USAs president Donald Trump akter å godkjenne de to omstridte oljerørledningene Keystone XL og Dakota Access, ifølge amerikanske medier. Barack Obama stanset i 2015 Keystone XL-prosjektet, en planlagt rørledning fra Canada til USA, med en såkalt presidentordre som Trump nå kan reversere. Miljøorganisasjoner har fryktet at Keystone-prosjektet ville bidra til å øke utslippene av klimagasser, og også øke risikoen for lokale miljøproblemer som følge av mulige lekkasjer. Byggingen av den like omstridte rørledningen Dakota Access ble i desember midlertidig stanset etter store protester fra urfolk- og miljødemonstranter. Fox News og Bloomberg melder tirsdag at Trump er ventet å gi grønt lys til begge prosjektene gjennom presidentordrer. (©NTB)

Olje og gass er ikke fremtiden for de arktiske områdene, ifølge EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard. Hun mener prisen rett og slett er for høy. Hvis verden skal leve opp til sine egne klimaløfter i Parisavtalen, kan vi ikke være så avhengig av fossilt brensel, slår den danske politikeren fast. – Hvis jeg skulle tenke på hva som er fremtiden for oss som bor i det arktiske området, ville jeg ikke først og fremst se mot de fossile brenslene, sier Hedegaard til NTB. – Jeg tror ikke det er bra forretningsmessig, fordi det er for store risikoer med det. Derfor tror jeg det er klokt allerede i dag å se etter andre muligheter, sier hun under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø. – Jeg er helt klar over at det er lettere sagt enn gjort – for hvor mange andre muligheter er det? Men med den utviklingen vi ser, også på for eksempel oljeleting, tror jeg ganske enkelt det ikke er en bærekraftig fremtid for Arktis å si «vi vil lete etter og utvinne olje i Arktis». Jeg tror prisen blir for høy – både den økonomiske og sosiale og dermed i siste instans også den velstandsmessige og sysselsettingsmessige prisen. Mindre lønnsomt? Statsminister Erna Solberg (H) åpnet konferansen mandag med å snakke om behovet for å finne en balanse mellom bruk og vern av de sårbare havområdene i Arktis. Hun peker på at trygg olje- og gassvirksomhet bare er en liten del av arbeidet med å beskytte havene, og at det stilles strenge krav til norsk petroleumsnæring. Men i klimasammenheng er ikke olje i Arktis annerledes enn annen olje, mener Solberg. – Svaret er at utslippene fra norsk olje- og gassvirksomhet er en del av et europeisk kvotemarked, som skal strammes inn, sier hun til NTB. Hvis Norge lar sin olje ligge, vil det bare føre til at noen andre – som kanskje ikke betaler for utslipp eller har høyere utslipp – i stedet utvinner mer, argumenterer hun. – Og som jeg alltid sier: Parisavtalen vil medføre endringer for lønnsomheten til alle fossile energiformer. Det blir trolig mindre av den superavkastningen vi hadde før. – Ikke bærekraftig Men for miljøbevegelsen er budskapet krystallklart: fortsatt leting etter olje og gass er ikke i tråd med mål om en bærekraftig utvikling i Arktis, verken når det gjelder klima eller beskyttelse av sårbare havområder. – Klimaet tåler ikke denne oljen. Utvinning her gjør Norge til et dårlig internasjonalt eksempel. Miljøet er sårbart og allerede stresset av klimaendringene. Det tåler ikke ytterligere stress, sier Truls Gulowsen i Greenpeace Norge til NTB. – Arktiske havområder er allerede leverandører av enorm mengde sjømat og arbeidsplasser. Oljesatsing truer dette, sier han. – Erna Solberg opprettholder en tro og visjon om at Norge skal fortsette å være en dominerende olje- og gassaktør inn i Arktis. Det står jo faktisk i strid med det andre budskapet om å verne om de mest sårbare områdene, sier WWF Norges leder Nina Jensen til NTB. Hun viser til stadig nye varmerekorder som følge av klimaendringer, både i Arktis og globalt. (©NTB)

