Nyhetsbrev
Stavanger tingrett gir fagforbundet Safe rett i at Transocean og Rederiforbundet har tolket regelverket feil. I dommen som falt onsdag slår tingretten fast at 340 Transocean-ansatte fikk for lite betalt da de ble permittert.
Konsekvensen av dommen, såfremt den blir rettskraftig, blir følgende:
Hvis du har en årslønn på mer enn 561.000 kroner og er blitt permittert, kan du ha krav på etterbetaling dersom du har fått en avkortning i utbetalingen fra arbeidsgiver.
Gjelder «utallige» bedrifter
Advokaten til fagforbundet Safe, Bernt Hodne, sier til Sysla at dette er en veldig viktig prinsipiell seier.
– Det er utallige bedrifter som står i samme problemstilling, sier han.
For hvert medlem kan det være snakk om mellom 7000 og 15.000 kroner per permittering, hevder advokaten.
Må punge ut
Det betyr at Transocean må ut med et sted mellom 2,4 og 5,1 millioner kroner i etterbetaling.
Advokaten mener at andre arbeidsgivere vil måtte etterbetale på lik linje som Transocean
– Vi kan ikke tvinge dem, men det vil jo være veldig dumt av dem å nekte når vi har vunnet frem med så klare domspremisser, sier Hodne.
Få også med deg:
Både Kongsberg og Rolls-Royce ser på dataangrep og cyber security som den største utfordringen rundt autonome skip. Rolls-Royce har alt testet en autonom taubåt i København, og neste år kommmer det ferger med autocrossing-system, skriver Nett.no.
755.000 tonn laks sto i norske oppdrettsanlegg ved månedsskiftet oktober/november. Det er det høyeste nivået som er registrert, og hele ti prosent over biomassen 12 måneder tidligere, skriver iLaks.
Corvus Energy har sikret seg kontrakten med bergenske Norwegian Electric System (NES) på levering av et litiumionbasert energilagringssystem (ESS). Batteriløsningen skal om bord i Fjord1 sin nye elferge.
Norsk Hydro lanserer sertifiserte lavkarbonprodukter i aluminium, slik at kundene skal vite at de handler metall laget med bruk av vannkraft eller resirkulering, skriver E24.
Nor-shippingsjef Birgit M. Liodden (35) har fått nok av seksuell trakassering på jobb. Nå krever hun at menn og kvinner går sammen om å stoppe ukultur i shippingbransjen, skriver DN.
Det britiske skipsmeglerhuset Clarksons er nylig rammet av et hackerangrep, hvor it-kriminelle har skaffet seg adgang til selskapets data. Nå frykter de at informasjonen skal lekkes, skriver shippingwatch.dk. Ifølge Tradewinds er politiet koblet inn i saken.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Nyhetsbrev
Stavanger tingrett gir fagforbundet Safe rett i at Transocean og Rederiforbundet har tolket regelverket feil. I dommen som falt onsdag slår tingretten fast at 340 Transocean-ansatte fikk for lite betalt da de ble permittert.
Konsekvensen av dommen, såfremt den blir rettskraftig, blir følgende:
Hvis du har en årslønn på mer enn 561.000 kroner og er blitt permittert, kan du ha krav på etterbetaling dersom du har fått en avkortning i utbetalingen fra arbeidsgiver.
Gjelder «utallige» bedrifter
Advokaten til fagforbundet Safe, Bernt Hodne, sier til Sysla at dette er en veldig viktig prinsipiell seier.
– Det er utallige bedrifter som står i samme problemstilling, sier han.
For hvert medlem kan det være snakk om mellom 7000 og 15.000 kroner per permittering, hevder advokaten.
Må punge ut
Det betyr at Transocean må ut med et sted mellom 2,4 og 5,1 millioner kroner i etterbetaling.
Advokaten mener at andre arbeidsgivere vil måtte etterbetale på lik linje som Transocean
– Vi kan ikke tvinge dem, men det vil jo være veldig dumt av dem å nekte når vi har vunnet frem med så klare domspremisser, sier Hodne.
Få også med deg:
Det Oslo Børs-noterte rederiet Euronav har solgt det nesten tyve år gamle tankskipet Cap Georges for 9,3 millioner dollar. I forrige uke tjente rederiet over 60 millioner kroner på sin eldste råoljetanker.
Statoil har fått en landbasert letelisens i Neuquén-bassenget i Argentina. Statoil har forpliktet seg til én letebrønn i løpet av en fireårig leteperiode som starter i 2018.
