadde ikke noe verktøy for å regne på hvordan vind, bølger og havstrøm virker inn på en flytende vindturbin. Det er komplisert å forstå. Så da måtte vi utvikle dette, sier Skaare. Forskningssenteret til Equinor på Rotvoll i Trondheim har, sammen med NTNU, Sintef og Universitetet i Bergen, vært viktig for utviklingen av Hywind-teknologien til selskapet. Foto: Marie Von Krogh To uker eller 20 år Det begynte med tester i innendørsbassenget til Sintef Ocean på Tyholt i Trondheim. Så ble en enslig flytende turbin satt opp i havet utenfor Karmøy – Hywind Demo («Hy» fordi ideen oppsto i Hydro, «wind», ja, du skjønner) – i 2009. Flytende vindturbiner bruker standard turbiner. En sentral funksjon ved disse er at rotorbladene snur seg bort fra vinden – «pitcher» kaller de det – når den blir for sterk, typisk ved vindstyrke på 10–12 meter per sekund. Én ting er når dette skjer med vindturbiner som er fastmontert, enten på fjellet eller på havbunnen – men en helt annen ting er altså når turbinen flyter. – Rotorbladene pitcher for å slippe energien forbi, og dermed kan kreftene som virker på turbinen, reduseres. Men samtidig gjør dette vindturbinen ustabil. Den er forholdsmessig tung på toppen, og vil bli stående å svinge fram og tilbake. Belastningen på vindturbinen blir veldig stor, sier Skaare. Løsningen ble å utvikle et reguleringssystem, for å fjerne ustabiliteten. Kort sagt fungerer det slik at rotoren får et ekstra signal. Rotorbladene snus dermed ikke rett bort fra vindretningen, men hvor mye de snus, selve vinkelen, tilpasses, slik at bevegelsene i vindturbinen dempes. – Det var avgjørende at vi fikk dette til. For å komme med et konkret eksempel: Levetiden på vindturbinen øker ved gitte betingelser 500 ganger med reguleringssystemet. Det vil litt forenklet si 20 år istedenfor to uker, sier Skaare. Hanne Wigum, leder for vind- og solenergi i Equinor, roser arbeidet vindforsker Bjørn Skaare har gjort med de flytende havvindturbinene til selskapet. Foto: Marie Von Krogh I vindskyggen Hywind-løsningen har vokst gradvis siden den første testturbinen i målestokk 1:47 fløt i bassenget hos Sintef, til en fullverdig vindturbin utenfor Karmøy (Hywind Demo) og til de fem vindturbinene som begynte produksjonen utenfor Skottland i november 2017 (Hywind Scotland) – verdens største anlegg med flytende vindturbiner. Nå skal elleve enda større turbiner settes i gang i Nordsjøen og forsyne fem olje- og gassplattformer med strøm (Hywind Tampen) – hvis Equinor og partnerne lander på at de går for dette etter å ha fått 2,3 milliarder i statsstøtte. – Reguleringssystemet har vært stort sette det samme hele veien. Men vi har lagt til litt ny funksjonalitet underveis. Det blir enda mer komplekst når ei vindturbin er én av flere, sier Skaare. Nettopp dette poenget blir sentralt for vindforskningsleder Hanne Wigum i det videre arbeidet med flytende havvind. – Vi må forstå mer at hvordan vindressursene skal utnyttes best mulig. I et stort anlegg med mange turbiner, vil de første skygge for de andre. Så da må vi skjønne hvordan vinden beveger seg gjennom et slikt anlegg, slik at turbinene kan få en optimal plassering, sier hun. Wigums mål er å få på plass en løsning for flytende havvind som lar seg industrialisere – altså bygge ut til en pris som gjør at det går an å tjene penger på. – Konkurransen er tøff. Vi forventer at det samme skal skje med flytende vindturbiner som med bunnfaste, hvor kostnadene nå har sunket så mye at utbygginger snart kan skje uten subsidier, sier Wigum. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:  Hanne Wigum leder vind- og solteknologi i Equinor. Foto: Marie Von Krogh Velge annen teknologi? Aftenbladet skrev mandag om franske Naval Energies, som er en annen aktør som jobber med å utvikle en løsning for flytende havvind. Selskapet ser imidlertid ikke på Equinor som en konkurrent, men som en potensiell partner – og opplyste at det hadde vært kontakt. Slik ser Wigum også på det. Selv om Equinors forskere, sammen med forskere på Sintef, NTNU og Universitetet i Bergen, lenge har jobbet med å utvikle Hywind-teknologien, er det ikke gitt at det er den selskapet vil velge. – Vår ambisjon er å utvikle en industriell løsning for flytende havvind, og så langt er det ved å bruke en spar-plattform, hvor vi har kommet langt. Men så er det andre konsept som kan være riktig. Det er viktig at vi velger de teknologiske løsningene som passer best til de områdene vi skal bygge prosjekter, akkurat slik vi gjør innenfor bunnfast vindkraft og på olje og gass. At Hywind-løsningen nå ligger så langt framme, gleder imidlertid både Wigum og Skaare. – Vi har jobbet med dette kontinuerlig, og så har det vært noen år mellom milepælene. Vår plan fra starten har vært at en oppkobling mot olje- og gassplattformer er et naturlig steg før en går for en fullskala, selvstendig utbygging, sier Skaare. At selskapet nå kan gå for en utbygging av elleve vindturbiner som skal forsyne fem plattformer i nordlige Nordsjøen med strøm, vil være et viktig skritt, mener Wigum. – Det vil bety at flytende havvind tar et stort steg mot å bli konkurransedyktig. Og så vil det bringe fornybardelen av Equinor tettere på olje- og gass-delen. Her går det begge veier. Havvindsatsingen så langt har, med anlegget i Skottland, gitt viktige erfaringer med ubemannede installasjoner, som vi kan ta med oss tilbake til drift av olje- og gassplattformer, sier Wigum.

