Equinor har inngått rammeavtale med Rowan Norway Limited, med avtalebetingelser som skal gjelde for framtidige riggkontrakter med selskapet. Kontrakten med Rowan Stavanger er basert på rammeavtaleformatet, og sikrer Equinor eksklusiv bruk av riggen frem til 2025 dersom riggen holdes i kontinuerlig operasjon.

Tommeliten Alpha er et gass/kondensatfunn som ble gjort i 1976. Gjennom denne transaksjonen selger Equinor sin 42,38 % eierandel i Tommeliten Unit (PL 044 TA) og 30 % eierandel i PL 044.  ConocoPhillips er operatør for begge. Netto utvinnbare ressurser i Tommeliten Alpha er 52 millioner fat oljeekvivalenter.  – Equinor har en ambisjon om å endre og fornye norsk sokkel i tiårene framover, og det betyr også at vi må prioritere. Derfor selger vi denne eiendelen slik at vi kan konsentrere oss om prioriterte prosjekter og eiendeler som skaper høyere verdi for oss, sier Jez Averty, Equinors områdedirektør for Drift Sør i Nordsjøen. Transaksjonen følger Equinors salg av eierandeler og operatørskap i King Lear-funnet til Aker BP 15. oktober.  Sluttføring av transaksjonen forutsetter godkjenning fra PGNiGs Supervisory Board og at alminnelige vilkår er oppfylt, blant annet godkjenning fra partner og myndigheter. * Du finner et nedlastbart portrettbilde fra lenken i teksten over. Relaterte sider

Etter viderefordeling har aksjespareprogrammet 9.912.781 aksjer. Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12

Aksjene er kjøpt til kurs 221,99 kroner. Før viderefordeling til ansatte har Aksjespareprogrammet 10.135.297 aksjer. Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12

– Transaksjonen er ytterligere et eksempel på vår strategi for å skape verdier ved aktiv porteføljeforvaltning gjennom oljeprissvingninger. Vi selger en eiendel som er lavt prioritert i vår portefølje på norsk sokkel til en kjøper som ser høyere verdi. Dermed frigjør vi kapital til investering i prosjekter som gir høyere avkastning for Equinor, sier Jez Averty, områdedirektør for Drift Sør i Nordsjøen. King Lear er et gass/kondensatfunn som ble gjort i 1989 i blokk PL 146 og PL 333 i Ekofiskområdet. Netto utvinnbare reserver er 77 millioner fat oljeekvivalenter. Sluttføring av transaksjonen forutsetter at alminnelige vilkår er oppfylt, blant annet godkjenning fra partner og myndigheter. * Du finner et nedlastbart portrettbilde fra lenken i teksten over. Relatert side

