Sammen med næringslivet skal regjeringen kartlegge hvordan Norge best mulig skal komme seg ut av koronakrisen.
Denne uken holdes det en rekke møter med ulike aktører fra næringslivet for å få innspill til tiltak.
Sjømat Norge skal ha møte med fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen tirsdag, og vil bruke krisen til å gi gass i norsk havbruksnæring.
Trenger kraftige spark
– Hele verdensøkonomien er i en tornerosesøvn på grunn av korona. Det er klokt av statsministeren å ta initiativ til en oppvåkningsplan. Vi trenger noen ganske kraftige spark for å komme i gang igjen, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.
Bransjeorganisasjonen vil presentere en rekke tiltak for å styrke sjømatnæringen, og vil blant annet ha egne tillatelser for havbruk til havs, utenfor dagens produksjonsområder.
– Dette er kanskje det viktigste forslaget for å bygge eksportinntekter for sjømatnæringen, men også for næringene rundt som er hardt rammet av både korona og oljeprisfall, sier Ystmark.
Sjømat Norge vil at tillatelsene kun skal benyttes i eksponerte farvann til havbruksanlegg som er dimensjonert for mer værutsatte forhold, og at tillatelsene skal tildeles gjennom separate auksjoner.
Audun Braastad / NTB scanpix
Bruker milliarder til havs
Selskaper som Salmar, Nordlaks og Norwegian Royal Salmon satser alle på anlegg i eksponerte havområder med teknologi fra offshoreindustrien.
Satsingen er gjort gjennom såkalte utviklingstillatelser, som er gratis-konsesjoner fra staten, som skal føre til innovasjon og utvikling i havbruksnæringen.
Desidert lengst i denne utviklingen er det Salmar som har kommet, med sin havbruksrigg «Ocean Farm 1», som ble tatt i bruk allerede i 2017, og ligger nord for Frøya i Trøndelag.
I fjor høst etablerte Salmar et nytt datterselskap for havbasert oppdrett, Salmar Ocean, og skal investere flere milliarder i denne produksjonsmetoden.
I podkasten Det vi lever av spør vi om fremtiden til norsk oppdrettsnæring ligger til havs. Hør episoden i spilleren under:
?
– Gjennom utviklingstillatelsene har vi allerede fått teknologien på plass, og hvis vi åpner for en egen tildeling av tillatelser til havs kan det føre til en rekke tunge, norske prosjekter som også kan bli et viktig marked for verftsindustrien og maritim næring, sier Ystmark.
Sjømat Norge vil også ha en ny runde med innovasjonstillatelser som er målrettet mot forbedring av tradisjonell havbruk.
– Det vil føre til at næringen kan få mulighetene til å finne gode løsninger på noen av de utfordringene den har, og etablere seg som en viktig bærebjelke i norsk økonomi.
– I tillegg ber vi om at det igangsettes prosjekter innen fiskeindustrien som oppgradering av fiskeflåten som vil kutte klimagassutslipp, og tilrettelegging for mer bearbeiding av råstoff i Norge som skaper viktige arbeidsplasser Norge trenger nå, sier Ystmark.
The post Sjømat Norge vil ha egne tillatelser for havbruk til havs appeared first on SYSLA.
Midt i kaoset har Regjeringen lovet en krisepakke, som skal redde økonomien – i Keynes’ ånd – gjennom store offentlige investeringer. Denne trenden ser vi også i andre europeiske land og i USA, der svimlende 2 billioner (to tusen milliarder) dollar går inn i Corona Relief Package som ble vedtatt i Senatet i 25. mars.
Krisepakken kan og bør brukes til investeringer innen havvind i Norge. Støtte fra det
offentlige er helt nødvendig før sektoren er moden for at privat næringsliv investerer i nye
former for strømproduksjon.
Hvor står vi nå?
Havvind burde være et naturlig satsningsområde for Norge, med vår ekspertise innen
maritime fag og vår lange tradisjon for forsvarlig forvaltning av naturressurser. I tillegg har vi vindressurser – faktisk nest mest i verden, etter Australia. Norsk industri har både
kompetanse og kapasitet til å gjøre energi fra havvind til en av landets mest lønnsomme
eksportartikler.
Allikevel savner vi en klarere visjon og fremtidsambisjoner innen havvindfeltet. Konkrete
offentlige planer for installert kapasitet og tidsbruk vil være avgjørende, noe andre land
rundt Nordsjøen er godt i gang med. Norge trenger også et tydelig og gjennomtenkt juridisk
rammeverk som havvindindustrien kan bygges på. Og til slutt – vi trenger gode ordninger for
offentlig og privat finansiering av disse prosjektene.
Satsing på havvind-næringen er viktig og fremtidsrettet – vi kan skape arbeidsplasser, kutte
utslipp og fremme norsk industri internasjonalt. Det gjelder å smi mens jernet er varmt! Hvis
vi skal lykkes med satsing på havvind, trenger vi godt samspill mellom offentlig støtte og
privat finansiering. Lovgiverne må på banen og få på plass regler som legger til rette for
forutsigbar og trygg privat finansiering.
Offentlige støtte, vinden har snudd
Havvind-næringen er i sterk utvikling i Norge. Kostnadene ved prosjektene faller, samtidig
som norske firmaer øker sin kompetanse på feltet. Et forslag til forskrift til Havenergiloven
har vært ute på høring, og når det juridiske rammeverket er på plass, kan det bli økt
aktivitet i norske farvann.
Det er også gledelig at ENOVA har gitt tilsagn om 2.5 mrd kroner i
støtte til Hywind Tampen, et anlegg som ligger an til å bli verdens største flytende
havvindpark. Dette viser at regelverket om statsstøtte ikke hindrer, men tvert imot,
stimulerer til innovasjon for å få til grønn omstilling og ny norsk industri.
