Equinor er i dialog med myndighetene for å få tillatelse til brønnstimulering av injeksjonsbrønner på Gudrun-feltet. Det viser et dokument Energi24 har fått tilgang til. – Formålet med brønnstimuleringsjobbene er å frakturere/sprekke opp soner for å stabilisere sprekkene til injeksjonsbrønnene, skriver oljeselskapet i sin søknad. Arbeidet vil trolig bli gjennomført i løpet av sommeren i […]
Innlegget Planlegger brønnstimulering på Gudrun dukket først opp på Energi24.no.
I løpet av oktober ble det foretatt 87 tilsyn på skip i Norge og på norskregistrerte skip i utlandet.
23 av tilsynene resulterte i enten pålegg om utbedringer, eller avdekking av forhold som kan føre til overtredelsesgebyrer, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding.
Dette er første gang Sjøfartsdirektoratet har gjennomført så mange tilsyn mot mulige miljøovertredelser i en konsentrert periode.
Under den internasjonale tilsynsaksjonen ble det gjennomført 23 svovelkontroller, hvorav en er meldt inn som mulig brudd på svovelreglene.
Dette kan resultere i overtredelsesgebyr dersom mistanken bekreftes gjennom prøver som er tatt under kontrollen, skriver Sjøfartsdirektoratet.
I forbindelse med aksjonen ble det også foretatt 45 søppelinspeksjoner, som resulterte i 17 pålegg.
Det ble i tillegg fire ulovlige utslipp av olje fra skip i oktober, og et utslipp fra en offshore-installasjon.
Utslippenes størrelse varierte fra noen få liter til 500 liter marine diesel.
– To av disse sakene er av en slik karakter at de vurderes ileggelse av sanksjoner overfor rederier, skriver Sjøfartsdirektoratet.
– Dette gjør meg til optimist. Når hele varehandelen går sammen med forbrukerne om å løse miljøproblemer, da skal vi få til mye. Ambisiøs miljøpolitikk vil alltid være nødvendig, men det er når næringslivet selv tar tak at de store resultatene kommer. Jeg gleder meg fryktelig til å være med på dette, sier Rasmus Hansson i en pressemelding.
Handelens Miljøfond er varehandelens nye store miljøsatsing og ble stiftet i fjor. Ambisjonen til fondet er å bli Norges viktigste private bidragsyter for å redusere forsøplingen og øke ressursutnyttelsen av plast.
I havdypet på norsk sokkel ligger det ukjente mengder verdifulle havbunnsmineraler. Oljedirektoratet er i gang med en kartlegging av disse, og i sommer oppdaget de et nytt mineralfelt etter et innsamlingstokt på Mohnsryggen i Norskehavet.
Stipendiat i geokjemi ved Universitetet i Bergen, Linn Merethe Brekke Olsen, ser på miljøspørsmål knyttet til utvinning av havbunnsmineraler.
Nylig var hun med på et eksperiment der så de på hvordan svamper og sjøstjerner tålte mineralene.
– Slangestjernene hadde gått i samme vanntanken i ett år og var egentlig et ekstra tilskudd til eksperimentet med svampene, og hadde vært friske og fine, forteller hun.
En mineralavsetning fra dyphavet ble knust opp til fine partikler, og de hadde litt i vannet over tid.
– Etter fem dager døde slangestjernene, sier Olsen.
– Risikofylt
Forsøket skjedde under EU-prosjektet SponGES, som del av et samarbeid mellom K.G. Jebsen Senter for dyphavsforskning. Det ble utført på en måte som skulle simulere virkelige omgivelser.
– Det er et eksperiment med konstant gjennomstrømning av sjøvann for å simulere hvordan det er for dyrene å leve på havbunnen, og for at dyrene skal få tatt opp næring, sier stipendiaten.
Forklaringen på hvorfor sjøstjernene døde kan muligens være endringer i kjemien, ifølge Olsen.
