NTE Nett er frifunnet i rettssaken etter en omfattende lyngbrann i Flatanger i Trøndelag i 2014. Nettselskapet og Gjensidige ble avkrevd 80 millioner kroner. Dommen i det sivile søksmålet falt i Namdal tingrett, opplyser NTE Nett AS selv i en pressemelding mandag. Bak regresskravet mot nettselskapet og deres forsikringsselskap Gjensidige sto flere andre forsikringsselskaper. – Vi er tilfredse med tingrettens beslutning om frifinnelse. Dommen viser at ansvaret for brannen ikke kan legges på NTE Nett. Dette er i samsvar med det vi hevdet hele tiden. Det var helt ekstraordinære værforhold, med langvarig sterk vind, lave temperaturer og tørke i januar 2014. Dette førte til at vegetasjonen ble ekstremt tørr, og at brannen utviklet seg til en katastrofe, sier administrerende direktør Trygve Kvernland i NTE Nett. 55 bygninger ble totalskadd og 70 personer ble hjemløse i brannen i januar 2014. Den startet etter at NTE Nett hadde drevet vedlikeholdsarbeid ved sine strømlinjer. Politiet slo i ettertid fast at selskapet ikke kunne klandres og henla saken. Dommen er foreløpig ikke rettskraftig. (©NTB)

Påstand «Strømregningen blir høyere med ny smartmåler.» Forbrukerpåstand, 21.03.2018 NRK Forbrukerinspektørene Konklusjon: Faktisk ikke sikkert Det er ikke sikkert at strømregningen blir høyere med ny strømmåler. Mens noen vil kunne få lavere strømregning, vil andre måtte betale mer. De nye målerne gjør det mulig å prise forskjellig ut i fra når du bruker strøm. Det vil koste mer penger å bruke strøm på tidspunkter med høyt strømforbruk, mens strømmen blir billigere på tidspunkter når færre bruker strøm. Målet er at forbrukerne skal spre strømforbruket sitt mer utover dagen. Hvis forbrukerne gjør det, vil dette redusere behovet for investeringer i strømnettet. Det vil kunne føre til lavere strømregning på lang sikt, fordi det er forbrukerne som betaler regningen for kraftutbyggingen. Det er anslått at innføringen av de nye strømmålerne vil koste 10 milliarder kroner. Det vil bidra til at strømregningen blir høyere på kort sikt, fordi disse midlene indirekte hentes gjennom strømregningen. Gjennomgang Denne faktasjekken er en del av et samarbeid med NRK Forbrukerinspektørene, og skiller seg derfor noe fra vårt vanlige format. Faktasjekkene inngår som egne innslag i FBIs sendinger på NRK TV . Påstandene er utarbeidet i samråd med FBI, og baserer seg på innspill fra publikum og diskusjoner på nett eller i redaksjonene. Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge ha fått installert nye automatiske strømmålere (AMS-målere) . Dette er den største moderniseringen av strømnettet på over 100 år, og gir ifølge Energi Norge forbrukerne flere fordeler: Du slipper å lese av strømmåleren, samtidig som du får bedre oversikt over forbruket. Strømbrudd varsles automatisk til nettselskapet og kan dermed rettes raskere. Nye målere åpner for tilleggstjenester som gjør det enklere å styre strømforbruket. Så langt er utskiftingen påbegynt eller ferdig i rundt halvparten av landets kommuner, ifølge denne oversikten . Ved utgangen av 2017 hadde halvparten av alle strømkunder fått installert smartmåler. Til sammen er dette anslått å koste cirka 10 milliarder kroner . Får dette noe å si for strømregningen vår? Betales via nettleien Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forvalter landets vann- og energiressurser, og har ansvaret for at ordningen med de nye strømmålerne innføres. Vi ringer avdelingsdirektør Ove Flataker. Han forteller at strømkundene indirekte betaler for omleggingen til såkalt smart strømmåling: – Det er nettselskapene, altså de som eier nettet som strømmen leveres over, som først betaler for dette. Deretter krever de inn penger fra strømkundene sine over et visst antall år. Dette skjer via nettleien. Ifølge anslag NVE har gjort vil dette utgjøre omtrent 300 kroner mer i nettleie i året. I Norge er strømmarkedet organisert slik at