– Med Oseberg H tar vi et stort teknologisk steg. Den fullautomatiserte, ubemannede og fjernstyrte plattformen er digitalisering i praksis og jeg er stolt av at Equinor og partnerne valgte en slik løsning som er utviklet internt, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, Prosjekter og Boring i Equinor. Prosjektet er levert for 6,5 milliarder kroner (2018-kroner). Det er drøye 20 prosent lavere enn kostnadsestimatet i Plan for utbygging og drift. Balanseprisen er redusert fra 34 til under 20 dollar fatet, noe som styrker en allerede svært lønnsom utbygging. Etter planen skal det være vedlikeholdskampanjer én til og to ganger i året på plattformen. Så lenge boreriggen Askepott borer brønner gjennom plattformen vil vedlikeholdspersonell bo på riggen. Etterpå skal personell bo om bord på et fartøy som kobler seg opp til Oseberg H med en gangbro. – Oseberg H er den første plattformen i sitt slag på norsk sokkel, her er ingen fasiliteter, ikke en gang et toalett. Plattformdekket veier bare drøye 1?000 tonn, så dette er også forenkling i praksis. Her har vi bare det vi må ha, sier Opedal. Alternativet til en ubemannet brønnhodeplattform ville vært brønner på havbunnen. Det nye konseptet gir et konkurransedyktig alternativ til utvikling av mindre funn.  – Oseberg H er en pilot og vår første ubemannede plattform. Vi utvikler konseptet videre og tror den neste kan bli enda mer konkurransedyktig, sier Opedal.  De 11 brønnene i Oseberg Vestflanken 2 bores av Askepott, en oppjekkbar rigg som eies av Oseberg-lisensen. Ni brønner skal bores gjennom Oseberg H-plattformen og to gjennom en eksisterende havbunnsramme. I tillegg er det installert rørledninger og havbunnsutstyr. På norsk sokkel har operatørene over lang tid gjort store grunninvesteringer i en omfattende infrastruktur under utbygging av de store feltene. Ved å gjøre tilleggsinvesteringer kan mindre og nærliggende olje- og gassforekomster fases inn gjennom eksisterende infrastruktur med god avkastning. Da blir mindre volumer lønnsomme å produsere, og vi forlenger samtidig levetiden og aktivitetsnivået på de store feltene.  – Med utbyggingen av Oseberg Vestflanken 2 fortsetter vi å utvikle den massive infrastrukturen på Oseberg-feltet. Dette er et viktig bidrag for å fornye og sikre langsiktig aktivitet på norsk sokkel, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge i Equinor. Selv etter 30 års produksjon vil Oseberg ha en viktig rolle på norsk sokkel i tiår fremover, både som stor egenprodusent og som knutepunkt for nye tilleggsvolumer.  – Oseberg Vestflanken 2 er en utbygging der innovasjon og høy verdiskapning går hånd i hånd, i tråd med våre framtidsplaner for norsk sokkel, sier Nylund.  * Du finner nedlastbare portrettbilder fra lenker i teksten over. Relaterte sider

Maersk Intrepid hadde i utgangspunktet kontrakt for å bistå Martin Linge-lisensen fram til april 2019. Nå har Equinor valgt å benytte seg av to én-måneders opsjoner, og deretter starte på en ny kontrakt fra 1. juni til 31. oktober 2019.  I tillegg får Maersk Intrepid fire nye to-måneders opsjoner. Verdien på den faste delen av ny kontrakt er beregnet til om lag 40 millioner dollar. Den oppjekkbare riggen vil hovedsakelig bli brukt til å tilføre lisensen økt sengekapasitet, men kan også brukes til borerelaterte oppgaver. – Dette er en kapasitet vi har behov for på Martin Linge, for å ferdigstille og jobbe mest mulig effektivt mot å starte produksjonen fra feltet, sier Jan Einar Malmin, prosjektdirektør for Martin Linge. * Du finner et nedlastbart portrettbilde via lenken i teksten over. Relaterte sider

Gigantutbyggingen i Nordsjøen har vært igjennom den travleste installasjonssesongen for et felt på norsk sokkel noensinne. I dag oppnådde Johan Sverdrup enda en milepæl da strøm fra land til feltet ble offisielt satt i drift nærmere ett år før produksjonsstart. Ved tilførsel av landkraft kan Johan Sverdrup drives uten bruk av fossile brensler, som gjør feltet til et av de mest karboneffektive feltene i verden. Æren for å skru av de midlertidige generatorene som har forsynt feltet med strøm i de første månedene av sammenstillingen offshore, hadde olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. Etter at støyen fra de fire generatorene hadde stilnet, kunne markeringen av milepælen begynne. -Dette er en stor dag for Equinor og Johan Sverdrup-partnerskapet, og da er det spesielt hyggelig å få hjelp fra selveste statsråden med denne siste etappen for å få strøm fra land på plass, sier Jez Averty, driftsdirektør for Equinor for feltene sør i Nordsjøen. -Med antatte ressurser på opptil 3,2 milliarder fat, og en produksjonshorisont på mer enn 50 år, er det viktig at produksjonen fra Johan Sverdrup blir så effektiv som den kan bli med minst mulig utslipp. Dette er en sentral del av selskapets strategi og godt i tråd med våre veikart for både klima og norsk sokkel framover, sier Averty. På platå vil Johan Sverdrup produsere opp til 660.000 fat per dag, med en balansepris under 20 dollar per fat, og med CO2-utslipp på kun 0,67 kg per fat. Kraft fra land til feltet bidrar til utslippsbesparelser estimert til 460.000 tonn CO2 per år, som tilsvarer utslipp fra 230.000 personbiler hvert år.

