Det skriver Reuters. De siste årene har Brasil seilt opp som det kanskje viktigste landet utenfor Norge for Equinor. Fram mot 2030 skal selskapet investere 125 milliarder kroner der. Blant prosjektene som nå pågår, er utvidelsen på storfeltet Peregrino. Der er Equinor i ferd med å bygge en ny plattform som etter planen skal starte produksjonen mot slutten av året. Nå skal arbeidet med plattformen være forsinket med to måneder, ifølge Reuters, som refererer til to kilder tett på prosjektet. Les også: Offshorearbeider borerigg er koronasmittet  Sikkerhet først Pressekontakt Erik Haaland i Equinor bekrefter at arbeidet på feltet påvirkes, men sier ikke noe om tidsrammen. – Offshoreaktivitetene på C-plattformen fortsetter, men bemanningen er redusert for å redusere risikoen for spredning av viruset. Det er for tidlig å konkludere om hvilke følger det får for tidsplanen, sier Haaland til Reuters. – Equinors førsteprioritet er å ta vare på sikkerheten til våre ansatte og leverandørene som jobber for oss, sier Haaland. Peregrino er Equinors største opererte felt utenfor Norge. Sendt hjem Ifølge Reuters har Brasils oljebransje betydelige problemer med koronaviruset. Det er bekreftet 126 smittetilfeller blant oljearbeidere, og 74 av disse har nylig vært offshore. Det skal også være ytterligere 897 mistenkte tilfeller. Equinor har allerede tatt grep for sine ansatte i landet. I midten av mars ble 100 medarbeidere med familier sendt hjem i et charterfly. Også Brasil-sjef Margareth Øvrum har reist til Norge. – Alle de som sendes hjem, er viktige for virksomheten i Brasil, men ikke den daglige driften, sa Haaland til Sysla da. The post Reuters: Equinor-prosjekt i Brasil flere måneder forsinket av korona appeared first on SYSLA.

SV vil fremme forslag om å fremskynde «grønne» investeringer i oljebransjen, for å hjelpe en bransje i krise. – Det er en utstrakt hånd til oljeindustrien for å holde på folkene, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski (SV) til E24. – Jeg håper det også er det viktigste for oljebransjen, og ikke bare å utnytte situasjonen for å få et mer gunstig skatteregime på sokkelen, sier hun. Kaski er bekymret for at regjeringen og Stortinget skal gi etter for oljebransjens krav om skatteutsettelser. Hun påpeker at det har vært tradisjon for å beholde stabile rammevilkår for norsk sokkel gjennom opp- og nedturer. – Jeg er bekymret for at sterkt press og hastverksarbeid kan gjøre at regjeringen lar seg presse til å gå med på endringer i skatteregimet, sier hun. – Vi ønsker å synliggjøre alternativer. Det finnes flere veier å gå for å sikre aktiviteten i leverandørindustrien enn å gå løs på et system med stabile rammevilkår som bransjen også selv har ønsket å bevare, sier Kaski. – Må være mer fremtidsrettet Oljeservicenæringen står igjen overfor svært krevende tider, når oljeselskaper som Equinor og Aker BP skal kutte investeringene og kostnadene. Under oljekrisen fra 2014 til 2016 forsvant rundt 50.000 jobber, ifølge SSB. Særlig ingeniørene kan bli rammet av fallet, fordi det kan føre til at enda færre nye prosjekter blir satt i gang. SV mener imidlertid at ingeniører kan settes i gang med andre og «grønnere» prosjekter. – Elektrifisering på sokkelen kan forseres. Vi bør gå raskt i dialog med Equinor og andre oljeselskaper om å få dette raskt i gang, sier Kaski. – Vi vil ha økte investeringer. Men uten å øke investeringer i nye felt, og gjøre slik at staten tar for mye risiko, sier hun. Vil fremskynde investeringer Det er heller sjelden at SV tar til orde for økte oljesatsinger, men nå vil partiet foreslå nettopp det. – Men de må være mer fremtidsrettet enn det oljebransjen legger opp til, sier Kaski. Partiet ønsker særlig å fremskynde elektrifiseringen av sokkelen, bygge ut infrastruktur for bruk av hydrogen til skip, og fornye nærskipsflåten. – Hvordan skal dere betale for å få fortgang i elektrifiseringen? – Vi ser for oss et spleiselag mellom staten og oljeselskapene, der vi bruker CO?