strømkundene betaler for brukt strømmengde og bruken av strømnettet hver for seg: Bruken av strøm betales til strømleverandøren. Forbrukeren står fritt til å velge strømleverandør. Bruken av strømnettet, som fører strømmen inn i boligen din, betales til nettselskapene som nettleie . Forbrukeren kan ikke velge nettselskap selv. Det legges bare ett strømnett til hver strømkunde, fordi utbygging av flere nett hadde vært unødvendig dyrt og ressurskrevende. Nettselskapene har altså monopol i sitt område. Dette gjør at nettselskapene er strengt regulert, og det er NVE som bestemmer hvor mye penger de kan kreve inn av kundene sine. Flataker forteller: – Hvert år samler vi i NVE inn detaljerte regnskapstall fra nettselskapene. På den måten kan vi regne ut hvor mye de trenger å hente inn fra kundene. I forbindelse med innføringen av smarte strømmålere har vi økt kostnadsrammen noe, slik at de kan hente inn litt større inntekter. Kø på nettet En av grunnene til at smartmåling innføres er at det forventes høyere strømforbruk og flere «topper» med stort strømforbruk i årene fremover. Når alle i nabolaget skal bruke induksjonskomfyren og lade el-bilen samtidig rett etter jobb, får strømnettet – og dermed vi forbrukere – et problem. Flataker forklarer: – Tenk på strømnettet som en bilvei. Noen ganger i døgnet er det god plass på veien, andre ganger er det kø. Men i strømnettet kan vi ikke ha kø, da brenner ledningene opp. Dermed må vi enten bygge ut strømnettet, eller flytte på noe av strømforbruket slik at det holder seg innenfor den kapasiteten vi har. Et mål er at forbrukerne selv skal bruke strøm på tidspunkter hvor det ikke er «kø», ved at det blir dyrere å bruke strøm når alle andre også gjør det. Slik skal forbrukerne motiveres til å endre strømvanene sine. – Lavere nettleie på sikt I tillegg blir det enklere for nettselskapene, eller netteierne som de også kalles, å se hvor det trengs kapasitet til en hver tid, slik at man kan planlegge bedre og flytte på allerede eksisterende infrastruktur. Dette vil ifølge Flataker gjøre at vi på sikt betaler mindre nettleie, ved at nettselskapene får lavere utgifter, og dermed kan hente inn mindre penger fra forbrukerne. Ove Flataker understreker at dette ikke er noe NVE gjør bare for moro skyld: – Vi jobber for at forbrukerne skal få et godt strømtilbud i årene fremover. Vi har gjort analyser som viser at forbrukerne vil få god nytteverdi av omleggingen til smart strømmåling. For at kundene skal få billigst mulig strøm fremover må vi lage fornuftige reguleringer. Analysene Flataker viser til er en vurdering av kost-nytte fra konsulentselskapet Econ fra 2007 , og NVEs høringsdokument fra oktober 2008. Analysene sier henholdsvis at «det [er] en mulighet for at nettonytten kan bli positiv» og at «det er grunn til å tro at den nyttemessige oppsiden er større enn den kostnadsmessig nedsiden». Flataker fortellet at NVE ser for seg at nytten er enda større i dag enn den ble anslått til å være for ti år siden, blant annet på grunn av den store økningen i antall el-biler i Norge. Dyrere ved middagstider I fremtiden kan det kan altså bli dyrere å bruke strøm i perioder med stor etterspørsel, for eksempel ved middagstid. Dette blir mulig med de nye strømmålerne, fordi disse rapporterer inn strømforbruket én gang i timen. Med de gamle strømmålerne må strømkundene lese av strømmen selv, og sende inn tall på samlet forbruk i ettertid. Dette gir ikke strømselskapene noen mulighet til å finne ut når forbrukeren bruker strøm, og nettselskapene må regne ut en gjennomsnittspris på strømmen i perioden, som de fordeler på strømkundene etter hvor stort forbruk de har. Fremover vil du i stedet betale for den strømmen du bruker, til den prisen strømmen koster akkurat da du brukte den. Effekttariffer Etter planen skal også nettleien regnes ut fra når på døgnet du bruker strøm. Dette kalles effekttariff. Aslak Øverås er informasjonssjef