Arbeidsulykker og skader på arbeidsplassen kan unngås om medarbeidere får god opplæring i HMS. AOF Norge er i fremste rekke som tilbyder av HMS-faglige kurs. Situasjonene i quizen er hentet fra deres brukervennlige nettkurs, og er ment for å teste hvor godt du kjenner din HMS. Dagens quiz: Riktig svar er alternativ … (B. Giftige, ubehagelig stoffer) Konkurranse – Vi trekker tre heldige...
Source
Dagens nyhetsbrev
I fjor ble 27 personskader definert som alvorlige på norsk sokkel – en oppgang fra 17 året før.
Det viser tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), melder Petroleumstilsynet på sine nettsider.
– RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Én dødsulykke
Innen Ptils myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor.
I forbindelse med Petroleumstilsynets gransking av dødsulykken ble det identifisert alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering. Tilsynet har varslet Maersk Drilling om pålegg.
– Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold.
Større opplevelse av fare
Petroleumstilsynet melder også om en negativ utvikling innen HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse på sokkelen fra 2015 til 2017. Det går fram av en spørreundersøkelse, som i fjor ble gjennomført for niende gang blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene.
Blant annet fant man i undersøkelsen at opplevelsen av fare var totalt sett større i 2017 enn ved forrige måling.
– Hva er det som gjør at flere ansatte på sokkelen mener risikoen har økt og at hms-klimaet er forverret? Vi vet foreløpig ikke svaret, men kan bare konstatere at utviklingen går feil vei. Dette er noe vi vil se nærmere på i vår tilsynsaktivitet, og jeg forventer også at næringen tar tak i dette, sier Myhrvold.
Samtidig var det i 2017 en positiv utvikling når det gjelder storulykkeindikatorer som hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser og konstruksjonshendelser på sokkelen. Også på landanleggene går antall hendelser med storulykkespotensiale går ned.
Få også med deg:
Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla.
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen.
Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24)
Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24)
Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN)
Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen)
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh fikk i fjor godtgjørelser på til sammen 785.000 dollar, noe som tilsvarer 6,5 millioner kroner etter gjennomsnittskursen for 2017. (DN)
Riggselskapet Borr Drilling tar de tre øverste plassene på oversikten over de mest verdifulle norske fartøyene (Vesselsvalue.com). Øverst troner den splitter nye jack up-riggen «Saga» som ble levert til Borr tidligere i år. Verdi: 206,7 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,6 milliarder kroner. (Hegnar)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Hun er en av foredragsholderne som dukker opp på scenen når ILO-dagen finner sted 26. april. Hun forteller en historie som nesten ødelagte hennes liv fordi hun varslet til arbeidsgiver om kritikkverdige forhold.
I ettertid har hun tatt opp kampen for å få bedre varslingsrutiner på plass, men mener at det vil råde store mørketall så lenge bedrifter kan operere med hemmelige sluttavtaler som medfører at både varsler og varselet blir skubbet ut bakdøren og tiet ihjel.
Hør hennes argumenter i videoreportasjen over.
På AOFs grunnopplæring, fagskole for HMS og arbeidsmiljøskolen er varsling en del av pensum.
Ifølge Fagansvarlig HMS Torgrim Kokaas. – Det å vite hva som er varsling, hva som ikke er varsling og hvilke plikter har jeg, hvilket medvirkningsansvar har jeg som arbeidstaker til å si ifra når ting ikke er som det skal og noe skurrer, forklarer Kokaas. – Det er jo en plikt som vi alle har, og som er nedfelt i blant annet arbeidsmiljøloven.
Digitalisering innebærer innføring av digital teknologi som datatekniske metoder og verktøy for å erstatte, effektivisere eller automatisere manuelle og fysiske oppgaver. I petroleumsindustrien omhandler dette blant annet videreutvikling av integrerte operasjoner, større grad av fjernstyring, automatisering, robotteknologi, kunstig intelligens og tilgang til datakraft som muliggjør analyse av store datamengder.
Nå har Petroleumstilsynet lagt frem en rapport om HMS-effektene som kommer som følge av digitalisering av olje- og gassbransjen.
