I dag arrangerte miljøorganisasjonen Zero et frokostseminar om finansiering av satsinger på fornybar energi, og hvordan investorer kan tjene penger på det.
Hal Harvey, CEO i Energy Innovation, var en av talerne som presenterte sine tanker om feltet. Han har tidligere bygget sin egen elektriske bil for å kjøre til og fra jobben, og gjennom selskapet har han vært med på å investere i ca 20 clean tech selskaper.
– Det har vært en interessant erfaring. Det er helt annerledes enn det ventureselskapene er vant til, sa Harvey.
Han sammenlignet IT med ET, eller det som kalles Energy Technology, og viste til at det koster mye mer å investere i clean tech enn i informasjonsteknologi.
– Det koster som regel en milliard dollar å starte et clean tech selskap, sier Harvey.
Han legger til at det er penger som må investeres før man vet om selskapet blir en suksess eller ikke.
Mens IT i stor grad kan basere seg på Moore’s lov som sier at prosessorkapasiteten dobler seg hvert halvannet år, må energiselskapene forholde seg til en utvikling der ytelsesforbedringene ligger på 1-2 prosent i året.
– Energiselskapenes utvikling er tregere, og kapitalkravene er annerledes, sier Harvey.
Mens programvareselskaper kan oppnå eventyrlige marginer i det øyeblikket inntektene passerer utgiftene fordi marginalkostnaden på neste enhet er tilnærmet null, må selskaper innen energiteknologi forholde seg til mer tradisjonelle marginer.
– Energiteknologi har kanskje 20 prosents marginer fordi de lager fysiske produkter, sier Harvey.
Han mener samtidig at dette er en god tid for de som har mulighet til det og som ønsker å investere i clean tech. Det begrunner han med at markedet er enormt og at endringene skjer nå.
– Det betyr noe for verden hvis du får dette til, sier Harvey.
En annen forskjell han trekker frem er at mens IT-bransjen er preget av beinhard konkurranse mellom veldig mange aktører, så er clean tech et felt der det fortsatt er såpass få aktører at det tvinger frem mer samarbeid enn konkurranse.
– Hvis du vil ha partnere, og det vil du ha, så må samarbeidet gå begge veier, sier Harvey.
Harvey mener Norge har alle forutsetninger for å lykkes med å bli en ledende aktør på verdensbasis innen fornybar energi.
– Norge har alle ingrediensene, men har ikke satt sammen økosystemet. Det har dere gjort innen oljen, men ikke innen fornybar energi, sier Harvey.
Norge har energikildene, høy utdannelse, høyt lønnsnivå og mye relevant erfaring. Men hvis vi skal lykkes, må det satses.
– Det tar en stund og det krever mye penger for å gjøre dette lønnsomt, sier Harvey.
Harvey hiver seg derfor inn i den norske debatten om oljefondet, og hvorvidt det bør begynne å investere i clean tech og fornybar energi gjennom selskaper som ikke er børsnoterte.
– Da Norge gikk bort fra kull sendte det et signal som gikk verden rundt, sier Harvey.
Han legger til at Norge med dette viste vei, og at det var riktig vei å gå.
– Alle kullselskaper i USA bortsett fra ett er konkurs, sier Harvey.
Han tror ikke at det vil gå noe bedre med olje og gass.
– Mesteparten av oljen vil bli strandet. Mer og mer av oljen vil bli strandet som følge av elektrisitet. Det gjelder også mye av gassen. Samtidig er det en eksplosjon av vind og solkraft, sier Harvey.
Med strandet mener han at det på samme måte som med kull vil bli liggende igjen i bakken etterhvert som de fornybare energikildene vokser frem.
– Det er ingen selskaper som tilbyr deg «pure play» i dette feltet. Du kan ikke kjøpe deg inn i et rendyrket børsnotert fornybart selskap, sier Harvey.
Han mener derfor at oljefondet må bryte sine egne regler, og åpne for å investerte i unoterte selskaper.
– Du får ikke investert i fornybart hvis oljefondet kun investerer i børsnoterte selskaper, sier Harvey.