-avgiften som selskapene betaler inn. Vi ønsker å øke denne, så økningen går inn i et CO?-fond for oljeselskapene, sier Kaski. Regjeringen har signalisert at CO?-avgiften skal øke med fem prosent i året. SV ønsker å øke avgiften ytterligere, men Kaski erkjenner at det kan bli vanskelig å få gjennomslag for dette i forhandlingene om krisepakker etter coronakrisen. – Dere vil også ha en hydrogensatsing, skal staten være med og betale for det? – Der tror jeg det er viktig med støtte fra staten, i alle fall innledningsvis, for å få bygget en infrastruktur. Det er vanskelig å si hvor mye som trengs, men vi snakker nok i klassen noen hundre millioner kroner, sier Kaski. Slik er SVs forslag: Dette er noe av det SV vil foreslå: Fremskynde elektrifisering av sokkelen, ved å opprette et CO?-fond for oljebransjen, finansiert ved økt CO?-avgift samt deler av dagens CO?-avgift. Oljebransjen med Equinor i spissen la i januar frem omfattende elektrifiseringsplaner for norsk sokkel Etablere infrastruktur for distribusjon av hydrogen langs kysten. Sette krav om bruk av minst 50 prosent hydrogen i flåten av supplyskip i oljenæringen. Sette krav om at flåten skal være utslippsfri innen 2030. – Ved å ta i bruk hydrogen i supplyflåten kan dette virke sammen, og også bidra til å få i gang produksjon av hydrogen langs kysten på sikt, sier Kaski Fornye nærskipsfarten, blant annet ved å sette i gang utviklingskontrakter for utslippsfrie hurtigbåter. SV vil også sette krav til utslippsfri teknologi i oppdrettsanlegg og brønn- og driftsbåter. – Dette handler om å gi oppdrag til verftene våre, som Aker Verdal. Verftene frykter tomme ordrebøker som kan føre til permitteringer og oppsigelser, sier SVs nestleder. Tilrettelegge for økt vedlikeholdsarbeid på sokkelen, når dette lar seg forene med smittetiltakene. Prosjekter som er nødvendige bør ikke utsettes, mener SV Oljebransjen ønsker skatteutsettelser Denne uken skrev VG at oljeinvesteringene i Norge kan falle med opp mot 72 milliarder kroner fra 2019 til 2022, ifølge tall fra Rystad Energy. Oljebransjen omtaler dette som «et varslet jordskjelv», og tar til orde for skatteutsettelser. – Det er for sent: Det er ingen grunn til å vente, spesielt når det ikke koster noe. Venter vi to-tre måneder kan mye være tapt. Nei, skatteutsettelse bør gjennomføres i løpet av et par uker, sa styreleder Monica Th. Bjørkmann i Norsk olje og gass til VG. Men da risikerer Norge at marginale felt blir satt i gang, tror Kaski. Hun utelukker ikke at oljeprisene igjen vil stige, men sier at det er krevende å anslå fremtidens oljeetterspørsel i en tid med massiv omstilling bort fra fossil energi. – Jeg tror det er uklokt å bruke de store kanonene på økt utbygging av nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel, sier Kaski. – Vi bør heller bruke pengene på å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Nå sitter pengene løst i staten, vi må bare sørge for å bruke pengene riktig og ruste Norge for fremtiden, legger hun til. The post Vil heller satse grønt enn å utsette oljeskatt appeared first on SYSLA.

