Forfatterarkiv: Anders Lie Brenna

Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

ANALYSE av Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i enerWE: Norge er helt avhengige av oljen for å få budsjettet til å gå opp. Petroleumsinntektene utgjør hele 233 milliarder i år, noe som tilsvarer 18,8 prosent av hele statsbudsjettet. Ser vi på oljeprisen har den ligget jevnt og trutt mellom 53,64 og 57,10 dollar fatet i januar. Oljeprisen har ligget usedvanlig stabil i år. Ettersom vi får betalt for oljen i dollar, er Norges oljeinntekter også avhengig av dollarkursen. Den er for tiden relativ høy, men den svinger en del. I januar har den også falt fra nærmere 8,66 kroner pr. dollar i begynnelsen av året til 8,23 kroner ved utgangen av januar. Det gir utslag for oljeinntektene våre. Dollarkursen startet høyt, men har falt en del i løpet av januar. Det norske statsbudsjettet tar utgangspunkt i at vi i 2017 får en gjennomsnittlig pris på 425 kroner fatet. Ser vi på oljeprisen og dollarkursen i januar, ser det foreløpig godt ut for Norges oljeinntekter i år. Oljeprisen har holdt seg godt over forventet gjennomsnittspris. I snitt lå den på 469,02 kroner fatet, og den var aldri lavere enn 455,71 kroner. Oljeprisen pr. fat i norske kroner. Den røde streken viser statsbudsjettets forventede inntekt på 425 kroner fatet. Dette betyr at Norge i snitt i januar har hatt en ekstrainntekt på litt over 44 kroner pr. fat. Finansdepartementet har tidligere fortalt til enerWE at for hver tikroning oljeprisen stiger vil det gi et utslag på ca 4,3 milliarder kroner. Med det som utgangspunkt kan vi regne med at hver krone over forventet snittpris gir en ekstrainntekt på 430 millioner kroner i løpet av et år. Dermed kan vi regne oss frem til hvor mye Norge har tjent ekstra på den høye oljeprisen: 430 millioner / 365 dager * 31 dager i januar * 44 kroner = 1.606.904.110 kroner i overskudd Det betyr at Norge har hatt en ekstrainntekt på 1,6 milliarder kroner i januar, og beløpet kommer på toppen av allerede budsjettert inntekt. Nå skal det samtidig sies at dette er en teoretisk regneøvelse. De endelige tallene avhenger av flere faktorer, som blant annet går på når og hvor mye olje som leveres, samt de litt mer uoversiktlige gassinntektene. Regneøvelsen gir likefullt en god pekepinn på hvordan det ligger an med statens petroleumsinntekter, noe som er helt avgjørende for finansieringen av den norske velferdsstaten. Det ble en usedvanlig tøff budsjetthøst der regjeringspartiene Høyre og Frp tilslutt måtte gå med på å flytte på 7 milliarder kroner for å få støtte fra Venstre og Krf til sitt statsbudsjett for 2017. Hvis oljeprisen holder seg kunne dette strengt tatt blitt finansiert gjennom prisøkningen alene. Så skal det sies at det var og er stor usikkerhet knyttet til oljeprisens utvikling. I fjor forventet statsbudsjettet at oljeprisen skulle ligge på 379 kroner fatet i snitt, og det klarte den med et nødskrik. Det så imidlertid ikke så bra ut da enerWE så nærmere på tallene i begynnelsen av november i fjor. Hvis den oljeprisen hadde holdt seg, ville AS Norge gått på en 20 milliarders budsjettsmell. Så gjenstår det å se om oljeprisen fortsetter å stige. Regjeringen legger til grunn at den vil stige til 438 kroner fatet i 2018, og videre til 510 kroner fatet i 2025. Enn så lenge ser oljeprisen an til å ligge godt i rute, men samtidig er det knyttet stor usikkerhet til hvordan fornybar energi kommer til å slå inn på oljeetterspørselen i årene fremover. Det eneste vi kan slå fast er at Norge er helt avhengig av oljeinntektene, og at oljeprisen har alt å si for hvordan det går med finansieringen av AS Norge. Les også: Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Oljebransjen har en snittlønn på 71.200 kroner i måneden