Golflandene og Russland anbefaler at OPEC på sitt møte torsdag forlenger avtalen om produksjonskutt av olje.
Nor-shippingsjef Birgit M. Liodden (35) har fått nok av seksuell trakassering på jobb. Nå krever hun at menn og kvinner går sammen om å stoppe ukultur i shippingbransjen, skriver DN.
Siem Offshore var i diskusjoner med Subsea 7 om salg av seks kabelleggingsskip. Det blir det ikke noe av, skriver Finansavisen.
Det britiske skipsmeglerhuset Clarksons er nylig rammet av et hackerangrep, hvor it-kriminelle har skaffet seg adgang til selskapets data. Nå frykter de at informasjonen skal lekkes, skriver shippingwatch.dk. Ifølge Tradewinds er politiet koblet inn i saken.
John Fredriksens helt ferske riggselskap Northern Drilling brukte rundt tre milliarder norske kroner forrige kvartal på Seadrills kansellerte borerigg på Huindai-verftet, og har opsjon på å kjøpe Fred.Olsens kansellerte rigg til 400 millioner dollar.
Se bildene av gigantdekket til Aasta Hansteen-plattformen når det ankommer i Ølen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Transocean Norway Operations AS er tildelt kontrakten for å bore produksjonsbrønnene på Dvalin-feltet. Kontrakten har en verdi på rundt 550 millioner kroner ($68 millioner).
Dvalin er den første feltutbyggingen på norsk sokkel der tyske DEA er operatør.
Søker etter nye medarbeidere
DEA Norge satser friskt på norsk sokkel.
– Dere er nå ute i markedet og søker etter nye medarbeidere. Er det vanskelig å finne de rette?
– Det er tydelig at kandidatene ser at DEA satser i Norge, og det vises også igjen i interessen for stillingene vi har lyst ut, forteller Kjetil Hjertvik, Kommunikasjonssjef i DEA Norge til enerWE.no.
– OIjebransjen har de siste årene vært preget av permitteringer og nedbemanninger. Hva gjør det med stemningen i bransjen når man igjen kan tildele så store kontrakter?
– Vi merker mye positiv oppmerksomhet rundt Dvalin-utbyggingen, forteller Kjetil Hjertvik til enerWE.no. Nær 70 prosent av kontraktene er tildelt norske leverandører – med tilholdssted fra Moss i Østfold til Helgelandskysten i Nordland. Det viser at vi har en levende og konkurransedyktig næring over hele landet.
I et intervju har Tord Lien, tidligere olje- og energiminister uttalt til enerWE at Dvalin vil gi 6000 årsverk i tre år.
Fornøyde med valg av Transocean
Boringen av de fire produksjonsbrønnene med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic starter i midten av 2019. Operasjonene skal etter planen ta 340 dager. I avtalen med Transocean ligger også en mulighet til å bruke Transocean Arctic på en DEA-operert letebrønn.
– Boring av produksjonsbrønnene er et viktig skritt før vi starter produksjonen på feltet i 2020. Vi er svært fornøyde med å ha fått Transocean med på laget, sier Hans-Hermann Andreas, administrerende direktør i DEA Norge, som har tildelt kontrakten på vegne av Dvalin-partnerskapet.
Gass til Europa
Dvalin-feltet, som ligger 250 kilometer nord for Kristiansund, er DEAs første opererte utbyggingsprosjekt i Norge. Feltet inneholder utvinnbare ressurser på 18,2 milliarder standard kubikkmeter naturgass.
Feltet blir bygget ut med en bunnramme med fire brønner, som blir knyttet til Heidrun plattformen gjennom en 15 kilometer lang rørledning. Fra Heidrun vil gassen bli transport gjennom Polarled til Nyhamna for videre eksport til markedene i Europa. Utbyggingskostnadene er beregnet til 10,6 milliarder kroner. 68 prosent av leveransene til prosjektet kommer fra norske leverandører.
Partnere i feltet er DEA Norge AS, operatør (55%), Petoro (35%) og Edison Norge AS (10%).
Transocean Arctic er en «Harsh Environment Midwater Semi-Submersible» borerigg, som også er sertifisert for å bore brønner i Barentshavet og brønner under HPHT-betingelser (høyt trykk og høy temperatur).
Lavere kostnader
– Sammenlignet med de opprinnelige planene har vi klart å redusere kostnadene i prosjektet med over 20 prosent. Det er et stort skritt for DEA å levere inn planen for utbygging og drift, og dermed ta prosjektet inn i en ny fase, sa administrerende direktør Hans Hermann Andreae i DEA Norge i forbindelse med overlevering av PUD i oktober 2016.