Utbyggingen av Johan Castberg-feltet i Barentshavet er blant de største prosjektene som pågår på norsk sokkel. Nå har Sola-bedriften IKM Testing vunnet en betydelig kontrakt på prosjektet. – Det betyr veldig mye, og er ekstra stas i disse urolige tidene, sier Vidar Haugland, som er driftssjef IKM Testing. 65 millioner Oppdraget består i første rekke av testing og ferdigstillelse av rør på produksjonsskipet Johan Castberg. Det må slås fast at rørene er helt tette, slik at lekkasjer unngås. Partene ønsker ikke å offentliggjøre avtalens verdi. IKM Testing hadde imidlertid et lignende oppdrag på Johan Sverdrup-utbyggingen, verdt om lag 65 millioner kroner. Etter det Aftenbladet har grunn til å tro, skal Castberg-kontrakten være av samme størrelse. IKM Testing har i år budsjettert med en omsetning på rundt 1,5 milliarder kroner, hvorav to tredjedeler i Norge. – Castberg-jobben er en stor kontrakt for oss, sier Haugland. Les også: Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte Ingen permitterte De siste ukene har vært svært turbulente i oljenæringen. Koronautbrudd og stupende oljepris har sendt bransjen ut i en ny krise. – Dagene går stort sett med til å håndtere utsettelser og endringer. Derfor er det spesielt gledelig å kunne inngå en ny kontrakt, sier Haugland. Han viser blant annet til at mange selskaper utsetter planlagt vedlikehold. IKM Testing har så langt unngått permitteringer. Virksomheten sysselsetter i dag rundt 700 medarbeidere. – Jeg kjenner jo på det at vi ønsker å holde folk i sving, sier Haugland. Forsinkelse Johan Castberg-feltet skulle egentlig starte produksjonen i 2022, men E24 har tidligere skrevet at utbyggingen er opptil ett år forsinket. Det skyldes forsinkelser ved verftet i Singapore, blant annet som følge av koronakrisen. Equinor har ikke bekreftet forsinkelsen. IKM Testings kontrakt har en varighet til 2024. – Planen er at skipet skal ut på feltet i 2022, men i disse tider er det stor usikkerhet rundt mange prosjekter. Rammen rundt kontrakten er lagt til 2024 for å sikre seg, sier Vidar Haugland. The post IKM vant stor kontrakt på Equinors Johan Castberg-prosjekt appeared first on SYSLA.

Handelsbalansen mot utlandet var på 2,5 milliarder kroner i mars 2020, som tilsvarer en nedgang på 86 prosent fra samme periode året før, viser ferske tall fra SSB. I mars 2020 ble det eksportert varer for 70,8 milliarder kroner, en nedgang på 17 prosent i forhold til samme måned i fjor. Verdien av importen var 638 milliarder kroner i mars 2020, det er den nest høyeste importverdien som noensinne er registrert. En av årsakene til den høye importverdien er svekkelsen av den norske krona i løpet av mars. Norges Banks importveide kronekurs (I44) viste en svekkelse på 8,8 prosent fra februar til mars. Likevel gikk importprisene opp med 09 prosent, målt gjennom SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. Kraftig fall i olje- og gasseksport Det ble utført 44,6 millioner fat råolje til en verdi av 15,7 milliarder kroner i mars, en verdinedgang på 27,2 prosent fra samme måned året før Årsaken er det mye omtalte fallet i oljepris i løpet av mars måned, grunnet økt tilbud fra oljeproduserende land og redusert etterspørsel på grunn av pandemien. Prisen per oljefat endte på 351 kroner i mars 2020, en nedgang på 221 kroner fra samme måned i fjor. Antall eksporterte fat totalt var 18,7 prosent høyere enn i mars 2019. Oljeeksporten til Kina, målt i antall fat, var på sitt laveste siden oppstart av produksjonen på Svedrdrupfeltet i oktober. Les også: Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte Fastlandseksport mindre påvirket Fastlandseksporten steg med 1,7 prosent sammenlignet med året før, og endte på 41,2 milliarder kroner i mars. Eksportnæringer som fisk og metaller har ifølge SSBs produsentprisindeks ikke opplevd samme negative prisutvikling som for eksempel olje og gass. Kronesvekkelsen har bidratt til å holde prisene oppe for eksportørene. The post Oljepriskollapsen ga kraftig nedgang i Norges handelsoverskudd appeared first on SYSLA.