I dag la SSB frem oppdaterte tall for lønnsutviklingen i Norge, og de viste den laveste lønnsveksten som Norge har hatt på denne siden av årtusenskiftet. I snitt har nordmenn nå en månedslønn på 43.300 kroner, en økning på kun 1,6 prosent. Det er markant lavere enn gjennomsnittslønnen i oljebransjen. Den ligger nå på 71.200 kroner, opp 1.100 kroner fra året før. Oljebransjen trekker dermed ned den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge. SSB har derfor også sett på hvordan lønnsutviklingen for landet som helhet ville blitt hvis oljebransjen holdes utenfor statistikken. – Totalt sett dro nedgangen i antall oljemedarbeidere lønnsveksten ned med om lag 0,3 prosentpoeng, slik at den samlede veksten eksklusive denne næringen var på om lag 1,9 prosent. For privat sektor separat var påvirkningen om lag et halvt prosentpoeng, slik at lønnsveksten uten oljenæringen også her var på om lag 1,9 prosent, skriver SSB. Selv om bransjen har den dårligste lønnsutviklingen, er det likevel fortsatt en bransje der de gjenværende ansatte tjener godt. SSB-tallene er gjennomsnittstall for ca. 300 forskjellige yrker, og innenfor hvert yrke kan det være store forskjeller i lønnsnivået. Blant tallene er det interessant å se på noen yrkesgrupper som er relevante for olje- og energibransjen: Yrke Månedslønn Ledere av olje- og gassutvinning mv. kr 103 700 Geologer og geofysikere kr 81 100 Miljøvernrådgivere kr 52 200 Sivilingeniører (geofag, petro-leumsteknologi, metallurgi mv.) kr 75 700 Elkraftingeniører kr 54 600 Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi kr 66 100 Kontrolloperatører ved olje- og naturgassraffineringsanlegg kr 64 100 Energimontører kr 39 200 Dekks- og maskinmannskap (skip) kr 39 700 Som vi ser av de utvalgte yrkene over, er det veldig få av jobbene innenfor olje- og energibransjen som lønner lavere enn landsgjennomsnittet. Det er kun energimontører, samt dekks- og maskinmannskap på skip. Det kan imidlertid være store forskjeller fra bedrift til bedrift og innenfor hvert enkelt yrke.

Oljeleverandørene trekker ned industritallene

Norske industriledere melder om produksjonsnedgang i fjorårets siste kvartal. Ifølge SSB er det leverandørene til olje- og gassektoren som trekker ned. – Konjunkturbarometeret for 4. kvartal 2016 viser en nedgang i samlet industriproduksjon sammenlignet med 3. kvartal 2016. Denne nedgangen kommer spesielt fra produsenter av investeringsvarer som opplevde en ytterligere nedgang i sin produksjon. Den lave aktiviteten hos leverandører til olje- og gassektoren bidrar fremdeles til denne utviklingen, skriver SSB. De trekker frem at det spesielt går utover disse næringene: Maskinindustri Bygging av skip og oljeplattformer Maskinreparasjon og -installasjon Den samlede sysselsettingen gikk ned i 4. kvartal 2016. – Innenfor investeringsvarer er fallet spesielt merkbart, hvor produsentene er særlig rammet av den reduserte investeringsaktiviteten i olje- og gassektoren, skriver SSB. Industrilederne har positive forventninger til årets første kvartal, men det kuttes fortsatt likevel. – Industrilederne melder likevel om at vedtatte investeringsplaner nedjusteres noe, og det ventes et videre fall i sysselsettingen, skriver SSB.

13.000 færre sysselsatte innen olje- og gassutvinning

SSB har i dag lagt frem flere tall om det norske arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten. Totalt har ledigheten falt til 4,7 prosent på landsbasis, men den har økt med 8 prosent blant de med høyere utdanning. Dette gikk spesielt utover Hordaland og Rogaland der arbeidsledigheten blant de med høyere utdanning steg med hele 13 og 11 prosent. Det ser SSB i sammenheng med den reduserte sysselsettingen i oljerelaterte næringer. Dette bekreftes også i tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som SSB også la frem i dag. – Arbeidskraftundersøkelsen viser en nedgang på 13 000 sysselsatte i olje- og gassutvinning fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2016, skriver SSB. Les også: Arbeidsledigheten økte for de med høy utdanning

Norske investeringer i råolje og naturgass i utlandet endte med avkastning på minus 3 prosent

