De siste årene har finanskrisens etterdønninger og oljeprisens stup dannet bakteppet for sentralbanksjef Øystein Olsens årstale. Men nå ser bildet lysere ut. – Jeg tror absolutt han vil tegne et mer positivt bilde både av norsk økonomi og verdensøkonomien, sier Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce til NTB «dagen før dagen». Torsdag står Øystein Olsens tradisjonelle årstale i sentrum for de økonomiske begivenhetene her til lands. Mens han gjør siste finpuss på talen kan sentralbanksjefen ta med seg en rekke gode nyheter: I Norge er krisen i kjølvannet av fallende oljepris for fire år siden, over. Ledigheten faller, mens vekst og aktivitet tiltar. Europa har i mange år slitt med laber vekst, men nå har Norges viktigste handelspartnere for alvor fått opp dampen. USAs økonomi går så det griner, og det går mot flere rentehevinger i år. Delikat balanse Det økonomiske oppsvinget har skapt forventninger om renteøkninger globalt, noe flere eksperter tror vil bli et sentralt tema i Olsens tale. Etter finanskrisen i 2008 har verden opplevd en lang periode med historisk lave renter, en periode som nå kan gå mot slutten. – I år tror vi at Olsen vil gå inn på vendepunktet fra ekstraordinært ekspansiv pengepolitikk til at stimulansene nå skal reverseres. I relasjon til dette kan det være naturlig å diskutere den høye gjelden mange steder, skriver DNB Markets’ makroøkonom Jeanette Strøm Fjære. Sentralbanksjefen ønsker ikke å sende signaler om rentesettingen, noe som betyr at han må veie sine ord på gullvekt. – Med utsikter for høyere renter og økt inflasjon internasjonalt, må han være forsiktig så han ikke ordlegger seg på en slik måte at markedet tolker ham dit hen at han skal sette opp rentene raskere enn ventet, sier Bruce. Norges Banks prognose er at en første renteheving i Norge kan komme mot slutten av 2018. Advarsler Også økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo tror Olsen kommer til å være opptatt av hvordan høyere renter i USA vil påvirke verdipapirmarkedene, og hvilke virkninger det får for rentenivået ellers i verden. Og som alltid kan tilhørerne forberede seg på noen advarsler. – Han vil nok være opptatt av utfordringer knyttet til stigende gjeldsvekst og høye boligpriser, sier Holden til NTB. Veksten i husholdningenes samlede gjeld er fortsatt høy – 6,5 prosent det siste året. Samtidig er boligprisene i Norge nå 2,2 prosent lavere enn for ett år siden. – I den grad han snakker om det, vil han legge an en positiv holdning om at dette er en fornuftig korreksjon, sier Bruce. Ble klubbet ned Olsen kommer som regel med velmente råd til politikerne, men vil neppe gå så drastisk til verks som i 2012. Da foreslo han å senke handlingsregelen for bruk av oljepenger fra 4 til 3 prosent, ut fra en antakelse om at fondet ikke ville klare å nå en avkastning på 4 prosent i fremtiden. Forslaget ble kontant klubbet ned av daværende Ap-statsminister Jens Stoltenberg samme kveld. Men det hører med til historien at handlingsregelen senere er blitt senket til 3 prosent. En gjenganger i de siste talene har vært at Norge i årene fremover går «fra særstilling til omstilling». Norsk økonomi må bli mindre oljeavhengig, bruken av oljepenger må begrenses og det norske lønns- og kostnadsnivået må tilpasses nivået hos våre handelspartnere, har vært budskapet. Regjeringen har varslet at bruken av oljepenger kommer til å bli strammet inn nå som oljekrisen er over og aktiviteten i økonomien tar seg opp. (©NTB)