Der påpekes det at digitaliseringen kan bidra positivt med mer effektive arbeidsprosesser, erstatte manuelt arbeid, gi bedre analyser og bedre beslutninger, noe som vil kunne ha klare positive effekter for HMS samtidig som det bidra til større konkurransedyktighet.
Samtidig kan utviklingen medføre utfordringer for HMS.. Det går blant annet påsituasjonsforståelse, informasjonssikring, feilhandlinger og sabotasje. PTIL-rapporten slår derfor fast at næringen aktivt må følge opp endringer i risikobildet som følge av digitalisering.
– Rapporten er utarbeidet av forskningsinstituttet Iris i forbindelse med Ptils prosjekt «Digitalisering i petroleumsnæringen». Dette prosjektet har som hovedmål å gi økt forståelse for utviklingstrender innen digitalisering, konsekvenser av digitalisering for menneske, teknologi og organisering, samt å komme med anbefalinger om strategier og tiltak for å følge dette opp, sier prosjektleder Linn Iren Vestly Bergh.
Rapporten er basert på gjennomgang av relevant litteratur og dokumenter, workshops og intervjuer med fageksperter, informanter i en rekke bedrifter i petroleumsnæringen og organisasjoner.
I rapporten stilles det også spørsmål ved om arbeidstakerne involveres tilstrekkelig i digitaliseringsprosessene.
Utviklingen går fort, og Ptil har som tilsynsmyndighet behov for å ha god oversikt om både digitalisering og IKT-sikkerhet. Som ledd i denne utviklingen vil Ptil i tiden fremover ha et særskilt fokus på digital teknologi og IKT-sikkerhet i petroleumsindustrien. Dette vil inkludere prosjekter for å videreutvikle og fremskaffe dybdekunnskap innen spesifikke tema som peker seg ut i forhold HMS risiko.
– I løpet av 2018 vil Ptil igangsette flere prosjekt innenfor IKT-sikkerhet. Disse er rettet mot operasjonell teknologi, og vi ser for eksempel på infrastruktur og segregering og HMS-konsekvenser ved fjernarbeid. Vi vil også se nærmere på hvordan selskapene benytter trening og øvelser i forbindelse med IKT sikkerhet, sier Espen Seljemo, som leder flere av Ptils prosjekter på dette området.
Videre vil arbeidet i Ptil også inkludere tilsynsaktivitet hvor vi innhenter informasjon om aktørenes egen oppfølging knyttet til utvikling og implementering av digitale løsninger og IKT sikkerhet. Det vil også være viktig å danne seg et bilde av om disse trendene vil ha betydning for regelverk og Ptils oppfølging av aktørene.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
Påstand
«Norge har verdens høyeste sykefravær.»
Inger Lise Blyverket, Virke, 09.03.2018
Nettavisen
Konklusjon: Faktisk helt sant
Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land.
Gjennomgang
Direktør for politikk og forhandlinger i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Inger Lise Blyverket, skrev i mars et debattinnlegg hos Nettavisen med tittelen «Olympisk mester i sykefravær». I ingressen står det:
– Norge har verdens høyeste sykefravær. Hvordan skal vi komme oss ned fra denne pallplassen og opp på beina igjen?
Hun er ikke den eneste som påstår at sykefraværet her til lands er høyest i verden. Redaktør Gunnar Stavrum skriver i Nettavisen :
– Et godt eksempel er den gunstige norske sykelønnsordningen, som medvirker til at vi har verdens beste helse – men samtidig verdens høyeste sykefravær.
Før budsjettforhandlingene på Hurdalsjøen i mars i år, gikk en rekke ledere i de politiske ungdomsorganisasjonene ut i Dagsavisen og ba politikerne satse på forebyggende arbeid for å gjøre befolkningen friskere. Fpu-leder Bjørn-Kristian Svendsrud formulerte seg slik:
– Det er et paradoks at verdens rikeste og lykkeligste land også har verdens sykeste befolkning.
Hans forgjenger, tidligere Fpu-leder Atle Simonsen, skrev dette i 2015:
– Norge har OECDs høyeste sykefravær samtidig som vi har verdens mest sjenerøse sykelønnsordning.
OECD-tall
I 2013 kom OECD med en rapport der det ble slått fast at Norge har det høyeste sykefraværet blant OECD-landene. Tallene gikk frem til 2010. Rapporten ble blant annet omtalt i Aftenposten .
