Kommentar av Nils Christian Mathisen, Pipeotech Kommentaren er et svar på kommentaren Kommunikasjonsavdelingen vinner slagene, men taper krigen. — Jeg kjenner meg ikke igjen i denne kommentaren. «Vi har vært for opptatt av oss selv, uten evne til å se utenfor vår egen lille boble.» Jeg vil heller si vi har vært for opptatt med å få unna de prosjektene vi hadde i kø foran oss til å bry oss om kommunikasjonen. Sorry, vi har vært for busy til å tenke på kommunikasjonen. Det var dem som stod på sidelinjjen som ikke har klart å komme seg ut av sine mentale bobler. Vi som jobbet hadde forferdelig mye å gjøre. Selv økte jeg bunnlinjen for min oppdragsgiver med bare usle 100 millioner kroner. Jeg var bare en liten bidragsyter. En av disse fæle konsulentene. Jeg vil heller si utfordringen ligger i alle nettjournalister, Excel-ryttere, post dot.commere, caffe latte-besserwissere og andre i hovedstaden som aldri har vært med i oljeeventyret og som alltid har stått utenfor og som nå i nedgangstider fra sine sentrale utsiktspunkter som Kaffebrenneriet i Skovveien eller Frognerveien som i sin altomfattende visdom prøver å snakke ned det som har bygget verdens ledende verlferdseventyr Norge inn i fremtiden. Hev hodet, bli stolt, slutt å skrive slike navlebeskuende og selvutlslettende kommentarer. Husk, hovedårsaken til oljenedturen varr handelskrig, Saudi ønsket å spille USAs fracking og Russlands posisjon ut på sidelinjen. Grunnen var ikke at vi var for dårlige. Men nå er oppturen på vei igjen. På tide å finne sine posisjoner. Slutt å legge ut polls som spør «når snur det?» Det har snudd forlengst. Igjen vil alle som står på sidelinjen forstumme mens dem som har noe å levere blir opptatt med sitt. Bare så synd at vi denne gangen blir færre til å håndtere oppturen. Kommentar av Nils Christian Mathisen, Pipeotech Kommentaren er et svar på kommentaren Kommunikasjonsavdelingen vinner slagene, men taper krigen.

Angolas skattekrav mot Statoil har økt til 16 milliarder kroner. Kravet kommer fram i selskapets årsrapport. I årsrapporten opplyses det at det er en tvist med det angolanske finansdepartementet vedrørende konsernets deltakelse i fire forskjellige blokker på den angolanske kontinentalsokkelen. Finansdepartementet mener Statoil skulle levert flere oljefat til myndighetene i årene 2002 til 2014, skriver Dagens Næringsliv. Kravet har steget med over 4 milliarder kroner fra forrige årsrapport. Statoil skriver at selskapet bestrider bokettersynet og forfølger sakene gjennom juridiske og administrative prosedyrer i Angola. Selskapet har likevel valgt å gjøre en avsetning som er mindre enn kravet, i tilfelle man ikke får fullt gjennomslag. – Det er vanlig at vi gjør avsetninger i slike tilfeller og vi har meldt om dette i vår finansielle rapportering over flere år, skriver internasjonal talsmann Erik Haaland i en epost til avisen. (©NTB)

Seadrills styreformann og hovedeier John Fredriksen sier selskapet ikke var godt nok forberedt på et kraftig oljeprisfall. Tirsdag stupte aksjen 37,8 prosent. E24 skriver at aksjen endte ned 55,7 prosent etter at selskapet tirsdag morgen sendte ut en melding om at det utsetter den finansielle restruktureringen. Fredriksens riggselskap sier det ikke ville komme i mål med en redningsplan før 31. juli. Målet for planen var 30. april. – Seadrill har vært feilfinansiert – for kort forfall i forhold til riggenes levetid og for mange tilnærmet samtidige forfall. Vi har ikke vært skrudd sammen for å stå imot et kraftig oljeprisfall, sier Fredriksen til Dagens Næringsliv. Selskapet sier restruktureringen trolig vil innebære betydelige nedskrivninger eller konvertering av gjeld, og nedskrivninger, tap eller utvanning for andre interessenter i selskapet. Som et resultat, vil aksjonærene trolig få minimalt igjen for sine eksisterende aksjer. – Jeg jobber cirka 18 timer i døgnet og vil jobbe dag og natt de neste tre til fire ukene. Jeg har ikke ett eneste minutt å kaste bort, sier Fredriksen. Seadrill er børsnotert i både Oslo og New York. I tirsdag falt aksjen 37,8 prosent i løpet av handelen i Oslo, til 8,69 kroner per aksje. Det er det laveste nivået siden selskapet gikk på børs i 2005, skriver Bloomberg. (©NTB)