i Energi Norge, og forklarer: – Om strømregningen blir høyere eller lavere med den nye strømmåleren kommer an på når du bruker strøm i dag. Hvis du betaler mer én time i døgnet, vil du betale mindre en annen time. Eller, hvis du må betale mer fordi du lader el-bilen i «rushtiden», får naboen uten el-bil betale mindre. Nettselskapene får ikke inn mer penger. — Kommer til å bruke mer strøm NVE har nettopp hatt en foreslått løsning for effekttariffer ute på høring . Ove Flataker i NVE sier: – I denne modellen abonnerer man på kapasitet, slik man gjør med mobilabonnementer og dataabonnementer ellers. Så kan man kjøpe tillegg for såkalt overforbruk. Flataker mener det er et spesielt stort behov for effekttariffer i Norge: – Vi bruker mye strøm, og kommer til å bruke mer når vi elektrifiserer bilene våre. Vi har et svært langt og spredt kraftnett som er ganske belastet allerede. Det gir oss motivasjon til å se på dette nå, slik at vi unngår store problemer i fremtiden. Effekttariffen skal etter planen innføres for alle fra 2021. Flataker forteller at det er vanskelig å si hvordan den nye tariffen vil påvirke strømregningen. – Nettselskapene får ganske stor frihet i hvordan de vil ta den i bruk. Et annet moment er hvordan den enkelte vil tilpasse seg. Dyrere for noen, billigere for andre Avdelingsdirektøren forteller at de har sett på forbruksdata fra 500 kunder med automatiske strømmålere. Basert på disse tallene regner NVE med at de fleste kundene vil komme omtrent likt ut. Noen vil få lavere regning, andre vil få høyere. Samtidig mener Flataker at forbrukerne vil få lavere regning på sikt, som følge av systemet: – Det store poenget er det som skjer i fremtiden. Om ti til fem år bruker vi nettet bedre, og sparer investeringer. Da blir nettleien billigere enn den ellers ville blitt, men vi har ikke noen eksakte tall på dette. Ikke vedtatt ennå Påbudt bruk av effekttariffer er imidlertid ikke vedtatt ennå, og hittil er det bare noen få nettselskaper som lar strømkundene betale mer for å bruke strømnettet i «rushtiden». Aslak Øverås i Energi Norge kjenner heller ikke til at det tilbys strømavtaler med timespriser til husholdninger: – Dette vil nok bli mer vanlig når alle landets strømkunder har fått nye smarte målere ved utgangen av året. Flere har likevel rapportert om dyrere strømregning etter at de har fått smartmåler i hus. Hva kan dette skyldes? Temperatur og faktisk forbruk Øverås mener den kalde vinteren i år en en av grunnene til at mange får seg en overraskelse: – Det som påvirker forbruket vårt mer enn noe annet her i Norge er kulda. Hvis man skal sammenligne strømregningen mellom to perioder, må man definitivt huske å se på gradestokken. I tillegg forteller Øverås at mange får høyere strømregning når de går over til å betale for faktisk forbruk med ny strømmåler, hvis de ikke tidligere har vært flinke nok til å lese av den gamle måleren: – Hvis man tidligere har glemt å lese av måleren har nettselskapet stipulert et forbruk. Dette kan ha vært stipulert for lavt hos noen, spesielt i perioder med kulde og høyt forbruk. Er det avvik, får strømkunden en tilleggsregning etter at den nye måleren har blitt installert. Kanskje har ikke strømselskapene forklart dette godt nok, og da kan det være lett å tenke at det har sammenheng med den nye måleren. Hva med måleren? Men hvordan kan vi stole på at måleren måler riktig? Flere personer hevder de har fått høyere strømregning etter at de fikk automatisk strømmåler. Problematikken har blant annet blitt omtalt iEidsvoll Ullensaker Blad . To senioringeniører i Justervesenet , som er myndigheten som er ansvarlig for at måleutstyr vi bruker i Norge måler riktig, har tidligere uttalt seg om målernes nøyaktighet i Romerikes Blad. Til avisen sier senioringeniør Kristian Ellingsberg at de som har fått høyere strømregning, trolig har fått det fordi de gamle målerne viste lavere strømforbruk enn det