Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) anslår at staten vil tjene 13 milliarder kroner på Goliat-feltet.
– Vi har blitt anklaget for å ha villet snakke dette prosjektet opp, men her har vi gått konservativt til verks, sier Søviknes tilE24.
De nye beregningene er gjort av departementet i samarbeid med Oljedirektoratet basert på de siste tilgjengelige data fra direktoratet og oljeselskapet Eni. Dermed får man også regnet med at Goliat-feltet har vært stengt siden starten av september grunnet de mange problemene og pålegget fra Petroleumstilsynet.
Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Han avviser blankt at feltet aldri vil bli lønnsomt.
I et brev til Stortinget skriver Søviknes «at «statens forventede netto skatteinntekter fra utbyggingen er beregnet til 13 milliarder kroner» målt i dagens pengeverdi (udiskontert).
Ifølge E24 er oljefeltets avkastning mindre lønnsomt enn en rekke andre felt. Olje- og energidepartementet har kommet fram til at feltet får en internrente på mellom 0,9 og 5,9 prosent, mot 7 prosent, som er det mer normale nivået staten legger til grunn for å beregne om et felt er «lønnsomt» nok.
– Hadde jeg fått 5,9 prosent avkastning på sparekontoen min hadde jeg vært strålende fornøyd, sier Søviknes.
Statsråden forklarer at når de har regnet konservativt inkluderer dette ikke gassen som finnes i Goliat, det er ikke regnet inn nye funn eller kostnadseffektivisering i driften eller hos operatøren.
– Men jeg vil understreke det jeg har sagt før, at alle slike beregninger legger en del forutsetninger til grunn, og det nøyaktige tallet for lønnsomheten vil ingen kunne regne seg fram til før feltet er nedstengt og slutt, sier Søviknes.
(©NTB)
Finansminister Siv Jensen (Frp) gleder seg over at den vanskeligste perioden for økonomien ligger bak oss, men varsler en ny tid for oljepengebruken fremover.
– Det er grunn til å glede seg over at den vanskeligste perioden nå er bak oss. Regjeringens politikk har virket. Veksten i norsk økonomi er på vei opp, ledigheten går ned og det skapes flere jobber. Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over, sa Jensen under mandagens finansdebatt i Stortinget.
Hun varslet at regjeringen legger opp til en nøytral finanspolitikk i 2018, og oljepengebruken over budsjettet anslås til under 3 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet.
– Siden handlingsregelen ble innført, har sterkt vekst i fondskapitalen gitt rom for at hver sittende regjering har kunnet øke bruken av oljeinntekter betydelig. Nå går vi inn i en ny tid. For det første gir lavere petroleumspriser mindre inntekter for staten. For det andre er anslaget for forventet realavkastning justert ned, fra 4 til 3 prosent, fremholdt Jensen.
(©NTB)
Statoil har trukket seg ut av Myanmar fordi konsernet har kommet til at det er lite sannsynlig at de vil gjøre noen drivverdige funn der.
– Vi har tatt en beslutning om å gå ut av den lisensen vi har i Myanmar, AD 10 som den heter, etter at vi har gjennomført en periode med studier. Basert på de dataene vi har, tror vi det er små muligheter til å gjøre et kommersielt funn der, sier Statoil-talsmann Erik Haaland til Dagens Næringsliv.
Oljeselskapet gikk inn i Myanmar i 2014 da landet åpnet flere leteområder utenfor kysten, og det oppsto en politisk oppmykning som brakte fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ut av husarrest.
Beslutningen om å trekke seg ut kommer før en såkalt «drill or drop»-tidsfrist myndighetene har satt i mars, da oljeselskapene enten må gå videre med planer for letelisensene, eller levere tilbake arealet.
Haaland sier det ikke er noen dramatikk i beslutningen. Statoil har i de siste årene fulgt en strategi om at selskapet både skal gå tidlig inn i nye oljeområder, men også være klar til å kaste kortene tidlig. Bare siden 2014 har Statoil entret sju nye land og forlatt tre.
(©NTB)
Antallet personer som er registrert som helt ledige, gikk ned med 1.700 i november, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Arbeidsledigheten er nå på 3 prosent.