Det investeres betydelige beløp på tvers av landegrensene i dagens globale samfunn. For Norges del utgjør det betydelige beløp – begge veier. Ved utgangen av 2015 var beholdningen av norske direkteinvesteringer i utlandet på 1.493 milliarder kroner. Dette tilsvarte en økning på 16 prosent sammenlignet med 2014. På samme tidspunkt utgjorde utenlandske direkteinvesteringer i Norge 1.218 milliarder kroner, en nedgang på vel 1 prosent fra året før, viser nye tall fra SSB. Med direkteinvesteringer mener SSB investeringer på tvers av landegrensene der eierandelen er på mer enn 20 prosent. Utvinning av råolje og naturgass er den viktigste næringen for direkteinvesteringer – både inn og ut av Norge. – Ved utgangen av 2015 hadde utlendinger 386 milliarder kroner investert i denne næringen i Norge, mens norske direkteinvesteringer i utlandet i samme næring var 394 milliarder kroner. For utenlandske direkteinvesteringer i Norge var dette en nedgang på 28 milliarder kroner eller nærmere 7 prosent sammenlignet med 2014, skriver SSB. Samtidig økte verdien av norske direkteinvesteringer med 34 milliarder kroner eller 9 prosent fra året før. Dermed har balansen i direkteinvesteringene i olje- og gassutvinning gått fra en situasjon der utlandske investorer hadde mer investert i Norge til at Norge nå har større investeringer i olje og gass i utlandet. Dette behøver imidlertid ikke å bety at utlendingene rømmer investeringene sine i den norske olje- og gassbransjen. SSB tror at mye av forklaringen kan ligge i den fallende kronekursen i 2015. – Den norske kronen svekket seg mot de fleste utenlandske valutaer i løpet av 2015. En svekkelse av kronen vil øke den nominelle verdien av direkteinvesteringer i utenlandsk valuta, målt i norske kroner. Dermed vil en slik kronesvekkelse være en av forklaringene til en sterkt økende beholdning av direkteinvesteringer i utlandet, skriver SSB. Avkastningen på investeringene har gått motsatt vei av verdiene av direkteinvesteringene. – Total avkastning for norske direkteinvesteringer i råolje og naturgass i utlandet endte i 2015 på minus 3 prosent. Til sammenligning fikk utenlandske direkteinvesteringer i norsk næring for råolje og naturgass en total avkastning på 12,9 prosent i 2015, skriver SSB. Det forandrer ikke det faktum at utlandske investeringer i norsk olje- og gassutvinning har bedre avkastning enn norske direkteinvesteringer i utlandet. – For direkteinvesteringer i norsk råolje og naturgass var den totale avkastningen henholdsvis 14,6 og 9,3 prosent i 2013 og 2014. Norske direkteinvesteringer i utenlandsk råolje og naturgass hadde for de samme årene en samlet avkastning på henholdsvis 9,8 og minus 0,1 prosent, skriver SSB. Les også: Norges viktigste bransje holder til i 30 kommuner – Vi har nå 1018 Statoil-ansatte i de tre nordligste fylkene Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen falt med 60,4 prosent 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten

Færre oppsigelser og permitteringer i industrien i 2016

Nav mottok varsler om mulige permitteringer og oppsigelser av til sammen 50.000 personer i 2016. Det er 400 flere enn i 2015. Dermed holder nivået seg relativt stabilt, mens det var en dobling fra 2014 til 2015. – Det totale antall varsler i 2016 var på nivå med 2015. Vi ser ikke lenger den drastiske stigende tendensen som i året før. At det ikke er en markant økning av bedrifter som varsler oppsigelser eller permitteringer, kan tyde på en positiv utvikling i arbeidsmarkedet i 2017, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Nesten 17.500 av varslede oppsigelser og permitteringer i 2016 kom fra industrien. Dette har sterk sammenheng med nedgangen i oljeindustrien. Antallet varsler fra industrien var likevel lavere enn i 2015. Da var det hele 19.954 varsler, og det var således en ganske markant nedgang på litt over 12 prosent. Det toppet seg i april i fjor med hele 2886 permitteringsvarsler på en måned. Forøvrig kom det flest permitteringsvarsler i julemåneden desember – både i 2015 (2.462) og 2016 (2415). Innen kategoriene bergverksdrift og utvinning og forretningsmessig tjenesteyting var det derimot en økning. Den eneste næringen uten noen varsler var undervisning. Rogaland er fylket med flest varsler i 2016, med 17.000. Det er også her en finner den største økningen, med 2.300 flere varsler. Det er kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst 10 ansatte, som må varsle om det. Og selv om en arbeidsgiver varsler om mulige oppsigelser eller permitteringer, er det ikke sikkert at varslene resulterer i oppsigelser eller permitteringer, påpeker Nav. (©NTB)