Det var grytidlig om morgenen 8. august i fjor at den nederlandske slepebåten ALP Forward mistet kontrollen over slepet av riggen Transocean Winner.
Riggen var under slep fra Stavanger til Malta, da den havnet i et skikkelig uvær vest for Hebridene.
Det endte til slutt med havari i fjæresteinene ved Carloway på øya Lewis på Hebridene, med 300.000 liter dieselolje om bord.
Det var ingen personer om bord, og således ingen fare for at liv skulle gå tapt.
Etter en uke kom åtte redningsarbeidere seg om bord i den ubemannede riggen på sjølstyr, i håp om å stoppe lekkasjer og få den på rett kjøl, skrev Aftenbladet for et knapt år siden.
Samtidig undersøkte den britiske kystvakten farvannet for å finne den tryggeste ruten for å slepe riggen ut.
Belastning på 599 tonn
Nå er ulykkesrapporten fra Storbritannias ulykkeskommisjon (Marine Accident Investigation Branch – MAIB) klar (les hele rapporten her).
Den konkluderer med at vinden og bølgene gjorde at taubåten mistet kontroll over retningen og farten på slepet.
Da været sto på som verst, var slepet 568 meter langt. MAIB konkluderer med at det var for kort, og at et lengre slep ville ført til mindre skade av de midlertidige belastningene fra vær og vind.
Les også: Derfor endte slepet av de to Maersk-båtene med katastrofe
På grunn av bølgene og den sterke vinden ble slepeinnretningen utsatt for en belastning på inntil 599 tonn på det meste – mer enn dobbelt så mye som trekkraften til den nederlandske taubåten.
Gjennom undersøkelser kom ulykkeskommisjonen til at slepevaieren ikke var i stand til å holde mer enn 389 tonn på ulykkestidspunktet.
– Ville gått på grunn uansett
– Etter å ha blitt dratt baklengs av slepet i mer enn 24 timer, ga slepet, som var blitt svekket av gjentatte, plutselige og store belastninger, etter, står det i rapporten.
– Taubåten var ikke i stand til å plukke opp nødslepet, fortsetter de, og oppgir tre hovedpunkter som førte til ulykken:
ALP Forward var ikke i stand til å kontrollere slepet av riggen under de rådende værforholdene. På grunn av manglende informasjon kunne ikke kapteinene forutse dette, og endre kurs i tide for å søke ly.
Den planlagte ruten gikk så nært kysten at det var små marginer dersom noe skulle gå galt. Da ALP Forward mistet kontrollen over slepet, er det svært sannsynlig at Transocean Winner ville gått på grunn selv om slepet ikke hadde røket.
Selve slepeinnretningen var i dårlig forfatning, blant annet på grunn av dårlig smøring. Gjentatte store og plutselige belastninger førte til at den røk. Men det er ikke sikkert en nyere slepeinnretning hadde holdt under de samme omstendighetene.
Rigg med historie
Etter to måneder i fjæra i Skottland, ble riggen lastet om bord tungløftfartøyet Hawk og fraktet til Malta.
Da var 53 kubikk dieselolje lekket ut, ifølge rapporten.
Transocean Offshore har ifølge rapporten gått gjennom rutinene som følge av hendelsen.
Transocean Winner var i 2010 med på å finne det som senere skulle bli gigantfeltet Johan Sverdrup-feltet. Leteriggen boret på det som den gangen het Avaldsnes-feltet som senere ble slått sammen til Aldous/Avaldsnes og deretter døpt om til Johan Sverdrup.
Les også: Hadde drukket en halv liter rom før skipet grunnstøtte
Det var det svenske oljeselskapet Lundin som fant olje i Avaldsnes-lisensen, med hjelp fra Transocean-riggen.
Bli med på Sysla Live!
Sysla Live i Ålesund 20. september.
Vi tar journalistikken til scenen, og tar deg med i kulissene bak spillet om offshore-flåten.
Bestill din billett i dag!
I dag vil Transocean Spitsbergen begynne på sin første brønn.
Statoil melder oppstart av sine leteboringer på britisk sokkel. I dag vil Transocean Spitsbergen, en halvt nedsenkbar rigg, begynne på den første brønnen.
Leteboringene vil teste tre forskjellige muligheter på britisk sokkel. Eventuelle funn vil på sikt bane vei for nye utbyggingsprosjekter på britisk sokkel, det annonseres i en pressemelding.