Statsminister Erna Solberg (H) skal tirsdag på toppmøte om vindkraft til havs i Bergen. Slik det ser ut nå, er det så massiv motstand mot vindkraft til lands, at det grønne skiftet kan bli avhengig av vindkraft til havs om vindkraft skal være en del av løsningen. Ifølge NRK vil Solberg få presentert resultatene fra en spørreundersøkelse om hva det norske folk foretrekker når energiproduksjonen skal bli fornybar. Undersøkelsen er gjennomført av Opinion i perioden 14. til 29. august på oppdrag av Universitetet i Bergen, sammen med Havforskningsinstituttet og Bergen kommune. Les også: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan 40 prosent av de tusen spurte er positive til vindkraftutbygging på land, mens nesten like mange, 36 prosent, sier de er negative til vindkraftutbygging på land. Hele sju av ti svarer at de er positive til vindkraftutbygging til havs. 1-0 til havvind, der altså. Kommune-nei Motstanden mot vindkraft til lands er enda større blant potensielle vindkraftkommuner. Av 101 norske kommuner som har områder velegnet for vindkraft på land, sier 78 nei til utbygging, mens bare fem sier ja. 18 har ikke svart eller vet ikke. Det viser en oversikt fra Klassekampen, som viser til Nasjonal ramme for vindkraft til lands, der Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har utpekt 13 områder som er velegnet for vindkraft til lands. Ifølge NVE er 97 kommuner berørt av disse områdene. Av disse 97 kommunene har 68 kommuner tatt stilling til spørsmålet om utbygging av vindkraft, og kun to kommuner, Nordkapp og Porsanger i Finnmark, er positive. Klassekampen har i tillegg vært i kontakt med ordførere i 18 aktuelle kommuner som ikke har sendt høringssvar, og igjen fått langt flere negative eller usikre svar enn positive. De eneste tre positive til vindkraftutbygging er igjen fra Finnmark: Hammerfest, Måsøy og Kvalsund. Mangler kunnskap Høringsfristen utløper om to uker. Om høringsinnspillene fra kommunen følges slik det ligger an nå, blir det bare ett av de 13 områdene som blir utbygd: Vest-Finnmark. Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg, og styremedlem i La Naturen leve, Trine Borg-Heggedal, mener den gjennomgående negative holdningen henger sammen mangelfullt kunnskapsgrunnlag. I tillegg er mange konsesjoner som er gitt, konfliktfylte.