Norges viktigste bransje holder til i 30 kommuner

Olje- og gassbransjen er Norges definitivt største og viktigste bransje, i hvertfall om man ser på omsetning, investeringer og finansiering av det norske velferdssamfunnet. Selv i dårlige tider bidrar næringen med 233 milliarder til statsbudsjettet, og bransjens 262 selskaper betaler like mye selskapsskatt som resten av det norske næringslivet tilsammen. Nå har SSB lagt ut oppdatert statistikk over Norges selskaper. De viser at det nå er hele 565.000 virksomheter i Norge, og at 369.630 av de ikke har noen ansatte. enerWE tok en litt dypere titt i statistikken for å se nærmere på hvor i landet oljeselskapene holder til. Ikke overraskende er det Stavanger kommune som har flest registrerte bedrifter i SSB-kategorien «Utvinning av råolje og naturgass». De har 38 bedrifter, etterfulgt av Oslo med 31. Deretter er det Stavangers nabokommuner Sandnes og Sola med henholdsvis 7 og 5 bedrifter. 5 bedrifter har også Harstad, Bærum og Bergen. Med tanke på alt som er skrevet og sagt om oljekrisen som har rammet bransjen så hardt, skulle man kanskje tro at det er langt færre selskaper nå enn før. Det er ikke tilfelle. Totalt er det snakk om 132 olje- og utvinningsselskaper, og dette er det samme som før. Det er også det høyeste antallet siden SSB begynte med denne statistikken. Antallet har økt fra 91 selskaper i 2009 til 132 i år. Av disse 132 selskapene er det 15 som har flere enn 250 ansatte ligger fire i Stavanger, to i Bærum, Sandnes og Sola og en i Tysvær, Bergen, Stjørdal, Harstad og Hammerfest. Les også: – Vi har nå 1018 Statoil-ansatte i de tre nordligste fylkene Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen falt med 60,4 prosent 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten Solberg avlyser jakten på den nye oljen – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