Blyverket i Virke opplyser til Faktisk.no at hun baserer seg på OECD-tall og på rapporten«Internasjonal sammenligning av sykefravær», som Proba samfunnsanalyse publiserte i 2014. Tallene de bruker er fra 2012 og tidligere.
Sykefraværet omtales flittig i den kontinuerlig pågående debatten om det norske velferdssamfunnet. Bare i 2018, fram til 6. april, er det ifølge Retrievers mediearkiv publisert 1591 artikler i Norge der ordet «sykefravær» nevnes. Så langt har diskusjonen i stor grad bygget på tall som er seks eller åtte år gamle.
Det vi skal finne ut av i denne faktasjekken er om det er riktig at Norge har verdens høyeste sykefravær.
Flere målemetoder
Først kan vi se på hvordan sykefravær måles i Norge. SSB måler det på to måter:
Sykefraværstatistikk: Tallene hentes fra sykemeldinger til NAV. I tillegg måles egenmeldt sykefravær fra 10 000 utvalgte virksomheter.
AKU: I den løpende arbeidskraftundersøkelsen (AKU) spør SSB et utvalg av befolkningen om de var borte fra jobb på grunn av sykdom en gitt uke.
Registertallene viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær i prosent av avtalt arbeid.AKU-tallene viser andel som svarer at de var borte fra jobb på grunn av sykdom hele refferanseuken.* I 2006 ble aldersgrensen for å bli med i AKU senket fra 16 til 15 år. Det gjør at tallene før og etter dette året ikke fullt ut er sammenlignbare.Kilde: SSB
Nivåtallene i AKU ligger en del lavere enn sykefraværsstatistikken. SSB opplyser på sine nettsider at forskjellen ikke skyldes målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallene. Den viktigste forskjellen er at man i AKU:
Bare inkluderer sykefravær av minst en ukes varighet, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.
AKU har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for arbeidstakere som sykefraværsstatistikken dekker.
I sykefraværsstatistikken tas det hensyn til ferie og faste fridager. Dette gjøres ikke i AKU og man får fravær i forhold til flere dager, noe som bidrar til lavere prosent.
Selv om sykefraværstatistikken kanskje gir et mer riktig bilde av sykefraværet i Norge, er det AKU-tallene som er mulige å sammenligne internasjonalt. Denne undersøkelsen gjennomføres etter samme metode i en lang rekke land.
– AKU er feilbarlig, men det er nok det beste sammenligningsgrunnlaget vi har, sier sosiologiprofessor Arne Mastekaasa ved Universitetet i Oslo til Faktisk.no.
De internasjonale AKU-tallene for sykefravær er ikke publisert på Eurostats nettsider, men det europeiske statistikkbyrået har på forespørsel fra Faktisk.no trukket ut tallene som er rapportert inn fra de nasjonale undersøkelsene fra 2010 til 2016.
Dette er altså helt nye tall som gjør det mulig å sammenligne sykefraværet i Norge med sykefraværet i andre land. Tallene under viser andelen av arbeidsstyrken som selv oppgir at de uken før spørsmålet ble stilt var borte fra jobb på grunn av egen sykdom.
* Tallgrunnlagene for disse landene er ifølge Eurostat noe mangelfulle, men likevel publiserbare.Tallene er andel av «aktiv befolkning» som i de nasjonale arbeidskraftundersøkelsene oppgir at de en gitt uke var borte fra jobb på grunn av egen sykdom.Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene (LFS) i europeiske land, innsamlet av Eurostat
Tallene viser tydelig at Norge har høyere sykefravær enn resten av Europa. Norge ligger betydelig over de andre landene alle årene fra 2010 til 2016.
Vrien sammenligning
Store forskjeller i velferdsordningene gjør det problematisk å sammenligne sykefraværet i Norge med land som har en annen samfunnsmodell. I et land uten velferdsordninger er det liten grunn til å sykemelde seg. I et land der du kan miste jobben etter et halvt års sykdom, vil langtidssyke bli registrert som utenfor arbeidslivet, mens personer i samme situasjon fortsatt vil bli registrert som fraværende på grunn av sykdom i Norge.
– Det er også grunn til å være skeptisk til rapporteringen av sykefraværet i enkelte land med svært lav sykefraværsprosent, sier Mastekaasa.
Arbeids- og sosialdepartementet ga derfor analyseselskapet Proba i oppdrag å sammenligne sykefraværet i syv land: Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland, Nederland og Storbritannia.
– Det er typisk disse landene vi sammenligner oss med. De har velferdsstater av sammenlignbare omfang, sier Audun Gleinsvik i Proba samfunnsanalyse.
Deres sammenligning ser slik ut:
Grunnen til at det her er høyere sykefravær i Norge sammenlignet med annen norsk statistikk (blant annetpubliserte AKU-tall) er at Proba har inkludert observasjoner med sykefravær deler av uken, i tillegg tilobservasjoner med sykefravær hele uken. Dessuten ser vi kun på sykefraværet blant sysselsatte i alderen20-65 år, hvilket gir høyere sykefravær enn hvis yngre og eldre sysselsatte inkluderesKilde: Proba-rapporten «Internasjonal sammenligning av sykefravær 2», 2014.
Selv når ulike land har omtrent sammen nivå på velferdsgodene, er det problematisk å sammenligne sykefravær direkte:
I landene er det er ulike regler for om personer med lange fravær skal regnes som sysselsatte. Hvis man ikke blir regnet som sysselsatt, får man ikke spørsmål om sykefravær i AKU.
Ulike regler for sykeforsikring kan også påvirke om man regnes som sysselsatt.
Ulikt oppsigelsesvern under sykefravær mellom landene gjør at personer i ett land fortsatt står som sykemeldte mens personer i samme situasjon i et annet land har mistet jobben og er uten arbeid.
I sin hovedrapport fra 2014 har Proba samfunnsanalyse korrigert for disse feilene ved å ta utgangspunkt i at alle sykemeldinger utløper etter et halvt år. Da ser sammenligningen slik ut:
Faksimile: Internasjonal sammenligning av sykefravær – delrapport 2, Proba samfunnsanalyse | 3
Proba konkluderer med at korrigeringen minsker forskjellene mellom Norge og noen av de andre landene, men at dette ikke er nok til å utlikne forskjellen. De skriver i rapporten:
– Selv om man tar hensyn til forskjeller i maksimal varighet av sykepenger/sykelønn og at det kan være ganske vanlig at sykemeldte i Danmark og Storbritannia sies opp etter en viss tid, ser vi ikke grunnlag for tvil om at sykefraværet i Norge er langt høyere enn i de andre landene.
Norge har altså fortsatt høyere sykefravær enn Danmark, Nederland, Storbritannia, Sverige og Finland.
Råd fra OECD
I 2013 kom OECD med en rapport om mental helse og sykefravær. Der fastslås det at Norge har det klart høyeste sykefraværet blant de industrialiserte landene. OECD baserer seg på tall fram til 2010, og kom med fire klare råd til Norge for å få ned fraværet blant psykisk syke:
Satse mer på inkluderende arbeidsliv ved å finne løsninger slik at personer med psykisk sykdom fortsatt kan stå i jobb.
Tette gapet i NAV mellom forebygging og rehabilitering ved tidlig inngripen.
Bedre samarbeid mellom behandlende lege og NAV.
Redusere frafallet i skolen og styrk overgangen til arbeidslivet ved individuell oppfølging av unge som risikerer å falle utenfor.
OECD-rapporten baserer seg også på AKU-tall, men har brukt et noe annet sammenligningsgrunnlag. Også her kommer Norge ut som landet med soleklart høyest sykefravær.
I denne rapporten ble det også publisert tall fra flere industrialiserte land utenfor Europa. Tallene viser at også disse landene, i 2010, lå betydelig under Norges nivå:
Andre sykefraværstall
Selv om flere eksperter er klare på at AKU-undersøkelsene er det beste internasjonale sammenligningsgrunnlaget for sykefravær, finnes det også andre sammenligninger. OECD har også en delvis registerbasert sammenligning av sykefravær. De har satt sammen tall fra en rekke land. For Norges del er det sykefraværsstatistikken som er brukt.
– Registertall er mindre sammenlignbare enn AKU. Tallene kan like gjerne vise hvilke land som er flinke til å registrere som å vise hvor mange som er syke og borte fra arbeid, sier Mastekaasa.