Korona-krisen gir regjeringen en god mulighet til å støtte offshore vindprosjekter. Også for å
skape nødvendige juridiske instrumenter for å fremme private investeringer.
Mangler et godt rammeverk
Det å investere i havturbiner og bygge opp vindparker til havs krever store investeringer.
For at havvind skal kunne fases over til helt vanlig privatfinansiering der banklån og
leverandørkreditt vil spille en viktig rolle, må lovgiver på banen. Vi trenger å få på plass
regler om eierregistrering etter mønster fra sjølovens bestemmelser fordi det er dette
registreringssystemet som vil gi størst grad av fleksibilitet og best oversikt. Vi trenger også
en klar hjemmel for å kunne pantsette konsesjoner etter havenergiloven og at det opprettes
et «Havenergiregister» etter mønster av petroleumsloven.
Havvind-industrien bør sikres like gode og forutsigbare rammebetingelser for
kredittfinansiering som petroleumsindustrien. Samtidig trenger vi klare konsesjonsregler og
et veikart for offentlig støtte til nye prosjekter.
Juridisk tilrettelegging for privat finansiering
Den vanligste måten å finansiere noe dyrt på hvis man ikke har tilstrekkelig likviditet til å
betale det selv, er å be banken om et lån. De beste lånebetingelsene får man hvis banken
kan tilbys god pantesikkerhet. Næringsdrivende kan i tillegg til fast eiendom bl.a. pantsette
varelager, driftstilbehør eller sine utestående fordringer. For noen industrier som er spesielt
kapitalintensive, finnes det regler om pantsettelse som ligner på reglene for fast eiendom,
for eksempel skip og luftfartøyer. I tillegg til å være kostbare løsøregjenstander,
kjennetegnes skip og fly av at disse ofte settes i trafikk mellom ulike jurisdiksjoner. Da er
det særlig viktig å ha gode og forutsigbare regler om eierregistrering og pantsettelse.
I norsk rett har vi et strengt legalitetsprinsipp når det gjelder etablering av panterett.
Norge har regler om pant som passer for de fleste typer næringsvirksomhet. Men av og til
dukker det opp nye industrier der de generelle reglene om panterett ikke helt strekker til.
På grunn av det panterettslige legalitetsprinsippet er vi i Norge avhengig av en aktiv lovgiver
som sørger for å innføre regler om pant som legger til rette for trygg og sikker privat
finansiering. Havvind er en slik ny næring der det foreløpig mangler et godt panterettslig
rammeverk.
I sin tid hadde også petroleumsindustrien behov for at det ble gjort tilpasninger og
justeringer i lovgivningen for å legge til rette for pantesikret finansiering. Når det gjelder
petroleumsindustrien, fikk man på plass regler i sjøloven om pantsettelse av rigger. Alle
typer borerigger kan registreres i skipsregisteret. På denne måten fikk petroleumsnæringen
mulighet til å kunne tilby banker pantesikkerhet i forbindelse med bygging og kjøp/salg av
rigger med det samme gode panterettslige regimet som gjelder for shippingindustrien. Den
gode oversikten over eierforhold og panterettigheter som skapes ved registrering i
skipsregisteret er en stor fordel både for kreditorer og for nye eiere i tilfelle kjøp/salg. Når
det gjelder mulighet for å tilby pantesikret kreditt innen petroleumsnæringen, er det i tillegg
hjemmel i petroleumsloven for å kunne pantsette konsesjoner (OED må riktignok gi
samtykke til pantsettelse). En konsesjon har svært stor økonomisk verdi for selskaper som
tildeles slik konsesjon. Petroleumsnæringen kan altså utnytte den økonomiske verdien av
en konsesjon ved å kunne bruke den som grunnlag for kredittsikkerhet.
Regler om pant er regler som utformes nasjonalt. Reglene om eierregistrering og
pantsettelse av havturbiner bør allikevel utformes på en slik måte at de også vil fungere
godt i et internasjonalt marked. Det er ikke bare i Norge at det diskuteres hvordan man kan
gjøre havvind-næringen «bankable», altså å legge til rette for at også denne næringen får
gode løsninger for pantesikret kreditt. Selv om mange stater ikke har noe strengt
panterettslig legalitetsprinsipp tilsvarende det norske, så er det allikevel ofte utfordrende
også i andre jurisdiksjoner å få til løsninger som gir oversikt og transparens i
kredittmarkedet enten fordi det mangler registreringsordninger, eller fordi det er mulig å
registrere i ulike registre, med det resultat at det er vanskelig å finne frem og skaffe
oversikt. I Norge har vi mulighet for å finne gode løsninger på disse utfordringene.
Rettsvitenskapelig forskning vil kunne gi viktige bidrag i arbeidet med å utvikle et godt og
moderne rettslig rammeverk for finansiering av havvind-næringen.
Tiden er nå
Mange er skuffet over at grønn omstilling ikke har fått en mer fremtredende plass i
krisepakken. Vi tror at den vanskelige tiden vi nå er inne i, nettopp er tiden for et massivt
løft for havvindsektoren innen forskning, utvikling, offentlige støtteordninger og privat
finansiering. For bare et par måneder siden var bærekraft, reduksjon av klimagassutslipp og
grønn omstilling sentrale temaer i statsminister Erna Solbergs årstale til NHO og i
sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale for representantskapet i Norges Bank. 31. mars
hadde sYSLA følgende overskrift: “Krisepakke skal fremskynde karbonfangst og gi klarsignal
til flytende havvind”. Dette er viktige politiske signaler. Tiden er inne for å satse på
havvind.
