Det amerikanske innenriksdepartementet har tildelt Statoil 13 lisenser i den amerikanske delen av Mexicogolfen. – De tildelte lisensene støtter opp under Statoils letestrategi om å sikre tilgang til prospektive arealer i stor skala, samtidig som vi utnytter konjunktursvingninger for å få tilgang til disse lisensene til gunstige priser i Mexicogolfen, sier Tore Løseth, Statoils direktør for leting i USA og Mexico. Statoil vendte tilbake til den amerikanske delen av Mexicogolfen i 2004 og har nå eierinteresser i seks produserende felt og ett prosjekt som er i en såkalt definisjonsfase. – Gjennomsnittsproduksjonen fra Statoils portefølje på amerikansk sokkel var på cirka 60.000 far per dag i 2016, og den forventes å bli nesten fordoblet innen 2020. Dette gjør Statoil til en av de fem største produsentene fra dypvannsområder i Mexicogolfen, sier Løseth. (©NTB)

Petroleumsressurser og mineraler har blitt enda viktigere for økonomien i Arktis. Men de store verdiene som skapes, blir svært ulikt fordelt. Det viser den omfattende rapporten «The Economy of the North 2015» som sammenligner samfunnsøkonomiske forhold i Nord-Norge med andre arktiske regioner. Det er tredje gang Econor-rapporten oppdateres. Russland er størst på alle måter i nordområdene. I folketall utgjør russerne 70 prosent av befolkningen i Arktis. Russisk Arktis er også størst i utstrekning og mest ressursrikt. Kraftsenter for gassutvinning Det er i de ressursrike regionene Khanti-Mansia, Jamalo-Nenetsk og Tsjukotka man har den største verdiskapningen per innbygger i Arktis. Det er i disse autonome distriktene de største gass- og oljeforekomstene tas ut. Det er også her gruveindustrien henter ut mest rikdommer. Istedenfor å bygge ut Stockman – verdens største påviste gassfelt til havs – har russerne utviklet Jamalhalvøya til det ubestridte kraftsenteret i russisk petroleumsindustri. I fjor, fire år etter at feltet ble åpnet, produserte verdens største gassfelt på land, Bonanenkovo-feltet, alene 20 prosent av den russiske gassen. I år åpner en ny LNG-terminal på Jamalhalvøya. Den skal eksportere nedkjølt naturgass langs Den nordlige sjørute både til Europa og Asia. Kina har inngått avtale om kjøp av minst 3 millioner tonn gass fra Jamal, som dermed blir en av flere kilder til kinesernes omlegging fra kullkraft til gasskraft. Omleggingen reduserer klimautslippene. Store ulikheter Det kraftige økonomiske oppsvinget i disse regionene betyr ikke at urfolkene, som utgjør hoveddelen av befolkningen. opplever en tilsvarende velstandsvekst. Det er i disse regionene forskerne finner størst ulikhet i befolkningen. Ulikheten er minst (målt i såkalt Gini-koeffisient) i Finnmark, mens de canadiske regionene og Alaska har nesten like stor grad av ulikhet som Russland. Tre ulike verdener De strukturelle ulikhetene er så store innad i regionene at statistikerne bak Econor opererer med tre ulike verdener i Arktis, Norden, Russland og Nord-Amerika. I Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland lever folk lengst, og andelen kvinner i befolkningen er tilnærmet lik det globale gjennomsnittet. De fleste russiske arktiske regionene er i en helt annen situasjon, med lav kvinneandel og skremmende lav forventet levealder. Men heller ikke i Russland er tilstanden statisk. De demografiske indikatorene går både opp og ned. Åtte år lengre levetid Utdanningsnivået og forventet levealder stiger, og barnedødeligheten går ned. Fra 2006 til 2012 økte forventet levealder i de nordvestrussiske regionene Arkhangelsk, Karelen og Murmansk med mellom sju og åtte år. Det er fra et lavt utgangspunkt, men ingen andre arktiske regioner er i nærheten. Det er også i disse tre nordvestrussiske fylkene at gjennomsnittsinntekten har økt mest. Men også her går folketallet ned. Econor-rapporten advarer mot å se seg blind på bruttonasjonalprodukt per innbygger i et Arktis der naturalhushold og høsting av naturens ressurser ikke kommer med. Forfatterne innrømmer også at de ikke klarer å gi noe tall på hvordan klimaendringene påvirker den arktiske økonomien. (©NTB)

Statoil regner med å investere 40–55 milliarder kroner i Johan Sverdrup-feltet, ifølge selskapets plan for fase 2. Det er en halvering fra planen for fase 1. Det opplyser Statoil i en pressemelding tirsdag morgen. Samtidig er det blitt kjent at tre selskap tildeles utviklingskontrakter. Det er Aker Solutions, som skal levere prosessplattform, Kværner, som skal stå for stålunderstell, og Siemens, som skal levere kraftforsyning fra land. – Maksimerer verdier – Når vi jobber med Johan Sverdrup, må vi tenke i et generasjonsperspektiv. Sammen med partnere og myndigheter har vi nå en plan for fase 2 som maksimerer verdiene for samfunnet, industrien og rettighetshaverne, sier Kjetel Digre, prosjektdirektør for Johan Sverdrup. – Kvalitet i gjennomføringen av fase 1 og forbedringsarbeidet vi har gjennomført sammen med partnerne og leverandørene på fase 2, har styrket lønnsomheten. Nullpunktsprisen for hele feltutbyggingen er nå under 25 dollar fatet og med en ambisjon om en utvinningsgrad i verdensklasse på 70 prosent, sier fortsetter han. Gigantfelt Johan Sverdrup er et av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet. Det er planlagt boring av 28 nye brønner i forbindelse med fase 2-utbyggingen. Fase 2-konseptet omfatter også etablering av en områdeløsning for kraft fra land for Utsirahøyden innen 2022, opplyser Statoil. Fase 1 omfatter utbygging av fire plattformer, tre undervannsinstallasjoner for vanninjeksjon, kraft fra land, eksportrørledninger for olje (Mongstad) og gass (Kårstø). Fase 2 omfatter utvikling av ytterligere en prosessplattform til feltsenteret, samt satellittområdene Avaldsnes, Kvitsøy og Geitungen, i tillegg til kraft fra land til Utsirahøyden. Produksjonsstart for fase 2 er planlagt i 2022. – Store ringvirkninger Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) kaller prosjektet en milepæl for Norges største og viktigste industriprosjekt. Han peker på at løsningen som er valgt, vil gi mulighet til å hente ut alle lønnsomme ressurser i feltet fram mot 2070, noe som vil gi store ringvirkninger for industrien. – Utbyggingen av Sverdrup-feltet gir rike muligheter for norske leverandørbedrifter. Mange av kontraktene som allerede er tildelt, har gått til leverandører i Norge. Det er gledelig å se at denne trenden fortsetter ved dagens tildeling. Gjennom å levere de beste løsningene for oljeselskapene vil leverandørindustrien blomstre i tiår framover. At leverandørene lykkes også framover, er viktig for titusenvis av arbeidsplasser, for kompetansen i næringen og den langsiktige verdiskapingen fra våre store olje- og gassressurser, sier Søviknes.