Det melder E24. Nigeria og Libya har vært unntatt vedtaket om å sette et tak på hvor mye olje OPEC-landene produserer. Også Russland har sluttet seg til avtalen, som skal hindre at oljeprisen synker.
Ifølge nettavisen førte nyheten til at oljeprisen steg mandag. Et fat nordsjøolje kostet mandag formiddag på 48,47 dollar fatet, noe som var en oppgang på 1,36 prosent.
Kraftig økning
Nigeria har siden i fjor økt sin produksjon med 11 prosent til 1,73 millioner fat per dag. Taket settes nå på 1,8 millioner fat per dag. Beslutningen skal ha blitt tatt i samråd med nigerianske myndigheter.
Nigeria og Libya fikk i første omgang unntak fra avtalen for at de skulle få økonomien på fote etter flere år med krig og uro.
Saudi-Arabia ba mandag OPECs medlemsland om raskt å rette seg etter avtalen om produksjonskutt, melder nyhetsbyrået Reuters.
Prishopp ved forrige kutt
Landet deltok mandag på et møte i St. Petersburg sammen med Russland, Kuwait, Venezuela, Algerie og Oman, som alle sitter i komiteen som skal overvåke at landene begrenser oljeproduksjonen. Komiteen har makt til å foreslå tiltak som de andre landene må gjennomføre.
Kuttene førte i januar til at oljeprisen steg til over 58 dollar fatet, men den har siden falt til en pris på 45-50 dollar fatet ettersom det har tatt lenger tid enn ventet å tømme oljelagre.
I tillegg har økt oljeproduksjon som følge av USAs oljesandproduksjon samt økende oljeproduksjon i Nigeria og Libya presset oljeprisen nedover.
Den internasjonale virksomheten i land som blant annet Brasil, Canada, Venezuela, De forente arabiske emirater, India og Tyrkia styres fra et kontor med 15 ansatte i Rotterdam, som styrer 39 ulike holdingselskaper for Statoil, skriver Dagens Næringsliv.
Selv om Statoil har minimalt med aktivitet i Nederland har selskapet de siste fire årene sluset flere titall milliarder kroner gjennom kontoret i Rotterdam til land over hele verden, skriver avisen.
– Unngår dobbeltbeskatning
Årsaken skal være en norsk skattereform fra 2012 som innebar at Statoil ikke lenger kunne trekke fra kostnader i utenlandsvirksomheten mot den norske skatten selskapet betalte.
Statoil, som eies med 67 prosent av staten, valgte derfor å opprette et eget kontor i Nederland for å unngå å betale dobbel skatt.
– Totalt sett vil jeg si at vi unngår en dobbeltbeskatning på toppen av det skattetrykket vi har. Vi ønsker å unngå at den samme inntekten skattlegges flere ganger, etter at vi har skattet med høy prosent i landet der inntekten er skapt, sier skattedirektør Finn Lexow i Statoil til avisen.
Avviser dobbel skatt
– Norge taper ingenting på dette. Men vi unngår beskatning på vei hjem, sier Lexow.
Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere Statoils kommersielle vurderinger, men statssekretær Jørgen Næsje (Frp) avviser at Statoil må betale skatt av allerede beskattede utenlandsinntekter.
I praksis fører det til timelønn på ned mot 35 kroner og opptil tolv ukers skift, skriver Klassekampen.
– Vi mener reglene er klare og tydelige. Maritime regler gjelder for maritim virksomhet, sier Knut Thorvaldsen, viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass.
Avisen har tidligere skrevet om dem som jobber med å demontere olje- og gassplattformer og hvorvidt de skal regnes som oljearbeidere eller som sjøfolk. Fjerningsarbeid utført av kranfartøy havner mellom petroleumsloven og arbeidsmiljøloven.
Norsk olje og gass mener de maritime reglene må gjelde.