The post «Etter korona: Er tiden kommet for et havvind-løft?» appeared first on SYSLA.
Globale oljelagre ligger an til å flomme over i månedene som kommer, dersom det ikke kommer på plass ytterligere produksjonskutt fra oljekartellet Opec og deres labile samarbeidsland. Det virus-inititerte krakket i etterspørselen etter olje er rett og slett for stort til at påskeavtalen monner nok.
Og dermed faller også oljeaksjene videre etter høytiden. For Norges største selskap gir det hodebry i det store og oppseilende spørsmålet om utbytte. Tukler ikke styret i Equinor med forslaget som alt ligger på bordet, bankes et utbytte på 0,27 dollar for første kvartal gjennom på generalforsamlingen 14. mai.
Det blir i så fall en fantastisk gave til aksjonærene. Med aksjefallet Equinor-aksjen har vært gjennom, gir det på årsbasis en direkteavkastning på omtrent 10 prosent omregnet til kroner. Det vil være en profitt eierne bare kan drømme om andre steder, i en tid tid ellers preget av rekordlave renter og nervepirrende jojo-aksjer.
Equinor har alt tatt kraftfulle og potensielt utbyttebeskyttende grep i coronaens tid, med kutt i drift, leting og investeringer. Det spørs likevel om det er nok til å forsvare et kontantutbytte som ble foreslått før corona, og som nå fremstår som vel generøst. Under oljepriskollapsen er kontanter konge, selv for solide selskaper som Equinor. Balansen må forsvares.
Å redusereeller fjerne utbyttet helt er heller ikke en åpenbar vei. Generelt er det blitt så gjengs for selskaper å coronakutte utbyttet for tiden, at investorstraffen er liten. Men for de største i oljenæringen stiller det seg fremdeles litt annerledes – stabile og gjerne voksende utbytter har de siste årene vært en sentral del av investorappellen til energigigantene. Ryet til kjemper som skrur igjen utbyttekranen kan potensielt fremdeles få seg en knekk, slik italienske ENI opplevde under oljekrisen i 2014.
Men Equinor har også en annen mulighet. Lanseringen av såkalte utbytteaksjer er nok også mellomløsningen mange investorer nå venter at Equinor vil ty til. Dette er varianten selskapet kom med i kjølvannet av forrige oljekrise – og som reduserte noe av presset selskapet sto i. Aksjonærer kunne velge om de ville ha utbyttet i kontanter – eller i rabatterte aksjer. Valgte man kontanter ville eierandelen bli utvannet fordi det ble utstedt nye aksjer til andre aksjonærer.
Og det er opplagt at Equinor kan bevare mye kontanter på denne måten. E24 har beregnet at Equinor sparte 2,59 milliarder dollar i utbytteutbetalinger på denne løsningen mellom 2015 og 2017. Men denne varianten – som også BP og Shell benyttet – er ikke like opplagt lenger. For nå er det utsikter til en langsiktig og kraftig redusert etterspørsel etter olje som kan gi vedvarende press på kontantstrømmen. Det kan langt overgå det vi så i kjølvannet av 2014.
Når heller ikke Opec++ løste flokene for oljeprisen, er det nok ikke like attraktivt å tegne seg for enda mer aksjer med en usikker fremtidig avkastning. Og motsatsen til disse utbytteaksjene vil altså være kontantaksjer med en voldsomt attraktivt direkteavkastning, nå som de fleste internasjonale oljeselskaper har falt omtrent 30 prosent eller mer hittil i år.
Likevel fremstårfortsatt utbytteaksjer som den kanskje enkleste løsningen. For kompromisser er fristende, når oljeinvestorene forventer at det skal betales utbytte, mens kontantstrømmen tilsier det motsatte.
Og forEquinor kan lettere kjøre «utbytteaksjer 2.0» enn andre. Aksjen har ikke bare styrket seg siden bunnivåene i mars – den har også klart seg bedre gjennom oljeprissmellen enn mange av de store internasjonale konkurrentene. Det kan blant annet skyldes at Equnior har en mer mangfoldig energimiks – der også gass og fornybare satsinger i investorenes øyne gjør aksjen noe mindre sårbar for stupende oljepris.
Dessuten kan Equinor vurdere å tilby en rabatt på utbytteaksjene som overgår de fem prosentene daværende Statoil tilbød sist. En økt rabatt kan bli viktig for å lokke mange aksjonærer med på alternativet – forrige gang valgte bare rett under halvparten av eierne aksjer i stedet for kontanter.
At Equinor-styret har en vanskelig jobb, er likevel åpenbart. Til syvende og sist handler mye om hva konkurrentene gjør, og om synet på hvor varige endringene i oljemarkedet nå er. Både når gjelder etterspørsel, og når det gjelder evnen og villigheten hos oljestormaktene til ytterligere produksjonskutt.
Hittil har Equinor formidlet at styret vil ta stilling til utbytte for første kvartal ved kvartalsfremleggelsen. Den fremleggelsen ble nylig corona-utsatt fra 30. april til 7. mai – og kjøper potensielt også styret noe mer tid til å se hva konkurrentene foretar seg. Med utsettelsen hører BP og Shell blant selskapene som nå vil rapportere tall før vår hjemlige oljekjempe.
The post «Enorm gulrot i spill for Equinor-aksjonærene» appeared first on SYSLA.
Boreriggen var på kontrakt med Equinor. I den norske oljefortellingen heter det at Norge er best i verden på sikkerhet i petroleumsbransjen. Men ifølge sikkerhetsekspert Stig Stellberg er det ved flere anledninger en god porsjon flaks som har medvirket til at store oljekatastrofer er unngått.