Det våres for norsk økonomi, og på område etter område peker pilene rett vei. Likevel venter NHOs økonomer at veksten blir lavere de neste årene. – Markedsindeksen vår er nå omtrent på samme nivå som i 2012. Etter to år med fastlandsvekst på knapt 1 prosent årlig i gjennomsnitt venter vi nå en vekst på om lag det dobbelte i år og neste år, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. NHOs ferske økonomibarometer, som tar pulsen på NHOs medlemsbedrifter, viser tydelig at stemningen og fremtidstroen er på vei opp over hele landet, og i alle næringer. For fjerde kvartal på rad øker antallet bedrifter som er positive både til markedssituasjonen nå og til utsiktene fremover. Vestlandet Selv på Vestlandet vurderer nå et flertall av bedriftene markedssituasjonen som god, og samtidig er ledigheten på vei ned. Likevel er det fortsatt en vei å gå, advarer Dørum. – Nedturen i oljevirksomheten er neppe over. Vi regner med fall i oljeinvesteringene også i år og neste år, med til sammen nye 15 prosent. Samtidig kan vi ikke forvente at oljeprisen skal tilbake til historisk høye nivåer, sier sjeføkonomen. Oljepris Dørum peker på at regjeringen i perspektivmeldingen som ble lagt fram forrige uke, legger til grunn en oljepris på 65 dollar fatet. Dessuten er forventet avkastning av oljefondet nedjustert til 3 prosent, og uttaket reduseres tilsvarende. – Det betyr vesentlig mindre oljepenger til statsbudsjettet. Økt oljepris betyr også økt kronekurs, hvilket svekker den kostnadsmessige konkurranseevnen til norske bedrifter. I tillegg drøyer omstillingene. En nær rekordhøy andel av investeringene går nå til boliger og offentlig investeringer, ikke til næringsvirksomhet, sier Dørum. (©NTB)

Fredag 31. mars la regjeringen frem perspektivmeldingen. Der kom det frem at den norske staten vil begynne å slite med finansieringen fra og med 2030. Det forventes da at statsbudsjettet vil mangle 5 milliarder kroner hvert år for å få budsjettet til å gå opp. I store sammenhenger som et statsbudsjett faktisk er, er faktisk ikke fem milliarder kroner så mye penger. Etter årets to første måneder ligger f.eks det norske statbsudsjettet 2,15 milliarder kroner foran budsjettet takket være en høyere enn forventet oljepris. Utfordringen kan imidlertid raskt bli veldig stor da statsbudsjettene forutsetter at oljeprisen stiger i årene fremover. Det betyr at dersom oljeinntektene ikke stiger som forventet, så vil problemet bli langt større enn det perspektivmeldingen legger til grunn. Norsk olje og gass er da også bekymret for at dette ikke slår helt inn hos folk flest eller hos politikerne som vedtar politikken. – Perspektivmeldingen viser at Norge er avhengig av inntektene fra olje og gass dersom vi skal opprettholde dagens velferdsnivå i fremtiden. For å opprettholde inntektene og høy sysselsetting må politikerne fortsette å åpne nye leteområder og sørge for fortsatt stabile rammevilkår, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, i en kommentar på organisasjonens hjemmeside. Schjøtt-Pedersen påpeker at det koster mye å finansiere den norske velferdsstaten, og at pengene må komme fra et sted. Historisk sett og i dag er det oljebransjen som har bidratt mest, og han mener det også vil være slik i mange år fremover. – I de kommende tiårene vil statens forpliktelser til pensjon og helsevesen vokse dramatisk. Alle er enig om at det blir krevende. Derfor må vi være bevisste på hvordan vi kan skape inntekter som kan finansiere velferdsstatens forpliktelser. Som landets viktigste næring vil vi trenge hver eneste krone vi kan få fra olje- og gassnæringen for å unngå alvorlig underskudd på statsbudsjettene, sier Schjøtt-Pedersen. Les også: Finansieringsgap på 5 milliarder i 2030 Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Statens inntekter gikk ned med 27,6 milliarder kroner, og utgiftene økte med 2 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor sammenlignet med samme kvartal 2015. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at statsregnskapets samlede inntekter var på 254 milliarder kroner. Det tilsvarer en reduksjon på nesten 10 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2015. De samlede utgiftene økte samtidig i underkant av 1 prosent og var på 314 milliarder kroner. Dette tilsvarer et underskudd på 60 milliarder kroner før avsetning til Statens pensjonsfond utland. Statens inntekter fra salg av varer og tjenester har økt med rundt 2 milliarder kroner samtidig som inntekter fra skatter og avgifter har falt med 12,5 milliarder kroner. Driftsresultatet i statens petroleumsvirksomhet er forverret med nesten en tredel sammenlignet med 4. kvartal i 2015. Renter og utbytte har gått ned med 2,4 milliarder kroner. Statens egne driftsutgifter har økt med 6,2 milliarder kroner sammenlignet med 4. kvartal for to år siden, og beløper seg nå til 61 milliarder kroner. Kjøp av varer og tjenester utgjør noe under en tredel av denne utgiftsposten som har økt med 18 prosent. De samlede overføringene har gått ned med 5,2 milliarder kroner. Omtrent halvparten av disse overføringene er utgifter til pensjoner og trygder som har økt med 4,6 milliarder kroner. Avsetningen fra Statens pensjonsfond utland er 24 milliarder kroner. (©NTB)

