KrF og Venstre har klare forventninger til statsbudsjettet. Onsdag kveld ble partiene orientert hos finansminister Siv Jensen (Frp). Venstres Terje Breivik og KrFs Kjell Ingolf Ropstad stilte til møte i Finansdepartementet klokken 19 onsdag kveld. En time før hadde lederne for finansfraksjonene i Høyre og Frp blitt invitert til en lignende orientering. – Nå skal jeg inn og møte finansministeren, det er jo alltid hyggelig. Jeg vet ikke hva vi får en gjennomgang av, sa Terje Breivik til NTB på vei inn til møtet. Klare forventninger Regjeringen er etter valget avhengig av støtten fra både Venstre og KrF for å få budsjettet sitt gjennom, og begge partier har lange kravlister i bytte mot deres støtte. – Vi forventer at budsjettet er bærekraftig både klimamessig og oljepengebruksmessig. For Venstre er det også viktig at dette budsjettet vil ytterligere styrke skolen. Vi er også opptatt av like muligheter for alle, og kampen mot barnefattigdom spesielt. Vi er også opptatt av at vi fortsetter den gode jobben vi fire partier har gjort sammen de siste fire årene med å gjøre det lettere å skape arbeidsplasser, sa Breivik før møtet. Kjell Ingolf Ropstad ankom kort tid før møtestart og ønsket ikke å gi noen kommentar på vei inn. Søndag uttalte han til NTB at KrF er opptatt av den sosiale profilen på budsjettet. – Vi forventer et budsjett som tar på alvor at det er en del som faller utenfor i samfunnet, sier han. KrF har også klare krav til økt satsing på flere lærere til de yngste elevene og at kontantstøtten gjøres mer fleksibel, slik at den kan kombineres med noe bruk av barnehage. Siv Jensen sier hun har hatt Venstre og KrFs ønsker og prioriteringer i bakhodet når hun har laget budsjettet. – Regjeringen tenker alltid på sine samarbeidspartnere, i tillegg til at vi tenker på å styre landet trygt og fremtidsrettet, sier hun til NRK. Bremser ned Siv Jensen vil presentere budsjettet torsdag klokken 10. Nytt av året er at regjeringen vil legge fram utvalgte nøkkeltall allerede klokken 8, i et forsøk på å komme lekkasjer til mediene i forkjøpet. Jensen sier budsjettet bærer preg av at det går bedre for norsk økonomi. Ledigheten er lavere, og sysselsettingsgraden øker. – Det gir oss handlingsrom, men vi må prioritere hardere enn vi har gjort før. Når pilene peker i riktig retning, må vi gi mindre gass. Det er avgjørende ikke å svekke konkurranseevnen til bedriftene, sier Jensen til NTB. Budsjetter vil også være preget av at store summer er bundet opp til Forsvaret, samferdsel og sykehus. – Burde vært lavere Både Jensen og Solberg har vært tydelig på at oljepengebruken nå skal ned, og at budsjettet i år vil ha en oljepengebruk på i underkant av 3 prosent av avkastningen av oljefondet. De siste fem årene har oljepengebruken økt med reelt 19 milliarder kroner i året i gjennomsnitt. Makroøkonomene anslår ut fra regjeringens signaler at oljepengebruken i år vil ligge på mellom 7 og 9 milliarder kroner, noe flere mener er for mye. – Jeg mener vi burde ligget lavere. Vi burde bruke enda mindre oljepenger, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til DN. Maner til ansvarlighet  Åpningen av Stortinget denne uken ble preget av en opposisjon som ettertrykkelig ville vise regjeringen at den nå er en mindretallsregjering. KrF og V valgte blant annet å støtte Aps forslag om å gjeninnføre 14 ukers pappaperm, og et samlet Storting instruerte regjeringen til å gjøre endringer i den omstridte nye pleiepengeordningen. I sin nyvunne tro på å finne nye konstellasjoner for flertall, har opposisjonen allerede lagt fram 31 enkeltforslag. Jensen minner om at man må ha summen av mange gode forslag i minne. – Jeg håper opposisjonen vil opptre ansvarlig, ellers vil det være en utfordring for AS Norge. Og jeg har ikke tro på at vi har en uansvarlig opposisjon, sier hun. (©NTB)