Svamper uten og med havbunnsmineraler. Foto: Linn Merethe Brekke Olsen
Hun mener forsøket tyder på at det er risikofylt å drive gruvedrift på havbunnen.
– Det er nok risikofylt både på bakgrunn av teknologiske utfordringer, men også fordi vi vet lite om hva som skjer og hvilke verdier vi kan gå glipp av hvis vi går ned i et sånt system og begynner å ta opp mineraler uten å vite konsekvensene.
– Vi må vite at verdien vi får opp, er mer verdt enn verdien vi mister, understreker stipendiaten.
Bør vi grave etter gull i havdypet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av. Linda Nøstbakken, professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges Handelshøyskole, og Lars Helle, sjefredaktør i Aftenbladet, er gjester:
Skal se på nye prøver
I sommer var hun på tokt med skipet G.O. Sars mellom Svalbard og Jan Mayen.
Der ute, på havbunnen 2300 meter under overflaten, ligger det som kalles for Lokeslottet – et område med skorsteinsformasjoner. Lokeslottet ble oppdaget i 2008.
– Jorden vår er delt opp i plater. Områdene der platene går ifra hverandre, er steder som kan knyttes opp mot jordskjelv og vulkanisme. Når dette skjer på havbunnen, trekkes sjøvann ned i jordskorpen, der det varmes opp. I det sekundet sjøvannet kommer opp igjen, skjer det en kjemisk reaksjon der det felles ut mineraler, forklarer Olsen.
Stipendiat i geokjemi ved Universitetet i Bergen, Linn Merete Brekke Olsen. Foto: Sigrid Haaland
Disse mineralene danner såkalte «skorsteinsstrukturer».
– De kan være opp mot 20 meter høye. De står opp som flotte strukturer med varmt vann som strømmer ut, forteller hun.
Ved hjelp av en ROV hentet hun, i samarbeid med en ROV-pilot, opp mineralprøver fra Lokeslottet. I løpet av høsten skal hun analysere disse prøvene.
– Jeg skal se på på potensielle miljøspørsmål knyttet til utvinning av havbunnsmineraler, sier hun.
Linn Merethe Brekke Olsen ved siden av ROV-en som ble brukt til å hente opp prøver. Foto: Sigrid Haaland
Tekst og foto: Thomas Førde Aldri før har Kværner si verksemd for opphogging og gjenvinning av utrangerte olje- og gassinstallasjonar hatt ei så velfylt ordrebok. Det er fullt på kaia med 40.000 tonn meir eller mindre rusta og tilårskomne prosessmodular, monumentale og begrodde stålunderstell og gulmalte høge tårn og søyler. Alt skal skjærast eller klippast sundt […]
Innlegget Kværner har 40.000 tonn oljeskrap på kaia – drøymer om å få Statfjord A tilbake dukket først opp på Petro.no.
Gründerbedriften Hyperthermics har utviklet en ny teknologi der avfall omdannes til biogass ved hjelp av levende organismer fra havbunnen, skriver Nett.no.
Sammen med ti andre bedrifter skal selskapet presenteres for store internasjonale aktører på Oljemessen ONS i Stavanger 27. – 30. august.
Global oppmerksomhet til lokale ideer
– Å bli frontet av Innovasjon Norge som en av Norges mest lovende grønne teknologiselskaper gir oss en unik mulighet til å møte potensielle kunder og partnere fra hele verden.
– Vi har en revolusjonerende løsning som øker tilgangen på ren, fornybar energi – nå trenger vi at flere får vite om den og tar den i bruk, sier Erlend Haugsbø, ansvarlig for marked og salg i Hyperthermics.
Les også: Ny biogassteknologi skal få meir energi ut av råstoffet
Felles for bedriftene som deltar er at de har vært gjennom en utvelgelsesprosess der teknologi, miljøgevinst og gjennomføringsevne har vært viktige vurderingskriterier. Hyperthermics skal presentere sine løsninger på utstillingsområdet Clean Energy Park, som en del av “Next Energy by Innovation Norway”.