– Bransjen skal investere helt sykt med penger de neste 15 årene

Torsdag denne uken arrangerte CONNECT Østlandet, Embriq og Deloitte  «Disrupting the energy business», et arrangement der to oppstartsselskaper får presentere sin forretningside og blir utfordret på det av bransjeeksperter. Samtidig får også et etablert selskap muligheten til å presentere sine tanker om modernisering av forretningsmodellen, for så å få tilbakemelding fra gründere. Denne dagen var det oppstartselskapene Soliga Energi og Ki-Tech som vi prøve seg, samt Fredrikstad energi som fikk prøve seg. Som en del av arrangementet holdt Thomas Petterssen, CEO i Rejliers Embriq, en introduksjon om energibransjen og forretningsmulighetene som lå i bransjens pågående digitaliseringsløp. Energibransjen digitaliseres – Digitalisering er et buzzword vi hører om over alt nå. Energibransjen er spesielt interessant i så måte fordi energibransjen er relativt tidlig ute i digitaliseringen og det å ta i bruk ny teknologi, sier Pettersen. Han mener at det tekniske begynner å fungere vesentlig bedre nå, og at det åpner for mange nye løsninger i energibransjen. – Teknologien har gått fra å være Clas Ohlson kvalitet til å bli robust. Målere og sensorer har blitt veldig mye billigere og de fungerer i kritiske miljøer, sier Pettersen. Han anbefaler nye oppstartsselskaper innen energibransjen å identifisere en megatrend, og henge seg på den. – Som vekstselskaper tenker når de starter, er det viktig å finne noen megatrender som man finner en posisjon innen. Man har kanskje ikke noen eksisterende konkurrenter å henge seg på, sier Pettersen. Pettersen mener det er mange gode muligheter for energigründere nå som bransjen digitaliseres. Konservativ energibransje – Kraftbransjen er tradisjonelt sett en konservativ bransje. De er pålitelige, men det går ikke spesielt fort. Bransjen er drevet av politiske insentiver, sier Pettersen. Her trekker han frem EUs klimamål som en viktig politisk bransjedriver. De har satt som mål at 27 prosent av energien skal være fornybar innen 2030, og CO2-utslippene skal kuttes med 40 prosent. Det vil påvirke bransjen i stor grad. – Det skal satses mer på uforutsigbar produksjon. Vannkraften er ikke uforutsigbar. Den kan justeres gjennom vannmagasinet. Mens vind og sol er mer uforutsigbar, sier Pettersen. Kontinuerlig måling og timepriser – I kraftmarkedet er det en børs, og der er det timepriser. Det skal også helt ut til forbrukeren, sier Pettersen. For å komme dit må det måles mer og oftere. – Vi må ha et smartere strømnett enn det vi har i dag. For å få opp effektiviteten av produsert kraft må det måles mer, og det må måles hyppigere enn en gang i måneden eller kvartalet, sier Pettersen. At det er nødvendig, er han ikke i tvil om. Selv om nye løsninger er mer energieffektive og dermed bruker mindre strøm enn før, blir det flere enheter som krever strøm og strømbruken svinger i større grad enn før. Det påvirker leveransene som nettleverandørene er ansvarlig for. – Allerede nå får enkelte aktører problemer når folk kommer hjem klokken fem og skal lade elbilen sin, sier Pettersen. Nettselskapenes samfunnsansvar – Nettselskapene har egentlig aldri hatt et kundeforhold. De har hatt målepunkter, sier Pettersen. Dette vil forandre seg fort nå som kunder også blir produsenter av strøm, samt at de også får batterikapasitet. – Nå kan vi gjøre oss mindre avhengig av det offentlige strømnettet. Det er ganske nytt for nettselskapene. Her er det andre aktører som kan komme og skape disrupsjon, sier Pettersen. Kraftselskapene får en ny hverdag den dagen man kan holde en balanse i strømnettet. – Kraftsystemet i Norge er et gammelt system som er relativt enkelt bygd opp. Det handler om å produsere nok strøm. Man produserer litt mer enn man tror blir brukt, og så går det litt overskudd til varme – til kråka, sier Pettersen. – Nettselskapene har fortsatt et samfunnsansvar. Elbilproblematikken er nettselskapenes ansvar. Det skal være mulig å lade elbilen klokken fem selv om alle gjør det, sier Pettersen. Han påpeker at bransjen må forholde seg til reguleringskrav, og at de får straff hvis det er strømbrudd, eller hvis strømleveransen ikke holder god nok kvalitet. Langsiktige investeringer – Investeringer som kraftbransjen har gjort, har alltid vært veldig veldig langsiktige. Lav avkastning, men lange horisonter. Det er en kapitalkrevende bransje, sier Pettersen. Dette har hittil vært relativt enkelt, men det blir vanskeligere når strømmarkedet blir mer komplisert med mer avansert bruk og styring. – Risikoen for feilinvesteringer øker dramatisk, sier Pettersen. Det er for eksempel vanskelig å vite hvilke solcellepaneler man bør velge, og det blir fort dyrt hvis man etter bare noen år må bytte de ut. Økt konkurranse Petterson tror ikke at energibransjen får ro til finne ut av fremtiden på egenhånd. – Konkurransen kommer til å øke dramatisk, sier Pettersen. Han tror at bransjen vil bli angrepet fra flere hold de kommende årene, og trekker spesielt frem to typer konkurrenter som trolig vil bite fra seg i markedet. – Andre aktører som kommer fra IT eller som er store på kundebehandling, kommer til dukke opp i markedet for å selge strøm, sier Pettersen. Akkurat hvordan de gjør det når de entrer banen, gjenstår å se. – At det kommer nye forretningsmodeller er jeg helt sikker på, sier Pettersen. Energibransjen har i dag en solid posisjon med tunge etablerte investeringer, og det kan være vanskelig å se for seg at nye aktører kommer inn og tar markedet over natten. – Disrupsjonen i bransjen går egentlig på kompetanse. Og er det en ting som er sikkert, så er det er at bransjen er i trøbbel når det gjelder kompetanse, sier Pettersen. Han tror at bransjen må se mer til IT-bransjen. – Jeg tror at IT som et virkemiddel blir ekstremt viktig fremover, sier Pettersen. Samtidig holder det ikke å kunne litt om IT for å snu energibransjen opp/ned. – Det å kunne vite hva teknologien kan gjøre er vesentlig. Det hjelper ikke å bare kunne IT, man må også ha domenekompetansen fra bransjen, sier Pettersen. Store investeringer Uansett hvem som kommer seirende ut til slutt, synes det å være liten tvil om at energibransjen går spennende tider i møte. enerWE har tidligere skrevet at det vil bli investert 140 milliarder kroner i infrastrukturen over de neste ti årene. Det kan fort bli mye mer når man legger til investeringene i nye løsninger som kommer på toppen av de etablerte strømnettene. – Bransjen skal investere helt sykt med penger de neste 15 årene, sier Pettersen. Sånn sett tyder mye på at gründerselskapene som presenterte sine forretningsideer i hvert fall har truffet godt med timingen. Så gjenstår det å se om de også har truffet med ideene. Les også: – Vi har vært utslippsfrie fra dag én Forventer 140 milliarder i kraftnettinvesteringer Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Hva innebærer egentlig en konsekvensutredning?

