Både finanspolitikerne på Stortinget, finansminister Siv Jensen (Frp) og det norske folk kan glede seg over at oljefondet aldri har vært større. – I forrige uke passerte fondet 8.000 milliarder kroner etter en svært god start på året, konstaterte oljefondets sjef Yngve Slyngstad i den årlige høringen om forvaltningen av fondet i Stortingets finanskomité tirsdag. Siv Jensen hadde ingen store nyheter å komme med i sin redegjørelse. Det ble allerede i mars klart at regjeringen sier nei til å la fondet investere i unotert infrastruktur, som vindmøller, solenergi, sykehus, fengsler eller veier. – Jeg vil advare mot å legge andre føringer enn finansielle på fondet, sa finansministeren, som mener fondet ikke er godt egnet til å bære politisk, omdømmemessig og regulatorisk risiko knyttet til slike investeringer. Hun lukket imidlertid ikke døren helt. – Det kan hende at man kan åpne for det på et senere tidspunkt, forklarte finansministeren. Regjeringen anbefaler også å øke aksjeandelen i fondets investeringer til 70 prosent, i håp om økt avkastning i en tid med svært lave renter. Jensen understreket også at regjeringens forventning til avkastning fra Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, nå er 3 prosent, mot tidligere 4 prosent. – Dette er langsiktige anslag. Avkastningen vil kunne bli vesentlig høyere eller vesentlig lavere i enkelte år. Også Statens pensjonsfond Norge deltok i høringen. (©NTB)

John Fredriksens kriserammede Seadrill selger tre rigger for til sammen 225 millioner dollar til det Dubai-baserte selskapet Shelf Drilling. De oppjekkbare riggene West Triton og West Resolute skal overleveres til Shelf Drilling allerede i slutten av måneden, mens West Mischief skal leveres i løpet av tredje kvartal etter at den nåværende kontrakten med NDC i Abu Dhabi er fullført, skriver Seadrill i en børsmelding. Seadrill har en utestående gjeld på 102 millioner dollar på de tre riggene. Den bokførte verdien av riggene er 415 millioner dollar. Salget gir et tap på 190 millioner dollar som ventes å bli realisert i første kvartal 2017. Seadrill leverte et svakt resultat for fjerde kvartal i fjor, og konkursspøkelset har hengt over riggselskapet i lengre tid. I kvartalsrapporten som ble offentliggjort i slutten av februar, opplyste selskapet at det trolig er nødvendig med store endringer i låneavtalene med bankene for å hente inn ny kapital. Seadrill gjennomførte store kostnadsreduksjoner i løpet av fjoråret. Antallet ansatte ble slanket fra snaue 7.000 til 5.271. Selskapet mente da at de hadde nådd det minste antallet ansatte som er nødvendig for å drive selskapet trygt og effektivt. I begynnelsen av april innrømmet hovedeier John Fredriksen at selskapet ikke har vært godt nok forberedt på det kraftige oljeprisfallet. Selskapet fastslo da at det ikke ville komme i mål med en redningsplan før 31. juli. Målet for planen var 30. april. (©NTB)