I den europeiske helseundersøkelsen «European Health Interview Survey» blir innbyggerne spurt om de har vært borte fra jobb i løpet av det siste året. Det gir et annet bilde, fordi en person som har vært borte i én dag registreres likt som en som har vært syk i seks måneder.
Dekning for påstanden
Når påstanden handler om «verdens høyeste sykefravær», er det selvsagt mulig å problematisere det faktum at det er en lang rekke land vi ikke har tall for, men disse landene er lite sammenlignbare med Norge. Innenfor OECDs og Eurostats oversikter er det en tydelig trend at de mest industrialiserte landene har høyest sykefravær. Og de mest industrialiserte landene i verden har vi tall for. Dermed er det usannsynlig at et land som ikke er med i statistikken skal ha høyere sykefravær enn Norge.
Det er bred enighet i fagmiljøene om at AKU-tall er de beste tallene å bruke om man skal sammenligne sykefravær i flere land. AKU gjennomføres etter strenge retningslinjer på samme måte i en lang rekke land. Selv om sammenligning av disse tallene også kan være problematisk, er dette det beste sammenligningsgrunnlaget vi har.
De nye AKU-tallene viser at Norge fortsatt har et betydelig høyere sykefravær enn andre land.
Norges «ledelse» på de andre landene er ifølge Probas modell betydelig høyere enn det som kan forklares av ulike sykefraværsordninger i de nordeuropeiske landene.
Det er derfor dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær.
Les faktasjekken på Faktisk.no
Regjeringen legger i dag frem ny stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten. Der slår de fast at sikkerhetsnivået på norsk sokkel er høyt, og at det har vært en positiv utvikling over tid. Det betyr ikke at alt er rosenrødt.
– Men vi har fått signaler om at partssamarbeidet er under press, og Petroleumstilsynet må bruke alle sine virkemidler når det er nødvendig, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
Ifølge regjeringen er det enighet om at dagens HMS-regime i hovedtrekk er velfungerende og bør videreføres.
– Det er næringen som har ansvaret for sikkerheten. Min klare forventning er at næringen tilpasser seg endringer i petroleumsvirksomheten og samtidig styrker sikkerheten og arbeidsmiljøet. Vi er og skal være verdensledende på HMS, sier statsråden.
Petroleumsvirksomheten har vært gjennom en utfordrende periode og det har kommet tydelige signaler om at partssamarbeidet er under press.
– Jeg skal ikke være noen overdommer, men når noen mener at partssamarbeidet er under press, må alle ta dette på største alvor, sier statsråden.
Hun understreker at også myndighetene har en viktig rolle i partssamarbeidet. Det er Petroleumstilsynet som fører tilsyn med petroleumsvirksomheten på vegne av myndighetene.
Her signaliserer regjeringen ved statsråd Hauglie at det i noen tilfeller er behov for at Petroleumstilsynet blir tydeligere i sin reaksjonsbruk, og etterprøver at avvik og pålegg blir fulgt opp.
– Det er et høyt nivå når det gjelder helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsnæringen. Men det er samtidig utfordringer. Min klare forventning er at næringen tilpasser seg endringer i petroleumsvirksomheten, Det er nødvendig å videreutvikle sikkerhetsnivået, gjennomføre effektiviseringstiltak og redusere kostnadsnivået for å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling i norsk petroleumsvirksomhet. Men uansett skal ikke dette gå på bekostning av sikkerheten på sokkelen, sier Hauglie.
I Norsk olje og gass er de godt fornøyde med stortingsmeldingen.
– Det er godt at regjeringen kan slå fast at olje- og gassnæringen holder et høyt nivå på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Samtidig må vi ha en felles ambisjon om å forbedre HMS-nivået ytterligere, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Når det gjelder anbefalingene i stortingsmeldingen om blant annet læring fra hendelser, partssamarbeid, digitalisering og arbeidsmiljø, mener Norsk olje og gass at de allerede er godt i gang med arbeidet.
– Disse anbefalingene er basert på rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen ledet av professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger. Norsk olje og gass er positive til at partene i dette arbeidet har kommet sammen og dannet et felles virkelighetsbilde som grunnlag for stortingsmeldingen, skriver Norsk olje og gass i en melding på sin hjemmeside.