Boringen av den første brønnen, Mariner Segment 9, er forventet å vare i ca. 2-3 måneder og skal øke omfanget av Mariner-feltet.
Etter å ha fullført den første brønnen, planlagt til å ta mellom 15 og 25 dager, vil riggen seile til Jock Scott, et prospekt i marginen av Viking Graben som det har blitt lett lite i. Denne brønnen er forventet å fullføres på 20-40 dager.
Den siste brønnen i kampanjen vil være Verbier-brønnen i Moray Firth området. Denne brønnen er det forventet at det vil ta 30-70 dager å fullføre.
Én av skatteadvokatene i Transocean-saken får i Høyesterett økt erstatningsbeløpet fra staten med 40.000 kroner. De øvrige ankene i saken forkastes.
Advokaten Klaus Klausen tilkjennes i tillegg til den økte erstatningen i underkant av 40.000 kroner for utgifter til behandling av saken i Høyesterett.
Også skatteadvokat Einar Brask har fått saken behandlet av retten. Han tilkjennes drøyt 165.000 kroner i erstatning fra staten for behandling av saken i Høyesterett. Transocean og Transocean Offshore Deepwater Drilling får en erstatning på drøyt 329.000 kroner for utgifter til høyesterettsbehandlingen. Men ingen av disse får hevet det opprinnelige erstatningsbeløpet, ettersom retten har forkastet ankene.
Staten ble i Borgarting lagmannsrett dømt til å betale til sammen 42 millioner kroner i erstatning til to Transocean-selskaper og de to skatteadvokatene. Dette var likevel langt under erstatningskravene, som utgjorde til sammen drøyt 68, 4 millioner kroner.
Saken gjaldt de tiltaltes krav på erstatning for utgifter til forsvar etter frifinnende dom i den såkalte Transocean-saken. Økokrim innledet i 2005 etterforskning etter internsalg av tolv borerigger fra Transocean ASA til tilknyttede selskaper registrert på Cayman Islands. Mistanken var at det var foretatt en rekke kreative manøvrer for å unndra store summer fra beskatning. Det ble omtalt som norgeshistoriens største skatterettssak. Tre skatterådgivere og to Transocean-selskaper ble frifunnet i juli 2014, og en granskingsrapport om saken skal legges fram 31. mai.
Bare drøyt to måneder før granskingen av Økokrims håndtering av Transocean-saken skulle legges fram, trekker lederen for granskningsutvalget seg.
– Jeg måtte ikke trekke meg, men mente det var nødvendig for å ivareta utvalgets integritet, sier Jon Petter Rui til Dagens Næringsliv.
Jussprofessoren ved Universitet i Bergen har ledet utvalget som er satt til å granske Økokrims håndtering av skattesaken mot riggselskapet Transocean. Utvalget ble satt ned av Riksadvokaten sist vår – i kjølvannet av at Økokrim trakk anken i det som inntil da ble ansett for å være den største skatteunndragelsessaken i norsk rettshistorie. Granskingsrapporten skal legges fram 31. mai.
Rui vil ikke begrunne avgangen sin før rapporten er ferdig og overlevert.
– Utvalget fortsetter sitt arbeid og jeg venter til det har avgitt sin rapport før jeg sier mer om dette, sier han.
Utvalgsmedlem Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal tingrett, fungerer som leder etter at Rui trakk seg. Morten Holmboe, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, og advokat Finn Eide i Deloitte utgjør resten av granskingsutvalget.
Alle de fem tiltalte ble frifunnet da Transocean-saken ble behandlet i Oslo tingrett sommeren 2014. Aktoratet mente det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger fra virksomheten i Norge til forskjellige selskaper på Cayman Islands.
Økokrim anket tre av fem frifinnende deldommer, men trakk hele anken og henla saken dagen før den skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett i januar i fjor.
To Transocean-selskaper slipper å betale drøyt 400 millioner kroner i kildeskatt etter at lagmannsretten har opphevet Skatteklagenemndas vedtak.
Innlegget Transocean vant skattestrid dukket først opp på Petro.no.
Transocean meldte mandag om nåværende status og kontraktinformasjon om selskapets riggflåte.
Innlegget Transocean med flåteoppdatering dukket først opp på Petro.no.
Staten må betale til sammen 42 millioner kroner i erstatning til to Transocean-selskaper og to skatteadvokater, melder e24.no.
Innlegget Millionerstatning til Transocean dukket først opp på Petro.no.