Veksten i økonomien skal mer enn dobles i år, sysselsettingen øker og oljen når endelig bunnen. Men bare noen få kan vente seg fete lønnstillegg, ifølge Nordea. Når tilgangen til kvalifisert arbeidskraft blir knappere, pleier også lønningene å stige raskere, påpeker Nordea Markets i forbindelse med presentasjonen av den siste makroøkonomiske rapporten tirsdag. Men selv om sjefanalytiker Erik Bruce har lyse utsikter for norsk økonomi i år og neste år, heller han kaldt vann i blodet på dem som håper på nye år med lønnsfest. Bare de heldigste er så ettertraktet at de kan vente seg en solid reallønnsoppgang. LO og NHO styrer allerede nå mot et moderat oppgjør, som Bruce tror vil ende på mellom 2,5 og 2,75 prosent. Samtidig venter han en prisstigning på 1,8 prosent. Det tilsier en gjennomsnittlig reallønnsvekst på godt under 1 prosent. – Med en bedring på arbeidsmarkedet vil også normalt tilbudet av arbeidskraft stige, og vi regner derfor med en veldig moderat nedgang i registrert ledighet de kommende årene, skriver Bruce i rapporten. Men situasjonen vil trolig variere kraftig lokalt, poengterer han. – I enkelte næringer og områder av landet kan det oppstå knapphet på arbeidskraft, og her kan de lokale lønnstilleggene etter hvert blir relativt gode, skriver Bruce. Oljen snur De fleste pilene peker uansett opp, og de få som fortsatt er fallende, vil snu innen neste år, venter Nordea. Det gjelder spesielt oljeinvesteringene og effekten krisen i oljebransjen har hatt på fastlandsøkonomien. Den lave oljeprisen har resultert i kraftige kutt i oljebransjen og lavere etterspørsel etter leverandørtjenester fra fastlandet. I år venter Nordea at fallet i oljeinvesteringene vil bremse – fra 15 prosent til 7,5 prosent – og nå bunnen i løpet av året, mens investeringsbunnen internasjonalt blir nådd enten i år eller neste år. Ringvirkningene til resten av økonomien vil føre til en vekst på 1,8 i norsk økonomi, Fastlands-BNP, mer enn dobbelt så høy som i fjor. Samtidig har igangsettingen av nye boliger tatt seg kraftig opp, og vil holde seg høy i år og neste år. – I 2018 vil det negative draget fra oljeinvesteringene forsvinne. Men veksten blir trolig liggende på 2017-nivå fordi boligbyggingen, som er på et høyt nivå, neppe vil øke ytterligere, skriver Bruce. Neppe renteøkning I årene som kommer, vil forbrukernes kjøpekraft tilta som følge av lavere prisvekst, noe høyere lønnsvekst og flere i arbeid. Veksten i norsk økonomi blir etter hvert sterk nok til å få arbeidsledigheten ned, men det vil ta litt tid, fremgår det av «Nordea Economic Outlook». Nordea mener det er helt usannsynlig med rentekutt hvis utviklingen blir som forventet. Sjeføkonom Kjetil Olsen trekker fram noen faktorer som kan føre til renteoppgang. – Skulle utviklingen i euroland overraske på oppsiden, og Den europeiske sentralbanken i løpet av 2018 signaliserer høyere renter, kan også en norsk renteoppgang komme på agendaen, sier han. (©NTB)