Oljeetterspørselen vil falle med 9,3 millioner fat olje per dag for året som helhet, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sin månedsrapport denne uka. Bare for april måned vil nedgangen være på 29 millioner fat per dag. Det er det laveste nivået siden 1995. Det kan ikke Opecs kutt demme opp for, sier sjefanalytiker Amrita Sen i Energy Aspects til Dagens Næringsliv. – Opec har gjort det de kan med tanke på kutt, og en rekke andre produsenter, som Norge og USA, har ikke forpliktet seg til å kutte noe. – Det blir opp til markedet nå, sier Sen. Les også: Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte Ved stengetid ble nordsjøolje omsatt for 27,5 dollar fatet på Oslo Børs onsdag, et fall på mer enn 8 prosent siden markedene åpnet. Torsdag tidlig har oljeprisen hentet seg noe inn, og handles i 07.30-tiden til rundt 27,90 dollar fatet. IEA tror likevel på en gradvis bedring i siste halvår, med styrking av verdensøkonomien og redusert produksjon når oljelagrene er fylt opp. Deretter tror Sen at det vil være en vei opp igjen, kanskje helt på til 100 dollar fatet. – Det vil ta 18 til 24 måneder å redusere oljelagrene til normalnivå, og vil vi da være tilbake til prisnivåene vi så før jul. Senere kan vi se 80 til 100 dollar fatet siden produksjonsbegrensninger vil lede til et hopp i prisen, sier hun. The post Opec-kutt til tross, oljeprisen rett ned etter IEA-rapport appeared first on SYSLA.

Den tidligere olje- og energiministeren sier til Klassekampen at hun stiller seg bak kravet fra bransjens arbeidsgivere og fagforeninger fra før påske: en foreløpig endring av skattereglene i næringen. Det innebærer at selskapene får trukket investeringskostnadene fra på skatten året investeringene ble gjort, i stedet for over seks år. Dette for å frigi kapital. – Det koster ikke mer, men staten tar sin del av kostnadene tidligere. Det vil fristille penger i selskapene som investerer på norsk sokkel, så de kan gjøre investeringene tidligere. Det betyr at underleverandørene får jobb, sier Sylvi Listhaug. Regjeringen skal komme med tiltakene i en sak til Stortinget før de legger fram revidert nasjonalbudsjett 12. mai. – Jeg håper de kommer med en sak til Stortinget så kjapt som mulig, så vi kan begynne å jobbe med den, sier Listhaug. The post Listhaug ber regjeringen om oljestøtte appeared first on SYSLA.

Oljeselskapet Lundin Energy (tidligere Lundin Petroleum) melder at de nå har sikret seg ytterligere tilgjengelig usikret kreditt fra en gruppering på fem banker. Det kommer frem i en børsmelding med utvalgte nøkkeltall for første kvartal. Selskapet slipper hele regnskapet for første kvartal den 30. april. Den nye lånerammen er på 340 millioner dollar, tilsvarende 3,5 milliarder kroner), og kommer på toppen av kredittfasilitetene selskapet allerede sitter på. Den nye kreditten vil gi selskapet «økt fleksibilitet» i en periode der oljebransjen er under hardt press fra de lave olje- og gassprisene. Fra før har Lundin en låneramme på 5,0 milliarder dollar til generell finansiering og et fornybarlån på 160 millioner dollar til bruk i selskapets investeringer i fornybar kraft. Selskapet hadde per 23. mars trukket 3,8 av de totalt 5,0 milliarder på hovedkreditten og hadde ved utgangen av mars måned netto rentebærende gjeld på 3,7 milliarder dollar. Les også: Lundin vil investere nesten én milliard i fornybar energi Tar milliardtap på valuta I tillegg til den nye lånerammen varsler Lundin at de vil bokføre et netto valutatap på 359 millioner dollar i første kvartal, tilsvarende 3,77 milliarder kroner. Til sammenligning hadde selskapet en valutagevinst på 106 millioner dollar i fjerde kvartal. Selskapet peker på at den norske kronen svekket seg med rundt 20 prosent mot dollar og at euroen svekket seg rundt 2,0 prosent mot dollar i første kvartal. Valutatapet har for det meste ingen kontanteffekt, ifølge selskapet, og kommer av at man justerer verdien av lån etter endringene i valutakursene. I tillegg til valutatapet vil Lundin bokføre leteutgifter på 28 millioner dollar, hvorav rundt 22 millioner kan trekkes fra på skatten. Leteutgifter bokføres i oljenæringen når man borer uten å gjøre funn som er kommersielt utvinnbare. Kostnadene som bokføres handler hovedsakelig om avgrensningen av Balderbrå-funnet i lisens PL894 og Hasselbank-brønnen i PL917. Kutter utbyttet og kostnader Oljeselskapet har allerede tatt flere grep for å møte coronakrisen og den lave oljeprisen som rammer bransjen hardt. I mars varslet selskapet at 170 millioner dollar (1,8 milliarder kroner) i kostnader skal kuttes i år. I tillegg jobber selskapet med å utsette prosjekter som ikke er endelig vedtatt, der det er mulig. Selskapets styre har også foreslått å redusere årets utbytte (for 2019) fra 1,8 til 1,0 dollar per aksje, som med 283,9 millioner aksjer vil sørge for at selskapet beholder om lag 227 millioner dollar mer på konto enn først planlagt, tilsvarende 2,4 milliarder kroner. The post Oljeselskapet Lundin sikrer 3,5 milliarder i ny kreditt appeared first on SYSLA.