som var reelt. Europower , et nyhets- og analysebyrå kraftbransjen, skriver at mekaniske målere med dreieskive går tregere med årene. Tore Svendsen ved Infrateks målelaboratorium, sier dette til Europower: – Strømmålere med dreieskive ble montert frem til rundt år 2000, da tok elektroniske målere over. Vår erfaring er at dreieskivemålere over noen år sakner farten med to til tre prosent. Han forteller at årsaken er at lagrene i måleren blir slitt. – I enkelte tilfeller kan feilavlesningen være så mye som fire til fem prosent, men det vanlige er mellom to og tre prosent. Skal være nøyaktige Ifølge nettleverandøren Hafslund regnes det med at de gamle målerne i gjennomsnitt går én prosent saktere per 16 år. Ifølge Justervesenet er de nye strømmålerne nøyaktige. Senioringeniør Bjørn Fjeldstad sier følgende om dette til Romerikes Blad: – En strømmåler kan ha en feilmargin på 3,5 prosent. Testingen viser at de nye målerne ligger langt under dette. Forbrukernettstedet Dinside har skrevet om elektroingeniør Kim Remy Holtet, som har undersøkt sin egen strømmåler. Han fant ut at denne måleren var riktig innenfor 1 prosents feilmargin. Samme nettsted har også omtalt nederlandsk forskning, som viser at de automatiske strømmålerne der kunne ha opptil 582 prosents avvik. Men de nederlandske målerne bruker ikke samme teknologi som målerne som skal benyttes i Norge. Oppsummert Om du får høyere eller lavere strømregning med ny måler kommer altså hovedsakelig an på følgende: Om du har vært flink til å lese av måleren din før utskiftning. Med gamle målere må du lese av strømforbruket selv, og sende inn dette til nettselskapet. Hvis du ikke gjør dette jevnlig, vil nettselskapet stipulere, eller anslå, et forbruk. Hvis det du har betalt avviker fra hvor mye strøm du faktisk har brukt, vil dette gjøres opp i det du får ny strømmåler. Har du betalt for lite før, må du nå betale for dette. På samme måte kan noen strømkunder oppleve å få lavere regninger enn før, hvis de har fått stipulert et for høyt forbruk. Om den gamle måleren målte nøyaktig. Mekaniske målere kan gå tregere med årene. Har du hatt en gammel måler, kan denne ha gjort at du har betalt for lite. Da vil det rapporterte strømforbruket ditt, og dermed også strømregningen, plutselig øke med ny måler. På samme måte kan noen strømkunder oppleve å få lavere regninger enn før, hvis den gamle måleren gikk for fort. Når på døgnet du bruker strøm. Når timesprising og effekttariff innføres vil strømmen koste mer i «rushtiden», når alle andre også bruker strøm. Tilsvarende vil det bli billigere å bruke strøm når nettet ikke er like mye i bruk. Om strømkundene i Norge klarer å fordele forbruket sitt på ulike tider i døgnet. Hvis forbrukerne klarer dette, blir ikke nettet overbelastet, og nettselskapene slipper å bygge ut infrastrukturen. Slik kan nettleien på sikt bli billigere, fordi det er strømkundene som betaler regningen for kraftutbyggingen. Hvis forbrukerne derimot ikke klarer å omstille forbruket sitt må nettet likevel bygges ut, og nettleien vil øke. Les faktasjekken på Faktisk.no

Det er uforståelig at Ap stoler mer på Frp og Høyre enn fagbevegelsen, AUF, egne fylkeslag og flertallet av partiets ordførere i Acer-saken, tordner Sp-lederen. – Dette viser at Ap er på ville veier. Og det i en kjernesak for partiet, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Tross sterk splittelse internt sikrer Ap regjeringen flertall for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer. Saken behandles i Stortinget torsdag. Vedum beskriver Aps støtte til pakken som en «misforstått EU-lojalitet» og anklager alliansepartneren for å behandle saken «helt uansvarlig». – Når de berørte kjernetroppene er de som reagerer høyest, bør Ap snu. De har ett døgn på seg, fremholder Sp-lederen. – Kjempesuksess Vedum mener norsk nasjonal kontroll over energiressursene har vært en kjempesuksess og sikret energi til norsk