På den Store Gasskonferansen i regi av Energigass Norge presenterte lederen Tore Woll sine tanker om hvorfor gassen er så viktig for Norge. Ikke bare som eksportprodukt, men som en energikilde som brukes mye i norsk industri.
– Vi er en god nummer to energikilde i norsk industri, sier Woll.
Folk flest har trolig et inntrykk av at Norge og norsk industri stort sett bruker elektrisitet, og at gass er noe vi utvinner fra Nordsjøen og selger til andre land på lik linje med oljen. Slik er det ikke, påpeker Woll og trekker frem flere industrifabrikker og hvordan de bruker gassen i sin produksjon.
Gjengangeren er at de tidligere har brukt fyringsolje, men at de nå har gått over til gass.
– Tidligere brukte de fyringsolje, det ønsker de ikke lenger, sier Woll.
Når enerWE får en prat med ham etterpå, forklarer han at det er flere grunner til at industrien bruker gass ved siden av elektrisitet.
– Elektrisitet er den energiformen som brukes mest i industrien, ca 60 prosent. Gass ligger rundt 13-15 prosent, men det er ulike prosesser der man ikke kan bruke elektrisitet. Særlig prosesser der man må ha en åpen flamme, forklarer Woll.
Han legger til at prisen også kan spille en rolle.
I sitt foredrag påpeker Woll også at mange industribedrifter bruker en kombinasjon av gass og strøm, spesielt når de skal varme opp noe. Et eksempel på det er forbrenningsanlegg.
– De bruker gass til støttevarme, og man får ikke fyre søppel før ovnen holder 850 grader, sier Woll.
Woll mener at gassens viktighet er underkommunisert, og forteller at de er ferd med å trappe opp kommunikasjonsinnsatsen. Et av tiltakene er et magasin «Gass i Norge» som snart er klart. Det vil bli distribuert ut til aktuelle bedrifter.
– Vi holder Norge i gang, sier Woll på vegne av bransjen.
Les også: – Gass er svært viktig for norsk industri
Denne uken arrangeres den Store Gasskonferansen i regi av Energigass Norge. enerWE er tilstede for å se nærmere på en den delen av olje- og gassbransjen som ikke helt får den oppmerksomheten den fortjener i den norske samfunnsdebatten.
Alle har på et vis et forhold til oljen, enten det er som grunnmuren i den norske velferdsstaten eller om det er som den store stygge forurensende ulven. Her er det forskjell på hva man vektlegger avhenger av hvor man står i disse spørsmålene, men faktagrunnlaget er i hvertfall delvis tilstede i diskusjonene.
Fullt så enkelt er det ikke når man snakker om gass. Når det diskuteres her i Norge blir det som regel sauset sammen med olje, og blir sett på som et forurensende drivstoff. I andre land ser man mer på det som et bedre alternativ til den sterkt forurensende kullkraften.
I Norge er strømkraften så og si 100 prosent fornybar, hvor vannkraften står for 96,1 prosent, og så står vindkraft og solkraft for resten. Sånn sett kan nok mange tro at industrien i Norge utelukkende går på fornybar strømkraft, men slik er det ikke.
– Gass er svært viktig for norsk industri. Våre bedrifter bruker mange hundre tusen tonn gass i året, sier Finnes til enerWE.
Vi spør derfor om det ikke er bedre for miljøet om ikke industrien hadde droppet gassen og gått helt over til strømkraft?
– Strøm og gass går litt hånd i hånd. Det kan ofte være at du får bedre miljøeffekt hvis du varmer opp f.eks. metall de første 200-300 gradene med gass, og så varmer du opp fra 300-400 grader til tusen grader med strøm. Da får du det beste energiutbyttet, sier Finnes til enerWE.
Han trekker også frem at det kan være andre industriprosesser der det ikke trengs så høy varme, og da kan også gass være et godt alternativ.
På sitt foredrag forteller Finnes om gassprisen, og trekker frem at det er et stort konkurransefortrinn for Norge og norsk industri.
– Norge har sannsynligvis den laveste gassprisen i Europa. Alle som jobber med prising av gass vet det, sier Finnes.
