Oljebransjen er Norges udiskutabelt største og viktigste bransje. Selv i dårlige år bringer den inn flere hundre millioner kroner i inntekter til den norske stat, og den sysselsetter svært mange nordmenn. Samtidig er olje- og gassbransjen en utfordring for Norges klimatilnærming. Olje og gass er fossile energikilder som forurenser når de forbrennes. Det er grunnen til at miljøorganisasjoner og politiske partier som MDG ønsker å trappe ned den norske oljeaktiviteten så raskt som mulig. De har da også satt det som et ufravikelig ultimatum for å støtte en eventuell ny regjering etter valget. Dette har fått mange til å reagere, og det skorter da heller ikke på verken politikere, næringslivstopper eller andre som advarer mot å la MDG få viljen sin. En av de er statssekretær Paul Chaffey fra Høyre som skrev en kommentar om hva MDGs oljepolitikk faktisk vil koste. Han fikk imidlertid svar på tiltale fra doktorgradsøkonom Per Espen Stoknes som står på MDGs Oslo-liste til årets valg. Han viste til at regjeringen har brukt mer penger fra oljefondet enn vi har tjent på oljen de siste to årene, og at vi kan klare oss med å bruke av oljefondets avkastning hvis vi holder litt igjen på pengebruken. Dette kan ved første høring fremstå som urealistisk, men oljefondet har blitt veldig stort. Med en total verdi på 8.000 milliarder kroner skal det ikke mange prosents avkastning til før det blir flere hundre milliarder kroner årlig. enerWE tok kontakt derfor kontakt med Finansdepartementet for å spørre om hva som er viktigst av oljefondet og oljen. – 2016 var det første året hvor inntektene fra renter og utbytter fra fondets eiendeler oversteg kontantstrømmen fra oljevirksomheten. Det samme ventes å skje i 2017, sier Kristina Tagmatarchi Storeng, seniorrådgiver i Finansdepartementet, til enerWE. Finansdirektøren viser til at inntektene fra oljefondet har steget jevnt og trutt fra år til år, mens de direkte inntektene fra olje- og gassbransjen har gått kraftig ned som følge av prisfallet på olje. Som følge av prisfallet på oljen har oljeinntektene stupt, samtidig som oljefondet fortsetter å øke. Dermed tjente Norge mer på oljefondet enn på oljebransjen i 2016, og det blir også resultatet i år. I år har oljeprisen ligget høyere enn i fjor, men det er stor usikkerhet knyttet til om den går opp eller ned i tiden fremover. Med mindre oljeprisen gjør et hopp opp igjen, ligger det an til at oljefondets finansielle avkastninger bare blir større og større enn de direkte oljeinntektene. Det er imidlertid ikke ensbetydende med at Norge ikke trenger oljeinntektene lenger. Rent teknisk går ikke pengene direkte fra oljebransjen til statsbudsjettet. Pengene går fra petroleumsvirksomheten til oljefondet, og så overføres det penger fra fondet til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. I Revidert nasjonalbudsjett 2017 er det forventet at realavkastningen av fondet vil vokse med 2 til 3 milliarder 2017-kroner årlig de neste 10 til 15 årene. Anslaget forutsetter at fondet øker sin verdi takket være inntektene fra petroleumsvirksomheten. – Dersom statens oljeinntekter blir lavere enn lagt til grunn i disse anslagene vil det følgelig gi et mindre fond og dermed lavere avkastning målt i kroner som kan overføres til statsbudsjettet i årene fremover, sier Storeng. Handlingsregelen sier at statsbudsjettet kan bruke det som er forventet realavkastning, og den forventes å ligge på tre prosent hvert år. Uten tilførsel fra olje- og gassvirksomheten blir fondet stående stort sett på stedet hvil i størrelse. – Så lenge staten mottar netto inntekter fra petroleumsvirksomheten vil fondet øke i verdi, sier Storeng. Det er først nå nylig at oljefondet bidrar med mer penger enn oljebransjen, og derfor er Norge fortsatt er avhengig av direkte oljeinntekter. Det vil imidlertid forandre seg litt over tid. – På lang sikt vil oljeinntektene falle helt bort og kapitalen i fondet vil stabilisere seg i faste kroner, gitt at overføringen til statsbudsjettet ikke overgår realavkastningen, sier Storeng. Sånn sett kan det se ut til at MDG på litt sikt har rett i sin økonomiske tankegang om inntektene fra oljefondet, men at forutsetningene ikke helt er på plass ennå. Finansdepartementet advarer da også mot en for rask nedtrapping av den norske oljevirksomheten. – En rask nedtrapping av oljevirksomheten vil kunne påvirke aktivitet og sysselsetting i fastlandsøkonomien, og vil i så fall kunne ha konsekvenser for offentlige inntekter og utgifter, sier Storeng. Les også: – Jeg garanterer avkledning av Høyres oljetull! Hva koster MDGs oljepolitikk?