CO2-utslippene fra verdens energisektor lå i fjor flatt for tredje år på rad, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
Tidligere pleide CO2-utslippene å vokse i takt med verdensøkonomien, men slik er det ikke lenger. De siste årene har utslippene vært stabile selv om økonomien har vokst.
– Dette er absolutt en grunn til optimisme, selv om det er for tidlig å si sikkert om de globale utslippene har nådd toppen, sier IEA-sjef Fatih Birol.
Nedgang i Kina og USA
IEAs beregninger, som ble presentert fredag, tyder på at CO2-utslippene lå stabilt på 32,1 milliarder tonn i fjor.
Utslippene falt både i Kina og USA, verdens to største utslippsnasjoner. Viktige årsaker i begge landene er satsing på naturgass og fornybar energi, i stedet for kullkraft.
I USA var utslippene de laveste siden 1992, til tross for stor økonomisk vekst siden den gang. Landets nye president Donald Trump vil nå satse mer på olje og kull, men det er foreløpig usikkerhet hvilke konsekvenser dette vil få.
Stabilt i Europa
Utslippene i Europa lå flatt, mens de økte i mange andre deler av verden. Men dette ble altså oppveid av nedgangen i Kina og USA.
Også andre ekspertgrupper og forskere har fastslått at CO2-utslippene har ligget flatt eller bare så vidt steget de siste årene.
Forskningsprosjektet Global Carbon Project anslo i november at utslippene fra fossile brensler og industri i 2016 ville bli på 0,2 prosent. Utviklingen viser at økonomisk vekst er mulig også uten økende CO2-utslipp.
(©NTB)
Det finnes ikke noe kompromiss i spørsmålet om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, fastslår SV-leder Audun Lysbakken.
– Vi har allerede funnet mye mer kull, olje og gass enn det klimaet tåler. I den situasjonen gir det ingen mening å leite etter mer i de aller mest sårbare områdene våre. Av samme grunn må vi avlyse tanken om å bevege oss stadig lenger nord og øst i jakt på mer olje, sa Lysbakken i landsmøtetalen.
Et klart nei til oljeutvinning i sårbare områder samt et krav om stans i oljefondets investeringer i fossil energi ventes å bli ett av hovedkravene som SV stiller for å inngå i regjeringssamarbeid etter valget.
(©NTB)
Kværner har fått kontrakten med å oppgradere Njord A-plattformen. Avtalen har en verdi på rundt 5 milliarder kroner og vil utgjøre rundt 3.000 årsverk.
– Dette er en av de viktigste kontraktene i markedet dette året. Vi er stolte av den tilliten Statoil viser oss ved å gi Kværner oppdraget med å oppgradere Njord A for nye tiår med produksjon, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan i en børsmelding.
Milliardkontrakten blir undertegnet på Kværners anlegg på Stord fredag. Den er en totalkontrakt for oppgradering av Njord A-plattformen, og innebærer full oppgradering av skrog og plattformdekk. Prosjekt som skal sette Njord A i stand til å kunne produsere olje og gass i flere tiår fremover.
Plattformen skulle vært tatt ut av drift etter å ha vært operativ siden 1997, men etter at det ble gjort nye funn på Njord-feltet i Norskehavet, har Statoil bestemt seg for å fortsette å bruke plattformen til utvinning av olje og gass. Den oppgraderte plattformen skal stå klar i 2020.
– Arbeidet som nå skal gjøres er viktig for at plattformen kan gjenoppta sikker og effektiv drift fra feltet og være et senter for fremtidige tilknytninger av nye felt», sier direktør for prosjektutvikling i Statoil, Torger Rød.
Oppdraget vil utgjøre rundt 3.000 årsverk, hovedsakelig i Kværner og Aker Solutions. Den såkalt «norske verdiskapningen» i prosjektet ventes å ligge på over 95 prosent.
– Med unntak av noe innkjøp, så ligger dette an til å bli et så godt som helnorsk prosjekt, som gir stor aktivitet i Hordaland og andre steder på Vestlandet som har vært rammet av oljekrisen de siste årene, sier Haugan.
(©NTB)
Statsminister Erna Solberg mener Arbeiderpartiet vil slite i forhandlinger med andre partier om utredning av olje utenfor Lofoten.