I forrige uke ble Opec-landene og en rekke ikke-medlemmer enige om å kutte oljeproduksjonen sin med til sammen 9,7 millioner fat per dag, i et grep som skal motvirke fallende oljepriser. Kuttet gjennomføres av Opec+-gruppen. Denne består av medlemslandene i Opec, med Saudi-Arabia i spissen, og et knippe ikke-medlemmer hvor Russland og Mexico er blant de største produsentene. Kuttene skal vare lenger enn ventet, påpeker analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy. – Det som overrasker mest her er at de planlegger drastiske kutt helt inn i 2022. Hvis dette blir realisert vil oljeprisen og amerikansk produksjon få en solid oppsving om ett til to år, sier Nysveen til E24. Norge vurderer et frivillig kutt i sin oljeproduksjon, men har ikke tatt noen beslutning om dette enda. Kutt i oljeproduksjon i Opec + Fat per dag: – Drar jo i littegrann USAs president Donald Trump hevder at kuttene i virkeligheten blir langt større. I helgen skrev han på meldingstjenesten Twitter at det globale oljekuttet totalt ville komme opp mot 20 millioner fat per dag. – Da regner han med en del ting som kommer til å skje på litt lenger sikt. I tillegg er referansepunktet fra Opec-produksjonen i oktober 2018, men i realiteten produserer Opec+-landene mer enn det. Trump drar jo i littegrann, men det er jo faktisk på det nivået man må ende opp for å kunne balansere markedet, sier Nysveen. Legger man til kuttene fra USA, Canada, Brasil og Norge, vil totalen kunne nærme seg Trumps anslag, ifølge Nysveen. Han tror imidlertid at det er lave oljepriser som vil tvinge frem kuttene. Rystad venter at oljeetterspørselen i april har falt 28 millioner fat per dag fra samme tid i fjor, og globale oljelagre er i ferd med å fylle seg opp. – Det er blitt snakket om rundt tre millioner fat i kutt fra USA, én million fat fra Canada og noen små nivåer også fra Brasil. Så du kan komme opp mot de tallene på papiret. Men jeg tror veldig mye av kuttene først kommer når lagrene blir fulle, og det blir nødvendig for produsentene å kutte, sier han. Tidligere har Trump vært mest opptatt av å få ned oljeprisen, men nå er prisene så lave at det også rammer amerikanske skiferoljeprodusenter tungt. Trump har i det siste lagt tungt press på Opec-landene og Russland for å få dem til å kutte. Les også: Det internasjonale energibyrået: Tidenes største etterspørselssjokk Saudi-statsråd støtter Trump-tall Saudi-Arabias oljeminister, prins Abdulaziz bin Salman, tror Trumps tall ikke er så langt unna virkeligheten. Han sier at de totale kuttene i global produksjon kan bli så høye som 19,5 millioner fat per dag. – Jeg ville ikke være overrasket om tallet er i størrelsesordenen med det presidenten sa, eller noe høyere, sier bin Salman til CNBC. Han hevder at kuttene i Opec+ reelt sett kommer til å være på 12,5 millioner fat per dag. Avtalen tilsier et kutt på 9,7 millioner fat per dag, men Saudi-Arabia, Kuwait og Emiratene vil til sammen kutte med ytterligere 2,8 millioner fat per dag, slik at kuttet kommer opp i 12,5 millioner fat per dag, hevder landets oljeminister. Dette er kuttene, ifølge Saudi-Arabias oljeminister, prins Abdulaziz bin Salman: Opec+ (Opec og Russland): kutter 9,7 millioner fat per dag fra 1. mai Saudi-Arabia, Kuwait og emiratene kutter 2,8 millioner fat ut over dette Land utenfor Opec+: kutter cirka 6,7 millioner fat per dag Flere land utenfor Opec vil kutte sin produksjon frivillig, eller oppleve at lave oljepriser tvinger produsentene til å stenge