Å finne en balanse mellom vern og bruk av havets ressurser er mulig, ifølge statsminister Erna Solberg (H). Oljepolitikken hennes i nord er ikke bærekraftig, mener kritikerne. – I 2050 kan vi være ti milliarder mennesker på jorden. Vi trenger sunne hav og nyskapende teknologi, slik at vi i fremtiden kan hente ut mer mat, medisiner og energi fra havet, sa Solberg da hun åpnet konferansen Arctic Frontiers i Tromsø mandag. Konferansen samler opp mot 2.000 politikere, forskere, næringslivsrepresentanter, miljøorganisasjoner og urfolk for å diskutere fremtiden i Arktis. – To tredeler av våre eksportinntekter kommer fra havet. Bærekraftig bruk av havressursene er selve grunnlaget for den norske velferden. Vi har vist at med en helhetlig forvaltning, er det mulig å høste store rikdommer, samtidig som vi sikrer balansen i økosystemet og verner sårbare områder, sa statsministeren. Nevnte ikke olje I løpet av året skal regjeringen legge fram en havstrategi med vekt på næringsmulighetene og en melding til Stortinget om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. I tillegg skal forvaltningsplanen for Norskehavet oppdateres. – Arktis endrer seg raskt, raskere enn ventet. Havene er varmere, og isen trekker seg tilbake, sa Solberg. – Vi må sikre at dagens og fremtidens aktiviteter ikke skjer på bekostning av miljøet i Arktis. Samtidig må vi nyttiggjøre oss av de økonomiske mulighetene som åpner seg, til det beste for de fire millioner menneskene som bor i Arktis. Men Solberg snakket i talen ikke om at partiet og regjeringen hun leder, ønsker å konsekvensutrede oljeutvinning i sårbare havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det har imidlertid samarbeidspartiene Venstre og KrF satt en stopper for. – Motstridende WWF Norges leder Nina Jensen er krystallklar: Olje- og gassutvinning i Arktis er verken forenlig med en bærekraftig forvaltning av havressursene eller klimamålene. – Solberg opprettholder en tro og visjon om at Norge skal fortsette å være en dominerende olje- og gassaktør inn i Arktis. Det står jo faktisk i strid med det andre budskapet om å verne om de mest sårbare områdene, sier hun til NTB. Hun viser til stadig nye varmerekorder som følge av klimaendringer, både i Arktis og globalt. – Å påføre klimaet ytterligere belastninger med olje- og gassutvinning er totalt uforenlig med en bærekraftig tilnærming, sier Jensen. Nordisk avspark Senere mandag skulle EU og EØS-minister Frank Bakke-Jensen (H) sparke i gang det norske formannskapet i Nordisk ministerråd. – Vi tar over formannskapet i Nordisk ministerråd i en tid hvor verden er i sterk endring. Et strategisk nordisk samarbeid er helt nødvendig, sier Bakke-Jensen, som også er nordisk samarbeidsminister. Også utenriksminister Børge Brende (H) og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) deltar under konferansen i Tromsø. (©NTB)

Oslo og Akershus vil i fremtiden få større utfordringer med regnflom, overvann, skred og havnivåstigning, advarer Norsk Klimaservicesenter (KSS). – I Oslo og Akershus vil klimaendringene særlig føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer med overvann, sier Inger Hanssen-Bauer, leder for KSS og klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Mandag overleverer hun den nye klimaprofilen for Oslo og Akershus til fylkesutvalget i Akershus. Klimaprofilen viser at man forventer flere og større regnflommer, og i mindre bekker og elver må man vente en økning i flomvannføring. Slike hendelser kan oftere føre til problemer med flom- og jordskred. Utfordringer Hansen-Bauer påpeker at dersom klimagassutslippene fortsetter å øke som nå, vil vi ved slutten av århundret få flere og større regnflommer, og i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvannføringen Andre konsekvenser er økt fare for jord- og flomskred. Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Vi vil også få kraftig nedbør, som trolig kommer oftere og blir mer intenst. – Dette vil gi større utfordringer med håndtering av overvann, understrekes det i pressemeldingen. Også stormflonivået forventes å øke som følge av havnivåstigning. Infrastruktur NVE påpeker at klimaendringene kan bidra til større ødeleggelser på infrastruktur og eiendom, og at kommunene derfor må gjennomføre klimatilpasningstiltak. – Klimakunnskapen må inn i arealplanleggingen. Kommunene må styre arealbruken bort fra fareområder. Dette er det beste og mest effektive virkemiddelet for å forebygge skader fra flom og skred på ny bebyggelse, sier NVEs regionsjef Petter Glorvigen. – I Oslo og Akershus er det flere forhold som gjør at det er særlig viktig å planlegge for alt vannet. Tettstedene ligger mange steder langs vassdrag, og bysentrene er ofte under arealpress. Det er viktig at man holder avstand til bekker, elver og lavpunkt, og samtidig holder bekker og vannveier åpne – ikke legg dem i rør, understreker Glorvigen. (©NTB)