Det menes mye om hvorvidt olje- og gassbransjen skal få lette etter – og eventuelt produsere olje- og gass utenfor Lofoten. Politikerne krangler om dette på vegne av folket som har valgt de, og skillelinjene er skarpe. Nå står slaget om hvorvidt det skal konsekvensutredes eller ikke. Utfallet er ikke gitt Det er på det rene at en konsekvensutredning ikke er ensbetydende med at det blir oljeboring, men mange tror at det historisk sett alltid har vært slik. Det er det ikke. – Det er ingen automatikk i at et område blir åpnet for petroleumsvirksomhet etter konsekvensutredning. For eksempel ble Skagerrak og Trøndelag Øst konsekvensutredet i 1994, uten å bli åpnet. Heller ikke kystnære områder i Nordland IV og V ble åpnet etter konsekvensutredningen i 1994, skriver Norsk olje og gass. Mulig å påvirke underveis Hvis det tilslutt blir politisk flertall på Stortinget for å gjennomføre en konsekvensutredning, er det fortsatt mulig å påvirke utredningen. – Før en konsekvensutredning gjennomføres skal det utarbeides et program for hva utredningen skal inneholde. Programmet for utredningen blir sendt ut til høring der alle kan se og vurdere om det er mangler i utredningen eller i faktagrunnlaget. Hvis det kommer inn vesentlige kommentarer til faktagrunnlaget vil det kunne skje ytterligere undersøkelser, sier Egil Dragsund, fagsjef for miljø, til enerWE. Han tror at en eventuell konsekvensutredning av Lofoten i stor grad vil baseres seg på allerede innsamlet informasjon fra en tidligere konsekvensutredning. – Sannsynligvis vil utredningen basere seg på foreliggende kunnskap, men denne er betydelig utvidet med ny kunnskap sammenlignet med tidligere KU og kunnskapsinnhentingen i 2012, sier Dragsund. Henter inn eksperthjelp På spørsmål fra enerWE om hva slags ekspertise som hentes inn for å gjøre konsekvensutredningen, forteller Dragsund at dette er en jobb som går ut på anbud. – De enkelte delutredningene settes ut til leverandører etter en anbudsrunde. Invitasjon sendes ut til forskningsinstitutter, universiteter, konsulenter og lignende. Viktige aktører er blant annet Havforskningsinstituttet, IRIS, Norsk institutt, sier Dragsund til enerWE. Dragsund har ingen formening om hvor lang tid en eventuell utredning vil ta. Regulert i plan- og bygningsloven Konsekvensutredninger er lovfestet i plan- og bygningslovens §4-2 og §4-3. De lyder slik: § 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger. § 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. Skjørt flertall for konsekvensutredning Frem til nå har det vært et klart flertall på Stortinget for å konsekvensutrede olje- og gassutvinning i Lofoten, men flertallet går på tvers av de politiske blokkene. Hver av blokkene har også vært avhengig av sine støttepartier. Dagens regjering med Høyre og Fremskrittspartiet er på sin side avhengig av støtte fra Venstre og Krf, og de har sikret seg et veto mot konsekvensutredning i sin samarbeidsavtale. Arbeiderpartiet er på sin side tilsvarende avhengig av støtte fra SV og MDG. Dessuten har det skjedd et stort holdningsskifte i Arbeiderpartiet. AUF er negative til å konsekvensutrede Lofoten, og det er også flere fylkeslag. Som følge av det har partileder Jonas Gahr Støre jobbet frem et kompromissforslag han håper å få gjennomslag for når partiet har sitt landsmøte. Les også: 4 av 10 negative til oljeboring utenfor Lofoten Ap skuffer NHO og oljebransjen Ap i nord kan leve med oljekompromisset – Må konsekvensutrede hele området – Støre viser svakt lederskap om Lofoten – Av alle mulige vedtak er dette langt fra det verste Ap får på pukkelen for mellomløsning i oljestriden