– Disse fartøyene kommer inn og sørger for fjerning. I den grad de jobber på plattform, så er det knyttet til den aktiviteten som fartøyet er der for å gjøre, som er å være der i maritim virksomhet. Det er kun i korte perioder fartøyet er der for å jobbe, sier Thorvaldsen.
Petroleumstilsynet har et annet syn på saken. Tilsynet mener at arbeidere som beveger seg fra skipene og over på plattformene, skal ha norske arbeidsvilkår.
Helikopterulykken på Turøy førte til den største redningsaksjonen på Vestlandet på lang tid. Alt som kan krype og gå av profesjonelle og frivillige mannskaper rykket ut da alarmen gikk 29. april i fjor.
Men kommunikasjonen mellom de mange aktørene sviktet på vesentlige punkter, blant annet fordi Marinen ikke har tilgang til nødnettet, skriver Bergens Tidende.
Så ikke ulykkesstedet
Det førte blant annet til at fregatten KNM «Otto Sverdrup», som koordinerte innsatsen til sjøs, posisjonerte seg på motsatt side av øyen. Dermed var fregatten uten fri sikt til ulykkesstedet.
En bacheloroppgave ved ingeniørstudiet på Høgskolen på Vestlandet nevner flere punkter der samhandlingen mellom etatene sviktet:
Manglende nødnett gjorde at skipssjefen på KNM «Otto Sverdrup» ikke fikk kommunisert med innsatsleder på land. Han måtte til slutt ringe politiets sentralbord for å få telefonnummeret.
Etter ulykken var det åtte-ni helikoptre i luften samtidig. Det førte til så mye støy at kommunikasjonen ble ytterligere hemmet.
Hovedredningssentralen i Sør-Norge (HRS) satt på mye informasjon som ikke ble videreformidlet til mannskapene på stedet. Blant annet fikk de tidlig bilder fra ulykkesstedet som ikke ble delt. Skipssjefen på fregatten måtte oppdatere seg gjennom mediene.
Fregatten kommuniserte over VHF-radio med dykkerne som søkte etter personer i vannet. Dermed gikk svært sensitiv og detaljert informasjon ut på åpent samband.
– Langt unna gode rutiner
Oppgaven er basert på intervjuer med 14 personer, deriblant ulike ledere i nødetatene og Forsvaret.
– Det ser ut til å være stor kulturforskjell mellom etatene, og mye av kommunikasjonen er personavhengig, sier Anne Katrine Tveit, som har skrevet oppgaven sammen med Iselin Hals.
Anne-Margrete Bollmann, distriktssjef i Sivilforsvaret i Hordaland, har vært veileder for studentene. Hun sier oppgaven viser at Norge fremdeles har utfordringer når det gjelder beredskap.
– Vi har veldig mange aktører med ulike måter å jobbe på, og vi er langt unna å få etablert gode rutiner for samvirke, sier Bollmann til Bergens Tidende.
Politiet ønsker ikke å gi ut den offisielle evalueringsrapporten. Sivilforsvaret og Hovedredningssentralen opplyser til BT at heller ikke de har fått tilgang til evalueringen.
Prisen, som betegnes som en «Oscar» og «forskningsinstituttenes Michelin-stjerner», deles ut av en internasjonal jury sammensatt av politikere, akademikere og representanter fra næringsliv og medier.
Det er første gang et norsk forskningsinstitutt tildeles prisen. I juryens uttalelse heter det at FNIs arbeid er av høy kvalitet innen internasjonal miljøpolitikk generelt, og klimapolitikk i Arktis og den geologiske epoken antropocenen spesielt.
– Norge har vitenskapelig og folkerettslig forskning på internasjonal miljø- og ressurspolitikk som legges merke til, og som setter dagsorden også utenfor landets grenser, sier FNI-direktør Geir Hønneland. Han var til stede i London for å motta den prestisjetunge prisen.
FNI var, i tillegg til energi og miljø, nominert i kategorien for internasjonal politikk. Det er sekstende gang prisen deles ut.
– Fortell litt mer om prosjektet!