– Historien gjentar seg gang på gang. Flere ganger har det vært nære på med storulykker med enorme konsekvenser. Jeg sitter nesten med et inntrykk av at det er noen «der oppe» som holder en hånd over oss. To ting som har bidratt vesentlig i å unngå store oljekatastrofer, er dyktige folk og en god porsjon flaks, sier Stig Stellberg til Aftenbladet og utdyper alvoret:
– Ved flere anledninger har Equinor ikke bare hatt flaks, men englevakt.
Ny bok om sikkerhetserfaringer
En av de siste stygge Equinor-hendelsene var da to unge ansatte ble skadet, hvorav den ene alvorlig, da en gassflaske eksploderte på Heimdal-plattformen i november i fjor. I forrige uke skrev Aftenbladet at en internrapport fra Equinor pekte på at begge to kunne mistet livet i hendelsen, dessuten slår den fast manglende oppfølging av alvorlig feil ved utstyr.
I 42 år arbeidet Stellberg i oljebransjen i selskaper som Mobil, Arco, Statoil, Norsk Hydro og Equinor. Nå har han skrevet bok om sine erfaringer med sikkerhet på norsk sokkel: «Det er folk som gjør jobben – erfaringer med sikkerhet på norsk sokkel».
Hovedformålet med boken er å bidra til mer sikker og effektiv drift innenfor olje og gass virksomheten. Dette er blitt aktualisert fordi industriens økonomiske robusthet i lang tid framover vil bli svekket som et resultat av lavere olje- og gasspriser.
– Selskapene møter nå en helt ny virkelighet som fordrer at de reindyrker kjernevirksomhetene. Det er dette som skaper verdiene, sier Stellberg.
Boka inneholder mer alvorlige beskrivelser av hendelser som er blitt tonet ned av oljeselskapene og offentligheten, et skarpt blikk på sikkerhetsutfordringer og hva som må til for å bygge en god sikkerhetskultur i bransjen.
– Dessverre er min erfaring over tid at Equinor har forbedringsmuligheter i å være mer åpne rundt hendelser og bakenforliggende årsaker som for eksempel mangelfull planlegging. Effektiv risikostyring og godt lederskap er nøkkelen til gode resultater og en økt vektlegging av dette er det som gir størst forbedring, sier Stellberg.
Pressekontakt Morten Eek i Equinor påpeker at den såkalte etterlevelses- og lederskapsmodellen, som Stellberg i sin tid var med på å starte opp i selskapet, er en modell som selskapet fortsatt jobber mye med i tett samarbeid med vernetjenesten – nettopp for å sikre god sikkerhetskultur hos ledere, medarbeidere og leverandører.
– Vi skal være lydhøre om forbedringer, også rundt enda mer åpenhet. Måten vi har delt granskningsfunn med myndigheter og bredt blant andre i industrien mener jeg viser at vi dyrker åpenhet etter hendelser. Også når funn og konklusjoner i granskinger er ubehagelig lesning for oss selv, sier Morten Eek til Aftenbladet.
Tre store hendelser
Slik beskriver Stig Stellberg noen av hendelsene som skiller seg ut (i boken og i intervju):
Snorre A
Den 28. november 2004 mistet mannskapet på Snorre A styringen med en brønnoperasjon. Et havområde på 100×100 meter «fosskokte» av gass under og ved plattformen. Gassutblåsingen varte i 15 timer, og den kunne ført til en eksplosjonsartet brann. Et mannskap på 36 var igjen og kjempet for å drepe brønnen og stoppe gassen. Det lyktes ikke. Slamreservene begynte å ta slutt, og neste morgen ble alt satt inn på et siste forsøk på å stoppe utblåsingen og få kontroll over situasjonen. Det lyktes.
Mellom 8 og 10 kubikkmeter slam var igjen da trykket i brønnen ble registrert til null bar. Norge var kanskje bare minutter unna en katastrofe som kunne endret norgeshistorien. Sannsynligheten var stor for at plattformen ville gått til bunns med enorme konsekvenser som kunne tatt knekken på Statoil som selskap. Da Petroleumstilsynet kom med sin rapport i mars 2005 ble det slått fast at hendelsen ikke skyldtes tilfeldigheter, men gjennomgående svikt i Statoils planlegging, prosedyrer og vurderinger.
Gudrun-plattformen
Den 18. februar 2015 ble det registrert kraftige vibrasjoner på Gudrun-plattformen i Nordsjøen. Gassalarmen gikk og en av de største hydrokarbonlekkasjene som er registrert på norsk sokkel de siste 10 årene var et faktum.
Vibrasjonene var så kraftige at et rør sprakk og nærmere tre tusen liter med kondensat lekket ut. En elektrisk varmekabel som omsluttet røret der lekkasjen oppsto fikk så store skader av vibrasjonene at sikringen røk, 90 sekunder før lekkasjen oppsto. Et brudd på en varmekabel kan medføre en tenningsdyktig gnist. Her var Olje-Norge i verste fall bare 90 sekunder unna en så stor eksplosjon og brann at plattformen sannsynligvis ikke ville ha tålt belastningen.
I Petroleumstilsynets gransking av hendelsen er det vist til at i de siste månedene før hendelsen inntraff, var det gjentatte hendelser med utstyrssvikt og vibrasjoner i den aktuelle ventilen og rørsystemet som denne var tilknyttet. Disse var registrert av offshoreorganisasjonen og formidlet til landorganisasjonen som notifikasjoner og bekymringsmeldinger.
«Songa Endurance»
Den 15. oktober 2016 inntraff en alvorlig brønnkontrollhendelse i forbindelse med produksjonsboring med boreriggen «Songa Endurance» på Troll-feltet. Brønnløpet skulle forlates, og hensikten med operasjonen var å sikre brønnen ved å installere barrierer som hindrer utslipp av gass og væske fra brønnåpningen. Under arbeidet ble det frigjort store mengder gass under svært høyt trykk, og brønnen kom ut av kontroll.