Bruttoledigheten, som også inkluderer arbeidssøkere som deltar på tiltak fra Nav, falt også med 1.700 personer.
Ved utgangen av november var det registrert 64.216 helt ledige arbeidssøkere. Det er 14.000 færre enn på samme tid i fjor. I tillegg var det 20.502 arbeidssøkere på tiltak.
Tallet på helt ledige målt som del av arbeidsstyrken og justert for normale sesongvariasjoner, var i november 2,4 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng lavere enn i forrige måned og 0,5 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor. Inkluderer man antallet på tiltak, er 3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledig, en nedgang fra 3,6 prosent i november i fjor.
– Den registrerte arbeidsledigheten fortsatte å falle i november. Stadig færre melder seg som arbeidssøkere hos Nav, og sammenlignet med i fjor varsler langt færre bedrifter om oppsigelser og permitteringer, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
– Tallet på arbeidssøkere har gått kraftig ned det siste året, og arbeidsløsheten er på samme nivå som før oljebremsen, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
Rogaland har den største nedgangen i tallet på arbeidsledige det siste året med minus 32 prosent.
(©NTB)
Venezuelas tidligere oljeministre og tidligere sjefer i det statlige oljeselskapet PDVSA, Eulogio del Pino og Nestor Martinez, er pågrepet i en korrupsjonssak.
– En operasjon ledet av landets militære etterretningstjeneste førte til pågripelsene av Eulogio del Pino og Nelson Martinez, sa riksadvokat Tarek William Saab til journalister i Caracas torsdag.
Del Pino var PDVSA-sjef fram til august og ble da utpekt til oljeminister. Martinez var oljeminister fram til august og ble da utpekt til PDVSA-sjef.
Søndag besluttet president Nicolás Maduro å avsette del Pino som oljeminister og Martinez som PDVSA-sjef.
Pågripelsene av de to oljetoppene er ledd i en større korrupsjonsetterforskning som venezuelanske myndigheter har igangsatt.
Saab kunngjorde også torsdag at han har beordret pågripelser av 16 personer som ledd i korrupsjonsetterforskningen.
I forrige uke uttalte Saab at seks toppledere i det venezuelanskeide, amerikanske oljeselskapet Citgo var pågrepet i Venezuela. Fem av dem hadde amerikanske pass. Saab antydet at de kan ha bistått en «fremmed makt» med en strategi om å ramme Venezuela.
Tidligere denne måneden kunngjorde Saab at en statssekretær og ni PDVSA-ansatte skulle varetektsfengsles for juks med produksjonstallene for råolje. Totalt er rundt 50 ansatte i selskapet pågrepet etter Saab i august tok over som riksadvokat og startet korrupsjonsetterforskning.
Den nye PDVSA-sjefen og oljeministeren Manuel Quevedo, en tidligere general, sa til journalister til stede under OPEC-møtet i Wien torsdag at Venezuelas oljeproduksjon var i ferd med å saboteres som forstadium til et kupp.
(©NTB)
OPEC og ti andre oljeprodusenter er enige om å forlenge avtalen om produksjonskutt ut neste år, opplyser Iraks oljeminister Jabbar Ali Hussein al-Luiebi.
De 14 medlemslandene i oljekartellet OPEC og ti andre land, blant dem Russland, går dermed med på å forlenge produksjonskuttet med ni måneder.
Ifølge Reuters pågikk det diskusjoner på torsdagens møte om OPEC-landet Libya skal inngå blant landene som skal minske produksjonen. Tidligere har Libya blitt unntatt denne avtalen, fordi landets oljeindustri har blitt kraftig berørt av konflikter og uroligheter i landet.
Målet med produksjonskuttet er å redusere overskuddslagre på verdensmarkedet. Overskuddet har bidratt til lavere oljepriser og påfølgende hull i oljeprodusentenes statsbudsjetter, selv om kjøpere av olje på sin side har nytt godt av de lave prisene.
Russisk skepsis
Russland har fryktet at hvis prisene stiger for mye, vil man havne i en situasjon der man må pumpe mer olje inn i markedet igjen. Nyhetsbyrået DPA peker på at USA i et slikt scenario kan komme til å øke sin produksjon for å skaffe seg så stor fortjeneste som mulig. Landet er ikke med på avtalen.