industri. Han viser til at de rødgrønne partiene tradisjonelt har stått sammen mot partiet Høyre i energipolitikken. – At Ap da velger å lytte mer til Frp og Høyre i denne saken enn til hele den alliansen som har stått for å ha en nasjonal energipolitikk, er uforståelig, sier han. Sp-lederen håper Ap vil bruke sitt gruppemøte onsdag til å gjøre en ny vurdering av saken. Han viser til at Sp har lagt inn et forslag som er i tråd med LOs ønske om å utsette saken til mer av EUs fremtidige energipolitikk er klar. En grunnleggende frykt blant Acer-motstanderne er at både byrået og den nasjonale reguleringsmyndigheten REM etter hvert vil få utvidet sine fullmakter. – Vi har sett det på område etter område at EØS-avtalen er blitt mer omfattende. All erfaring tilsier at disse organene får mer og mer makt over tid, sier Vedum, som viser til alkohol-, distrikts- og finanspolitikken. Ga grønt lys Aps stortingsgruppe ga tirsdag grønt lys til energipakken, men etter det NTB kjenner til, var gruppen delt omtrent på midten i spørsmålet. Like etter avga energi- og miljøkomiteen sin innstilling. Rødt-leder Bjørnar Moxnes pekte mandag på at innstillingensynliggjør at de åtte absolutte kravene fra Ap-landsstyret ikke er oppfylt. – Vedtaket slår ettertrykkelig fast at erfaringene med de to kablene som nå bygges, skal gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes. Det skjer ikke når stortingsflertallet nå gir grønt lys til North Connect, sier Moxnes, og sikter til den 650 kilometer lange kabelen som er planlagt mellom Norge og Skottland. Vedum er enig. – Det Ap nå har gjort, er å sette et godkjentstempel på North Connect, konstaterer han. MDG slutter opp om energipakken av hensyn til klimaet, mens SV i likhet med Rødt og Sp går imot. Eide: Tre klare krav Høyres Tina Bru viser til at Norge gjennom samarbeidet med EU bidrar til å akselerere overgangen fra forurensende kull til ren, fornybar energi. Frps Terje Halleland slår fast at norske energiressurser fortsatt skal være på norske hender, og at makten til den norske reguleringsmyndigheten RME er tydelig avgrenset. Ap energipolitiske talsperson Espen Barth Eide avviser påstandene om at avtalen med regjeringspartiene bryter med landsstyrets vedtak. – Dersom North Connect skulle bli bygd, så vil tre klare krav måtte innfris først: At Statnett eier og drifter kabelen, at den er samfunnsøkonomisk lønnsom og at man først høster erfaringer fra de to andre kablene, sier han til NTB. (©NTB)

Flere Acer-motstandere reagerer på det de mener er NRK og andre mediers manglende dekning av Acer-saken. Siden mandag har Kringkastingsrådet mottatt 518 klager. – Vi hadde en markering i går, og det var ikke noe å finne på NRK etterpå. Det var heller ikke noe i VG, Dagbladet eller Aftenposten. Det ble selvfølgelig overskygget av Listhaug-saken, men de burde finne noe plass til denne viktige saken, sier Joachim Jarlev til Nationen. Jarlev, som er medlem av Stopp Acer, viser til en demonstrasjon utenfor Stortinget mandag der det ble protestert mot norsk tilslutning til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. Jarlev sier til avisen at han på lik linje med over 500 andre kommer til å sende inn klage til Kringkastingsrådet. Han mener NRK som allmennkringkaster har et ansvar for å dekke saken i større grad. Nyhetsdirektør i NRK, Alexandra Beverfjord, sier til Nationen at NRK har dekket Acer-saken og vil fortsette å gjøre dette. – Jeg har forstått at det er kommet inn klager, de skal vi se på. Det tyder på stort engasjement. De siste dagene har sakene om Sylvi Listhaug dominert mediebildet, og det reageres på nivået vi har hatt på Acer-dekningen i samme periode, sier Beverfjord. (©NTB)