Gassutstrømmingen medførte at utstyr på 2–3 tonn ble kastet flere meter rundt på boredekket, og væskesøylen fra brønnen sto helt opp til toppen av boretårnet, om lag 50 meter over boredekket. Petroleumstilsynet vurderer dette som en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene på norsk sokkel siden hendelsen på Snorre A i 2004.
Petroleumstilsynets gransking konkluderte med at det i Trolls boreorganisasjon var stor oppmerksomhet på å redusere kostnader og å effektivisere. Boreprogrammet ble endret for å spare tolv timer. Endringen i planene ble ikke risikovurdert. Barrierer ble fjernet uten at noen stilte spørsmål.
Mannskapet på boredekket gjorde alt riktig da ulykken var et faktum, noe som var avgjørende for at en katastrofe ble unngått for 107 mennesker som var om bord på riggen.
Var lite nådige med oss selv
Morten Eek i Equinor mener ved Songa-hendelsen og andre hendelser har Equinor vært de første til å innrømme dårlig risikoforståelse og manglende læring fra tidligere hendelser, samt manglende etterlevelse av rutiner og styringssystemer i egne rekker.
– Vi var lite nådige med oss selv da vi inviterte til gjennomganger og la fram granskinger som viste nettopp det. Samtidig var det også sekundære barrierer som fungerte slik de skulle og hindret eskalering, og det er avgjørende innen risikohåndtering og sikkerhetsarbeid. Myndighetsgranskinger viste seinere til mye det samme vi fant, både av kritiske forhold og hva som bidro til at hendelser ikke utviklet seg til storulykker, sier Eek.
Morten Eek, pressekontakt i Equinor.
Eek understreker at det etter granskinger jobbes mye med tiltak og læring i organisasjonen som deles åpent med operatører og leverandører.
– Etter Songa-granskingen rullet vi ut et obligatorisk læringsprogram på samtlige installasjoner på hele sokkelen, hvor målet var å få diskutert dilemmaer og funn fra gransking, og bli enige om måter å jobbe mer sikkert på. Dette er utvidet til et samarbeid med Vår Energi og Aker BP om å dele sikkerhetsmateriale, her gjør operatørene sine erfaringer og læringsprogrammer åpent tilgjengelig for alle som ønsker å bruke det i sikkerhetsarbeidet sitt, påpeker Eek.
Han legger til at Equinor fem dager etter gassflaskeeksplosjonen på Heimdal i fjor, hvor to mennesker ble skadet, sendte ut en sikkerhetsvarsling globalt i industrien om pumpeutstyret som var brukt for å varsle andre brukere bredt og redusere risikoen for at lignende skjedde andre steder.
Stig Stellberg.
Dødsulykke snudde alt i Hydro
Stig Stellberg var i Norsk Hydro da en person mistet livet på Oseberg Øst julaften 2000. En ingeniør fikk flere tonn med rør over seg under en lasteoperasjon. I ettertid ble det avdekket grove brudd på viktige sikkerhetsforskrifter og prosedyrer. Oljedirektoratet rettet sterk kritikk mot Norsk Hydro, og selskapet fikk også en bot på 15 millioner kroner.
– Hendelsen oppsto i slutten av en lang periode der selskapet gradvis hadde mistet kontrollen over den sterke sikkerhetskulturen selskapet hadde vært karakterisert av. Oljedirektoratet hadde sett denne utviklingen, og Magne Ognedal (sjef for sikkerhetsdivisjonen) hadde advart selskapet, men Hydro fulgte ikke opp. Etter hendelsen lå Norsk Hydro sin olje og gassdivisjon langt nede og ble i realiteten parkert i to år. Dette ble samtidig starten på en tydelig retningsendring, forklarer Stellberg.
Han ble leder for det såkalte Gravdal-programmet som tok sikte på å gjenskape Hydro som en foregangsbedrift på HMS kultur. Programmet la grunnlaget for utviklingen av «Etterlevelse – og lederskapsmodellen» i Statoil som i dag er en retningslinje for effektiv risikostyring i hverdagen på norsk sokkel.
Stellberg var i mange år ansvarlig for utviklingen og implementeringen av modellen gjennom et omfattende treningsprogram som omfattet alle fra konsernledelse til den operative spisse enden. Dette ga meg en unik erfaring om hvordan leder og lag egentlig fungerte i Statoil (dagens Equinor).
– På papiret har jeg muligens mer kunnskap om dette enn andre, sier Stellberg og påpeker at han opplever at prioriteringen av en robust sikkerhetskultur ikke er sterk nok i olje- og gassindustrien.
Stellberg sier at det ikke er mangel på kunnskap, planer og rammeverk. Men det selskapene er for svake på er det han kaller «kulturell kontroll». Med det menes å ta ut alle gevinstene som var hensikten med opprettelsen av virksomheten, samtidig som alle mulige tap blir håndtert på en slik måte at de elimineres eller kontrolleres.
Kritisk til Petroleumstilsynets kulturforståelse
En av utfordringene Stellberg peker på overfor Aftenbladet er beskrivelser av hvordan Petroleumstilsynet har endret seg. Han mener at Petroleumstilsynet har mistet verdifull kompetanse på å kunne forstå kulturen i selskapene.
I det ligger kompetanse på å kunne verifisere om den faktiske atferden, kultur, i selskapenes organisasjoner er i overensstemmelse med det som er beskrevet som ønsket atferd, struktur. Stellberg er bekymret for utviklingen som har skjedd og mener at Petroleumstilsynet må styrke sin kulturelle kompetanse slik at det faktisk er i stand til å dokumentere om selskapene har «kulturell kontroll» som premiss for «Licence to operate».
