Saudi-Arabias kronprins vil bygge en ny storby der det kun skal brukes alternativ energi. Samtidig lover han en mer «moderat» form for islam i kongedømmet.
Saudi-Arabias statsreligion er i dag en fundamentalistisk form for sunniislam, wahhabisme, der de islamske sharialovene praktiseres strengt. Utroskap og narkotikasmugling gir dødsstraff, og kvinner trenger fortsatt en mannlig formynder. Demokrati har ytterst dårlige kår i det autoritære kongedømmet.
Men nå varsler kronprins Mohammed bin Salman (32) nye tider.
– Vi vender tilbake til det vi var tidligere – et land med moderat islam som er åpent for alle religioner og mot verden, sa Salman under en investeringskonferanse i hovedstaden Riyadh tirsdag.
– Ønsker normalt liv
Han påpekte også at 70 prosent av befolkningen er under 30 år, og at de ikke vil bruke de neste 30 årene på det han kalte destruktive ideer, men leve «et normalt liv». Han lovet samtidig å få slutt på ekstremisme «veldig snart».
Uttalelsene til kronprinsen kan tolkes som et direkte angrep på landets mest konservative kretser innen kongehuset og de mektige teologiske miljøene.
Den tyske eksperten Guido Steinberg sier han er overrasket over uttalelsene. Han mener også at kronprinsens reformer etter hvert kan føre til at de mest konservative miljøene blir marginalisert og at befolkningen vil kunne nyte mer frihet. Men han føyer til at det uklart om dette også innebærer slutt på diskrimineringen mot landets cirka 2 millioner sjiamuslimer.
Under konferansen, der blant andre IMF-sjef Christine Lagarde deltok, ble det også kjent at Saudi-Arabia har planer om å bygge en kjempemessig og futuristisk by nordvest i landet. Den skal styres etter andre lover enn i landet for øvrig, og all energi skal komme fra alternative energikilder, ikke olje og gass.
Til Egypt og Jordan
Prosjektet er beregnet å koste 500 milliarder dollar og har fått navnet Neom. Byen skal dekke et område på 26.500 kvadratkilometer, og det er også planer om å utvide den til Egypt og Jordan. Målet er at den skal trekke til seg mengder med selskaper som utvikler ny teknologi.
– Dette stedet er ikke for konvensjonelle mennesker og konvensjonelle selskaper. Dette vil være et sted for verdens drømmere, sier kronprinsen.
Tyske Klaus-Christian Kleinfeld, som var toppsjef i Siemens AG fra 2005-2007, har fått jobben som prosjektleder.
I løpet av de neste ti årene skal anslagsvis 5 millioner unge saudiere ut på arbeidsmarkedet. Et prosjekt som Neom vil forhåpentligvis bidra til å skape noen av de nye arbeidsplassene det er behov for.
(©NTB)
Oljeselskapet Aker BP betaler 16 milliarder kroner for oljeselskapet Hess Norge og blir dermed eieeier på Valhall-feltet.
Det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet Aker BP overtar Hess’ andeler på de to oljefeltene Valhall og Hod. Aker BP er allerede inne som operatør, og dermed blir selskapet eneeier på begge feltene, skriver E24.
Nyheten førte til at Aker BP-aksjen steg med over 5 prosent da Oslo Børs åpnet tirsdag.
Det står seks oljeplattformer på Valhall-feltet, som begynte å produsere allerede i 1982 og forventes å fortsette til minst 2050.
– Med overtakelsen av Hess Norge fortsetter Aker BP å innfri sin vekststrategi på den norske kontinentalsokkelen, skriver Akers konsernsjef Øyvind Eriksen i en pressemelding.
Aker lover også økt aksjeutbytte på 350 millioner dollar i året, med den første økningen i fjerde kvartal i år. Med på kjøpet kommer også om lag halvannen milliard dollar i fremførbart underskudd.
John Hess, leder av det amerikanske oljeselskapet Hess, sier til Dagens Næringsliv at han er fornøyd med å ha solgt seg ut av feltene Valhall og Hod.
Finansieringen av kjøpet skal gjøres via Aker BPs eksisterende bankfasilitet, i tillegg til at det skal selges nye aksjer. Dette krever en generalforsamling i Aker BP. Olje- og energidepartementet må også godkjenne handelen.
– Aker BP er et spennende og ambisiøst selskap som viser stor vilje til å skape aktivitet og verdier på norsk sokkel. Det gleder meg. Departementet vil gå i gang med behandlingen av overdragelsen så snart den er innsendt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Hess Norge har 19 ansatte og hovedkontor i Stavanger.
(©NTB)
I alt 4.810 mennesker døde som følge av luftforurensning i den iranske hovedstaden Teheran i løpet av et år, ifølge en raport fra iranske helsemyndigheter.
Luftforurensningen i Teheran var den farligste i landet på grunn av det høye antallet kjøretøyer i byen, sa en talsmann for det iranske helsedepartementet mandag.
De rapporterte dødsfallene skjedde i løpet av det siste året, fra mars i fjor til mars i år.
