Statoils klimastrategi kommer best ut i en analyse fra en gruppe av verdens største investorer.
Organisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP) har analysert klimastrategien til verdens største olje- og gasselskaper. Statoil er rangert på topp i undersøkelsen, fulgt av italienske Eni og franske Total, skriver Dagens Næringsliv.
CDP har 827 av verdens største institusjonelle investorer i ryggen. Samlet forvalter de mer enn 100.000 milliarder dollar.
– Vi har hatt et grundig og langvarig arbeid i hele organisasjonen med å redusere klimautslipp. For oss er dette et viktig konkurransefortrinn på vei mot lavutslippssamfunnet, sier bærekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup i Statoil blant annet.
Det er første gang CDP gjennomfører en undersøkelse av olje- og gassindustrien og hvordan selskapene er i stand til å møte klimatrusselen. Selskapene blir målt på en rekke områder som strategi, miks av produksjon og utslipp i dag.
Undersøkelsen viser at olje- og gassindustrien og bruken av produktene utgjør rundt halvparten av de globale CO2-utslippene. De fem beste selskapene i rangeringen er alle europeiske. (©NTB)
Alle kommunene i Lofoten er imot en konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er klart etter at kommunestyret i Vågan snudde i spørsmålet om utredning da det ble tatt opp mandag.
Etter en lengre debatt ble et fellesforslag fra Venstre, Rødt og SV vedtatt med 19 mot 10 stemmer, skriver Lofotposten. Et forslag fra ordfører Eivind Holst (H) om å si ja falt.
– Det beste alternativet er å si ja til en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det vil skape utvikling, sa Holst.
Forslaget la opp til at kommunen i forkant av et eventuelt endelig vedtak skulle få anledning til å uttale seg og få alle forhold på bordet. Men mange gikk på talerstolen med argumenter mot.
– Konsekvensutredning er en åpningsprosess. Vi har kunnskap i bøtter og spann. Det er vanvittige mengder med rapporter som er skrevet siden 2000, og det er brukt over en milliard kroner på kunnskapsinnhenting, sa Gaute Wahl (V) som la fram fellesforslaget.
SV-leder Audun Lysbakken sier en kommentar til NTB at han håper Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ta det tydelige signalet, legge saken død og i stedet satse på fornybare arbeidsplasser i nord.
– Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har i flere tiår vært en svært viktig sak for SV. Nå er vi nærmere en varig seier enn noensinne, sier Lysbakken. (©NTB)
Statsminister Erna Solberg (H), Ap-leder Jonas Gahr Støre og Frankrikes tidligere utenriksminister Laurent Fabius deltar på Zero-konferansen i Oslo denne uken.
Fabius ledet klimatoppmøtet i Paris i fjor og spilte dermed en svært viktig rolle da Parisavtalen ble vedtatt.
Donald Trumps valgseier i USA har imidlertid skapt usikkerhet rundt avtalen, siden Trump i valgkampen lovet å «kansellere» den og oppheve amerikanske klimatiltak.
– Vi må gjøre klimaløsningene Trump-sikre, mener miljøstiftelsen Zeros leder Marius Holm.
Han erkjenner at USAs neste president vil kunne forsinke overgangen til mer miljøvennlig teknologi. Men prosessen kan ikke stanses, mener Holm.
Også FNs klimasjef Patricia Espinosa, klimaminister Vidar Helgesen (H) og EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard deltar onsdag på konferansen.
Hedegaard har ledet regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft sammen med Finans Norge-sjef Idar Kreutzer, som også vil være til stede. (©NTB)
Iran er ifølge diplomater i ferd med å kvitte seg med tungtvann for at landets lager ikke skal overstige det atomavtalen med Vesten fastsetter.
I henhold til atomavtalen fra 2015 har Iran lov til å ha opptil 130 tonn med tungtvann på lager og må selge unna det som måtte overstige dette.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) påpekte i forrige uke at lageret av tungtvann oversteg det avtalte med 100 kilo.
Iran avviste at dette var et brudd på atomavtalen og opplyste at de var i forhandlinger med mottakere.
– Vi er pålagt å selge alt som overstiger 130 tonn og har til nå solgt 70 tonn. Forhandlinger om å selge resten er nå underveis med flere land, sa en talsmann for landets atomenergibyrå, Behrouz Kamalvandi.
Mandag opplyste flere diplomatiske kilder i Wien, der IAEA har sitt hovedkvarter, at Iran er i ferd med å eksportere 5 tonn tungtvann til Oman.