Fokuset er på renere fossil energiproduksjon, fornybar energi, samt smart og innovativ energiteknologi.
Ny grønn teknologi – utviklet på Sunnmøre
– Vår teknologi bruker organismer som lever naturlig på jordas varme områder, som vulkanske kilder på havbunnen, i produksjon av biogass. På kort tid forvandles avfall til miljøvennlig biogass.
– Prosessen går raskere og gir betydelig mer gass enn ved tradisjonelle anlegg. Vår metode øker tilgangen på ren og fornybar energi ved å ta i bruk naturens egne prosesser, og vi er naturligvis svært stolte og glade for å få muligheten til å fortelle om vår grønne løsning, sier Erlend Haugsbø.
Tidligere i juli ble det klart at Equinor får bore brønn 7132/21-1, også kjent som Gjøkåsen, i Barentshavet. Det får Greenpeace til å reagere. De klager nå på vedtaket og mener tillatelsen må omgjøres, viser dokumenter Petro.no har fått tilgang til. Miljøorganisasjonen trekker fram tre punkter i dokumentet som er sendt til Miljødirektoratet: Hensynet til […]
Innlegget Klager på Gjøkåsen-ja dukket først opp på Petro.no.
PSW Group og Clean Shores Global har inngått et pilotprosjekt for innhenting, reparasjon og gjenbruk av oppdriftselementer for stigerør. De tøffe værforholdene offshore kan gjøre at oppdriftselementer for stigerør løsner. Utfordringen er at disse elementene ikke alltid er merket og av den grunn ikke kan tilbakeføres til riktig eier. I slike tilfeller ender de som […]
Innlegget Samler inn og gjenbruker gamle oppdriftselementer dukket først opp på Petro.no.
Dagens nyhetsbrev
– Odfjell beklager den uheldige hendelsen og tar saken meget alvorlig. Sammen med Gard vil Odfjell samarbeide med nederlandske myndigheter for å sikre at de nødvendige ressursene er tilgjengelige for å begrense konsekvensene av oljeutslippet, uttaler selskapet i en oppdatering tirsdag.
Her viser Odfjell til at det klokken 10.00, lokal tid, er blitt tatt opp 150 tonn av oljen, ifølge havnemyndighetene i Rotterdam.
Det var i helgen at oljetankeren Bow Jubai traff kaien ved Rotterdam. Skipet var på vei til kai for lasting da det kjørte i kaien, slo hull i skroget og lakk 217 tonn tung fyringsolje utover havnebassenget og områdene rundt.
217 tonn olje har drevet innover mot Rotterdam havn. Rundt 800 fugler er rammet av oljesølet. Foto: Nederlandse Kustwacht
Hendelsen fant sted lørdag omtrent klokken 13.40, opplyste Odfjell i en pressemelding.
Lekkasjen ble stoppet og det skal ikke være risiko for ytterligere utslipp. Odfjell opplyser at de mobiliserte sitt kriseteam ved hovedkontoret i Bergen for å bidra til å få situasjonen under kontroll. Også selskapet Gard, hvor skipet er forsikret, bistår.
Selskapet har nedsatt en ulykkesgruppe som skal granske hendelsen. Gruppen vil samarbeide med nederlandske myndigheter.
BBC skrev mandag at rundt 800 fugler er forurenset av oljesølet fra Bow Jubai.
Havnesjef René de Vries sa til TV-kanalen NOS at hundrevis av fugler har blitt rammet av oljesølet.
– Det er et forferdelig syn, sa han.
Tirsdag er rundt 150 tonn av oljesølet ryddet, melder Odfjell. Foto: Nederlandse Kustwacht
Det var 29 personer om bord i tankskipet da ulykken skjedde. Ingen av disse kom til skade i sammenstøtet.
Skipet hadde ingen last om bord da det smalt i kaien.