ned brønner, inkludert USA, Canada, Brasil og Norge. Kuttene utenfor Opec er beregnet til 6,7 millioner fat per dag, hevder den saudiske oljeministeren. – Dette er utenom Norge. Vi venter også at Norge vil komme med et frivillig kutt, sier bin Salman. – Vanskelig å realisere Det kan bli krevende å få de ulike Opec-landene til å holde sine kuttløfter, ifølge Rystad Energy. – Saudi-Arabia har pushet på alle landene, og truet dem med at de må gå med på disse kuttene. Alle landene står nå inne for kuttene, men de vet også at dette blir vanskelig å realisere, sier Nysveen. – Trolig vil mange land forsøke å fylle opp egne lagre og begrense eksporten heller enn produksjonen. Men dette er veldig lite transparent og vanskelig å få oversikt over, sier han. Nysveen tror ikke at mer enn halvparten av de lovede kuttene på 9,7 millioner fat per dag kommer til å skje. – På kort sikt tror vi kanskje ikke at mer enn halvparten av disse kuttene blir realisert. Vi oppdaterer nå vår database på feltnivå over hvor mye vi kan vente av kutt fra hvert enkelt felt. Disse tallene er ennå ikke klare, sier han. Les også: Slik påvirker krisen oljeselskapenes leting Baserer seg på gamle tall Kuttene i Opec og Russland skal basere seg produksjonsnivået i oktober 2018, og ikke produksjonsnivået i perioden like før coronakrisen. Hadde man basert seg på den reelle produksjonen i februar i år, hadde kuttet bare vært på rundt syv millioner fat per dag, ifølge DNB Markets. I tillegg overholder Opec-landene sjelden kuttplanene sine helt. Blir bare 70 prosent av planene overholdt, er det fort bare fem millioner fat per dag igjen av kuttet, påpeker DNB Markets. The post Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte appeared first on SYSLA.

I forrige uke ble Opec-landene og en rekke ikke-medlemmer enige om å kutte oljeproduksjonen sin med til sammen 9,7 millioner fat per dag, i et grep som skal motvirke fallende oljepriser. Kuttet gjennomføres av Opec+-gruppen. Denne består av medlemslandene i Opec, med Saudi-Arabia i spissen, og et knippe ikke-medlemmer hvor Russland og Mexico er blant de største produsentene. Kuttene skal vare lenger enn ventet, påpeker analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy. – Det som overrasker mest her er at de planlegger drastiske kutt helt inn i 2022. Hvis dette blir realisert vil oljeprisen og amerikansk produksjon få en solid oppsving om ett til to år, sier Nysveen til E24. Norge vurderer et frivillig kutt i sin oljeproduksjon, men har ikke tatt noen beslutning om dette enda. Kutt i oljeproduksjon i Opec + Fat per dag: – Drar jo i littegrann USAs president Donald Trump hevder at kuttene i virkeligheten blir langt større. I helgen skrev han på meldingstjenesten Twitter at det globale oljekuttet totalt ville komme opp mot 20 millioner fat per dag. – Da regner han med en del ting som kommer til å skje på litt lenger sikt. I tillegg er referansepunktet fra Opec-produksjonen i oktober 2018, men i realiteten produserer Opec+-landene mer enn det. Trump drar jo i littegrann, men det er jo faktisk på det nivået man må ende opp for å kunne balansere markedet, sier Nysveen. Legger man til kuttene fra USA, Canada, Brasil og Norge, vil totalen kunne nærme seg Trumps anslag, ifølge Nysveen. Han tror imidlertid at det er lave oljepriser som vil tvinge frem kuttene. Rystad venter at oljeetterspørselen i april har falt 28 millioner fat per dag fra samme tid i fjor, og globale oljelagre er i ferd med å fylle seg opp. – Det