En rød robåt glir langsomt over vannet. Bassenget er like stort som en liten fotballbane. Midt i ligger en gul, liten plattform og dupper. Den er en mindre versjon av en såkalt halvt nedsenkbar rigg – men denne skal ikke bore etter olje og gass. Dette er fundamentet for en fransk satsing på flytende havvind. Og Naval Energies – med den franske stat som hovedeier og røtter i den franske marines skipsverft – satser hardt. Under Japan-besøket til president Emmanuel Macron i Japan i sommer ble Naval Energies-teknologien valgt for et stort testprosjekt utenfor øylandet. Selskapet er også med på et testprosjekt med fire vindmøller utenfor kysten av Frankrike. Fra 2021 skal de produsere strøm nok for 46.000 innbyggere. På en tavle i et rom med utsikt over bassenget går det i vinkler, ligninger og beregninger. To menn over datamaskinene. De er her hos Sintef Ocean på Tyholt i Trondheim for teste havvindløsningen til Naval Energies – en alternativ teknologi til den Equinor utvikler. Det franske selskapet satser offensivt, har allerede flere utbygginger på gang og ser store muligheter for flytende havvind – som har potensielt langt større areal å bygge ut enn vindmøller på havbunnen. Nå handler det om å utvikle løsningene videre og få ned kostnadene, slik at flytende havvind kan bli en reell konkurrent til annen kraftproduksjon. Forskningssjef Bård Wathne Tveiten og seniorforsker Petter Andreas Berthelsen ved Sintef Ocean ser stor pågang fra selskap som vil teste havvindløsningene sine – og fra selskap som vil ha kontakt med de som driver med havvind. Foto: Marie Von Krogh Det selskapet som klarer det først, kan ha store utbygginger foran seg. Kappløpet er i gang. – Vi har jobbet i årevis med vår løsning for flytende havvind. Vi ser store muligheter her, og nå kommer utviklingen til å gå raskt, sier Raffaello Antonutti fra Naval Energies til Aftenbladet. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå som havvind-nasjon har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Selv om det franske selskapet har flere utbygginger på gang, ser ikke Antonutti på Equinor og selskapets havvindssatsing som en konkurrent. – Nei, vi har en annen løsning. For oss er Equinor heller en potensiell partner, og det har også vært kontakt mellom selskapene, sier Antonutti. Ute i bassenget justeres den gule plattformen til franskmennene. Snart skal den testes i trønderske innendørsbølger. I full størrelse vil masten til vindmøllen til Naval Energies være 80 meter, mens rotorbladene vil være 75 meter. Vindmøllen flyter på fire stålsøyler, en såkalt halvt nedsenkbar flyter. Så skal seks anker sørge for at den holder seg der den skal. Foto: Marie Von Krogh – I ferd med å ta av Allerede i 2005 ble Equinors havvindteknologi Hywind testet i bassenget til Sintef Ocean i Trondheim. Så skulle det ta tid før ting for alvor skjedde. I 2009 ble den første demonstrasjonsmøllen (Hywind Demo, nå solgt) satt ut i havet utenfor Karmøy, og så ble verdens første flytende havvindanlegg (Hywind Scotland), med fem turbiner, satt i kommersiell drift av Equinor utenfor Skottland høsten 2017. Nå har Equinor fått 2,3 milliarder kroner i statlig støtte for å ta neste steg med Hywind Tampen – med elleve flytende havvindmøller som skal gi strøm til fem plattformer i Nordsjøen. Her har Equinor enda ikke sagt endelig at de vil gjennomføre prosjektet, men har lovet en avklaring i løpet av høsten. Seniorforsker Petter Andreas Berthelsen har fulgt havvindteknologien lenge. Han husker at interessen var stor hos industrien på muligheter innen havvind – men så steg oljeprisen og det ble for lukrativt fortsatt å satse på olje og gass i stedet. – Men de siste to årene har interessen økt gradvis. Og nå er det i ferd med å ta av. Mange tar kontakt med oss for å høre om muligheter, fordi vi er med på mange forskningsprosjekt og har et stort nettverk, sier Berthelsen. Hos Sintef Ocean følger også Bård Wathne Tveiten med på det som skjer ute i bassenget. Forskningssjefen synes det er bra at flere begynner å få opp øynene for havvind. – Vi er med på dette. Vi pusher fornybar energi! Forskningssjef Bård Wathne Tveiten ved Sintef Ocean mener et marked for flytende havvind i Norge er viktig for at norske leverandører skal lykkes internasjonalt. Foto: Marie Von Krogh – Her, ikke på franske verft For at norsk leverandørindustri skal få nye muligheter innen havvind, er Tveiten ikke i tvil om at det er viktig med et hjemmemarked. Derfor er beskjeden hans til statsminister Erna Solbergs toppmøte i Bergen tirsdag at hvis Norge vil være med, må vi satse også her hjemme – og gjøre det nå. – Norge har vært flinke til å satse på forskningen som industrien er avhengig av. Havvind har ikke tatt fullstendig av kommersielt, men nå er ting i ferd med å skje. Å få etablert et hjemmemarked er vesentlig. At vi har hatt en oljeindustri som har kunnet satse ute i verden og er blitt verdensledende, skyldes at daværende Statoil brukte dem hjemme først, sier Tveiten. Han mener det blir for passivt å se på havvind i Norge