– Slik kompetanse hadde Petroleumstilsynet mer av før, men jeg opplever at noe av den forsvant etter hvert. Tilsynet har imidlertid alle nødvendige verktøyer for å stoppe farlig virksomhet. De må brukes. sier Stellberg.
I 2019 hadde la Riksrevisjonen fram sin gjennomgang av Petroleumstilsynet. Her ble det blant annet konkludert med at Petroleumstilsynet følger opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte, men at tilsynet for sent tar i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det og heller ikke undersøker godt nok om pålegg følges opp. Videre fant Riksrevisjonen det kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene.
Petroleumstilsynets direktør Anne Næss Myhrvold opplyser til Aftenbladet at hun ikke har noen kommentarer til det Stellberg tar opp.
– Hvor står selskapene i dag?
– Selskapene lever med et gap mellom det ledelsen tror er under kontroll og de faktiske forholdene. Årsaken er mangel på prosesser som sikrer at selskapene har kulturell kontroll over virksomheten. En forsterkning av dette er nødvendig for hele olje- og gassindustrien, avrunder Stig Stellberg.
The post – Equinor har hatt flaks som har unngått den store oljekatastrofen appeared first on SYSLA.
Ett falt med WTI-olje koster i skrivende stund 15,61 dollar fatet, ned 15,31 prosent. Det er det laveste nivået i Infronts oversikt, som strekker seg tilbake til oktober 2001.
Ifølge Reuters, som viser til WTI-prisen for olje med levering i mai, har prisen i løpet av morgenen vært nede på sitt laveste nivå siden mars 1999.
Mai-kontrakten løper ut på torsdag. Juni-kontrakten, som ifølge nyhetsbyrået er mer handlet, har samtidig falt 5,1 prosent til 23,75 dollar.
Prisen på nordsjøolje (Brent spot) er samme morgen ned 2,5 prosent til 27,89 dollar fatet.
Sjefstrateg ved CMC Markets, Michael McCarthy, mener dagens prisfall gjenspeiler en overflod av olje på amerikanske lagre, kombinert med et stort fall for etterspørselen.
– Det har ikke nådd kapasiteten ennå, men frykten er at det vil skje, sier han til Reuters.
The post Kraftig fall for amerikansk lettolje appeared first on SYSLA.
Oppdrettsgiganten Mowi varsler mandag morgen et operasjonelt driftsresultat på 107 millioner euro i første kvartal. På forhånd var det ventet et resultat på 155 millioner euro, ifølge Infront.
Resultatet er også svakere enn fjorårets første kvartal, da det operasjonelle driftsresultatet landet på 196 millioner euro.
I årets kvartal var det operasjonelle driftsresultatet for slakt på 101 millioner euro, for salg og markedsføring var resultatet på 14 millioner euro, mens segmentet for fiskefôr landet på negative én million euro.
Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent
Utsetter utbytte
Mowi varsler samtidig at de utsetter beslutningen om å betale utbytte for første kvartal til andre kvartal.
Årsaken er at styret mener det er «essensielt» å beholde en sterk finansiell posisjon i møte med usikkerheten rundt coronaviruset, skriver Mowi i dagens oppdatering.
«Situasjonen er utfordrende for alle og Mowi er intet unntak. Selv om vår virksomhet har fortsatt å gå mer eller mindre normalt så langt, har vi flere kostnader enn vanlig på grunn av omfattende tiltak som er implementert internt og eksternt,» heter det.
Mindre slakt enn varslet
Selskapet slaktet til sammen 83.000 tonn med fisk i løpet av første kvartal. Fra før har Mowi guidet et volum på 84.000 tonn for denne perioden.
I dagens melding opplyser Mowi at de tjente mest per kilo på fisk fra Færøyene, der selskapet oppnådde et operasjonelt driftsresultat på 2,80 euro kiloen. For Mowi i Norge var dette tallet på 1,65 euro, i Skottland tjente selskapet 0,65 euro, mens i Canada og Chile var tallet på henholdsvis 0,90 og 1,20 euro. Selskapet slaktet ikke fisk i Irland i løpet av første kvartal.
Mowi melder at deres netto rentebærende gjeld var på omtrent 1,36 milliarder euro ved utgangen av kvartalet, ekskludert effektene av regnskapsreglene IFRS 16. På forhånd var dette tallet ventet å være 1,344 milliarder euro, ifølge TDN Direkt.
John Fredriksens Mowi er det største oppdrettselskapet på Oslo Børs med en markedsverdi på 95,6 milliarder kroner.
The post Mowi utsetter utbytte appeared first on SYSLA.
I mars i år opplyste Helsedirektoratet om at alle reisende som kommer til Norge skal i karantene i 14 dager, uavhengig om de har symptomer eller ikke.
Det gjelder også offshorearbeidere på norsk sokkel, hvor en av ti har utenlandsk bakgrunn. Men Regjeringen har gjort unntak for svenske og finske arbeidere:
«Personer som krysser grensen mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge trenger ikke å oppholde seg i karantene i 14 dager når de er i arbeid», heter det i forskriften om smitteverntiltak. Unntaket gjelder ikke danske arbeidere.
– Vi ser karantener i alle varianter. Det er uholdbart og lite respektfullt, mener fagforeningen Industri Norge.
– Vi har blant annet sett at ansatte bosatt i utlandet i noen tilfeller sendes rett på arbeid mens de i andre virksomheter pålegges alt fra 7 til 14 dagers karantene for å få lov til å reise offshore. For underleverandørene oppleves det særlig vanskelig når ansatte blir utsatt for ulikt karanteneregime, avhengig av hvilket operatørselskap man er i arbeid for, sier Lill-Heidi Bakkerud, nestleder i Industri Energi, i en pressemelding.