Tungtvann er i seg selv ikke radioaktivt, men kan benyttes til å kjøle ned visse typer atomreaktorer som kan produsere plutonium til eventuell bruk i atomvåpen. (©NTB)
Nordkraft Magasin AS i Narvik er ilagt et gebyr på 1,5 millioner kroner for brudd på konsesjonsvilkåret om slipp av minstevannføring. Bruddet foregikk ifølge NVE i perioden 1982-2014.
Konsesjonsbruddet gjelder Hunddalselva i Narvik kommune, opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Selskapet har ikke sluppet den minstevannføringen de er pålagt, og som er nødvendig for å opprettholde økosystemet i og langs vassdraget. I tillegg har selskapet utvist sendrektighet i å forvisse seg om at kravet til slipp av vann blir etterlevd, sier seksjonssjef Øyvind Leirset i NVEs miljøtilsyn.
Nordkraft Magasin kan klage vedtaket inn for Olje- og energidepartementet innen tre uker. (©NTB)
Politi og demonstranter har støtt sammen i området der den omstridte oljeledningen Dakota Access etter planen skal legges. Minst en person er pågrepet.
Rundt 400 demonstranter forsøkte å krysse en bro som har vært sperret siden slutten av oktober. Demonstrantene kalte det «et pågående opprør», og politi sto på linje for å hindre at demonstrantene tok seg fram, opplyser sheriffens kontor.
En video fra en av demonstrantene viser det som ser ut til å være vannkanoner og tåregass bli avfyrt mot demonstrantene.
Oljerørledningen skal etter planen legges under Missouri-elven nær grenseområdet mellom Nord- og Sør-Dakota. Elven er en ferskvannskilde for innbyggerne i Sioux-reservatet i Standing Rock, som blant annet frykter at eventuelle lekkasjer vil ødelegge drikkevannet og områder som er viktige for deres kultur. (©NTB)
De med høyest inntekt i Norge slipper ut omtrent tre ganger så mye CO2 som dem med lavest inntekt, viser ny norsk forskning.
To forskere ved Universitetet i Oslo har sett på sammenhengen mellom inntekt og CO2-avtrykk, skriver Klassekampen.
– Vi har prøvd å regne på hvordan karbonavtrykket varierer for ulike inntektsgrupper, og har kommet fram til at det i Norge er tilnærmet et-til-et-forhold mellom inntekt og utslipp, sier stipendiat Elisabeth T. Isaksen. Sammen med Patrick A. Narbel har hun publisert resultatene i en artikkel i tidsskriftet Ecological Economics.
I 2014 hadde de 10 prosent rikeste husholdningene i Norge 2,9 ganger høyere inntekt enn de 10 prosent på bunnen. Resultatene til forskerne indikerer dermed at denne gruppen rike forurenser tre ganger så mye som de fattige.
– Dette er et argument for mer progressiv beskatning. I tillegg til å redusere økonomisk ulikhet vil slik skatt redusere utslippene, sier Anders Skonhoft, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.
– Det er ikke slik at alle har like mye skyld i klimagassutslippene. De rike slipper ut mye mer enn de fattige. Dette er et aspekt som sjelden eller aldri er oppe i klimadebatten, sier han. (©NTB)
Selv om mange mener bunnen er nådd i oljebransjen, sier Ståle Kyllingstad at det ikke betyr at det går oppover ennå. Han tror vinteren kan bli tøff.
Gründeren bak leverandørbedriften IKM sier til Stavanger Aftenblad at han ikke opplever at det har begynt å gå oppover, men at ting har stabilisert seg på et lavere nivå.
– Jeg tror det kommer til å gå litt oppover mot slutten av neste år. Men vi må først over denne vinteren, som for noen av oss blir tøff. I noen bransjer, særlig innenfor olje, blir den veldig tøff, sier han.
Storbanken Nordea sier de har registrert en bedring i boligmarkedet, ledigheten og husholdningenes vurderinger i Rogaland, men administrerende direktør Snorre Storset deler likevel Kyllingstads vurdering.
– Vi ser at det finnes de første tegnene til optimisme, så kanskje bunnen er nådd. Samtidig startet vi fra et relativt lavt nivå, så vi kan lett få en positiv utvikling. Men det betyr ikke at vi går fra at bunnen er nådd og tilbake der vi var. Vi kommer kanskje aldri tilbake til der vi var, sier Storset. (©NTB)
Irans oljeminister tror en oljepris på 55 dollar fatet er mulig hvis både OPEC-medlemmer og land utenfor organisasjonen samarbeider om produksjonskutt.
Det sa oljeminister Bijan Zanganeh til statlig iransk TV etter et møte med OPECs generalsekretær Mohammad Sanusi Barkindo.
