Innleggsnavigasjon
Alle de 180 ansatte på riggen Stena Don mister jobben når den sendes til Skottland for å legges i opplag.
Ifølge Sysla blir de ansatte sagt opp med virkning fra 1. desember.
– Det er veldig trist at vi må si opp det norske mannskapet. Det er en av de tøffeste beslutningene jeg har tatt i min karriere. Slik markedet er nå, hadde vi imidlertid ikke noe annet valg. Med utsiktene framover var heller ikke en midlertidig løsning et alternativ. Vi må sørge for at selskapet drives på en sunn måte, sier administrerende direktør Erik Rønsberg i Stena Drilling.
Det er ennå ikke avgjort hva som skjer med de ansatte på selskapets kontor i Bergen. Hovedkontoret ligger i Aberdeen i Skottland.
Tillitsvalgt i Safe i Stena Drilling, Stig-Rune Refvik, omtaler avgjørelsen som et sjokk.
– Det oppleves som et sjokk når dette ble utfallet. Det er veldig dumt å se at så mye kompetanse pulveriseres, sier Refvik til Sysla.
(©NTB)
Oljefondet noterte en avkastning på 3,2 prosent i tredje kvartal. Det tilsvarer 192 milliarder kroner. Sterke aksjemarkeder har mye av æren.
– Vi må være forberedt på at aksjemarkedene svinger, og kan ikke forvente en slik avkastning hvert kvartal, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad.
Fondet har nå hatt seks kvartaler på rad med positiv avkastning. Denne gang er det i særdeleshet avkastningen på aksjeinvesteringene som har trukket opp.
Aksjeinvesteringene ga i kvartalet en avkastning på 4,3 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 0,8 prosent. Investeringer i unotert eiendom fikk en avkastning på 2,7 prosent. I tredje kvartal var den samlede avkastningen 0,1 prosentpoeng høyere enn referanseindeksens avkastning.
–I tredje kvartal ble det tatt ut 10 milliarder kroner av fondet. Kronekursen styrket seg mot hovedvalutaene i løpet av kvartalet. Dette bidro til å redusere fondets verdi med 250 milliarder kroner, sier Slyngstad.
Fondet utgjorde totalt 7.952 milliarder kroner per 30. september 2017. 65,9 prosent av fondets midler var investert i aksjer, 31,6 prosent i rentepapirer og 2,5 prosent i unotert eiendom.
(©NTB)
Hovedindeksen på Oslo Børs har for første gang passert 800 poeng. En stigende oljepris og gode kvartalsresultater er noen av årsakene.
Milepælen ble passert fredag morgen klokken 9.13 da hovedindeksen noterte seg for 800,06 poeng. Den steg ytterligere til 800,28 poeng og holdt seg over 800 poeng i tre minutter før den falt under grensen igjen.
Hovedindeksen på Oslo Børs har dette året stadig satt nye rekorder, og mange eksperter har tidligere spådd at dette kunne skje etter at flere selskaper har levert gode resultater for tredje kvartal.
Oljeprisen bidro også til rekorden ved å ligge godt over 59 dollar da den nye poengrekorden ble satt.
(©NTB)
Les også:
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Stadig flere ønsker å jobbe til de er minst 70 år gamle. Samtidig mener halvparten av de yrkesaktive at arbeidstakere over 50 år er lite attraktive.
Det viser Seniorpolitisk barometer som ble lagt fram fredag.
– Det er positivt at mange ønsker å jobbe lenge, men det er nødvendig med flere grep for å få folk til å jobbe lenge nok til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Ett års forlenget yrkesaktivitet vil gi opp mot 40 milliarder kroner i økt verdiskapning, sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
Undersøkelsen viser at nesten halvparten av de yrkesaktive mener at folk over 50 år er lite ettertraktet på arbeidsmarkedet. Lederne som er spurt i undersøkelsen, vil i gjennomsnitt nøle med å kalle inn personer over 58,5 år til intervju.
– Når du er 58 år, har du i prinsipp 12–14 år igjen av arbeidslivet. Ved den alderen kan mange være på toppen, både erfaringsmessig og med hensyn til arbeidskapasitet. Det ser dessverre ut til at diskriminering av seniorer øker, og nå svarer én av fem arbeidstakere at det foregår diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder. Vi opplever at måten vi snakker om seniorer på i den offentlige debatten også har blitt mer negativ, sier Østerud.
Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos for Senter for seniorpolitikk og baserer seg på svar fra 1.000 arbeidstakere og 750 ledere i privat og offentlig sektor.
(©NTB)
46 år gamle Einar Aas fra Grimstad hadde en inntekt på 832,8 millioner kroner i 2016. Den mediesky kraftspekulanten skattet også mest.
Skattelistene som ble lagt ut fredag morgen viser at Aas hadde en inntekt på 832,8 millioner kroner, melder Dagens Næringsliv. Aas har bygget sin formue ved å spekulere i kraftmarkedet, og han er kjent for å være mediesky.
