Innleggsnavigasjon
Kina er det landet i verden som slipper ut mest klimagasser, men med en ambisiøs politikk kan landet begrense CO2-utslippet med over to tredeler innen 2050.
Ifølge rapporten China Renewable Energy Outlook 2017 kan Kina klare å kutte utslippene fra dagens 10 milliarder tonn årlig til 3 milliarder ved midten av århundret.
Rapporten, som er utgitt av Kinas nasjonale senter for bærekraftig energi (CNREC) med støtte fra Danmark, ble presentert på klimakonferansen i Bonn i Tyskland.
På tross av at Kina er på god vei til å oppfylle klimamålene for 2020, må landet gjøre en betydelig innsats for å minske bruken av kull som kraftkilde i industrien, understreker CNREC-sjef Wang Zhongying.
De siste årene har Kina satset massivt på fornybare energikilder som sol og vind.
(©NTB)
Miljøpartiet De Grønne og SV applauderer Norges Banks råd om å trekke oljefondet ut av olje- og gassaksjer.
– Nå må Siv Jensen og resten av regjeringen lytte til fagekspertisen. Om ikke vi får tydelige signaler om at regjeringen raskt vil følge opp anbefalingen fra Norges Bank, så kommer De Grønne til å ta initiativ til et eget forslag om dette Stortinget, sier stortingsvararepresentant og økonom Per Espen Stoknes.
MDG mener rådet fra banken er et kraftig markedssignal til investorer og energiselskaper i hele verden.
– Det er også et tydelig varsku til norsk energisektor om at fornybarrevolusjonen skyter fart og omsider er på vei til Olje-Norge, sier Stoknes.
Også SV er strålende fornøyd med anbefalingen fra Norges Bank.
– Oljefondet bør trekke seg ut av all fossil energi, og dette er et veldig stort steg i riktig retning. Så seint som i vår sa vi at oljefondet måtte redusere investeringene i fossil energi, både av hensyn til klima og av risikoen forbundet med å ha store investeringer i fossilindustrien, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Miljøstiftelsen ZERO er også blant dem som jubler over forslaget, som de mener er i tråd med anbefalingene de har delt over flere år.
– Verden er i rask endring, og det er svært risikabelt å legge for mange egg i samme kurv. Når verden beveger seg bort fra olje, bør Norge gjøre det vi kan for å redusere vår eksponering mot oljeprisen, sier ZERO-leder Marius Holm.
(©NTB)
Norges Bank mener oljefondet ikke bør eie aksjer i selskaper som utvinner olje og gass. Tanken er å redusere sårbarheten ved fall i oljeprisen.
Banken foreslår i et brev til Finansdepartementet å ta disse aksjene ut av referanseindeksen for fondet. Norges Bank mener det vil redusere sårbarheten for et varig fall i oljeprisene.
– Rådet er utelukkende basert på finansielle argumenter og analyser av statens samlede oljeeksponering og gjenspeiler ikke et bestemt syn på utvikling i oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i olje- og gassektoren, sier visesentralbanksjef Egil Matsen i en pressemelding.
300 milliarder
Olje- og gassaksjer utgjør i dag omtrent 6 prosent av fondets referanseindeks for aksjer, til en verdi av omtrent 300 milliarder norske kroner.
Norges Banks analyser viser at olje- og gassaksjer i langt større grad enn andre sektorer er eksponert for endringer i oljeprisen. Olje- og gassaksjer har hatt betydelig lavere avkastning enn det brede aksjemarkedet i perioder med fallende oljepriser, påpeker banken.
Norges Bank tar også utgangspunkt i verdien av statens fremtidige olje- og gassinntekter og statens direkte eierskap i Statoil.
– Investeringene i fondet og eierskapet i Statoil gir i sum staten om lag dobbelt så stor eksponering mot olje- og gassaksjer enn hva som følger av en bred global aksjeindeks, heter det i pressemeldingen.