Oslo kommune sikrer seg eierskap over Hafslunds strømnett og kraftproduksjon. – Vi får kontroll over selve arvesølvet, sier byrådsleder Raymond Johansen. – Dette er den mest omfattende avtalen byrådet har jobbet med. Det er den største krafttransaksjonen som noen gang er gjennomført i Norge, fastslo en tydelig stolt byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på en pressekonferanse i rådhuset onsdag formiddag. – Avtalen gir Oslo kommune kontroll over selve arvesølvet, som vil bidra til å sikre inntektene til Oslos innbyggere i generasjoner fremover, legger han til. Finansierer seg selv I dag eier Oslo kommune 53,7 prosent av Hafslund, mens det finske energiselskapet Fortums eierandel er 34,3 prosent. Byrådets forslag innebærer i korte trekk at Oslo kommune tar Hafslund av børs. Deretter kjøper Oslo kommune ut Fortum, og til sist innløses minoritetsaksjonærene. – Dette er den største handelen innenfor kraft noensinne. Transaksjonen finansierer seg selv ved at prisen Oslo kommune må betale dekkes inn av salget av eiendeler til Fortum, sier byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad (Ap). Fortum blir altså med videre. Avtalen innebærer at Oslo kommune får full kontroll over nettselskapet og 90 prosent eierskap i Hafslunds produksjon av vannkraft. Fortum overtar på sin side hele delen som primært driver med strømsalg. Deretter blir Oslo kommune og Fortum likeverdige eiere av Varme, som slås sammen med Klemetsrudanlegget AS. I tillegg blir Hafslund Produksjon et datterselskap av Oslo kommunes heleide kraftselskap E-CO energi. Dette blir Norges nest største nettselskap i Norge. Stabile inntekter – Godt eierskap krever mer enn å sitte stille. Vi skal ikke bare beskytte, men også videreutvikle kommunens eierskap. Denne avtalen er en svært god løsning for Oslo kommunes innbyggere, klimamålene og fremtidige generasjoner, framholder Raymond Johansen. Han understreker at offentlig eierskap over evigvarende naturressurser og viktig infrastruktur, samt rendyrkingen av Hafslund som et heleid nettselskap, er en helt sentral målsetting for byrådet. At Fortum overtar alt som har med strømsalg å gjøre, skyldes at dette ikke er en naturlig oppgave for Oslo kommune, sier Johansen. – Med denne avtalen sikrer vi offentlig eierskap til arvesølvet i kraftsektoren, stabile inntekter fremover, og får en strategisk partner som vil bidra til det grønne skiftet i Oslo, sier Johansen. Aksjehopp På Oslo Børs hoppet Hafslunds A- og B-aksjer begge opp over 11 prosent etter nyheten om avtalen onsdag formiddag. Bakgrunnen for børshoppet er trolig kommunens tilbud på 100 kroner per aksje, minus utbetalt utbytte for 2017. Tirsdag var aksjeverdien 85,25 og 85,5 kroner per aksje. Gjennomføringen av transaksjonen og forpliktelsene er betinget av godkjenning av bystyret og konkurransemyndighetene i Norge, Sverige og Finland, i tillegg til Olje- og energidepartementet. Tidsplanen for overtakelsen av Hafslund starter med forventet godkjenning i kraftselskapets styre 16. mai og av den ekstraordinære generalforsamlingen rundt 19. juni. Bystyret ventes å stemme over transaksjonen 14. juni, mens myndighetenes godkjenning også forventes å være på plass i andre halvdel av juni. Tilbudet er planlagt fremsatt 1. juli, med en akseptperiode på fire uker. Oppgjøret vil skje rundt 1. august og gjennomføringen er ventet å skje i løpet av tredje kvartal. (©NTB)

Oslo kommune og det finske energiselskapet Fortum har inngått en avtale som vil gjøre Oslo kommune til eneeier i kraftselskapet Hafslund. Avtalen innebærer den største krafttransaksjonen som noen gang er gjennomført i Norge, opplyser byrådsleder Raymond Johansen og næringsbyråd Geir Lippestad. De presenterer avtalen på en pressekonferanse i rådhuset klokka 9. I en børsmelding opplyser Hafslund at Oslo kommune gjennom det heleide selskapet Bidco vil fremsette et frivillig tilbud på 100 kroner per aksje, fratrukket eventuelt utbytte for 2017. Både Fortum og Oslo kommune, som eier totalt 87,8 prosent av aksjene i Hafslund fra før, har forpliktet seg til å selge samtlige aksjer til Bidco. Samlet eier Oslo kommune og Fortum 115,4 millioner A-aksjer og 79,7 millioner B-aksjer i Hafslund i dag. Eierskapet utgjør drøye 91 prosent av stemmene. Må godkjennes Etter gjennomføringen av salget, vil Bidco foreta tvangsinnløsning av eventuelle minoritetsaksjonærer, samt at Hafslunds aksjer strykes fra Oslo Børs. Deretter blir det gjennomført en fisjon hvor samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser, bortsett fra det som tilhører Hafslund Produksjon, blir det nye selskapet Nye Hafslund. Bidco blir stående som eneeier av det gjenværende selskapet, som blant annet omfatter Hafslund Produksjon AS og Sarp Kraftstasjon AS, og Nye Hafslund, som blant annet omfatter Hafslund Marked AS, Hafslund Varme AS og Hafslund Nett AS. Oslo kommune og Fortum forplikter seg også til å gjennomføre en restrukturering av eierskapet i Produksjon, Varme, Marked, Distribusjon og Klemetsrudanlegget AS. Gjennomføringen av transaksjonen og forpliktelsene er betinget av godkjenning av bystyret og konkurransemyndighetene i Norge, Sverige og Finland, i tillegg til Olje- og energidepartementet. 1. august Tidsplanen for overtakelsen av Hafslund starter med forventet godkjenning i kraftselskapets styre 16. mai og av den ekstraordinære generalforsamlingen rundt 19. juni. Bystyret ventes å stemme over transaksjonen 14. juni, mens myndighetenes godkjenning også forventes å være på plass i andre halvdel av juni. Tilbudet er planlagt fremsatt 1. juli, med en akseptperiode på fire uker. Oppgjøret vil skje rundt 1. august og gjennomføringen av fisjonen umiddelbart etterpå. (©NTB)