Avgiftene har økt med rundt 6,6 milliarder kroner under Frp-leder Siv Jensens tid som finansminister. Hvor mye av dette folk flest har betalt, vites ikke. – Regjeringen har kommet med en mengde avgiftsøkninger som rammer de mange og skattelettelser som gagner de få, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Han mener vanlige folk har fått regningen for mange av regjeringens skattelettelser og øvrige prioriteringer. – De som får avgiftslettelser med denne regjeringen, har millioninntekt og kjører Tesla. De som rammes, har ikke råd til ny bil og kjører en gammel Toyota, sier han. 6,6 milliarder I et svar til Stortinget opplyser finansminister Siv Jensen (Frp) at endringer i merverdiavgift, særavgifter, tollavgifter, sektoravgifter og gebyrer samlet har økt med 6,6 milliarder kroner fra 2014 til 2018. Da er trygdeavgift, arbeidsgiveravgift samt avgift på arv og gaver holdt utenom. – Det meste av avgiftsøkningen har kommet etter vedtak i Stortinget uten forutgående forslag fra regjeringen, skriver Jensen i det som er et svar på et skriftlig spørsmål fra Senterpartiet om de samlede avgiftsendringene etter regjeringsskiftet. Men fordelingseffekten av avgiftspolitikken, er det lite å fortelle om. – Det foreligger ingen informasjon som viser om avgiftene belastes privatpersoner eller næringsdrivende eller hvordan avgiftsinnbetalingen fordeler seg på ulike bransjer eller inntekts- og formuesintervaller, skriver Jensen. Reagerer Selv om Finansdepartementet sier det ikke finnes noe entydig svar på hvem som har måttet mest for de ulike avgiftsøkningene, mener Vedum politikken udiskubelt rammer sosialt skjevt. – Problemet med avgifter er at de ikke skiller mellom fattig og rik. I motsetning til når det gjelder skatt, så betaler alle samme sum i avgift, sier Sp-lederen. I tillegg til at finner politikken sosialt urettferdig, mener Vedum avgiftene er nærings- og distriktsfiendtlige. – Elavgiften er økt, drivstoffavgiftene er økt og pendlerfradraget er kuttet. I tillegg kommer det kommer kjempehopp på enkelte avgifter, som sukkeravgiften, eller regjeringen innfører helt nye avgifter som har en svært negativ effekt, som for eksempel flypassasjeravgiften. At en regjering med det selverklærte anti-avgiftspartiet Frp styrer etter budsjetter med 6,6 milliarder i samlede avgiftsøkninger, forundrer Sp-lederen. – Frp het tidligere Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Nå framgår det av Jensens egne tall at Frp er partiet for sterk økning av avgiftene, sier han. Gebyr på død Vedum trekker fram regjeringens forslag om å ilegge gebyr på domstolenes utstedelse av dokumenter ved skifte av dødsbo, såkalte skifte- og uskifteattester og fullmakt ved privat skifte. – Dette er et nytt eksempel på regjeringens avgiftsiver. Det er i realiteten snakk om å innføre et dødsgebyr på 1.130 kroner, sier Vedum. Gebyret kan bli innført fra sommeren av. Det anslås å gi årlige inntekter på om lag 39,5 millioner kroner. I et svar på et skriftlig spørsmål til Vedums partifelle Geir Pollestad forsvarer justisminister Sylvi Listhaug (Frp) gebyret ved å vise til at det er del av Stortingets budsjettvedtak. Hun avviser at det er et gebyr på død. – Det koster minst 10.170 kroner å gjennomføre offentlig skifte i dag, mens det er gratis å gjennomføre privat skifte. Det eneste dette gebyret søker å gjøre er å ta betalt for den tjenesten man leverer, skriver Listhaug. Hun trekker for øvrig fram at Sp ikke hadde merknader til gebyret under budsjettbehandlingen og heller ikke har fjernet det i sitt alternative statsbudsjett. (©NTB) Les også: Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest

Tyrkiske marinefartøyer sperrer veien for en borerigg som er på vei til et felt utenfor Kypros. EUs president Donald Tusk advarer Tyrkia mot å opptre truende. Boreriggen tilhører det italienske selskapet ENI. Den er på vei til et gassfelt sørøst for Kypros, men ligger nå ankret omtrent 50 kilometer unna, opplyser en kypriotisk regjeringstalsmann til rikskringkastingen RIK. Grunnen er at tyrkiske marinefartøyer nekter å slippe boreriggen forbi. Kypros er delt i en sørlig gresk-kypriotisk og en nordlig tyrkisk-kypriotisk del, og Tyrkia har flere ganger markert motstand mot olje- og gassutvinning på greskkypriotisk side. EU advarer Tyrkia mot å opptre truende mot Kypros, som har vært medlemsland i EU siden 2004. «Jeg ber Tyrkia om å unngå trusler og handlinger mot ethvert medlemsland», skriver EUs president Donald Tusk på Twitter. (©NTB)