Den siste rørbiten av det som nå er Norges største og lengste oljerør, ble i slutten av sist uke lagt fram til stigerørsplattformen på Johan Sverdrup-feltet. Rørledningen med en diameter på hele 36 tommer, strekker seg hele 283 km fra oljeterminalen på Mongstad fram til gigantfeltet ute i Nordsjøen. – Vi har sammen med leverandør Saipem lykkes med å legge oljerøret til Johan Sverdrup uten alvorlige hendelser. Det har vært en stor operasjon som på det meste har involvert mer enn 600 personer, som har sveiset sammen over 23.000 rørbiter til det som nå er Norges største og lengste oljerør, sier Geir Bjaanes, ansvarlig for undervannsaktiviteter, strøm og rørledninger i Johan Sverdrup-prosjektet. – Oljerøret er en sentral brikke i Johan Sverdrup-puslespillet.  Når Johan Sverdrup-feltet produserer for fullt vil 660.000 fat olje til en verdi av mer enn 350 millioner kroner hver dag strømme daglig inn til Mongstad, sier Bjaanes. Fartøyet Saipem Castorone begynte arbeidet med å legge oljerøret fra Mongstad sent i april i år. Deretter ble røret lagt ut gjennom Fensfjorden før fartøyet satte kursen mot Johan Sverdrup-feltet. Med oljerøret installert gjør Saipem Castorone seg nå klar til å legge den 156 km-lange gassrørledningen, som etter planen skal legges fra Johan Sverdrup-feltet fram til Statpipe hvor gassen fra feltet etter hvert vil bli videresendt til Kårstø. Rørleggingsoperasjonene vil etter planen være ferdig i løpet av høsten. – Vi har planlagt disse operasjonene i flere år sammen med Saipem. Vi har respekt for størrelsen på oppgaven med flere måneder i havet med en betydelig installasjonsjobb. Vi skal følge de grundige planene vi har lagt og opprettholde vårt høye fokus på HMS, helt til også gassrøret er på plass, sier Tor Kåre Egelandsdal, ansvarlig for rørleggingsinstallasjonen og kontrakten med Saipem. Når rørleggingsoperasjonene er ferdigstilt vil installasjonskampanjen på Johan Sverdrup-feltet i 2018 være over. Med tre understell, to plattformdekk, en bro, over 400 km totalt med rørledninger, og 200 km med kraftkabler, anses 2018 kampanjen for å være den mest hektiske noensinne for et prosjekt på norsk sokkel. I 2019 gjenstår de to siste plattformdekkene og gjenværende broer som skal installeres før oppstart av første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen, noe som etter planen skal skje i november neste år. Relaterte sider og nedlastinger

- Utstedelse av obligasjonslån pålydende USD 1.000.000.000 til 3,625% rente med forfall 10. september 2028 Lånebeløpet skal benyttes til finansiering av selskapets aktiviteter generelt. Dette kan inkludere tilbakebetaling og tilbakekjøp av utestående gjeld eller andre formål beskrevet i tilleggsprospektet utarbeidet for disse låneutstedelsene. Transaksjonene vil styrke Equinors finansielle fleksibilitet. Lånene er fulltegnet. Oppgjørsdato er 10. september 2018. Enhver offentlig utstedelse i USA er gjort utelukkende med grunnlag i et tilleggsprospekt til prospektet inkludert i Equinor ASA og Equinor Energy AS' gjeldende registreringsdokument hos Securities and Exchange Commission i USA. Kontaktpersoner: Investorrelasjoner: Helge Hove Haldorsen, VP Investor Relations, +1 281 224 0140 Presse: Erik Haaland, pressekontakt, +47 954 21 770 Finans: Morten Færevåg, Vice president, Capital Markets, +47 992 23 857 ................... Denne meldingen utgjør ikke noe tilbud om å selge eller noen oppfordring til å kjøpe verdipapirer i Equinor ASA, og salg av slike verdipapirer skal ikke foregå i jurisdiksjoner hvor slikt tilbud, oppfordring eller salg vil være ulovlig forut for registrering eller kvalifisering under relevant verdipapirlovgivning. Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven § 5-12.

– Vi har brukt 21 måneder fra vi og partnerne valgte konsept til produksjonsstart. Det er ny rekord for Equinor, sier Torger Rød, direktør for Prosjektutvikling. Visund Nord IOR er en havbunnsutbygging med to nye brønner i en ny brønnramme. Denne knyttes opp til en eksisterende bunnramme på Visund og oljen sendes videre derfra til Visund-plattformen. Prosjektet tilfører 13,3 millioner nye oljefat til Visund-feltet. Det er drøyt 6 prosent mer enn opprinnelig antatt. Kostnadene var ved investeringsbeslutning satt til 1,5 milliarder kroner. I gjennomføringsfasen ble dette redusert til 1,3 milliarder. – Vi leverer godt innenfor det nedjusterte budsjettet. Prosjektet har en svært konkurransedyktig balansepris, og vil være lønnsomt selv om oljeprisen blir langt lavere enn i dag, sier prosjektdirektør Tone Kristin Børslid. (Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi har brukt 21 måneder fra vi og partnerne valgte konsept til produksjonsstart. Det er ny rekord for Equinor, sier Torger Rød, direktør for Prosjektutvikling. Visund Nord IOR er en havbunnsutbygging med to nye brønner i en ny brønnramme. Denne knyttes opp til en eksisterende bunnramme på Visund og oljen sendes videre derfra til Visund-plattformen. Prosjektet tilfører 13,3 millioner nye oljefat til Visund-feltet. Det er drøyt 6 prosent mer enn opprinnelig antatt. Kostnadene var ved investeringsbeslutning satt til 1,5 milliarder kroner. I gjennomføringsfasen ble dette redusert til 1,3 milliarder. – Vi leverer godt innenfor det nedjusterte budsjettet. Prosjektet har en svært konkurransedyktig balansepris, og vil være lønnsomt selv om oljeprisen blir langt lavere enn i dag, sier prosjektdirektør Tone Kristin Børslid. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Siv Helen Rygh Torstensen, leder av konsernsjefens kontor i Equinor ASA, har den 3. september 2018 solgt 470 aksjer i Equinor ASA til en pris per aksje på 215,0902 kroner og vil etter salget eie 4919 aksjer i Equinor ASA. Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12

Siv Helen Rygh Torstensen, leder av konsernsjefens kontor i Equinor ASA, har den 3. september 2018 solgt 470 aksjer i Equinor ASA til en pris per aksje på 215,0902 kroner og vil etter salget eie 4919 aksjer i Equinor ASA. Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12

I tillegg til betydelig produksjonsvekst har Equinor i Brasil også en ambisjon for å søke vekst innen fornybar energi og nye naturgassverdikjeder. Globalt konkurransedyktig leteareal Det siste året har Equinor aktivt deltatt i nye offshore lisensrunder, og fått tilgang til betydelig areal i Santos og Campos-bassengene. – Vi er veldig fornøyd med vår leteportefølje i Brasil. Vi har hatt stor suksess i de seneste budrundene, sier Tim Dodson, konserndirektør for Leting i Equinor. – Den arealposisjon vi nå har er resultatet av langsiktig planlegging og hardt arbeid fra vår organisasjon i Brasil og Norge. Det er alltid usikkerhet i leting, men dette en veldokumentert og ressursrik oljeprovins med mange store funn det siste tiåret. De neste to årene forventer vi å bore opp til fem brønner i Campos og Santos-bassengene, med potensial tilsvarende noen av gigantene som formet norsk sokkel på 1970- og 1980-tallet, sier Dodson. Equinor borer for øyeblikket Guanxuma-brønnen i BM-S-8-lisensen. Dette har blitt erklært som et oljefunn av den brasilianske regulatoren ANP. Olje av god kvalitet er blitt påvist i et karbonatreservoar. Det gjenstår usikkerhet rundt reservoaregenskapene, og mer arbeid er nødvendig for å klargjøre potensialet i funnet. Equinor-eiendeler i Brasil

I tillegg til betydelig produksjonsvekst har Equinor i Brasil også en ambisjon for å søke vekst innen fornybar energi og nye naturgassverdikjeder. Globalt konkurransedyktig leteareal Det siste året har Equinor aktivt deltatt i nye offshore lisensrunder, og fått tilgang til betydelig areal i Santos og Campos-bassengene. – Vi er veldig fornøyd med vår leteportefølje i Brasil. Vi har hatt stor suksess i de seneste budrundene, sier Tim Dodson, konserndirektør for Leting i Equinor. – Den arealposisjon vi nå har er resultatet av langsiktig planlegging og hardt arbeid fra vår organisasjon i Brasil og Norge. Det er alltid usikkerhet i leting, men dette en veldokumentert og ressursrik oljeprovins med mange store funn det siste tiåret. De neste to årene forventer vi å bore opp til fem brønner i Campos og Santos-bassengene, med potensial tilsvarende noen av gigantene som formet norsk sokkel på 1970- og 1980-tallet, sier Dodson. Equinor borer for øyeblikket Guanxuma-brønnen i BM-S-8-lisensen. Dette har blitt erklært som et oljefunn av den brasilianske regulatoren ANP. Olje av god kvalitet er blitt påvist i et karbonatreservoar. Det gjenstår usikkerhet rundt reservoaregenskapene, og mer arbeid er nødvendig for å klargjøre potensialet i funnet. Equinor-eiendeler i Brasil

Equinor er i rute med å opprettholde lønnsom produksjon fra norsk sokkel på dagens nivå fram mot 2030. Etter 2030 går norsk sokkel over i en mer moden fase. Derfor er det nødvendig med tiltak som møter framtidens utfordringer med avtakende produksjon fra de store feltene, aldrende installasjoner og behovet for reduserte CO2-utslipp. – De siste årene har vi satt oss tøffe mål på norsk sokkel. Det har gitt resultater. Vi har effektivisert driften, økt produksjonen, redusert våre CO2-utslipp og modnet fram en meget lønnsom prosjektportefølje. Det har vi fått til i god dialog med myndigheter og godt samarbeid med våre leverandører og medarbeidere. Norsk sokkel har fortsatt stort potensiale, men å sikre verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser i tiår framover blir ingen enkel oppgave. Vi snakker om større endringer enn noen gang før. Det er nødvendig for å bli et bredt energiselskap, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge. Konkrete aktiviteter for å fornye norsk sokkel er blant annet: Bore opp mot 3000 brønner de neste tiårene Forlenge levetiden til over 20 installasjoner Bore 20-30 letebrønner årlig, og aktivt lete etter gass Utrede havvind og elektrifisering for å redusere klimagassutslipp Øke tempoet i digitalisering og bruk av ny teknologi Styrke og fornye kompetansen i vår arbeidsstokk innenfor tradisjonelle og nye fagområder samt målrettet rekruttering for ny kompetanse – Vi må starte nå. Etter 2022 er det per i dag få store prosjekter igjen. Valgene vi, myndigheter og industrien gjør i dag, er avgjørende. Det dreier seg om stabile rammebetingelser, investeringer og samarbeid om innovasjon og nye løsninger. Vi har kompetanse, plattformer, rørledninger, baser og landanlegg, en konkurransedyktig leverandørindustri og en teknologiutvikling som går svært fort. Det gir oss et godt utgangspunkt når vi legger nye planer for å holde produksjon og lønnsomhet så høy som mulig og utvikle nye, fornybare verdikjeder på norsk sokkel, sier Nylund. Rekordmange brønner og forlenget levetid De neste tiårene planlegger Equinor å bore opp mot 3000 produksjons- og letebrønner. Det er nesten like mange brønner som selskapet har boret siden starten for nær 50 år siden. – Dette er et viktig tiltak for å hente ut mer lønnsomme fat fra feltene vi opererer. Vi har som mål å oppnå en gjennomsnittlig utvinningsgrad på henholdsvis 60 og 85 prosent på våre olje- og gassfelt. Det er nesten det dobbelte av en gjennomsnittlig global utvinningsgrad for olje på 35 prosent, sier Nylund. Boringen vil bidra til ringvirkninger gjennom å utnytte eksisterende felt, rørledninger, baser og landanlegg langs hele kysten. I selskapets planer for de neste tiårene legges det og opp til en forlengelse av levetiden for mer enn 20 felt. Allerede i dag produserer feltene til Equinor på norsk sokkel to til tre ganger lenger enn det som ble lagt til grunn ved oppstart.

Equinor er i rute med å opprettholde lønnsom produksjon fra norsk sokkel på dagens nivå fram mot 2030. Etter 2030 går norsk sokkel over i en mer moden fase. Derfor er det nødvendig med tiltak som møter framtidens utfordringer med avtakende produksjon fra de store feltene, aldrende installasjoner og behovet for reduserte CO2-utslipp. – De siste årene har vi satt oss tøffe mål på norsk sokkel. Det har gitt resultater. Vi har effektivisert driften, økt produksjonen, redusert våre CO2-utslipp og modnet fram en meget lønnsom prosjektportefølje. Det har vi fått til i god dialog med myndigheter og godt samarbeid med våre leverandører og medarbeidere. Norsk sokkel har fortsatt stort potensiale, men å sikre verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser i tiår framover blir ingen enkel oppgave. Vi snakker om større endringer enn noen gang før. Det er nødvendig for å bli et bredt energiselskap, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge. Konkrete aktiviteter for å fornye norsk sokkel er blant annet: Bore opp mot 3000 brønner de neste tiårene Forlenge levetiden til over 20 installasjoner Bore 20-30 letebrønner årlig, og aktivt lete etter gass Utrede havvind og elektrifisering for å redusere klimagassutslipp Øke tempoet i digitalisering og bruk av ny teknologi Styrke og fornye kompetansen i vår arbeidsstokk innenfor tradisjonelle og nye fagområder samt målrettet rekruttering for ny kompetanse – Vi må starte nå. Etter 2022 er det per i dag få store prosjekter igjen. Valgene vi, myndigheter og industrien gjør i dag, er avgjørende. Det dreier seg om stabile rammebetingelser, investeringer og samarbeid om innovasjon og nye løsninger. Vi har kompetanse, plattformer, rørledninger, baser og landanlegg, en konkurransedyktig leverandørindustri og en teknologiutvikling som går svært fort. Det gir oss et godt utgangspunkt når vi legger nye planer for å holde produksjon og lønnsomhet så høy som mulig og utvikle nye, fornybare verdikjeder på norsk sokkel, sier Nylund. Rekordmange brønner og forlenget levetid De neste tiårene planlegger Equinor å bore opp mot 3000 produksjons- og letebrønner. Det er nesten like mange brønner som selskapet har boret siden starten for nær 50 år siden. – Dette er et viktig tiltak for å hente ut mer lønnsomme fat fra feltene vi opererer. Vi har som mål å oppnå en gjennomsnittlig utvinningsgrad på henholdsvis 60 og 85 prosent på våre olje- og gassfelt. Det er nesten det dobbelte av en gjennomsnittlig global utvinningsgrad for olje på 35 prosent, sier Nylund. Boringen vil bidra til ringvirkninger gjennom å utnytte eksisterende felt, rørledninger, baser og landanlegg langs hele kysten. I selskapets planer for de neste tiårene legges det og opp til en forlengelse av levetiden for mer enn 20 felt. Allerede i dag produserer feltene til Equinor på norsk sokkel to til tre ganger lenger enn det som ble lagt til grunn ved oppstart.