Forskjell mellom svenske og danske arbeidere
– Det skaper stor frustrasjon og irritasjon blant de ansatte, sier Frode Alfheim, forbundsleder i LO-forbundet Industri Energi.
Fagforbundet har fått mange klager fra offshorearbeidere som mener dagens regler ikke er holdbart.
Blant annet er det flere som reagerer på at det er «en forskjell» på smitteutviklingen i Sverige mot Norge og Danmark, som gjør valget om karanteneunntak enda mer bekymringsverdig. Tidligere i dag skrev NRK at Sverige sine anbefalinger for å begrense smittespredningen i Sverige har vært langt mildere enn i land som Norge, Danmark og Finland.
Sendt bekymringsmelding til justisministeren
Industri Energi jobber både mot myndighetene og arbeidsgiverorganisasjonene for å sikre best mulig løsning for dem det gjelder, samtidig som smittevernhensynet ivaretas.
Videre har LO bedt justisministeren om å avklare hva som er årsaken til ulik politikk ved ankomst fra ulike land – og hvis det ikke kan forklares, så må det endres.
Dermed sendte LO-sekretær Are Tomasgard en bekymringsmelding til justisdepartementet i forrige uke.
– Man kan ikke ha ett sett smitteregler for svensker og et helt annet ett for dansker. Det må være smitteråd som er bestemt på forhånd, som alle følger, sier LO-sekretær Are Tomasgard til Sysla.
– Vi har faktisk sendt en purring til justisdepartmentet om dette i dag, og forventer svar så fort som mulig, sier han.
Equinor opplever bra håndtering
Talsperson i Equinor, Morten Eek, sier til Sysla at selskapet forholder seg til karantenebestemmelsene fra myndighetene, og er fornøyde med hvordan reglene er i dag.
– Vi opplever at dette håndteres bra per i dag, og forventer at ansatte og leverandører tar nødvendige forhold og utviser stor grad av ansvarlighet og ansvar for egen og andres helse.
Han legger til at Equinor har innført tiltak til personer som ikke skal i karantene, hvor selskapet følger opp og er i dialog med utenlandske arbeidere minst 14 dager før utreise.
I tillegg er det innført en minimumsavstand mellom passasjerer i helikopter til og fra norsk sokkel.
– På helikopterturen er passasjertallet tatt ned fra 19 reisende i et fullt helikopter, til maks 12 passasjerer, slik at det skal være god avstand mellom de reisende, sier han.
The post Fagforening reagerer på at svenske offshore-arbeidere slipper karantene appeared first on SYSLA.
Oljeprisen faller fredag morgen til under 27,76 dollar fatet, ned 2,53 prosent etter meldinger om at russiske oljeprodusenter skal være uenige om hvordan produksjonskuttene skal fordeles, som skaper tvil om landets løfter om produksjonskutt.
Det skriver Financial Times fredag med henvisning til tre kilder kjent med saken. I tillegg bekrefter Saudi Aramco i en børsmelding at de vil forsyne markedet med 8,5 millioner fat per dag med start 1. mai.
De interne diskusjonene kommer bare to uker før kuttene skal iverksettes, der Russland har lovet å kutte oljeproduksjonen i mai og juni med om lag 2,5 millioner fat per dag.
Kuttet er om lag åtte ganger så stort som den største reduksjonen Russland klarte under den forrige treårige avtalen med Saudi-Arabia og andre Opec-medlemmer som utløp forrige måned.
Enkelte selskaper er imot en proporsjonal beregning og argumenterer for mindre reduksjoner for å beskytte nye investeringer og for å unngå stenging av oljefelt som kan være kostbare eller terminale. Geologiske forhold kan føre til at det vil være vanskelig å starte opp igjen produksjon på felt som stanses.
Kildene til Financial Times sier at det ikke er enighet om hvert enkelt selskaps kvote for mai ennå.
– De må finne en løsning, på den ene eller andre måten, sier en av kildene til Financial Times.
Les også: Norsk meglerhus: – Oljemarkedet er ødelagt og neste stopp er 10 dollar fatet
Laveste på 18 år
Den amerikanske lettoljen, eller WTI, er på det laveste nivået siden januar 2002.
I skrivende stund koster et fat WTI 18,58 dollar fatet, ned 6,07 prosent.
Investorene skal være skeptiske til om de store oljeprodusentene har mulighet til å stabilisere markedet under det globale portforbudet og reiserestriksjonene, skriver Trading Economics.
Det internasjonale energibyrået (IEA) kuttet denne uken ytterligere i utsiktene for global oljeetterspørsel. IEA venter at global oljeetterspørsel vil falle med 9,3 millioner fat per dag fra i fjor til i år, et rekordstort fall.
Dermed vil verdens etterspørsel bli på 90,55 millioner fat per dag i år, som er en solid nedjustering fra byråets anslag fra mars.
The post Oljeprisen faller til under 28 dollar fatet appeared first on SYSLA.
Det viser ferske tall fra Oljedirektoratet.
Norge produserte 1,68 millioner fat råolje per dag, 328.000 fat NGL per dag og 27.000 fat per dag i mars.
Det er ned fra 1,76 millioner fat per dag i februar, og årsaken er tekniske problemer ved noen felt, ifølge direktoratet.
Råoljeproduksjonen er likevel opp 21 prosent fra samme måned i fjor, noe som blant annet skyldes oppstarten av kjempefeltet Johan Sverdrup i oktober 2019.
I løpet av måneden ble det solgt 10,7 milliarder kubikkmeter gass, som er 0,7 milliarder kubikkmeter mer enn i februar.