som energipolitikk. For forskningssjefen handler det vel så mye om industripolitikk – at norsk industri trenger mer å gjøre når olje- og gassprosjektene blir færre i årene framover. – Vi må være med nå. Franskmennene ønsker å bygge og drive vindmøller, og de er like gode som oss. Hvis Norge skal få havvind som ny næring, må en sørge for at det er her det skal skje, ikke på franske verft. Da må Norge selv ta ansvar for å få flere demonstrasjonsprosjekt, sier Tveiten. Både han og Berthelsen er enige om at det nettopp er flere demonstrasjonsprosjekter som er det viktige steget å ta nå. – En bør allerede begynne å planlegge for det som skal skje etter Hywind Tampen. Da bør antall møller økes fra elleve til kanskje 20. Mye av grunnteknologien er på plass, det handler nå om å få erfaringer og bygge billigere, sier Tveiten. Bassenget er 80 meter langt, 50 meter bredt og kan bli ti meter dypt. En rekke bølgevarianter kan skapes – og strømmer. Foto: Marie Von Krogh – For evigheten! Et par kilometer unna testbassenget sitter sjefsforsker John Olav Tande på Sintefs Energis lokaler. Han regnes som en av verdens fremste forskere på havvind – og havvindmiljøet på Sintef har også vært sentrale i utviklingen av Equinors havvindteknologi Hywind. Tande er ikke i tvil om at Norge med utgangspunkt i dette har hatt et forsprang innen flytende havvind, men at det ikke er gitt at dette beholdes. – Equinor og Norge har en førende rollen innen havvind. Men skal vi beholde den, må vi satse. Nesten alle land i Europa med kystlinje har ambisjoner innen havvind. Skottland satset på Equinors prosjekt der for at landet selv ønsker å bygge opp en industri rundt dette. Og vi blir kontaktet av miljøer i Japan og i Sør-Korea som vil samarbeide med oss, sier Tande. Midt ute i det store bassenget til Sintef Ocean er den flytende vindmøllen – uten turbin – plassert. Her kan den testes i bølger. Foto: Marie Von Krogh At Equinor nå også planlegger et anlegg med flytende vindmøller i Norge – det såkalte Hywind Tampen nord i Nordsjøen – mener Tande er et viktig første steg. Men hans hovedbudskap til statsminister Erna Solberg og resten som samles i Bergen tirsdag er at dét alene ikke holder. –Hvis man virkelig skal få mange norske arbeidsplasser innen flytende havvind, må man ta flere steg. Det trengs både utdanning, forskning, innovasjon og utbygging. Og husk at dette er en energikilde for evigheten. Så hvis Norge får til dette – og det er mulig – vil det bety svært mye for norsk industri. Mitt håp for toppmøtet er at de staker ut kursen for hvordan å få dette til, sier Tande.

Tirsdag inviterer statsminister Erna Solberg til toppmøte om havvind i Bergen. Nå opplyser statsministeren kontor til Aftenbladet at dette står på programmet under møtet: Regjeringens politikk for havvind og industriutvikling, norsk kompetanse og internasjonale markedsmuligheter, erfaringer og muligheter med havvind, sentrale hensyn ved tilrettelegging for havvind i Norge, og mer. Gjestelisten klar Nå er gjestelisten for møtet klar, og det er tydelig at det er toppsjefene som kommer. Foruten statsministeren kommer olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) fra regjeringen. Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor kommer, og det gjør også konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner. Gjestelisten består ellers av folk fra kunnskapsmiljøer, næringslivsorganisasjoner, leverandører og andre. Leverandører Fra leverandørene kommer skipsreder Anette Olsen i Fred. Olsen & Co, adm dir. Mads Andersen i Aibel, adm. dir. Ragnhild Katteland i Nexans, adm. dir. Torgeir E. Ramsad i Ocean Heavy Transport, adm. dir. Høye G. Høyesen i MacGregor, adm.dir. Stig Remøy i Olympic Shipping, adm. dir. Jan-Kristian Haukeland i DOF Subsea, adm.dir. Olav Weider i Dr. techn. Olav Olsen, vice precident Astrid Onsum i Aker Solutions og adm. dir. Gunnar Birkeland i Unitech. Kunnskapsmiljøer Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef, professor Finn Gunnar Nielsen ved UiB, rektor Dag Rune Olsen ved UiB, direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet, og direktør Einar Hustad ved NTNU Energi. Kraftproduksjon Foruten Equinor-sjef Sætre kommer konsernsjef Auke Lont i Statnett og adm. dir. Agnete Johnsgaard-Lewis i AS Norske Shell. Organisasjonene Disse toppsjefene kommer fra næringslivsorganisasjonene: Stein Lier-Hansen (Norsk Industri), Harald Solberg (Rederiforbundet), Otto Gregussen (Norges Fiskarlag), Knut Kroepelien (EnergiNorge), Øyvind Isachsen (Norwea) og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Norsk olje og gass). Andre Andre deltakere er Sjur Bratland i Norwegian Energy Partners, klyngeleder Arvid Nesse i Norwegian Offshore Wind Cluster, Nils Kristian Nakstad i Enova, vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE og Ingrid Lomelde i WWF. Toppmøtet holdes i Marineholmen forskningspark tirsdag 17. september. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå som havvind-nasjon har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: