– Det er ingen tvil om at vi har vært i førersetet for den endringen som vi har fått til, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen om klimameldingen. Klimaminister Vidar Helgesen (H) kunngjorde fredag at regjeringen vil ta to tredeler av klimakuttene nasjonalt. – Dette viser at politikken virker, sier Elvestuen til NTB. – Det viser også at det er fullt mulig å ta hele utslippskuttet i Norge, med en forsterket innsats. Det kommer ikke av seg selv, og det krever mye vilje. Men målet må være at vi tar alle utslippskuttene i Norge, sier Elvestuen, som leder Stortingets energi- og miljøkomité. (©NTB)

Frp var tidligere imot kuttene som regjeringen nå foreslår i klimameldingen, og Høyre ble motvillig med, hevder Aps Terje Aasland. Fredag legger klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030. – Når regjeringen i dag, på vei ut døra etter en fireårsperiode, leverer en klimamelding, er det mye som tyder på at dette kun vil være en oppsummering av fire års klimapolitikk hvor de fleste og viktigste klimatiltakene er kommet til i Stortinget, som oftest i møte med Fremskrittspartiet og Høyres motvillighet, sier Aasland, som er nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. – Eksempler er klimalov, elektrifisering av Johan Sverdrup og krav om nullutslippsteknologi, fortsetter han. (©NTB)

Regjeringen har ikke tilstrekkelige virkemidler for å nå klimamålene, mener Miljøstiftelsen ZERO, som savner flere tiltak i transportsektoren. Klimaminister Vidar Helgesen (H) kunngjorde fredag at regjeringen vil ta to tredeler av klimakuttene nasjonalt. – Det kan høres ut som om regjeringen tror den alt har politikken for å kutte tilstrekkelig klimautslipp. Nye og forsterkede virkemidler må imidlertid til, ikke minst innen transportsektoren, som Helgesen viser til, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO. Miljøstiftelsen forbehold om at den ennå ikke har sett meldingen, men viser til at det uansett ikke er tilstrekkelig å bare kutte 40 prosent om man skal nå målene fra Paris. – Det Stortinget nå trenger, er en systematisk plan med virkemidler for hvordan vi kan fase ut all fossil energi, sektor for sektor, sier Fløystad. (©NTB)

Norge må sørge for et kutt i klimautslippene på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030. Klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ta to tredeler i Norge. Fredag legger klima- og miljøministeren fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030. Der kommer det fram at ventede klimautslipp i Norge i årene som kommer, er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge. – Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB. Ikke-kvotepliktig sektor Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter. Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005. EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener regjeringen at Norge bør benytte seg av. Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030. Tiltakene er allerede vedtatt Helgesen mener hele kuttet på 20–25 millioner tonn klimagasser kan tas på hjemmebane. – Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han. Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt. De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren: Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025. Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020. Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder. – Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen. Stor usikkerhet Høyre-statsråden understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge. – Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren. – Dette blir en slags løypemelding, sier han. Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) legger fredag fram en ny stortingsmelding om norsk klimapolitikk. I klimameldingen vil regjeringen gå nærmere inn på Norges utslippsbudsjett for hele perioden fra 2021 til 2030. Det er også ventet at stortingsmeldingen vil si mer om hvordan regjeringen ser for seg at Norge skal samarbeide med EU, og hva Norge må gjøre nasjonalt for å nå klimamålene. Klima- og miljødepartementet har varslet en pressekonferanse om klimameldingen fredag klokka 11. (©NTB)

USAs nei til Parisavtalen vil neppe få noen betydning for amerikanske klimautslipp på lang sikt, mener Statoils sjeføkonom Eirik Wærness. President Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen er en påminnelse om hvor vanskelig det er å få gjort det som er til beste for alle, og som ikke bare tjener snever egeninteresse, advarte Wærness på et frokostmøte om klimapolitikk i Brussel torsdag. Likevel ser det ikke helsvart ut på sikt, mener han. – De amerikanske utslippene har gått ned de siste årene, litt på tross av mangel på politikk. Det er markedet som har drevet det. Delstatene har relativt stor myndighet til å drive egen politikk. Noen av byene kommer til å gjøre det samme. Så på lang sikt tror jeg ikke dette har betydning for utslippene, sier Wærness til NTB. – Men problemet er at det forsinker en prosess som allerede går for sent. Bekymret for klimafondet Wærness sier han ikke ble veldig overrasket da Trump kunngjorde sin beslutning. – Men det er forferdelig synd. Det er det ingen tvil om, sier han. Noe av det som opprører mest, er at USA trekker sine bidrag til det grønne klimafondet, som skal finansiere klimatiltak i fattige land. – Samtidig er det litt usikkert hvordan andre land vil reagere, sier Wærness. – Det illustrerer hvor utfordrende det er med en felles global klimapolitikk. Togradersmålet kommer til å bli veldig krevende å nå. Vi har ulike interesser. Det er legitime politiske interesser som gjør at land prioriterer andre spørsmål enn en global klimaavtale, advarer han. Kina får ny rolle Wærness tar også til orde for en viss skepsis til den rollen Kina nå får i klimapolitikken internasjonalt. Han tror Kinas engasjement for klimaet vil bli satt på prøve framover. – Kina ser ut til å forsterke sin forpliktelse til Parisavtalen, og det er veldig bra. Men det kan også forstås som et element i et forsøk på å ta en større geopolitisk lederrolle på flere områder, sier Wærness. Både EU og Kina kan være ute etter å styrke sin egen posisjon globalt, mener han. – I en situasjon der USA ikke lenger tar globalt lederskap, enten det er innenfor handel, klima eller i andre spørsmål, skapes det et rom for andre land til å ta det lederskapet. (©NTB)

Regjeringen presenterer torsdag et forbud mot oljefyring i bolighus, næringsbygg og offentlige bygg. Hytter uten strøm får unntak. Bakgrunnen for unntaket er ifølge klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) at det er vanskeligere og ofte uforholdsmessig dyrt med alternativer, melder NRK. – Og det er ikke et stort omfang på det. Det betyr at klimaeffekten versus kostnadene ville blitt litt i drøyeste laget, sier Helgesen. Ifølge forslaget til forskriften, som ble sendt på høring i desember 2016, skal forbudet tre i kraft fra 2020. Miljøstiftelsen ZERO mener tiltaket er svært viktig og sender et kraftig signal om at vi er på vei bort fra fossil til fornybar energi. – Norske bygg blir nå den første oljefrie sektor i verden. Utfasingen vil ha stor ringvirkning i Norge og internasjonalt og viser at Norge kan være en klimaspydspiss når vi vil, sier ZERO-leder Marius Holm. Ifølge stiftelsen er det første gang et land forbyr oljefyring til oppvarming i eksisterende bygg. Flere land har allerede lagt ned forbud mot å installere nye oljefyrer, slik Norge gjorde i de nyeste byggtekniske forskriftene. (©NTB)