Beslutning neste år
Beslutninger om sammensetningen av oljefondets referanseindeks skal tas av Finansdepartementet. Departementet tar sikte på at regjeringen kan legge fram sin konklusjon høsten 2018
– Problemstillingen som Norges Bank tar opp, er omfattende og har mange sider. Rådet fra banken må behandles på en grundig og god måte, slik praksis er for alle viktige veivalg i forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet). Regjeringen har ansvar for helheten i norsk økonomi og må se bredt på problemstillingen, sier finansminister Siv Jensen.
Regjeringen støtter opp om tillatelsen til bygging av to ny vindkraftverk. Ett i Kvinesdal i Vest-Agder og ett i Bjerkreim i Rogaland.
De to vindkraftverkene har tidligere fått konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og regjeringen stadfester disse konsesjonene med sin avgjørelse.
Til sammen har de to kraftverkene fått konsesjon til å produsere strøm tilsvarende årsforbruket til om lag 23.000 husstander, ifølge Olje- og energidepartementet.
Det er selskapet HybridTech som ønsker å bygge og drive Faurefjell vindkraftverk i Bjerkreim kommune, mens Buheii Vindkraft står bak Buheii vindkraftverk i Kvinesdal kommune.
Konsesjonen for Buheii vindkraftverk er på inntil 81 megawatt, mens Faurefjell vindkraftverk kan produsere inntil 60 megawattimer.
(©NTB)
Utbyggingen av Maria-feltet i Norskehavet har både gått raskere og blitt billigere enn forventet. Produksjonen starter i desember.
Olje- og gassfeltet ligger 240 kilometer nordvest for Trondheim. Ifølge anslagene inneholder det 28,9 millioner kubikkmeter utvinnbar olje, 1,32 millioner tonn NGL og 2,31 milliarder SM3-gass. Det skal etter planen produsere i 22 år.
– Produksjonsstarten skjer i desember. Dette er om lag 10 måneder tidligere enn opprinnelig plan som var fjerde kvartal i 2018. Et godt gjennomført prosjekt og raske og effektive boreoperasjoner har bidratt til dette, skriver Oljedirektoratet.
I tillegg har utbyggingen blitt rimeligere enn forventet.
– Investeringskostnadene er snaut 12 milliarder kroner, mens estimatet i Plan for utbygging og drift (PUD) var på 15,7 milliarder kroner, skriver direktoratet.
Det er Wintershall som er operatør på feltet.
(©NTB)
Hittil i år er det betalt inn 657 milliarder kroner i skatt. Det er drøyt 27 milliarder kroner mer enn i samme periode i fjor.
Personlige skattytere står så langt i år for 537 milliarder kroner av innbetalingene, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Skatteøkningen har vært størst i Oslo. Vest-Agder og Rogaland er de eneste fylkene som har nedgang i skatteinnbetalingene.
Oljeskattene har hatt en jevn nedgang de siste årene, men har nå økt igjen. Hittil i år er det betalt inn drøyt 56 milliarder kroner i oljeskatt, noe som tilsvarer en økning på nesten 6 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
(©NTB)
Klimaminister Vidar Helgesen (H) erkjenner at framdriften ikke er helt på topp i Bonn.
Den såkalte høynivådelen av klimakonferansen ble innledet onsdag ettermiddag, to dager før toppmøtet avsluttes. Helgesen sporer framgang, men ikke på alle områder.
– Hvis Parisavtalen skal bli en realitet, så må landene bli enige om et regelverk og et system for måling og rapportering. Her er det gjort visse framskritt, sier Helgesen.
Mye gjenstår
Også når det gjelder urfolks rett til å delta i klimaforhandlingene har diskusjonene gått framover, ifølge Helgesen.
– Men det er langt mindre framgang å spore i spørsmål om finansiering og utslippsreduksjoner, sier han.
Helgesen vil torsdag holde et innlegg under konferansen, der han redegjør for norske posisjoner.