På andreplass er investor Øystein Stray Spetalen som tjente 324,7 millioner kroner i 2016. På tredjeplass ligger forretningsmannen Bjørn Rune Gjelsten som tjente 305,6 millioner kroner.
Aas topper ikke bare listen over hvem som tjente mest. Ved å ha betalt 227 millioner kroner i skatt i 2016, topper han også årets skatteliste.
Neste på skattelisten er mannen som troner formuestoppen i Norge, laksearving Gustav Magnar Witzøe. Han skattet 137 millioner kroner i 2016, fulgt av investor Spetalen som skattet 111 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.
(©NTB)
Kværner fikk et driftsresultat på 219 millioner kroner i tredje kvartal i år, mot 198 millioner kroner i samme periode i fjor. Omsetningen går imidlertid ned.
Selskapet hadde driftsinntekter på 1.683 millioner kroner, en nedgang fra 1.975 millioner kroner i samme periode i fjor, men likevel noe opp fra andre kvartal i år (1.502 millioner kroner).
Legger man til Kværners andeler i felleskontrollert virksomhet inn i driftsinntektene, er omsetningen 1 milliard kroner lavere enn samme periode året før, fra 2.727 millioner kroner i 2016 til 1.727 millioner kroner i år.
Kværner-sjefen er likevel fornøyd.
– Vi er fornøyde med å presentere enda et kvartal med solid drift. Olje- og gassmarkedet har vært volatilt i tre år. Kværners robuste ordrereserve kombinert med omfattende forbedringsarbeid har likevel gjort det mulig å opprettholde gode resultater gjennom denne syklusen, sier Jan Arve Haugan, konsernsjef i Kværner i en børsmelding.
Resultat før skatt endte på 208 millioner kroner, opp fra 162 millioner kroner i samme kvartal i fjor.
Kværners ordrebok var på 8.207 millioner kroner ved slutten av tredje kvartal, marginalt lavere enn for ett år siden (8.397 millioner kroner)
– Vi ser nå et marked med mange prospekter som representerer viktige muligheter til å fylle på ordreboken. Tidspunktet er nå perfekt for operatører som planlegger å starte nye prosjekter, sier Haugan.
(©NTB)
Nøkkeltall fra Kværner ASAs resultat for tredje kvartal i 2017 Tall for tredje kvartal i 2016 i parentes:
Driftsinntekter: 1.683 millioner kroner (1.975 millioner kroner)
Driftsresultat: 219 millioner kroner (198 millioner kroner)
Resultat før skatt: 208 millioner kroner (162 millioner kroner)
Vindkraftprosjektene Kvitfjell og Raudfjell inngår en langsiktig kraftavtale med Alcoa Norway. Avtalen mottar statlig garanti på 526 millioner kroner av GIEK.
På Kalvøya ved Tromsø bygger Prime Capital vindkraftverkene Raudfjell og Kvitfjell. Prosjektet har fått flere investorer, deriblant tyske Westfalen-Lippe. Nå skal aluminiumselskapet Alcoa Norway benytte seg av den fornybare kraften derfra.
Avtalen får statlig garanti av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) på rundt 526 millioner kroner. Det er første gang GIEK bruker kraftgarantiordningen siden den først ble vedtatt av Stortinget i 2009.
– GIEKs kraftgarantiordning har gjort det mulig for oss å inngå en kraftkontrakt med den høyeste form for sikkerhet i ryggen. Vi er takknemlige for tryggheten som GIEK leverer, og nå kan vi jobbe fokusert mot målet om å levere grønn og resirkulerbar aluminium til verdensmarkedene, sier Alcoas norgessjef Kai Rune Heggland.
Vindkraftverkene vil bestå av 67 vindturbiner, og skal ha en samlet produksjonskapasitet på 281 megawatt. Kun vindkraftverkene på Storheia har større kapasitet i Norge, med 288 megawatt.
(©NTB)
Sentralbanksjef Øystein Olsen er ikke i tvil om at Norges Bank også i fremtiden kan forvalte oljefondet, men åpner for å vurdere dagens styringsmodell nærmere.
Norges Bank avga torsdag sitt høringssvar om Gjedrem-utvalgets forslag til fremtidig organisering av sentralbanken.
Utvalget foreslo før sommeren å flytte Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, ut av Norges Bank.
– Norges Bank er godt rustet til å forvalte SPU og ivareta sentralbankoppgavene også fremover. Samtidig ser hovedstyret at det er utviklingstrekk som tilsier at sider ved dagens organisering og styringsmodell kan vurderes nærmere, sier Olsen torsdag.
– Dersom forvaltningen utvikles i retning av å inkludere flere unoterte aktivaklasser, og forvalter får større ansvar for investeringsstrategi og etiske vurderinger, kan det tale for at forvaltningen av fondet organiseres utenfor sentralbanken, uttaler sentralbanksjefen.
Stort og komplekst
Gjedrem-utvalget begrunnet sitt forslag om å flytte oljefondet ut av Norges Bank med at fondet er blitt stort og komplekst. Utvalget foreslo derfor at fondet skal forvaltes av et eget særlovsselskap utenfor Norges Bank. Oljefondet er i dag underlagt Norges Bank, og det er hovedstyret i sentralbanken som er fondets styre.