Der trekker han frem at deres medlemsbedrifter får en høyere pris i Norge enn i Nederland, og at det er noe de er bekymret over.
– Vi i NHO-systemet, Rederiforbundet NOx-fondet er bekymret for tilgang på konkurransedyktig pris på gass. Det vil vi gjerne ha mer av. Vi trenger bedre tilgang på gass, både fysisk og med god pris. Både for å styrke konkurransen, og for å bidra til klimaet, sier Finnes til enerWE etterpå.
Når enerWE spør om hva det skyldes, viser han til at det ligger litt i distribusjonen, litt i anbudene og litt på hver enkelt leverandør.
De siste årene har norsk industri blitt påvirket av verdensøkonomien, og det har også gått utover den norske industriens gassetterspørsel.
– Gassbruken er ganske flat. Det har nok mye med utviklingen i industrien. Det er endel industri som bruker mer gass, men så er det også en del industri som er nedlagt, sier Finnes.
Han trekker også frem lave strømpriser som en årsak til at gassbruken ikke er høyere.
– Når vi har så lave kraftpriser som vi hadde i 2015 så blir det mer kraftbruk enn gassbruk, sier Finnes.
Avgiftene påvirker også noe. Finnes påpeker at det har vært svært kraftige avgiftsøkninger de siste årene, og at det skaper problemer for industrien hvis Norge går for fort frem sammenlignet med våre naboland.
– Vi har et avgiftssystem som er bra. Hvis vi begynner å endre på vårt avgiftssystem kan Sverige og Finnland komme i en bedre situasjon enn oss, sier Finnes.
Han mener at det fører til handelslekkasjer, og viser til at dette er tydelig i blant annet skipsfarten der nasjonale CO2-avgifter har ført til betydelig handelslekkasje.
– Vi må ha med oss laget i Europa når vi gjør disse avgiftsgrepene. Hvis ikke lurer vi oss selv, sier Finnes.
Oljeprisen holdt seg forbausende stabil i årets to første måneder, og det kunne se ut som at den fant sg godt tilrette i prisleiet mellom 53,60 og 57,10 dollar fatet.
I mars kom det imidlertid en liten nedtur, og i løpet av en dag var den faktisk også under 50 dollar fatet. Ser vi på sluttprisen pr. dag har den imidlertid ikke vært lavere enn 50,56 dollar fatet. Den tok seg også litt opp mot slutten av mars.
Oljeprisen var helt nede i 50,56 dollar fatet i mars.
Hittil i år har oljeprisen i snitt ligget på 54,61 dollar fatet.
Norges olje- og gassinntekter er avhengig av en høy oljepris, men inntektene påvirkes også av dollarkursen. Den var lavere i februar enn i januar, men tok seg opp igjen i mars. Så langt i år har den svingt mellom 8,20 kroner pr. dollar på sitt laveste, og 8,66 kroner for hver dollar på det høyeste. I snitt har den ligget på 8,43 kroner hittil i år.
Dollarkursen har svingt mellom 8,20 og 8,66 kroner. I snitt har den ligget på 8,43 kroner.
I det norske statbudsjettet legges det til grunn en oljepris på 425 norske kroner pr. fat. Hvis prisen ligger over det får Norge inn mer penger enn budsjettert, og hvis prisen ligger under betyr det at det går mot en underdekning.
Hittill i år har det sett ganske bra ut, og det har ikke vært en eneste dag der oljeprisen har vært nede på prisnivået som statsbudsjettet legger til grunn.
Det har imidlertid vært nære på, og oljeprisen målt i norske kroner har vært nede på 428,76 kroner fatet. Det er bare 3,76 kroner over det budsjettet legger til grunn, og det ville gått i minus hvis det ikke hadde vært for at dollaren styrket seg mot den norske kronen.
Hvis dollarkursen hadde vært under 8,40 kroner den aktuelle dagen, ville det vært en dag der oljebransjen dro inn mindre enn budsjettert.
Oljeprisen målt i norske kroner var nesten nede på nivået som statsbudsjettet legger til grunn.