Flere sjeføkonomer frykter at finansminister Siv Jensen (Frp) vil legge opp til for høy oljepengebruk i neste års statsbudsjett. Økonomer Dagens Næringsliv har vært i kontakt med tror oljepengebruken i budsjettet vil ligge på i underkant av 3 prosent av Oljefondets verdi. De advarer om at dette i tilfellet er litt for høyt. – Jeg mener vi burde ligget lavere. Vi burde bruke enda mindre oljepenger, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. – Oljefondet har steget mye i verdi de siste årene takket være høy avkastning på finansmarkedene og fallet i kronekursen. Vi kan ikke legge til grunn at dette vil vare i evig tid. Når økonomien nå samtidig kommer seg, burde overføringene fra fondet ha vært lavere, mener han. Andreassen håper regjeringen vil øke oljepengebruken til 230 milliarder kroner i 2018. Dette vil være en oppgang på 9 milliarder kroner, fra 221 milliarder kroner i år, ifølge revidert nasjonalbudsjett. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror oljepengebruken i budsjettet øker med 13 milliarder kroner, til 234 milliarder kroner. Haugland venter at dette utgjør om lag 3 prosent av Oljefondets verdi. Oljepengebruken utgjør i underkant av 3 prosent av Oljefondets verdi, mot 2,9 prosent i år. (©NTB)

Oljeinntektene vil fortsette å falle. De økonomiske trendene går ikke lenger Norges vei, heter det i regjeringens trontale. – De siste tiårene har vært en gyllen periode. Viktige økonomiske trender har gått vår vei. Nå brytes trendene. Den kraftige veksten i oljefondet vil ikke fortsette, sa kong Harald da han leste regjeringens trontale i Stortinget mandag. Han la til at statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten har falt, og vil fortsette å falle. – En eldre befolkning betyr lavere skatteinntekter og høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester, varsler regjeringen i trontalen. Regjeringens politikk vil derfor ta sikte på å få flere til å stå lenger i jobb og få flere inn i arbeid. – På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsøkonomien. En politikk for bærekraftig velferd må derfor styrke vekstevnen i økonomien, leste kongen. Regjeringen varsler at «skatter og avgifter må innrettes slik at bedriftene gis gode arbeidsvilkår». Videre ramses infrastruktur, forskning, undervisning og kompetanseheving som områder som vil bli høyt prioritert. Det blir heller ingen reformpause fra regjeringens side. (©NTB) Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Finansminister Siv Jensen mener dette er et godt tidspunkt å stramme inn finanspolitikken på, varsler hun før statsbudsjettet legges fram torsdag. Finansminister Siv Jensen (Frp) er klar med nytt budsjett for 2018. Flere midler skal gå til forsvar, veier og sykehus, mens andre formål ikke kan vente seg den samme satsingen. Med oppgang i sikte for norsk økonomi, skal Jensen stramme inn på finanspolitikken i Norge. – Veksten i oljepengebruken neste år blir lavere enn den har vært de siste årene. Det er vekst i økonomien, det gir oss handlingsrom, men vi må prioritere hardere enn vi har gjort før, sier Jensen til Dagbladet. Etter oljeprisfallet, krise i olje- og gassnæringen, stigende ledighet og asylkrisen har norsk økonomi kommet seg helskinnet ut av de økonomiske utfordringene, ifølge Jensen, som mener det nå er på tide å tenke pragmatisk. – Det er sikkert mange som hadde håpet å få enda mer, og ikke blir fornøyde. Alle må skru ned forventningene noe. Dette er et budsjett for mer trygghet og for økt vekst slik at vi kan sikre velferden vår. Da må det prioriteres. (©NTB)

25 av landets best betalte toppledere fikk til sammen over 200 millioner kroner i bonus i fjor, langt mer enn samlet lønn på drøyt 130 millioner kroner. Mange toppsjefer økte sine utbetalinger kraftig i fjor etter å ha mottatt mer i bonus enn i lønn fra selskapene de leder. Av de 25 sjefene med høyest bonus, var det hele 20 som hadde større bonus enn lønn, skriver Dagens Næringsliv. Det fremgår av avisens gjennomgang av norske selskapers utbetaling av lønn og bonus inkludert aksjeopsjoner til de best betalte daglige lederne i Norge. Professor Kjell G. Salvanes ved Norges handelshøyskole har et klart inntrykk av at bonusfesten har skutt fart de siste årene. Han tror hovedårsaken er tøffere kamp om talentene. – Skal man sikre seg de aller beste topplederne – «superstjernene» – må man tilby høy lønn. Og da er det lett å komme med en lukrativ bonusordning på toppen av fastlønnen. Bonus blir dermed et viktig rekrutteringselement, sier han. Han tror bonusfesten vil vedvare, men synes ikke det er opplagt at gode bonuser nødvendigvis gjør at ledere presterer bedre. (©NTB)