Olsen argumenterer videre med at hvis fondet forblir i banken, vil opprettelsen av en egen komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet kunne bidra til å «redusere spennet i hovedstyrets ansvarsområde».
– Dersom fondet flyttes ut, svekkes argumentene for en egen fagkomité. Et styre med omtrent samme type sammensetning som i dag, men der kompetansen vris mot sentralbankvirksomheten, vil da kunne fungere godt. Med sentralbanksjefen som styreleder er det naturlig at tilsynet med styrets virksomhet fortsatt ivaretas av representantskapet, skriver banken.
Strid
For få dager siden meldte Dagens Næringsliv at oljefondets sjef Yngve Slyngstad vil flytte fondet ut av sentralbanken, men at Olsen er uenig. Den 9. oktober la Slyngstad fram sitt og fondets syn for hovedstyret i Norges Bank. Her skal han ha foreslått å trekke ut fondet.
Olsen understreket at Norges Bank har vært «et godt hjem» for fondet da Gjedrem-utvalgets rapport ble lagt fram før sommeren.
– I lys av den utvikling fondet har hatt, og betydningen for norsk økonomi fremover, er det nå naturlig med en ny vurdering av fondets organisering, sa han da.
Høringsrunden om Gjedrem-utvalgets rapport avsluttes i høst. Finansdepartementet kommer deretter med et forslag til Stortinget for en endelig avgjørelse.
(©NTB)
I Navs nye arbeidsmarkedsprognose anslår etaten at nedgangen i antall registrerte arbeidsledige vil fortsette og at sysselsettingen vil vokse de nærmeste årene.
Hittil i år har antall arbeidsledige som har registrert seg hos Nav sunket, og etaten anslår at antall helt ledige i år gjennomsnittlig vil ligge på 75.000 personer.
I 2018 anslår Nav at tallet vil være 70.000 og i 2019 på 68.000. I fjor var gjennomsnittet på 83.000 personer.
75.000 ledige i år tilsvarer en ledighet på 2,7 prosent, mens ledigheten i 2019 tilsvarer 2,4 prosent ifølge prognosen til Nav.
– Vi ser nå flere positive utviklingstrekk på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har falt så langt i år, og denne utviklingen har vi også sett blant fylkene og yrkesgruppene som ble hardest rammet av nedgangen i oljenæringen. Vi venter ytterligere nedgang i ledigheten og at den moderate oppgangskonjunkturen vi nå er inne i vil fortsette fram til 2019, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
I prognosen venter Nav at sysselsettingen i år vil ende opp med gjennomsnittlig 10.000 flere personer enn i fjor, og at en forventet ytterligere vekst i norsk økonomi framover vil gjøre at sysselsettingen vil vokse raskere både i 2018 og 2019 med et gjennomsnitt på 30.000 personer hvert år.
Det var 114.000 arbeidsledige i august. Arbeidsledigheten var på 4,1 prosent av arbeidsstyrken, ned med 0,2 prosentpoeng fra mai, viser tall fra SSB.
Det er tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at den sesongjusterte arbeidsledigheten i august var på 4,1 prosent. I juli var AKU-ledigheten på 4,2 prosent.
Fra mai (som er gjennomsnittet fra april til juni) til august (gjennomsnitt av juli til september) gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten ned med 6.000 personer. Det er en nedgang som er innenfor feilmarginen, ifølge SSB.
AKU-ledigheten har dermed falt med 0,8 prosentpoeng på ett år. Det tilsvarer 23.000 færre ledige personer.
Flere ut av arbeidsstyrken
Det har imidlertid ikke ført til store endringer i antall sysselsatte ettersom nedgangen i arbeidsledigheten først og fremst kommer av at flere arbeidsløse har gått ut av arbeidsstyrken og ikke at flere har fått seg arbeid.
Sysselsettingen falt nemlig med 1.000 personer fra juli til august, som er like mye fra forrige tremånedersperiode.
Samtidig som det har vært mindre endringer i antall sysselsatte har det vært en økning i befolkningen, noe som også er med på å senke prosentandelen av sysselsatte med 0,5 prosentpoeng i løpet av det siste året.
Det er særlig siden oljeprisfallet i 2014 at Norge har hatt en nedgang i prosentandelen av sysselsatte. Ifølge SSB er dette en utvikling som Norge stort sett har vært alene om i Nord-Europa de siste årene.
– Venter avtagende ledighet
– AKU har over tid vist et noe svakere arbeidsmarked enn den registrerte ledigheten og sysselsettingstallene fra nasjonalregnskapet. Både registrert ledighet og AKU gir imidlertid inntrykk av at ledigheten har passert toppen og at arbeidsmarkedet bedres gradvis, heter det i en kommentar fra seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Han mener at tallene ikke endrer Norges Banks vurdering av arbeidsmarkedet, som venter at ledigheten skal avta videre fremover.
Tallet på registrerte arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere hos Nav gikk ned med 3.000 personer fra mai til august, viser SSBs tall.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