– Nesten 1 million nordmenn har strøm fra Fjordkraft i stikkontakten der de bor. Er du strømkunde, eller bor sammen med noen som er det, får du fra 25. april ekstra lave priser på våre mobilabonnement. Veien fra å tilby strømabonnement til mobilabonnement er kort for oss, sier adm. direktør i Fjordkraft, Rolf Barmen, i en pressemelding. Han tror at de med sin kundemasse har et godt utgangspunkt for å utfordre de eksisterende mobilselskapene. – Nå ønsker vi å utfordre mobilbransjen og de etablerte aktørene med lavere priser. Telia og Telenor kontrollerer til sammen over 95 prosent av privatmarkedet for mobiltelefoni og har høye marginer. Folk flest vet ikke at TalkMore, Chess, OneCall, Tele2, og nå sist Phonero alle er Telia- og Telenor-selskaper, kun med andre merkenavn, sier Barmen. Mange av disse selskapene ble startet som selvstendige selskaper, for så å bli kjøpt opp av teleselskapene. For Telenor og Telia som eier sine egne telenettverk er det ekstra lønnsomt å sikre seg mobiloperatører som bruker deres eget nett slik at de får inntekter på det i tillegg til det de virtuelle mobiloperatørene selv klarer å generere av omsetning og overskudd. Fjordkraft har allerede et stort kundesenter og solid erfaring med innkjøp og fakturering fra strømbransjen. Samtidig er selskapet en kjent nasjonal aktør som ikke trenger å investere i å bygge opp en ny merkevare. Nå skal Fjordkraft gjøre det samme med mobiltelefoni som de har gjort med strøm. – I Fjordkraft kjøper vi inn og videreselger strøm. Mobiltelefoni er også en abonnementstjeneste som går ut på å kjøpe inn og videreselge mobilsignaler. Når vi nå går inn i mobilmarkedet tar vi utgangspunkt i det vi allerede kan. Vi har erfaring med å håndtere en stor kundemasse, drive god kundeservice og vi er vant til å leve med lavere marginer enn mobilbransjen. Dette ønsker vi at skal komme våre kunder til gode, sier Barmen. Før han overtok ledelsen i Fjordkraft i 2013 opparbeidet Barmen seg 17 års erfaring fra mobilbransjen, blant annet som adm. direktør for Chess. Nå griper han muligheten til å utfordre et mobilmarked i sterk endring. Selskapet satser tungt og har ambisjoner om å få 200 000 kunder innen 2020. – Vi har finansielle muskler til å satse langsiktig. Markedet er kontrollert av to aktører. For å skape reell konkurranse tror jeg vår erfaring med å arbeide med rammebetingelser i energimarkedet vil være en kritisk suksessfaktor for at vi skal finne en bærekraftig forretningsmodell innenfor lavpris-segmentet, avslutter Barmen. FAKTA OM MOBILMARKEDET Tabell 1: Markedsandeler for privat mobiltelefoni basert på omsetning 1. halvår 2016:   Tilbyder   1. halvår 2016 Telenor 53,2 % Telia 42,4 % NextGenTel 1,0 % Ice Norge 1,0 % Lycamobile Norway Ltd 0,8 % Hello 0,6 % Chili Mobil 0,3 % Phonero 0,3 % Øvrige 0,5 % Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Etter at Telias oppkjøp av Phonero våren 2017 kontrollerer Telia og Telenor 95,9 prosent av privatmarkedet for mobiltelefoni. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet offentliggjør oppdaterte tall i mai 2017.