Det viser en status på norske prosjekter under bygging som er offentliggjort i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. – Vi har klart å redusere investeringsestimatene med rundt 30 milliarder kroner siden vi leverte utbyggingsplanene til myndighetene. Forbedringene er oppnådd i tett samarbeid med våre partnere og leverandører, og skyldes først og fremst økt boreeffektivitet, forenkling og høy kvalitet i prosjektgjennomføringen. Inkludert i disse tallene er også markedseffekten vi har oppnådd ved å investere motsyklisk, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor.  (Artikkelen fortsetter under bildet)

Tildelingsbrevet gjelder en EPCI-kontrakt som dekker prosjektering, anskaffelse, bygging, installasjon og testing av to høyspentkabler fra land til Johan Sverdrups feltsenter. Høyspentkablene er 200 kilometer lange og konstruert for å levere en kapasitet på 200 MW/80 kV. Dette dekker strømbehovene for andre utbyggingsfase av Johan Sverdrup-feltet, med planlagt oppstart i 4. kvartal 2022, og vil også legge til rette for strømforsyning fra land til andre felt på Utsirahøyden. Samlet kontraktsverdi er i overkant av 1 milliard kroner. NKT var også ansvarlig for produksjon og installasjon av kraftkabler for første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen. De ble installert i våres. – Vi er godt fornøyd med kvaliteten og de gode sikkerhetsstandardene i leveransen fra NKT i første fase av dette prosjektet. Denne tildelingen gjør at vi kan bygge videre på disse erfaringene, og se etter ytterligere synergieffekter i andre fase av prosjektet, sier Trond Stokka Meling, prosjektdirektør for Johan Sverdrup fase 2. Høyspentkablene, som produseres ved NKTs anlegg i Karlskrona, Sverige, vil bli lagt fra Haugsneset i Tysvær kommune, til Johan Sverdrups feltsenter på Utsirahøyden. Der vil kraftkablene bli trukket opp til den andre prosessplattformen, som skal installeres i 2022, ved Johan Sverdrups feltsenter. Kablene skal graves ned på havbunnen, eller tildekkes med stein etter behov. Denne kontrakten er den siste av de tre store kontraktene som dekker strømforsyning fra land i fase 2 av prosjektet. Første kontrakt ble tidligere tildelt Siemens for leveranse av HVDC omformerutstyr som skal installeres på den andre prosessplattformen (P2) på Johan Sverdrup og på Haugsneset. Den andre kontrakten, som ble tildelt Aibel, dekker alt byggearbeid knyttet til den landbaserte omformerstasjonen på Haugsneset. Første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen skal også drives med strøm fra land. Produksjonsstart for Johan Sverdrup fase 1 er planlagt i november 2019. Strømforsyning fra land til Johan Sverdrup bidrar til å gjøre det gigantiske feltet til ett av de mest karboneffektive olje- og gassfeltene i verden. Samlet utslippsreduksjon fra Johan Sverdrup-feltet er anslått til 460.000 tonn CO2?per år, som tilsvarer utslipp fra 230.000 personbiler hvert år. Tildelingen forutsetter myndighetenes godkjenning av planen for utbygging og drift for Johan Sverdrup fase 2, som ble levert 27. august 2018. Relaterte sider og nedlastinger