Oslo kommune vil samle Hafslund AS og E-CO Energi i et felles morselskap. Sammen vil disse to selskapene bli en av de største aktørene i energibransjen. Tirsdag ble det kjent at stortingsflertallet sier ja til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. Samtidig melder Oslo kommune at de har planer om lage en ny energigigant i Norge. Kommunen vil samle eierskapet til Norges største nettselskap, Hafslund AS, og Norges nest største produksjonsselskap, E-CO Energi Holding AS, i ett selskap. Kommunen opplyser at sammenslåingen gjøres for å møte sentrale utviklingstrekk som blant annet klimapolitikk, fallende teknologikostnader, digitalisering og nye forretningsmodeller. I tillegg trekkes endrede rammevilkår og den nye regionsreformen fram som utløsende årsaker. – Energibransjen er i rask og fundamental endring. Vi har et ansvar for å organisere eierskapet slik at selskapene kan møte disse endringene best mulig og øke verdiskapingen, sier byråd for næring og eierskap, Kjetil Lund (Ap), i en pressemelding fra Oslo kommune tirsdag. Samlingen av eierskapet forutsetter godkjenning i Oslo bystyre. Kommunen opplyser at om planene blir godkjent, vil samlingen bli gjennomført i 2. kvartal 2018. Dagens konsernsjef i Hafslund, Finn Bjørn Ruyter, er tiltenkt jobben som konsernsjef i det nye selskapet. (©NTB)

Senterpartiet knaller til mot alliansepartner Arbeiderpartiet og hevder stortingsflertallets ja til EUs energiunion truer norsk selvstyre og gir dyrere strøm. Tirsdag morgen – i skyggen av Sylvi Listhaugs avgang – ga Aps stortingsgruppe grønt lys til norsk tilslutning til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. Like etter avga energi- og miljøkomiteen sin innstilling til saken. Aps rødgrønne partnere SV og Senterpartiet er uenige i vedtaket, som etter alt å dømme blir banket gjennom i Stortinget på torsdag. – Det er nesten ikke til å tro at Arbeiderpartiet støtter regjeringen i dette. Ikke bare gir de bort suvereniteten vår. I sin avtale med regjeringen godtar Ap også en enorm, privat eksportkabel til Storbritannia som med all sannsynlighet vil gi høyere strømpriser og få store konsekvenser for norsk industri, sier Senterpartiets Ole André Myhrvold til NTB. Dyrere strøm Myhrvold mener EUs energibyrå vil få mer makt i framtiden, og sier det er et åpent spørsmål hvor store konsekvensene blir. – Regjeringen og Arbeiderpartiet er helt i utakt med det norske folk. Arbeiderpartiet går så langt at de overkjører sin egen grasrot i denne saken for å tilfredsstille EU, sier Myhrvold. Rundt 100 Ap-ordførere har signert et opprop mot Acer, og flere fylkeslag har også gått imot norsk tilslutning. Motstanden er også sterk i fagbevegelsen, der et samlet LO har bedt om utsettelse. SV og Sp ber på nytt Ap om å gå inn for å utsette saken, men etter det NTB forstår, er det ingen realisme i dette. – På Island ser vi at de folkevalgte tar folks bekymringer for denne maktoverføringen på alvor. To av regjeringspartiene på Island har nå varslet at de vil bruke vetoretten i EØS-avtalen i saken om EUs energibyrå, poengterer Myhrvold. Sa ja Arbeiderpartiets landsstyre ga i forrige uke et betinget ja til EUs tredje energimarkedspakke, men stilte samtidig åtte såkalt ufravikelige krav. – Uroen vi finner rundt om i landet og i fagbevegelsen, forsøker vi jo å svare på. Vi skal ha kontroll over våre ressurser, over kraftkablene og hvordan vi kan utvikle norsk grønn industri, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB etter et gruppemøte onsdag i forrige uke, der saken ble diskutert. Et kjernepunkt gjelder nye utenlandskabler. Kravet fra Ap er at dette spørsmålet skal være opp til Norge suverent, samt at Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Men innstillingen stanser altså ikke den 650 kilometer lange kabelen North Connect mellom Norge og Skottland, selv om det legges opp til at denne ikke skal være privat, men eies og driftes av Statnett. I innstillingen legges det ifølge Klassekampen dessuten opp til et kompromiss, der Acers norske tvilling, Reguleringsmyndighet for energi (RME), får noe mindre myndighet enn hva regjeringen opprinnelig foreslo. (©NTB)