Spesielt i varme måneder kan forurensningen være så akutt at alle grunnskoler og barnehager i byen og omegn er stengt.
På grunn av mangel på tilstrekkelig kollektivtransport har mange innbyggere i Teheran ikke noe annet valg enn å kjøre bil. I tillegg er bensin billig, men av dårlig kvalitet.
I fjor ble det innført tiltak som innebærer at førere av personbiler bare kan kjøre på veien annenhver dag.
(©NTB)
Klimaendringer har allerede kostet amerikanere milliarder av dollar hvert år, og kostnadene forventes å stige, ifølge en rapport fra myndighetene.
En rapport som ble frigitt mandag konkluderer med at USAs regjering har brukt rundt 350 milliarder dollar i løpet av det siste tiåret på katastrofehjelpeprogrammer og for å dekke tap etter flom og ødelagt avlinger.
Tallet inkluderer ikke tapene fra årets skogbranner og orkaner, som forventes å være blant de dyreste i USAs historie.
Rapporten sier at det for øyeblikket ikke er noen strategisk plan for å håndtere disse tilbakevendende kostnadene, som kan vokse til å utgjøre en budsjettkostnad på 35 milliarder dollar per år innen 2050.
President Donald Trump har kalt klimaendringer for oppspinn, melder nyhetsbyrået AP.
(©NTB)
Ordførerne i Paris, London, Los Angeles, København og flere andre byer rundt om i verden lover å forby bensin- og dieselbiler i store deler av byene innen 2030.
Noen byer går enda raskere fram for å redusere utslipp, og mandagens kunngjøring fra en rekke storbyer er et forsøk på å oppmuntre andre til å gjøre det samme.
Ordførerne lover etter et møte i Paris at de «i økende grad skal skrinlegge forbrenningsmotorer» for å gjøre byene renere og mer støyfrie.
I tillegg til ordførerne i London, Paris og Los Angeles stiller Mexico by, Seattle, Barcelona, Vancouver, Milano, Quito, Cape Town og Auckland seg bak garantien.
Siden USAs president Donald Trump kunngjorde at han trekker landet ut av Parisavtalen, har politikere i USA og andre land i økende grad tatt initiativ for å redusere klimautslipp på lokalt plan.
(©NTB)
Les også:
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Det søramerikanske landet Guyana mener de har oppfylt kravene til å få utbetalt norske regnskogmillioner. Norge vil ikke frigi pengene.
Guyana ble i 2008 lovet halvannen milliard kroner fra Norge for å holde avskogingen på fortsatt lavt nivå.
Blant annet ble 600 millioner øremerket et vannkraftverk i Amazonas-regnskogen. Dette prosjektet er nå skrinlagt av regjeringen i landet. I tillegg har Norge holdt tilbake 300 millioner kroner fordi landet ikke har oppfylt forutsetningene i avtalen, skriver Bergens Tidende.
Regjeringen i landet mener imidlertid at alle betingelsene er oppfylt. Striden står blant annet om landets kraftforsyning.
– Norge ser ut til å ha problemer med at vi ønsker å bruke naturgass i energimiksen vår. Vi har sagt til Norge at naturgass er ren energi, selv om den ikke er fornybar, sier styresettminister Joseph Harmon til avisen Stabroek News.
Norske myndigheter er ikke enig.
– Naturgass er fossilt brensel. Overgangen til 100 prosent ren og fornybar energi er en av hovedpilarene i partnerskapet mellom Norge og Guyana og en del av landets nasjonale klimamål, sier Per Fredrik Pharo, leder for regjeringens internasjonale klima og skoginitiativ.
Han viser også til at det i fjor ble avtalt at Guyana skulle levere et såkalt veikart for ren og fornybar energi. Dette ble avtalt da klimaminister Vidar Helgesen (H) møtte Guyanas president David Granger i fjor. Et slikt veikart er ikke oversendt til Norge.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes ga feil opplysninger til Stortinget om når Goliat-feltet vil gå i pluss. Han skylder på operatøren ENI.
Ifølge oljeavisen Upstream ble Søviknes (Frp) tidligere i høst spurt av SVs Heikki Eidsvoll Holmås om når Goliat-feltet vil gå i pluss.
10. oktober svarte ministeren at utgiftene til feltet vil være tilbakebetalt i løpet av 2019/2020. I ettertid har departementet innrømmet at tallet var feil.
– Jeg baserte svaret mitt på tallene departementet innhentet fra operatøren. Dette er vanlig prosedyre, fordi det er operatøren som sitter på detaljene og den mest oppdaterte informasjonen om prosjektet, sier Søviknes i en kommentar til NTB.
Han opplyser at selskapet siden ga beskjed om at de hadde gitt feil årstall til departementet.
– Riktig årstall er 2022 – altså to år senere. Så snart vi ble gjort oppmerksomme på feilen fra selskapet, sendte vi et nytt brev til Stortinget med det nye årstallet, sier ministeren.
(©NTB)
IS har mistet store områder i Syria og Irak, men tjener fortsatt millioner på oljefelter de kontrollerer.