Ved at Ap-ledelsen ønsker å åpne for konsekvensutredning i deler av havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, har partiet gitt fra seg viktige forhandlingskort, sier Solberg til Dagens Næringsliv.
– Den løsningen landsmøtet deres kan lande på, er det som kunne vært et kompromiss, sier hun og viser til eventuelle forhandlinger med SV og Sp etter valget. Hun tror det vil være vanskelig for Ap å få gjennomslag for sitt syn overfor to partier som er imot all konsekvensutredning utenfor Lofoten og Vesterålen.
– Det er vanskelig å bevege seg når du allerede har kompromisset før du startet forhandlingene.
Ap-leder Jonas Gahr Støre takker for rådet, men mener Solberg har lite lære bort på området.
– Vi har innstilt på en løsning vi mener er god og som har mulighet til å bli gjennomført. Erna har jo fasit fra egen erfaring, hun har forhandlet og lagt alt til side. Ingenting har skjedd i disse områdene, og nå satser hun på den samme strategien.
(©NTB)
Piratene som kapret en oljetanker utenfor kysten av Somalia denne uka, har frigitt skipet og mannskapet, ifølge en somalisk tjenestemann.
De åtte sjøfolkene som har vært holdt som gisler, var alle fra Sri Lanka.
– Puntlands maritime politistyrke satte skipet fri. De ga piratene et tilbud de ikke kunne motstå, sier John Steed, en tidligere britisk offiser som nå jobber for organisasjonen Oceans Beyond Piracy, og som i årevis har forhandlet med pirater for å få frigitt gisler.
Oljetankeren Aris 13 ble kapret mandag idet den var på vei fra Djibouti til Mogadishu. Det er første gang siden 2012 at et handelsskip er blitt kapret av somaliske pirater. Skipet hadde ikke væpnede vakter og seilte både nærmere den somaliske kysten og langsommere enn hva som anbefales for å unngå kapringer, ifølge Steed.
– Sinte på ulovlig fiske
Landsbyledere i Alula i den delvis autonome staten Puntland opplyser at piratene ikke hadde noen klare krav, de skal bare ha vært sinte på grunn av ulovlig fiske.
Skipet ble frigitt etter en kraftig skuddveksling mellom kystvakten i Puntland og væpnede menn ombord i en båt som antas å ha vært på vei til det kaprede skipet med mat og andre forsyninger. Ifølge Steed ble et ukjent antall personer såret i skuddvekslingen.
Skipet, som seiler under komorisk flagg, hadde torsdag kurs for havnen i Bossaso.
Avsluttet oppdrag
NATO avsluttet sitt antipiratoppdrag i desember, til tross for at FN i oktober advarte om at situasjonen er skjør og at somaliske pirater både har vilje og evne til å gjenoppta sin virksomhet.
Angrepet kom overraskende på shippingmiljøet siden mange pirater i Somalia har lagt den kriminelle virksomheten sin på hylla og i stedet valgt fiskeryrket etter det internasjonale fremstøtet for å få bukt med sjørøveriet.
(©NTB)
Det er lysning og utsikter til ny vekst i norsk økonomi, men statsminister Erna Solberg (H) understreker at omstillingen av næringslivet på ingen måte er over.
– Omstillingen har så vidt begynt, sa statsministeren i sin tale under årskonferansen til bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass torsdag.
Hun gjentok budskapet om at oljesektorens innflytelse på norsk økonomi er mindre enn den var, og at veksten framover må hentes i andre næringer.
Fortsatt lønnsomt
– Investeringene har falt, men nivået er fortsatt høyt og på linje med årene 2010 og 2011. Det er fremdeles sånn at ingen lovlige næringer kan konkurrere med olje- og gassnæringen når det gjelder lønnsomhet, sa statsministeren.
Solberg kom rett fra en annen konferanse, nemlig regjeringens budsjettkonferanse på Hurdal, som ble avsluttet torsdag.
– Det er få steder hvor inntektene til staten settes mer pris på enn i en budsjettkonferanse i en regjering, sa statsministeren.
Utfordringer
Solberg slo fast at hun er optimist med tanke på oljenæringen, trass i fallende investeringer og lavere aktivitet.
– Det er flere store utbygginger på trappene, og vi leverer stadig mer gass til Europa, sa hun.