– Fleksibilitet
Når det gjelder finansiering, er Norges holdning klar:
– Vi skal innfri forpliktelsene i Parisavtalen. Samtidig ønsker vi et felles regelverk for alle land, med en viss fleksibilitet for utviklingsland, sier Helgesen.
Her er det uenighet på Bonn-konferansen, der særlig de store utviklingslandene vil tilbake til ordningen som fantes før Parisavtalen, da det var ulike regler for ulike kategorier av land.
Viktigere neste år
Gjennomføringen av Parisavtalen er hovedtemaet under klimakonferansen i Bonn. Avtalen, som ble undertegnet av 196 land for to år siden, er under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen.
På forhånd la ikke Helgesen lista altfor høyt når det gjaldt egne forventninger.
– Bonn-møtet skal legge forholdene til rette for at 2018-møtet blir en suksess. Det er da de store beslutningene skal tas. Det viktigste nå blir å sørge for at klimaforhandlingene ikke går av sporet, sa han før avreisen til Tyskland.
(©NTB)
Fortsatte investeringer i fossilt brensel vil bety en framtid som ikke er bærekraftig for menneskeheten, advarer FNs generalsekretær António Guterres.
Tiden er snart ute for å klare å forhindre katastrofale klimaendringer som skyldes utslipp som skader atmosfæren, sa Guterres på FNs klimatoppmøte COP 23 i Bonn onsdag.
Guterres anslår at verden kanskje har så lite som fem år på seg til å ta de skrittene som trengs for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det vil kreve strenge tiltak, men målet er oppnåelig, sa Guterres.
Guterres sa at fortsatte investeringer i kull, olje og gass ikke gir økonomisk mening. FNs generalsekretær mener markedet må «omskoleres bort fra det kontraproduktive».
Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Angela Merkel er blant statslederne som deltar på klimatoppmøtet.
(©NTB)
Konsekvensutredningen som ble lagt til grunn for tildelingen av lisenser til oljeleting i Barentshavet, er full av feil, ifølge økonomer.
– Oljeutvinning i Barentshavet kan være direkte ulønnsomt, sier Knut Einar Rosendahl, som er professor i samfunnsøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, til NRK
Sammen med SSBs seniorforsker Mads Greaker vitnet Rosendahl onsdag i klimasøksmålet som går for Oslo tingrett.
Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom har sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon stevnet staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven.
Fra før er det kjent at Oljedirektoratet i konsekvensutredningen feilberegnet prognosene for framtidige inntekter fra Barentshavet Sørøst med over 100 milliarder kroner. Det var Rosendahl og Greaker som først påpekte regnefeilen, som direktoratet har erkjent.
Men feilen viser seg å være enda større fordi direktoratet ikke har omregnet inntektene i nåverdi, det vil si framtidig kroneverdi, mener de to forskerne.
– Etter vår mening er konsekvensutredningen ikke et tilstrekkelig gjennomarbeidet grunnlag for å tildele utvinningstillatelser i Barentshavet Sørøst og for åpningen av 23. konsesjonsrunde, skriver økonomene i sin konklusjon som ble lagt fram i retten.
Miljøorganisasjonene har gått til retten for å få tildelingen av letelisenser i 40 blokker i Barentshavet kjent ugyldig fordi de mener disse strider mot Norges klimaforpliktelser. Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 blir gjenstand for en rettslig prøving.
(©NTB)
Opposisjonen krevde å få vite når Goliat-feltet blir lønnsomt og om Stortinget har fått nok informasjon om utbyggingen da statsministeren gjestet spørretimen.
Flere partier var opptatt både av lønnsomheten i utbyggingen og av informasjonsplikten til olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) da statsminister Erna Solberg (H) stilte i den muntlige spørretimen.
Utbyggingen ble i 2008 anslått å koste 32,6 milliarder kroner, men endte på 50,8 milliarder kroner.