– I tillegg er det bekymring for at oljeprisen kan føre til at den russiske valutaen styrker seg, noe som igjen kan skade russisk økonomi, heter det i en analyse fra Commerzbank i Frankfurt.
Moskva skal derfor ha vært skeptisk til å forlenge kuttet ut neste år, men ble med på enigheten.
– Rapporter vi har sett viser at markedet vil oppnå balanse igjen mot slutten av neste år, sier Kuwaits oljeminister Issam Almarzooq.
– Kuttavtalen virker
På tampen av fjoråret ble 24 land enige om å begrense sin oljeproduksjon. Det førte til at oljeprisene steg med mer enn 10 dollar fatet, etter å ha vært under 30 dollar fatet tidligere samme år.
– Strategien vi fikk på plass i fjor virker absolutt. Den har ført til et svært merkbart fall i oljelagrene, sier Qatars energiminister Mohammed bin Saleh al-Sada.
Avtalen som oljekartellets medlemmer inngikk og som de øvrige landene, blant dem Russland, sluttet seg til, gikk ut på et samlet kutt i produksjonen på 1,8 millioner fat per dag. Den nåværende avtalen varer fram til mars neste år, og forlenges altså til slutten av 2018 etter torsdagens avgjørelse.
Torsdag ble nordsjøoljen omsatt for 63,40 dollar fatet, mens amerikansk lettolje kostet 57,13 dollar fatet.
(©NTB)
Svensk lagmannsrett har opprettholdt dommen mot den tidligere direktøren i Troms Krafts svenske datterselskap. Mannen er dømt for grov svindel.
Kraft & Kultur-direktør Boris Benulic ble i Södertörns tingsrett i Sverige dømt til tre og et halvt års fengsel i 2015 for å ha svindlet Troms Kraft og for regnskapsjuks.
Saken ble anket, og nå melder NRK at lagmannsretten (hovrätten i Sverige) har opprettholdt dommen mot Boris Benulic på fengsel i tre og et halvt år for grov svindel samt regnskapsjuks på 1,5 milliarder kroner.
I november 2011 opplyste Troms Kraft at det var avdekket alvorlige feil i regnskapet til det svenske datterselskapet Kraft & Kultur. Senere skulle det vise seg at Troms Kraft hadde tapt rundt 1,7 milliarder kroner på at datterselskapets regnskap i en årrekke har vært pyntet på.
Skandalen holdt på å velte morselskapet i Tromsø som ikke lenger kunne gi sine eiere Troms fylkeskommune og Tromsø kommune et tresifret antall millioner i årlig avkastning.
(©NTB)
Det ligger rent finansielle vurderinger til grunn for Norges Banks råd om å trekke olje og gass ut av oljefondets referanseindeks, ifølge oljefondet selv.
Det vakte oppsikt både i Norge og internasjonalt da Norges Bank for halvannen uke siden ba regjeringen om lov til å selge unna oljefondets olje- og gassaksjer.
Tirsdag la Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, fram et såkalt diskusjonsnotat hvor rådet ble nærmere begrunnet.
Der heter det blant annet at verdien på olje- og gassaksjer er tettere knyttet til oljeprisen enn andre aksjer. Det øker den norske oljeformuens sårbarhet for svingninger i oljeprisen.
– Vi kan redusere oljepris-sårbarheten ved å ikke investere i olje- og gassaksjer, men uten å endre den antatte avkastningen, skriver oljefondet i en oppsummering.
Videre pekes det på at anbefalingen om å fjerne olje og gass fra fondets referanseindeks «utelukkende er basert på finansielle vurderinger».
– Den reflekterer ikke noen synspunkter på oljeprisens fremtidige utvikling eller lønnsomheten og/eller bærekraften i olje- og gass-sektoren, skriver fondet.
Beslutninger om sammensetningen av oljefondets referanseindeks tas av Finansdepartementet, og en beslutning om olje- og gassaksjer legges trolig fram høsten 2018.
(©NTB)