er blitt snakket om rundt tre millioner fat i kutt fra USA, én million fat fra Canada og noen små nivåer også fra Brasil. Så du kan komme opp mot de tallene på papiret. Men jeg tror veldig mye av kuttene først kommer når lagrene blir fulle, og det blir nødvendig for produsentene å kutte, sier han. Tidligere har Trump vært mest opptatt av å få ned oljeprisen, men nå er prisene så lave at det også rammer amerikanske skiferoljeprodusenter tungt. Trump har i det siste lagt tungt press på Opec-landene og Russland for å få dem til å kutte. Les også: Det internasjonale energibyrået: Tidenes største etterspørselssjokk Saudi-statsråd støtter Trump-tall Saudi-Arabias oljeminister, prins Abdulaziz bin Salman, tror Trumps tall ikke er så langt unna virkeligheten. Han sier at de totale kuttene i global produksjon kan bli så høye som 19,5 millioner fat per dag. – Jeg ville ikke være overrasket om tallet er i størrelsesordenen med det presidenten sa, eller noe høyere, sier bin Salman til CNBC. Han hevder at kuttene i Opec+ reelt sett kommer til å være på 12,5 millioner fat per dag. Avtalen tilsier et kutt på 9,7 millioner fat per dag, men Saudi-Arabia, Kuwait og Emiratene vil til sammen kutte med ytterligere 2,8 millioner fat per dag, slik at kuttet kommer opp i 12,5 millioner fat per dag, hevder landets oljeminister. Dette er kuttene, ifølge Saudi-Arabias oljeminister, prins Abdulaziz bin Salman: Opec+ (Opec og Russland): kutter 9,7 millioner fat per dag fra 1. mai Saudi-Arabia, Kuwait og emiratene kutter 2,8 millioner fat ut over dette Land utenfor Opec+: kutter cirka 6,7 millioner fat per dag Flere land utenfor Opec vil kutte sin produksjon frivillig, eller oppleve at lave oljepriser tvinger produsentene til å stenge ned brønner, inkludert USA, Canada, Brasil og Norge. Kuttene utenfor Opec er beregnet til 6,7 millioner fat per dag, hevder den saudiske oljeministeren. – Dette er utenom Norge. Vi venter også at Norge vil komme med et frivillig kutt, sier bin Salman. – Vanskelig å realisere Det kan bli krevende å få de ulike Opec-landene til å holde sine kuttløfter, ifølge Rystad Energy. – Saudi-Arabia har pushet på alle landene, og truet dem med at de må gå med på disse kuttene. Alle landene står nå inne for kuttene, men de vet også at dette blir vanskelig å realisere, sier Nysveen. – Trolig vil mange land forsøke å fylle opp egne lagre og begrense eksporten heller enn produksjonen. Men dette er veldig lite transparent og vanskelig å få oversikt over, sier han. Nysveen tror ikke at mer enn halvparten av de lovede kuttene på 9,7 millioner fat per dag kommer til å skje. – På kort sikt tror vi kanskje ikke at mer enn halvparten av disse kuttene blir realisert. Vi oppdaterer nå vår database på feltnivå over hvor mye vi kan vente av kutt fra hvert enkelt felt. Disse tallene er ennå ikke klare, sier han. Les også: Slik påvirker krisen oljeselskapenes leting Baserer seg på gamle tall Kuttene i Opec og Russland skal basere seg produksjonsnivået i oktober 2018, og ikke produksjonsnivået i perioden like før coronakrisen. Hadde man basert seg på den reelle produksjonen i februar i år, hadde kuttet bare vært på rundt syv millioner fat per dag, ifølge DNB Markets. I tillegg overholder Opec-landene sjelden kuttplanene sine helt. Blir bare 70 prosent av planene overholdt, er det fort bare fem millioner fat per dag igjen av kuttet, påpeker DNB Markets. The post Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte appeared first on SYSLA.