I enerWE følger vi tett med på oljeprisen og Norges oljeinntekter, og vi ser at det gir store utslag for norsk økonomi. I november lå Norge an til en budsjettsmell på hele 20,6 milliarder kroner hvis den daværende oljeprisen hadde holdt seg. Dette ble markant bedre i januar. Da lå vi 1,65 milliarder foran skjemaet takket være en høyere oljepris. Så fortsatte vi å legge til penger på bok, og når februar var unnagjort lå Norge 2,15 milliarder kroner statsbudsjettets forutsetninger.
Når vi nå gjør den samme regneøvelsen etter at mars måned er unnagjort, ser vi at vi har økt bufferen noe. Etter at årets første kvartal er unnagjort ligger vi an til en inntekt som er 3,75 milliarder kroner mer enn det statsbudsjettet har som forutsetning.
Så må det presiseres at dette er en teoretisk beregning. Det nøyaktige tallet kan svinge noe, avhengig av hva som faktisk ble solgt og til hvilke priser.
Hittil i år har oljeprisen i snitt ligget på 460,40 kroner pr. fat, noe som er 35,40 kroner mer enn hva statsbudsjettet forutsetter.
Det svinger fort, og slik vil det nok alltid være med oljeprisen. Samtidig legger statsbudsjettene til grunn at oljeprisen vil stige i årene fremover. I år forventes det at vi skal få 425 kroner fatet, og neste år stiger det til 438 kroner. I 2025 forventes det at den er helt oppe på 510 kroner fatet.
Selv med det som utgangspunkt, blir det tøft for Norge i årene fremover. I perspektivmeldingen som ble lagt frem i forrige uke forventes det at Norge vil få et inntektsgap på 5 milliarder kroner hvert år – selv om oljeprisen skyter i været og når det nivået som statsbudsjettene legger til grunn.
Hvis oljeprisen fortsetter å holde seg over nivået som ligger til grunn for statsbudsjettet vil de ekstra oljeinntektene kunne spise opp inntektsgapet som perspektivmeldingen kommer frem til. Hvis oljeprisen derimot går ned – eller ikke stiger som forventet, vil derimot utfordringen bli markant større.
Les også:
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Fredag 31. mars la regjeringen frem perspektivmeldingen. Der kom det frem at den norske staten vil begynne å slite med finansieringen fra og med 2030. Det forventes da at statsbudsjettet vil mangle 5 milliarder kroner hvert år for å få budsjettet til å gå opp.
I store sammenhenger som et statsbudsjett faktisk er, er faktisk ikke fem milliarder kroner så mye penger. Etter årets to første måneder ligger f.eks det norske statbsudsjettet 2,15 milliarder kroner foran budsjettet takket være en høyere enn forventet oljepris.
Utfordringen kan imidlertid raskt bli veldig stor da statsbudsjettene forutsetter at oljeprisen stiger i årene fremover. Det betyr at dersom oljeinntektene ikke stiger som forventet, så vil problemet bli langt større enn det perspektivmeldingen legger til grunn.
Norsk olje og gass er da også bekymret for at dette ikke slår helt inn hos folk flest eller hos politikerne som vedtar politikken.
– Perspektivmeldingen viser at Norge er avhengig av inntektene fra olje og gass dersom vi skal opprettholde dagens velferdsnivå i fremtiden. For å opprettholde inntektene og høy sysselsetting må politikerne fortsette å åpne nye leteområder og sørge for fortsatt stabile rammevilkår, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, i en kommentar på organisasjonens hjemmeside.
Schjøtt-Pedersen påpeker at det koster mye å finansiere den norske velferdsstaten, og at pengene må komme fra et sted. Historisk sett og i dag er det oljebransjen som har bidratt mest, og han mener det også vil være slik i mange år fremover.
– I de kommende tiårene vil statens forpliktelser til pensjon og helsevesen vokse dramatisk. Alle er enig om at det blir krevende. Derfor må vi være bevisste på hvordan vi kan skape inntekter som kan finansiere velferdsstatens forpliktelser. Som landets viktigste næring vil vi trenge hver eneste krone vi kan få fra olje- og gassnæringen for å unngå alvorlig underskudd på statsbudsjettene, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også:
Finansieringsgap på 5 milliarder i 2030
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Hvis du er en miljøverner forventer du neppe at oljebransjen står opp for Paris-avtalen, men det gjør faktisk bransjen.
enerWE har tidligere intervjuet bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass om dette, og de fortalte at de og alle medlemsbedriftene stiller seg bak Paris-avtalen.
– Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner fullt ut og arbeider ut fra at vi skal bidra til å nå det såkalte togradersmålet, sa Tore Killingland, spesialrådgiver for klima- og energipolitikk i Norsk olje og gass til enerWE.
Nå har ExxonMobil gjort omtrent det samme. Ifølge Financial Times, har ExxonMobil sendt et brev til Trump-administrasjonen der de ber om at han sørger for at USA forholder seg til Paris-avtalen.
– Det er lurt av USA å fortsatt være en del av Paris-avtalen for å sikre like rammevillkår slik at det globale energimarkedet forblir fritt og åpent for konkurranse, skriver Peter Trelenberg, ExxonMobil’s sjef for miljøtiltak- og planlegging i brevet, ifølge Financial Times.
I brevet argumenterer ExxonMobil for at Paris-avtalen er et effektivt rammeverk for å adressere risikoen for klimaforandringer som følge av CO2-utslippene. Oljegiganten påpeker også at gass produserer mindre CO2-utslipp enn kull, og at det derfor egner seg bedre til strømproduksjon.
ExxonMobil mener også at Paris-avtalen er mye bedre enn Kyoto-protokollen fra 1997 fordi den også får med seg raskt utviklede land som Kina og India med på utslippskutt.
ExxonMobil er verdens største oljeselskap, og de eier blant annet olje- og bensinselskapene Exxon, Mobil og Esso.
Les hele artikkelen hos Financial Times.
Les også:
Oljebransjen: – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner
Inviterte til samarbeid mellom gass og fornybart – ble kontant avvist
Olje og gass er den store norske CO2-synderen
Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
– CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
Derfor tar klimaskeptikeren feil
I dag overleverte Statoil to PUD-er (plan for utbygging og drift) til olje- og energiminister Terje Søviknes.
Etter presentasjonen fikk enerWE en prat med Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil, og Siri Espedal Kindem, områdedirektør for Drift Nord i Statoil. Vi benyttet anledningen til å spørre om hvordan disse utviklingsprosjektene slår ut i sysselsettingen.
– For prosjektgjennomføringen vil ikke dette føre til mer arbeidsplasser, men vi vil utnytte kompetansen i Statoil på en veldig god måte. I tillegg er dette en ekstremt viktig jobb for norsk industri, sier Rød til enerWE.
Han viser til at Statoil tildelte en kontrakt til Kværner og Aker for en uke siden.
– Det er en arbeidsoppgave som de venter å bruke ca 3000 årsverk på og med en videre spinoff helt opp til 12.000 årsverk. Totalt sett for hele prosjektgjennomføringen snakker vi om et timetall på 10 millioner timer, sier Rød.
Han fremhever at disse prosjektene er viktige for å opprettholde kompetansen og kapasiteten i Statoil og i norsk industri.
– Om det ikke fører til mange nye arbeidsplasser så vil det i hvertfall føre til opprettholding av mange arbeidsplasser, sier Rød til enerWE.
Siri Espedal Kindem mener at det er på samme måte på driftssiden.
– Her har vi en driftsorganisasjon som sitter i Kristiansund, og så har vi kompetansemiljøet vårt i Stjørdal. For Statoil sin egen del er det å opprettholde aktiviteten. Vi har driftet denne installasjonen i 20 år, og vi skal drifte i 20 år til. Det er fantastiske nyheter, sier Espedal Kindem.
Hun kan ikke gi et nøyaktig anslag på andelen norske leverandører som tilgodeses i driften, men slår fast at det er mye som går til lokale aktører.
– Når du drifter et felt vil store deler av aktørene være lokale, sier Espedal Kindem.
Les også:
– En investering på 20 milliarder ville vært den største investeringen EVER på landjorden
Investerer 20 milliarder på Njord og Bauge
