Nesten halvparten av de langtidsledige hadde fått seg jobb seks måneder etter at dagpengene tok slutt. 20 prosent var fortsatt arbeidssøkere, ifølge Nav. – Vi ser at flere kommer i jobb rundt tidspunktet der man mister dagpengene. Det skyldes nok at man søker på flere stillinger når det nærmer seg slutten på dagpengene, og at man kanskje også sier ja til stillinger man tidligere ikke ville tatt. Kanskje takker man f.eks. lettere ja til stillinger i andre deler av landet eller i andre bransjer enn man tidligere har jobbet i, sier Navs arbeidsmarkedsekspert Johannes Sørbø til E24. Nav har nylig gjennomført en undersøkelse for å se hvor mange som var kommet tilbake i arbeid seks måneder etter at de hadde nådd maksgrensen for dagpengeytelser, som er på to år. Konklusjonen var at nesten halvparten, 44 prosent, av de 6.113 personene som var med i undersøkelsen, var i jobb igjen et halvt år etter dagpengestopp. Av dem som ikke var i jobb, var blant annet 21 prosent ute av NAVs registre, enten som selvstendig næringsdrivende, hjemmeværende, døde eller utvandret, 19 prosent arbeidssøkende uten NAV-støtte, seks prosent var blitt pensjonister og fire prosent mottok sosialhjelp eller deltok i et kvalifiseringsprogram. (©NTB)

LO, Unio, YS og Akademikerne slår seg for første gang sammen for å styrke arbeidet i landets fagforeninger. Fram til starten av 90-tallet steg andelen av yrkesaktive i Norge som er medlem i en fagforening. Så begynte den å falle og var under 50 prosent i 2008. – Vi er alle enige om at en sterk fagbevegelse er viktig for en god samfunnsutvikling, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Klassekampen. De fire organisasjonene har laget en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for prosjektet. Første skritt blir å analysere årsakene til nedgangen. De vil deretter settes inn felles tiltak på tre felt – hva de selv kan gjøre, hva slags politiske tiltak som kan settes i verk og hva slags informasjonstiltak som trengs. – Det er behov for et mye sterkere fokus fra grunnskolen og opp. Man lærer ikke om hovedavtalen på grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående, påpeker LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Lied legger til at det ikke blir så mye bedre senere i utdannelsesløpet. – Etter- og videreutdanning for ledere har vi en stor utfordring med. De er ofte preget av amerikansk ledelsesideologi, langt fra vårt arbeidsliv. Her må vi snakke med fagmiljøene og jobbe med læreplanene, sier hun. (©NTB)

Kraftgiganten Statkraft vurderer ifølge E24 å outsource IT-tjenestene. Valget skal stå mellom et indisk og to amerikanske selskap. Ifølge E24s opplysninger skal Statkraft ta en beslutning i løpet av høsten om deler av IT-systemene som i dag driftes internt, skal overføres og driftes av en ekstern aktør. Statkrafts pressetalsmann Knut Fjerdingstad sier at han ikke ønsker å kommentere interne prosesser før eventuelle beslutninger er tatt. Ifølge E24 står valget mellom det indiske selskapet HCL Technologies og de to amerikanske selskapene Cognizant og AT&T.

Seks av ti ungdommer tror de vil bli arbeidsledige i løpet av yrkeslivet, viser en ny undersøkelse. Onsdag presenteres Ungdata-undersøkelsen der 100.000 elever pa? ungdomsskolen og videregående skole har svart pa? spørsmål om blant annet skole, helse og framtida. Et av de tydeligste funnene i årets rapport er at stadig færre ungdommer er trygge pa? at de vil slippe a? ga? arbeidsledige etter endt utdanning, skriver Klassekampen. I 2013 svarte 44,8 prosent av ungdomsskoleelevene at de ikke regnet med a? bli arbeidsledige i løpet av yrkeslivet. I 2016 har andelen som er sikre pa? at de vil slippe a? ga? arbeidsledige, sunket med 7,5 prosentpoeng til 37,2 prosent. Jenter er litt mindre usikre pa? framtida enn gutter. 38 prosent tror de aldri vil bli arbeidsledige, mot 36 prosent blant guttene. – Vi ser en tydelig tendens over flere år. Det er vanskelig a? si hva som er årsaken, men det virker som ungdom følger med og har fått med seg at det kan bli krevende tider i arbeidslivet i framtida, sier Anders Bakken, forsker ved velferdsforskningsinstituttet Nova og ansvarlig for rapporten. (©NTB)