– Prosjektet har navnet Coastal Shark. Vi holder på å utvikle det man kan kalle en førerløs vanndrone. Det er en helt vanlig vannskuter som vi har strippet helt og bygd om. Den har fått et eget datasystem om bord og kommuniserer med land, slik at den kan fjernstyres. Man kan be den om å søke et felt og finne en bestemt gjenstand, for eksempel en båt, sier Lekva til Bergens Tidende.
– Hva kan denne farkosten brukes til?
– Den kan brukes til å søke i farvann som er farefullt av ulike grunner, det være seg dårlig vær eller noe annet. Det er en doning som kan sendes inn for å sjekke ut at et farvann er klart og trygt nok til å sende inn bemannede fartøyer. Målet for årets prosjekt er at farkosten skal finne og kjenne igjen en båt.
– Så dette er et prosjekt som dere har hatt gående i noen år?
– Ja, dette er mitt tredje år med sommerjobb i Kongsberggruppen. Det første året jobbet vi med å fjernstyre farkosten. I fjor gjorde vi den selvkjørende, og i år utvikler vi den enda mer, slik at den blant annet blir i stand til å svinge unna hindringer som den møter på vannet.
– Hvilke kvalifikasjoner hadde du da du begynte å studere?
– Ingen særskilte ut over fullført realfag på gymnaset. Jeg var helt gjennomsnittlig skoleflink. Men jeg fikk anledning til å ta opp igjen noen fag under førstegangstjeneste, slik at jeg kom inn ved NTNU.
– Hadde du kursen tidlig staket ut når det gjelder utdannelse?
– I grunnen ikke. Det var ikke supergjennomtenkt, veien er blitt til mens jeg har gått, og slik er det vel for de fleste. Veien blir forresten fortsatt til. Fremtiden er ikke hogget i stein. Fagfeltet mitt kalles kybernetikk, hvilket vil si automasjon og robotikk. Det eneste jeg vet når det gjelder jobbfremtiden, er at jeg sannsynligvis må bort fra Bergen. De fleste relevant jobbene finnes i Trondheim og på Østlandet. Jeg tror i det minste det er ganske fremtidsrettet, det jeg holder på med.
Les hele intervjuet på bt.no (abo.)
Entreprenørselskapet Subsea 7 melder fredag om at de har sikret seg kontraktforlengelser for tre av deres skip. Offshorekontraktene har en samlet verdi på en kvart milliard dollar og gjelder for oppdrag utenfor Brasil.
Skipene Seven Waves, Seven Rio og Seven Sun vil ha nå oppdrag frem til henholdsvis andre kvartal 2021, tredje kvartal 2021 og andre kvartal 2022.
– Disse kontraktforlengelsene reflekterer vårt lange forhold til Petrobras. Vi fokuserer på å levere trygge og pålitelige jobber, sier Marcelo Xavier, visepresident for selskapets kontor i Brasil.
I mars sikret selskapet seg en ny, stor avtale fra oljeselskapet BP, den gang i Mexicogulfen. Kontrakten på utviklingen av dypvannsfeltet Mad Dog 2 hadde en verdi mellom 300 millioner og 500 millioner dollar. Offshorearbeidet knyttet til denne kontrakten skal gjennomføres i 2019 og 2020.
Scatec Solar leverte fredag sin rapport for andre kvartal 2017. Der kommer det frem at inntektene har gått fra 213 millioner kroner i andre kvartal i 2016 til 279 millioner i samme periode i år.
Samtidig har resultatet før avskrivninger (EBITDA) gått fra 153 millioner kroner til 217 millioner, hovedsakelig som følge av bedre solforhold og høyere inntekter fra selskapets nye anlegg i Jordan. I tillegg har valutaforholdet mellom sørafrikanske rand (Jordan) og den norske kronen forsterket seg med hele 17 prosent.
24 prosent høyere produksjon
Scatec Solar melder også om økt produksjon, som nå ligger på 147 GWh – opp 24 prosent fra samme kvartal i fjor.