Lavere enn ventet
Produksjonen i mars ble dermed lavere enn ventet.
– Oljeproduksjonen er 4,4 prosent under Oljedirektoratets prognose for mars og 3,4 prosent under prognosen for kumulativ produksjon i 2020, skriver Oljedirektoratet i en melding.
– De viktigste årsakene til at produksjonen i mars er lavere enn ventet er tekniske problem på noen felt, skriver direktoratet.
Produksjonen av råolje var på 1,39 millioner fat per dag i mars i fjor, og prognosen for mars i år var på 1,76 millioner fat per dag.
Høyere snitt enn i fjor
Samlet produksjon av olje, gass og andre produkter i årets første tre måneder er på 60,5 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter, som tilsvarer 380 millioner fat.
Det betyr at produksjonen i snitt har vært på drøye 4,22 millioner fat oljeekvivalenter per dag så langt i 2020.
For hele fjoråret var produksjonen på norsk sokkel til sammenligning på rundt 3,72 millioner fat per dag i snitt, ifølge tall fra Oljedirektoratets faktasider.
The post Norges oljeproduksjon falt etter tekniske problemer appeared first on SYSLA.
– Denne krisen rammer alle segmenter av shipping, men verst er det for passasjertrafikken og for offshorerederiene.
Det sier Paul-Christian Rieber, nyvalgt president i Rederiforbundet og styreleder i offshorerederiet GC Rieber Shipping.
Offshorerederiene rammes av fallet i oljeprisen, som fører til at oljeselskapene strammer inn på pengebruken. Det gir mindre å gjøre for rederiene og andre som leverer tjenester til næringen.
– Dette rammer hele offshoreverdikjeden, men på ulike tidspunkt. Seismikk kommer veldig tidlig, så kommer leteboringen, deretter drift og subsea. Så man er litt i ulike faser, sier Rieber.
Les også: – Avgjørende å holde offshorerederiene flytende gjennom krisen
Krise i seismikk
Seismikkrederiene kartlegger havbunnen, og er vanligvis første skritt i letingen etter olje. Verdens største seismikkrederi, bergensbaserte Shearwater, kunngjorde denne uken at to prosjekter i henholdsvis Australia og India er blitt kansellert.
Flere seismikkrederier har fått kanselleringer og har kuttet kostnader. Polarcus varslet i starten av april om oppsigelser og over 150 millioner i kostnadskutt. EMGS har skalert ned hele organisasjonen til et minimum, og PGS har allerede lagt skip i opplag.
– Det er katastrofe det som skjer innen seismikk nå. Det er det første oljeselskapene kan kutte i, så der kuttes det inn til beinet, sier analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier.
Shearwater eier over 20 seismikkskip etter flere oppkjøp de siste årene. Foto: Foto: Shearwater GeoServices
Han tror det blir få nye oppdrag for seismikkrederiene i andre halvår i år, og allerede andre kvartal vil bli dårlig. Olaisen får støtte fra analytiker Jørgen Lande i Danske Bank.Av til sammen rundt 30 båter i seismikkmarkedet tror Lande det kan være bruk for rundt 20, gitt fallet i etterspørselen, men understreker at det er vanskelig å spå nå. Shearwater har etter flere oppkjøp 23 båter alene.
– Fra høsten tror jeg de fleste nye kontrakter vil være med tap for båtoperatøren. Og båtene blir ikke akkurat bedre av å ligge ledige heller, sier Lande.
Shearwater har ikke svart på BTs forespørsler de siste dagene.Konsernsjef Irene Waage Basili i Shearwater er i hardt vær om dagen. Hun har ikke besvart BTs henvendelser.
Ikke like robust som tidligere
Også i neste ledd, leteboring, begynner kuttene å manifestere seg. Flere oljeselskaper har varslet lavere investeringer i letevirksomhet, men blant andre Equinor kan foreløpig ikke si hvor stor reduksjonen blir på norsk sokkel.
Ifølge ferske beregninger fra Oljedirektoratet vil 1 av 5 letebrønner droppes på norsk sokkel i år. Ifølge en ny studie fra Rystad Energy vil investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel bli redusert med 56–72 milliarder kroner, eller 38–49 prosent, i 2022 sammenliknet med i 2019.
Rederipresident Rieber mener offshorenæringen har et dårligere utgangspunkt i denne krisen enn i forrige nedgangsperiode etter oljeprisfallet i 2014.
– Offshore-segmentet har vært strukket siden 2014. Mange aktører har ikke kommet seg skikkelig på beina igjen, så robustheten er ikke så god som den var.
Det øker muligheten for at selskaper kan bli slått sammen, eller gå under.
– Generelt vil det bety at det kan bli sammenslåinger, oppkjøp og den type ting. Det er en naturlig følge, sier Rieber.
Vil satse på havvind
Rederipresidenten er opptatt av at av offshorekompetansen i bransjen ikke må gå tapt i nedgangstiden. Denne verdikjeden vil være sentral når det skal utvikles ny havindustri, slik som havvind, og Rieber mener krisen må brukes til å sette inn støtet mot havvind.
– Det trengs en dugnad, der myndigheter, finansielle parter og aktørene i bransjen bidrar. Fra myndighetene må det blant annet på plass et reguleringsregime for havvind, sier han.
Havvind og offshorerederiene har vært tema i podkasten Det vi lever av, der Paul-Christian Rieber fra GC Rieber og Lars-Henrik Paarup i Norsk Klimastiftelse intervjues av BT-journalist Marie Misund Bringslid. Episoden er fra 2. mars 2020.
?
The post Offshorerederiene mister oppdrag: – Selskapene er mindre robuste nå enn tidligere appeared first on SYSLA.