Den ytterliggående islamistgruppa IS hadde på det meste oljeinntekter på rundt 400 millioner kroner i måneden fra områdene de kontrollerte i Nord-Irak og Syria.
Det siste året er de drevet fra skanse til skanse og kontrollerer nå bare små lommer av territorium, først og fremst i grenseområdet mellom de to landene.
IS har imidlertid fortsatt kontroll over noen oljefelter og innkasserer rundt 30 millioner kroner i måneden fra disse, anslår den USA-ledede koalisjonen.
Søndag gjenerobret USA-støttede opprørere Syrias største og mest produktive oljefelt fra IS. Opprørsgruppa har tjent store beløp på al-Omar-feltet de tre siste årene, men både koalisjonen og russiske fly har de siste månedene gjennomført massive flyangrep mot området, og det er uklart hvor store ødeleggelser som er gjort på installasjonene der.
(©NTB)
USA-støttede styrker sier at de har erobret Syrias største oljefelt fra ekstremistgruppen IS.
SDF-opprørerne, som USA støtter, sier i en pressemelding at de har tatt kontrollen over al-Omar feltet i Deir al-Zor. Eksilgruppen SOHR bekrefter at SDF-styrkene tok feltet før myndighetenes styrker, som får støtte fra Russland.
Krigere fra IS skal ha angrepet regimets styrker natt til søndag, slik at de la på flukt, og det skal ha åpnet for SDF-styrkene. IS har kontrollert Deir al-Zor-regionen siden 2014, men har nå mistet store deler av områdene sine.
Syriske myndigheter har ikke kommentert saken.
(©NTB)
Venstre krever fortsatt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja dersom partiet skal gå inn i regjeringen, fastslår partileder Trine Skei Grande.
– Dette er en kjempeviktig sak for oss, sier Grande til NTB.
Venstre-lederen ble hyllet med langvarig trampeklapp da hun lørdag steg opp på talerstolen på partiets landskonferanse. Der var det knyttet stor spenning til hvilke signaler hun ville komme med når det gjelder spørsmålet om Venstre skal gå inn i regjeringen eller ei.
Fredag presenterte statsminister Erna Solberg (H) en ny regjeringskabal, lagt med færrest mulig endringer i påvente av at Venstre bestemmer seg.
Tre pilarer
I talen slo Grande fast at Venstre må få gjennomslag på særlig tre områder dersom et regjeringssamarbeid skal bli aktuelt: skole, bedriftspolitikk og ikke minst miljø og klima.
– Hvis vi skal være med på et regjeringsprosjekt, må det prosjektet ha klare målsettinger på disse områdene, sier Venstre-lederen.
I klimapolitikken må tre pilarer må være på plass:
Fortsatt avgiftsfritak for elbiler samt et nullutslippskonsept for alle typer fartøy innen 2030.
Gjøre Norge mindre oljeavhengig gjennom blant annet å avvikle insentivordninger for oljeindustrien og verne Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe).
Global satsing på fornybar energi.
LoVeSe
Venstre har allerede vunnet kampen om vern av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring én gang. Spørsmålet nå kan bli om de greier det en gang til.
– Det var en veldig viktig sak da vi fikk på plass en samarbeidsavtale, og en av de vanskeligste. Så jeg antar at dette blir en vanskelig sak denne gangen også, sier Grande.
Samtidig avviser hun å kommentere om LoVeSe kan bli saken som velter statsminister Erna Solbergs drøm om en blågrønn regjering.
Regjeringen ønsker å åpne LoVeSe for oljeutvinning, og olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) uttalte nylig at partiet vil åpne for forhandlinger med Arbeiderpartiet om en konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten dersom Venstre går i opposisjon.
Ap har åpnet for å konsekvensutrede deler av Lofoten.
Ingen åpne motforestillinger
Ingen i Venstres landsstyre ville lørdag uttale seg om eventuelle motforestillinger til å gå i regjering.
– Dette tar vi internt, var omkvedet.
En undersøkelse Vårt Land har gjort med ni av Venstres fylkesledere viser at ingen dem lukker døra til et regjeringssamarbeid, men vil stille seg bak partilederens og landsstyrets beslutning.
– Vi er på vårt beste når vi er konstruktive og søker samarbeid, slo Grande fast i talen til landskonferansen, der hun også konstaterte av Venstre, trass i et magert valgresultat på 4,4 prosent, ble vinneren i høstens valgkamp.
– Ingen av de andre partiene greide å løfte seg så mye som oss. Venstre ble den soleklare vinneren i valgkampen, sa Grande.
Ny situasjon
Venstres tidligere samarbeidspartner KrF har allerede takket nei til både statsrådstaburetter og samarbeidsavtale med regjeringen. Det er en ny situasjon som Venstres landsstyre nå må forholde seg til.
I sin tale slo Grande fast at en regjering, uansett om den består av to eller tre partier, må greie å sikre flertall i Stortinget.
Venstre-nestor Odd Einar Dørum tolker utsagnet som at Venstre og KrF på «en egnet og stille måte» må finne måter å samarbeide på.
– Det er en viktig erkjennelse, sier han til NTB.
(©NTB)