Uten å nevne noen land, uttalte han at andre produsenter burde gjøre en innsats for å oppnå en bedre oljepris.
– De landene som har hatt økt produksjon de siste årene, har mer ansvar for å forbedre markedet, sa ministeren, og føyde til:
– Alle er bekymret for de synkende investeringene i oljeindustrien de senere årene, en trend som vil ha negative følger i tiden som kommer.
OPEC skal ha møte senere i november, og Zanganeh sier han har fått signaler som tyder på at mulighetene for en avtale om å begrense produksjonen øker. Iran, som nylig har fått hevet en rekke sanksjoner etter at atomavtalen kom på plass, vil imidlertid fortsette å øke sin egen oljeproduksjon, opplyser ministeren.
Nordsjøolje av Brent-kvalitet ble solgt for 46,9 dollar fatet fredag. (©NTB)
Kina, EU, Brasil og andre viktige land forsikrer at de uansett vil fortsette kampen mot klimaendringene. Det styrker håpet om at Parisavtalen vil overleve Donald Trump.
Hans valgseier i forrige uke utløste stor uro blant miljøvernere, politikere og andre som kjemper for å verne klodens klima.
I valgkampen lovet Trump å skrote Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak. I stedet vil han satse på kull og olje for å skape arbeidsplasser.
Gjør han alvor av dette, kan USAs klimautslipp igjen begynne å stige. I tillegg er det fare for at andre land vil bli mindre lystne på å kutte egne utslipp.
Forsikringer fra Kina og andre store land har imidlertid dempet frykten for at det internasjonale klimasamarbeidet skal rakne fullstendig.
– Våre tiltak vil ikke bli påvirket av den nye regjeringen i USA, sa Gu Zihua fra Kinas utenriksdepartement i forrige uke.
– Ingen selvfølge
Også EU, Brasil, Mexico og Canada har lovet at deres innsats for å bekjempe klimaendringene vil fortsette. Det opplyste USAs forhandlingsleder Jonathan Pershing denne uken på FNs klimamøte i Marokko.
De kinesiske uttalelsene anses som spesielt viktige, siden Kina har verdens største utslipp av klimagasser.
– Det var ingen selvfølge at Kina skulle uttale seg så tydelig som de har gjort etter at Trump ble valgt, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO senter for klimaforskning.
Han peker på at Kina og USA før klimatoppmøtet i Paris inngikk en tosidig avtale hvor begge stormaktene lovet å begrense utslippene av klimagasser. Hvis Trump bryter USAs løfter, kan Kinas ledere spørre seg hvorfor de skal holde sine.
Men de kan også konkludere med at det uansett er i deres egen interesse å fortsette klimainnsatsen. Tiltak for å kutte CO2-utslipp vil ofte bedre luftkvaliteten lokalt. Og Kinas massive satsing på fornybar energi har gitt landet et forsprang innen nye, raskt voksende næringer.
– Smittsom sykdom
Mens Kina lover å fortsette kampen mot klimaendringene, er Indias uttalelser etter Trumps valgseier mer tvetydige.
– Alle kommer til å revurdere hvordan denne prosessen vil utvikle seg, sa Indias forhandlingsleder i klimaforhandlingene, Ravi Prasad, til Financial Times.
Han frykter at Parisavtalen rammes av en «smittsom sykdom» som vil spre seg hvis USA trekker seg fra avtalen.
Kallbekken tror verdens land vil samle seg om en erklæring hvor de lover å overholde Parisavtalen hvis USA trekker seg. Men han er bekymret for hva de i praksis kommer til å gjøre i årene framover.
Et viktig punkt i Parisavtalen er kravet om at landene gradvis skal skjerpe sine mål om utslippskutt.
– Går USA ut av avtalen, er det ikke sikkert at de andre landenes mål blir like strenge som de ellers ville blitt, sier Kallbekken til NTB.
Omorganisering
Om Trump gjør alvor av sine klimatrusler, er fortsatt uklart. Men han har allerede rukket å utnevne klimaskeptikeren Myron Ebell til å lede arbeidet med å omorganisere USAs miljødirektorat EPA. Ebell har tidligere uttalt at global oppvarming slett ikke er noe bekymre seg for.
En kilde som jobber med å sette sammen Trumps regjering, har overfor nyhetsbyrået Reuters sagt at Trump ikke bare vurderer å trekke USA fra Parisavtalen. Han ser også på muligheten for å bryte med FNs klimakonvensjon.
I så fall vil USA bli ett av ytterst få land i verden som ikke lenger deltar i FNs internasjonale klimaforhandlinger. (©NTB)