– Vi har gjort betydelige framskritt de siste månedene, og flere prosjekter nærmer seg finansiering. Med teknologisk innovasjon og kostnadsreduksjoner i industrien er vi på utkikk etter flere partnerskap og nye forretningsmodeller som vil gjøre det mulig å vokse ytterligere, sier Scatec Solar CEO Raymond Carlsen.
Tall i millioner kronerAndre kvartal 2017Andre kvartal 2016Endring i prosent
Driftsinntekter 279213,931
Resultat før avskrivninger (EBITDA)238,1176,335
Resultat før skatt155,4106,649
– Eg får ikkje lov til å seie kven kunden er, men eg kan seie så mykje at det er eit norsk selskap med lange offshoretradisjonar, seier Tomas Eikelid til Bergens Tidende.
I slutten av 2015 starta han og to kompisar si eiga bedrift for problemløysing og havenergi. 2017 starta godt for bedrifta, som har sikra seg kontrakt med svenske Siemens Industrial Turbomachinery AB.
Grøne samarbeid
I 2016 omsette Sogn industri for forsiktige 500.000 kroner. Målet for 2017 er å bikke fem millionar. Og pengane meiner dei ligg i hav- og vindenergisektoren.
– Det er derfor vi har flytta bedrifta hit. Her ute har ein fått til eit framtidsretta, tverrfagleg, innovativt og godt samarbeid med små lokale leverandørar og bedrifter, seier Eikelid, og legg til:
– Fornybar energi er framtida. Men mange system er enno ikkje er oppfunne, og små selskap ønskjer ikkje å gi opp og selje teknologien sin til dei store selskapa. Tidlegare var Norge meir framoverlente på energiteknologi, men dei siste åra har vi ramla bakpå. Dette engasjementet må vekkjast igjen.
Vil erstatte diesel med bølgjekraft
Det nyaste prosjektet til Sogn industri er samarbeidet med Havkraft og Hydrowave.
– Går alt etter planen skal teknologien bli tatt i bruk allereie etter nyttår, seier Eikelid.
Det er oppfinnar og leiar i Havkraft, Geir Arne Solheim frå Nordfjord, som har utvikla havkraftteknologien. I 19 år har han arbeida med bølgjekraft, men først i år kom den første kjøparen på bana.
– Vi skal tilby grøn energi til dei som ikkje har noko alternativ til dieselbruk. Plattformer, riggar, servicefartøy og andre offshore-installasjonar brukar diesel som energikjelde. Samstundes sit dei på den største energikjelda av alle – havet, seier Solheim.
Det er varaordførar i Haugesund, May Britt Vihovde (V), som frontar saka i Haugesunds Avis.
No skal byen og Rogaland fylkeskommune gå i gang med planlagging av prosjektet saman med Design og Arkitektur Norge (DogA) og NCE Maritime CleanTech på Stord, der sistnemnde har ansvar for den tekniske planlegginga.
Optimist
Dagleg leiar i NCE-klynga, Hege Økland, er allereie optimist på at prosjektet kan bli gjennomført, skriv Stord24.
– Me har jobba med dette lenge i ulike delprosjekt, og har stor tillit frå verkemiddelapparatet. Difor har me stor tru på at me kjem i mål, seier Økland til avisa.
Målet med prosjektet er å få ein tettare by, og det er eit ønskje å koble ferjeløysinga saman med ei sykkelby-ordning, slik at folk ikkje er avhengig av å bruke bil.
Satsar utanfor Bergen
I slutten av juni vart det klart at Hordaland fylkeskommune løyvar tre millionar kroner for å etablere elektrisk båtsamband mellom Askøy og Bergen. Her ønskjer ein å bruke den elektriske hurtigbåten Urban Water Shuttle.
Ambisjonen er å kunne byte ut dagens fossildrivne båtar i løpet av få år.
NCE Maritime Cleantech på Stord har arbeida med utvikling av banebrytande teknologi innanfor persontrafikk til sjøs i fleire år.