Statsministeren mener regjeringen har gjort mye for å stimulere til aktivitet i næringen, for eksempel ved å levere nye letearealer og øke støtten til petroleumsforskning.
Til gjengjeld forventer hun at en «framoverlent oljebransje blir litt grønnere». Hun slo også fast at det er en del av næringens samfunnskontrakt å ta kravene til sikkerhet på alvor.
– Det skal være trygt å gå på jobben på norsk sokkel, sa hun.
(©NTB)
Greenpeace og Naturvernforbundet mener EU-parlamentets oppfordring til forbud mot oljeboring i isfylte farvann i Arktis må få konsekvenser for Norge.
Miljøbevegelsen led nederlag da EU-parlamentets resolusjon om Arktis kom opp til avstemning i Strasbourg torsdag. Flertallet stemte ned kravet om totalforbud mot oljeboring i Arktis som miljøvernere hadde håpt på, men valgte å beholde et krav om forbud mot oljeboring i isfylte farvann.
Greenpeace ser vedtaket som en kraftig advarsel mot det organisasjonen kaller en «aggressiv» norsk oljepolitikk.
– EU-vedtaket er en viktig seier for å beskytte de sårbare områdene i Arktis mot oljesøl, og selvsagt også for å begrense klimafiendtlig oljeboring, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Han mener vedtaket bør tvinge fram en ny diskusjon om hvor langt nord iskanten egentlig går.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg kaller vedtaket en «heftig kalddusj for oljeglade norske politikere».
– Det er absurd at samtidig som de europeiske kollegaene til statsminister Erna Solberg går mot oljevirksomhet i Arktis, foreslår denne regjeringen å tildele 93 nye områder til oljeindustrien, nettopp i Arktis, sier hun.
De 93 blokkene i Barentshavet er utlyst i 24. konsesjonsrunde. Det er i tillegg utlyst ni blokker i Norskehavet.
(©NTB)
EU-parlamentet dropper kravet om totalforbud mot oljeboring i Arktis, men setter en grense ved iskanten. Det lever Norge godt med, sier Frank Bakke-Jensen (H).
– Vi er veldig fornøyd med at de to bort de to punktene som fremmet et forbud mot oljeutvinning i Arktis, sier europaminister Frank Bakke-Jensen til NTB.
De to oppfordringene til forbud lå i paragraf 13 og paragraf 41 i en kontroversiell resolusjon om Arktis som kom opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet torsdag ettermiddag. Begge ble fjernet.
– Disse punktene baserte seg på et bilde av den norske delen av Arktis som ikke stemmer. Det er en daglig jobb for oss å informere om hvordan vår del av Arktis egentlig er. Her er det åpent hav, og her utnytter vi ressursene bærekraftig, både når det gjelder fiskeri og energi, sier Bakke-Jensen.
EU-parlamentet valgte derimot å beholde paragraf 14 i resolusjonen. Der oppfordres det til forbud mot oljeboring nord for iskanten. Men det er en formulering som er i samsvar med norsk politikk, mener Bakke-Jensen.
– Paragraf 14 er i henhold til det norske synet. Så den lever vi godt med, sier han.
(©NTB)
EU-parlamentet sa nei til kravet om framtidig totalforbud mot utvinning av olje og gass i Arktis. Dermed vant Norge fram med sin intense lobbykampanje.
Det var en thriller av en avstemning som fant sted i EU-parlamentet i Strasbourg torsdag ettermiddag.
Ingen våget spå utfallet på forhånd, og det ble meldt om betydelige splittelser innad i partigruppene. Men til slutt ble det seier for Norge, som har kjempet i lettere panikk de siste ukene for å få strøket de mest kontroversielle formuleringene.
Det var en resolusjon om Arktis som kom opp til avstemning.
To steder i teksten ble det oppfordret til et framtidig forbud mot oljeboring i Arktis. Begge de to formuleringene ble nedstemt.
EU-parlamentet valgte likevel å beholde et krav om forbud mot oljeboring nord for iskanten. Også denne formuleringen har irritert norske aktører, selv om den er i samsvar med gjeldende norsk politikk.
EU-parlamentets resolusjon er ikke bindende, men som en politisk meningsytring å regne.
(©NTB)