Det statlige saudiarabiske oljeselskapet Saudi Aramco har fått et kraftig skattekutt, samtidig som det går mot børsnotering av selskapet. Den nye skatteregelen kom i form av et dekret fra kong Salman og fastslår at fra og med siste årsskifte skal Aramco betale 50 prosent i skatt. I en uttalelse takker Aramco-sjef Amin Nasser kongen for å ha kuttet skatten fra 85 prosent og sier det vil «bringe Saudi Aramco på linje med internasjonale mål». Viktigste inntektskilde Aramcos oljeproduksjon er landets viktigste inntektskilde, men finansiell informasjon om selskapet er ikke offentlig tilgjengelig. Regjeringen jobber med omfattende endringer i økonomien for å gjøre landet mindre avhengig av olje, etter at prisen på den uvurderlige eksportvaren har falt kraftig de siste årene. Samtidig forbereder regjeringen seg på å legge en liten andel av det statlige selskapet ut for salg. Mindre enn fem prosent av Aramco skal på børs, trolig til neste år, i Saudi-Arabia og i utlandet. Det kan bli historiens største børsnotering, ifølge en verdivurdering fra tjenestemenn som anslår at selskapet er verdt 17 billioner kroner. – Ingen endring Capital Economics sier skatteendringen gjør at selskapet vil sitte igjen med mer penger som kan betales ut til eierne som utbytte. Ettersom den saudiarabiske staten fortsatt skal eie det meste av selskapet innebærer endringen «kun en dreining i hvordan oljeinntektene tilfaller regjeringen». Finansminister Mohammed al-Jadaan sier endringen ikke vil påvirke myndighetenes evne til å levere tjenester til borgerne, men sier nedgangen i skatteinntekter «erstattes av stabile utbetalinger av utbytte fra statlige selskaper og andre inntektskilder som avkastning av investeringer. I likhet med Norge har Saudi-Arabia plassert deler av oljeformuen i to statlige investeringsfond – ett innenlands og ett utenlands. (©NTB)

Norge delte ut 24,6 milliarder kroner i statsstøtte i 2015. Spesielt elbilstøtten trakk opp. En fersk oversikt fra EFTAs overvåkingsorgan ESA viser at Norge ga 17 prosent mer i statsstøtte i 2015 enn året før. Tallet er målt i norske kroner og justert for inflasjon. Det er grønne tiltak som har fått pengepotten til å øke mest. Norge brukte for eksempel 2 milliarder kroner mer i 2015 på skattetiltak for å fremme bruk av elbiler. I tillegg økte støtten til forskning, utvikling og innovasjon. Samlet sett gikk 35 prosent av statsstøtten i 2015 til miljøtiltak og tiltak for energisparing. Norge ligger over snittet i EU og EØS i bruken av statsstøtte. Summen i 2015 tilsvarte 0,79 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Andre nordiske land ligger omtrent på samme nivå, mens EUs medlemsland i snitt ligger på 0,62 prosent. Landet som gir mest statsstøtte målt i forhold til størrelsen på økonomien, er Latvia, som havnet på 2,2 prosent av BNP i 2015. I motsatt ende ligger EØS-landet Liechtenstein, som nesten ikke har statsstøtte inne i sine budsjetter. Andelen lå der på 0,03 prosent av BNP i 2015. (©NTB)