Det er analysebyrået Rystad Energy som har gått gjennom prosjektene på norsk sokkel. Her er noen hovedfunn: Investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel ligger an til å bli redusert med 56–72 milliarder kroner (38-49 prosent) i 2022, sammenlignet med investeringsnivået i 2019. Av det utgjør corona-effekten 27–43 milliarder kroner (23-37 prosent) i 2022 – sammenlignet med investeringsplaner før corona-krisen satte inn. De skriver at det vil ha store konsekvenser for oljeservicenæringen på land og til havs: Verst går det utover bygging av plattformer, hvor markedet vil falle med opp mot 70 prosent i 2022, sammenlignet med 2019-nivå. Og smellen har allerede truffet land: Ingeniørtjenester til planlegging av prosjekt faller med rundt 60 prosent fra i fjor til i år. Rigg- og boretjenester ligger an til et fall på 20–30 prosent i 2022, sammenlignet med 2019-nivå (nedgang relatert til reduksjon av leteaktivitet er ikke med i studien) – Studien baserer seg på informasjon fra operatørene på norsk sokkel, som viser kostnadskutt i størrelsesorden 25 prosent, sier Tore Guldbrandsøy, leder av Rystad Energys Stavanger-kontor. Rystad Energy er et ledende norsk analyseselskap innenfor energisektoren i Norge, etablert i 2004, med kontorer blant annet i London, New York, Tokyo, Sydney, Singapore og Dubai. – Kan du forklare hvordan 25 prosent kostnadskutt på sokkelen gir 60 prosent kutt av ingeniørtjenester? – Hovedårsaken er at aktivitet på sokkelen utsettes og at planer legges på is. Det rammer spesielt ingeniørene, fordi de er ledende i utvikling av planer for nye prosjekter. – Hvorfor må oljeselskapene kutte? – Fordi oljeprisen har falt kraftig og færre kjører bil og bruker mindre olje og gass. Det gjør at selskapene ikke har penger tilgjengelig og utsetter både planlagte prosjekter og vedlikehold. – Ikke bare det, men vi ser også at vedtatte prosjekter som er godkjent av myndighetene, også utsettes. Det er det siste selskapene ønsker å utsette. Dette får alvorlige konsekvenser på land. – Blodet renner i gatene Han sitter selv i Stavanger, som høsten 2014 ble rammet av et kraftig oljeprisfall. – Blodet renner i gatene, sa en bekymret hotellinvestor Petter Stordalen til VG i 2015. Både han og Stavanger kan stå foran minst like store rystelser når denne vinterens oljeprisfall har paret seg med coronaviruset. – Jeg er redd for at det Stavanger opplevde i 2015 bare småtteri mot det vi må stålsette oss mot nå, sier styreleder Monica Th. Bjørkmann i Norsk olje og gass (NHO). – Studien til Rystad viser at det ligger an til full tørke i igangsetting av nye prosjekter i 2020. Med en kostnadskutt på opp mot 50 prosent frem til 2022, står vi foran et varslet jordskjelv, som vil få dramatiske virkninger, ikke bare i Stavanger og på Sør-Vestlandet, men for de fleste kommuner. Når leverandørindustrien rammes så tøft, er det en katastrofe for hele norsk industri, ja får hele landets økonomi. Hennes advarsler kommer samtidig som Det internasjonale pengefondet varslet at det norske bruttoproduktet vil falle med over seks prosent i år. Subsea 7 Får støtte Hun er redd for at hverken politikerne eller det norske folk forstår hvilke rystelser Norge står overfor. – Det er lett å se og forstå at en frisørsalong, et treningssenter, landets skoler og barnehager stenger – og at de må bli kompensert: – Men når katastrofen først treffer om noen uker, måneder eller år, da trengs det at noen roper alarm veldig høyt. Disse tallene fra Rystad bør få alarmen til å gå, sier Bjørkmann. Hun legger til: – Det finnes en medisin mot den forestående krisen i norsk industri. Og det fine med den er at den ikke koster penger: Alt vi ber om er skatteutsettelse: Det vil kunne bidra til at oljeselskapene ikke stanser eller utsetter prosjektene sine. – Det er forespeilet å komme i forbindelse med revidert budsjett før sommeren? – Det er for sent: Det er ingen grunn til å vente, spesielt når det ikke koster noe. Venter vi to-tre måneder kan mye være tapt. Nei, skatteutsettelse bør gjennomføres i løpet av et par uker, er den klare meldingen fra styrelederen i Norsk olje og gass. Hennes forlag vil bli lagt på bordet i Stortinget. – Vi både støtter forslaget til utsatt skatt og at det bør skje så raskt som mulig. Vi vil presse på for å få gjennomslag for det, sier Frps finanspolitiske talsperson, nestleder Sylvi Listhaug til VG. The post Ny korona-studie: – Et jordskjelv vil treffe Norge appeared first on SYSLA.