SSB har lagt frem eksport- og importtallene for mars i år. Økningen fra mars i fjor var ganske formidabel. Totalt økte eksporten med 29 prosent, og for råolje og naturgass var økningen på henholdsvis 50,7 og 29,3 prosent. Millioner kroner Økning Total eksport 79.707 29 % Råolje 18.216 50,7% Naturgass 21.023 29,3% Naturlige gasskondensater 493 26,9% Skip og oljeplattformer 1.210 1820,6% Fastlandseksport 38.764 17,4% Fisk 8.814 19,4% Det er også verdt å merke seg at råolje, naturgass og naturlige gasskondensater sto for hele 49,8 prosent av Norges eksport i mars, I mars importerte Norge varer og tjenester for 56.987 millioner kroner. Dermed endte Norge med et overskudd på 22,7 milliarder kroner i overskudd på handelsbalansen. Mars ble også nok en måned der gassinntektene var større enn oljeinntektene. Totalt eksporterte Norge olje for 18,2 milliarder, og naturgass for 21,0 milliarder kroner.

SSB har i dag lagt frem oppdaterte tall for de månedlige skatteinntektene. Totalt sett ser det ikke så verst ut, men en økning på 2,1 prosent fra samme periode i fjor. Etter at årets første kvartal er unnagjort, har staten dratt inn totalt 235,6 milliarder kroner, opp fra 230,8 milliarder kroner på samme tid i år. Det skjer på tross av at skatteinntektene fra utvinning av olje og gass har falt kraftig. Så langt i år viser postene «Ordinær skatt på utvinning av petroleum» og Særskatt på utvinning av petroleum» en nedgang på henholdsvis 20,4 og 17,2 prosent. Nedgangen kommer på toppen av fjorårets nedgang som var på hele 49,1 og 52,3 prosent. Dermed ender skatteinntektene på utvinning av petroleum på 3,5 milliarder kroner, mens særskatten utgjør 5,7 milliarder kroner. Merk at disse tallene ikke viser alle skatteinntekter som olje- og gassbransjen bidrar med. De viser kun den delen av skatteinntektene som kommer direkte fra inntekter på petroleumsutvinning or rørledningstransport, samt særskatten. Det er likevel skremmende å se at inntektene har falt fra henholdsvis 8,7 og 14,4 milliarder i første kvartal 2015 til 3,5 og 5,7 milliarder kroner i årets første kvartal.

Hittil har arrangørene av sykkel-VM i Bergen bare klart å finne drøyt halvparten så mange sponsorkroner som planlagt. Nå kutter de ambisjonene. I utgangspunktet var planen å få inn 33 millioner kroner fra lokale sponsorer, men fasiten er bare 18 millioner så langt. Dermed dekker sponsorinntektene mindre enn en tidel av de totale kostnadene ved arrangementet, som foreløpig har en prislapp på nærmere 200 millioner kroner, skriver Bergens Tidende. –?Jeg må ærlig si at vi gjerne skulle hatt litt flere sponsorer. Vi jobber intenst med å få dette til, sier sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen. Ambisjonene er nå justert ned til 25 millioner, men med bare fem måneder igjen til sykkelfesten, mangler det fortsatt seks-sju millioner. Ifølge sykkelpresidenten er det nedturen i oljesektoren som er den største enkeltforklaringen på hvorfor sponsorene uteblir. –?Vi hadde avtaler som var kommet langt på vei da oljenedturen satte inn. De ble satt på vent, og ble ingenting av. Prosjektbudsjettet er justert ned til 135 millioner kroner, men avisen har regnet seg fram til at de totale kostnadene relatert til VM ligger på 195,5 millioner kroner. (©NTB)