– Hvordan mener statsministeren at statsråden hennes har innfridd sin informasjonsplikt til Stortinget? Burde statsråden ha tatt dette på større alvor – gitt 20 milliarder i overskridelser? spurte KrFs Tore Storehaug.
– På grunn av skattesystemet tar staten Norge størstedel av risikoen ved utbyggingen. Staten kan ha tapt 50 milliarder kroner i skatteinntekter. Kan statsministeren love at man nå vil legge fram vurderinger av når staten Norge vil tjene penger på Goliat? spurte SVs Kari Elisabeth Kaski.
Ferske data
Solberg tok sin statsråd i forsvar da hun svarte. Hun viste også til at Goliat hele tiden har vært et marginalt prosjekt, og at store svingninger i oljeprisen i tillegg har utfordret lønnsomheten i utbyggingen.
– Når man får spørsmål om lønnsomheten, er det helt vanlig at man innhenter ferskest mulig data, det var det Terje Søviknes gjorde. Det departementet selv sitter på, er data fra 2015. De fleste vet at det har skjedd mye i oljesektoren fra 2015 og fram til i dag, sa statsministeren.
Søviknes har også fått kritikk for at han har oppgitt anslagene fra operatøren ENI når Stortinget har spurt om lønnsomheten – ikke statens egne tall.
– Det er ikke unaturlig og uvanlig at man baserer seg på en informasjonsinnhenting fra selskapet, det er helt vanlig, sa Solberg.
– Ukritisk postbud
Kaski mener det er sannsynlig at staten aldri kommer til å gjerne penger på Goliat og kom med knallhard kritikk av Søviknes.
– Olje- og energiministeren har valgt å være et ukritisk postbud for oljeselskapets synspunkt når Stortinget har spurt om lønnsomheten, heller enn å svare på våre spørsmål.
Storehaug mener Søviknes har gitt fire forskjellige svar på lønnsomheten i Goliat-utbyggingen.
– Epostjournalen og svarene til Søviknes viser at han ene og alene forholder seg til operatøren ENI, sa han.
Tre år gamle tall
Søviknes har fått kritikk for ikke å ha brukt tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015.
Disse viste at forsinkelsene som rammet Goliat-utbyggingen og lav oljepris gjorde at prosjektet da ble beregnet til å bli marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt.
Søviknes mener det ville vært galt av ham å bruke det han beskriver som gamle tall for å svare på spørsmål fra Stortinget om lønnsomheten.
(©NTB)
Fakta om Goliat:
Første oljefelt satt i drift i Barentshavet, 85 kilometer nordvest for Hammerfest
I drift 16. mars 2016, over to år etter planen.
Ressurser anslått til 31 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter
Eni Norge er operatør med 65 prosent eierandel, mens Statoil eier 35 prosent.
Forventet driftstid er 15 år, med en produksjon på rundt 100.000 fat olje per dag.
Operatør er italienske Eni, med 65 prosent eierskap. Statoil er eneste partner, med 35 prosent eierandel.
Utbyggingen ble i 2008 anslått å koste 32,6 milliarder kroner, men endte på 50,8 milliarder kroner.
Eni har beregnet at utbyggingen, med selskapets interne forutsetninger og avkastningskrav, er lønnsom med en gjennomsnittlig oljepris på om lag 50 dollar per fat over feltets levetid, såkalt break-even-pris
Beregninger viser derimot at oljeprisen fra og med januar 2018 må være litt over 75 dollar per fat i snitt for at prosjektet skal bli lønnsomt.
I tillegg til spørsmålet rundt lønnsomhet har Goliat fått tilnavnet «skandaleplattformen» på grunn av gjentatte ulykker, lekkasjer, nedstengninger og forsinkelser siden prosjektet ble igangsatt.
(Kilder: Petroleumstilsynet , Stavanger Aftenblad og Teknisk Ukeblad )
Innleggsnavigasjon