Bow Jubai ble bygget ved Kværner Florø i 1996. Det er drøyt 183 meter langt, 32 meter bredt og er på nærmere 37.500 dødvekttonn.
Få også med deg:
Bjørn Torkildsen slutter som toppsjef i Incus Investor. Selskapet har hatt store økonomiske problemer de siste årene, og nylig ble det kjent at det er i brudd med lånevilkårene.
Equinor avslutter leting etter bore-bom. Deepsea Atlantic fant ikke petroleum i gammel brønn for Equinor.
Til tross for skuffende resultater i fjor, fortsetter Equinor borekampanjen i Barentshavet til sensommeren i år. På årets boreplan, står blant annet Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep i en helt uutforsket lisens i Barentshavet Sørøst. (TU)
En ny USA-boom kan gi overflod av flytende naturgass (LNG) på markedet globalt i noen år, tror IEA. Det kan sette gassprisene under press. (E24)
Toppledelsen i Marine Harvest casher inn 68 millioner i opsjonsgevinster. Men selskapets gevinsttak kuttet beløpet fra 123 millioner. (Finansavisen)
Den amerikanske lettoljen knapper innpå nordsjøoljen i pris etter problemer med et oljesandprosjekt i Canada. (E24)
[mc4wp_form id=”3013256″]
– Dei har ein uakseptabel dyrevelferd, uakseptabel genetikktrussel og uakseptabel behandling av økosystemet, seier stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, til iLaks.
I eit representatforslag fredag kom Stoknes med åtte forslag til det han kallar ein «ekte miljøreform» i oppdrettsindustrien.
Mellom anna vil han at regjeringa kun tildeler nye oppdrettskonsesjonar basert på lukka teknologi, og at regjeringa i samarbeid med oppdrettsindustrien legg fram ein plan for overgang til lukka teknologi på alle oppdrettsanlegg som i dag opererer med opne merdar.
Les også: Høyre om MDG-forslag: – Tøys, basert på mytar
Vil skilje laks frå lus
I tillegg ber han regjeringa sørgje for at «trafikklyssystemet» krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent.
– Kvifor vil du over i lukka anlegg?
– Dette ynskjer eg for å skilje laks frå lus. I tillegg kan fiskeslam og organisk avfall frå produksjonen gå tilbake til ein sirkulær økonomi og nyttast til biogass, seier Stoknes til iLaks.
– Dette vert svært dyrt?
– Sjølvsagt vil kostnadane ved dette bli ei utfordring. Men det eksisterer løysingar for dette allereie i dag, og lønsemda i næringa er god. Smoltanlegg i dag er lukka, så teknologien er til stades. Ein oppskalering av dette er innanfor marginane denne næringa har, svarar han.
– Teknologi under kontroll
Han meiner vegen er kort frå dagens teknologi til oppskalering til lukka matfiskanlegg.
– Mitt inntrykk frå leverandørar er at teknologien er under kontroll no. Det har vore sterk framdrift i teknologiutviklinga. Den er no klar for å skalerest opp. Det kan ikkje skje over natta, men me går hardt og tydeleg ut, seier Stoknes.
Han ynskjer ikkje å uttale seg bastant om miljøstatus i fjordane langs vestkysten, men meiner likevel at norsk oppdrett har mykje å gå på.
Drastiske endringar
Blant dei åtte punkta finn me òg forbod mot kobberimpregnering og kritinhrmmarar, behov for fleire genbankar, strengare miljøindikatorar i trafikklyssystemet og merking av oppdrettslaks, slik at rømt laks kan sporast tilbake til anlegget.
– No er det om lag 400.000 villaks, og 400 millionar oppdrettslaks. Det å ta vare på villaksen er eit avgjerande ansvar vår generasjon har for framtida.
– Og så er det det økologiske miljøet i fjordane. I tillegg til alt avfallet og kjemiikaliebruken, kjem dyrevelferd. Laksenæringa har ein svært høg dødelegheit.