Oljearbeidere som har hatt direkte hudkontakt med råolje og benzen, har mye større risiko for hudkreft, skriver Dagbladet. Forskerne har undersøkt forekomsten av hudkreft blant 25 000 oljearbeidere ansatt i Nordsjøen mellom 1965 og 1998. Risikoen for hudkreft øker med varigheten av hudkontakt med benzen og råolje i arbeidet, viser Kreftregisterets nye undersøkelse. Forskerne har sett på hudkreftforekomsten på underarm og hender, altså fra albuen og ned, der faren for direkte kontakt med olje og kjemikalier er størst. – At vi har fokusert på et så lite anatomisk område, gjør at vi kan studere sammenhengen mer presist, sier postdoktor Jo S. Stenehjem ved Kreftregisterets forskningsavdeling til Dagbladet. – Vi fant at oljearbeidere som var eksponert for råolje og benzen i ti år eller mer, hadde opp til sju ganger så høy risiko for hudkreft på hender og underarmer sammenlignet med dem som aldri var eksponert, sier Stenehjem, som har en doktorgrad på kreft blant nordsjøarbeidere. (©NTB)

I en ny undersøkelse sier fire av ti arbeidstakere at roboter kan overta jobben deres. Frykten er berettiget, mener arbeidsforskningsdirektør. Til sammen sier 39 prosent at de tror roboter kan overta hele eller deler av jobben deres, skriver Avisenes Nyhetsbyrå. 57 prosent ser ikke for seg at de kan erstattes av en maskin, mot 68 prosent for et år siden. Mange har en helt berettiget frykt for at jobbene deres forsvinner i framtida, mener direktør Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Årets arbeidslivsbarometer er utarbeidet av instituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. I alt 3.000 personer har deltatt i undersøkelsen, som legges fram tirsdag morgen under Arendalsuka. AFI-direktøren sier at flere grupper enn tidligere berøres av automatisering. – Noen ser dette som en positiv forandring, andre ser på det som en trussel, mens andre ikke legger noe spesielt i det. Noen tenker nok at vi kan bli kvitt noen av de kjedelige jobbene og heller konsentrere oss mer om de mer interessante aspektene ved arbeidet, sier Steen. I undersøkelsen sier 32 prosent at de tror deler av jobben kan utføres av roboter, 5 prosent tror robotene kan gjøre halve arbeidet, mens 2 prosent tror at robotene kan utføre mesteparten. (©NTB)

En fersk undersøkelse fra Norsk Ledelsesbarometer viser at kvinnelige ledere i snitt tjener 77 prosent av det mannlige ledere gjør. – Det er vanskelig å komme utenom kjønnsdiskriminering, sier forsker Eivind Falkum i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Det er organisasjonen Lederne som står bak undersøkelsen. Forbundsleder i organisasjonen, Audun Ingvartsen, tror individuelle lønnsforhandlinger har noe av skylden. – Jeg tror likelønnsarbeidet lider under at det er blitt vanligere med individuelle lønnsforhandlinger. Fortsatt er mange toppledere og arbeidsgivere menn, og det er nok mange som bevisst eller ubevisst belønner de som ligner på seg selv, sier han. Det står noe bedre til i arbeidslivet for øvrig. Ifølge Teknisk beregningsutvalg tjener kvinner i arbeidslivet i snitt 88 prosent av det menn tjener, uavhengig av bransje og stilling. To bransjer utpeker seg i positiv retning, nemlig barnehagesektoren og prosessindustrien. – I begge disse bransjene antyder våre målinger at kvinner og menn avlønnes helt likt. Barnehagesektor domineres av kvinner, også på ledernivå, og derfor er det ikke så rart at likelønn står sterkt her, sier Falkum. Han forteller at samarbeidet mellom parter i arbeidslivet oppsto i industrien og at dette fortsatt står sterk mange steder. – Dette er jo en tradisjonell bransje der det er åtte-ni menn for hver kvinne på ledelsesnivå. Det ser ut til at praktisering av partssamarbeidet kan bidra til mer likhet mellom menn og kvinner, sier han. (©NTB)

I juli var det 400 færre helt arbeidsløse, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Andelen helt ledige er nå på 2,8 prosent av arbeidsstyrken. – Det blir flere i jobb og færre arbeidsledige. Vi ser et tydelig bilde av et arbeidsmarked i bedring, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding. Bruttoledigheten, som også inkluderer arbeidssøkere som deltar på tiltak fra Nav, falt med 1.300 personer og utgjør nå 3,3 prosent av arbeidsstyrken. – Arbeidsledigheten fortsatte å falle i juli. Så langt i år har antallet helt ledige falt med mer enn 7.000 personer, justert for normale sesongvariasjoner. Bedringen har kommet over hele landet, også i fylkene som ble hardest rammet av nedturen i oljebransjen, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i Nav. Ved utgangen av juli var det registrert 77.400 helt arbeidsledige hos Nav. Det er en nedgang på 10.300 sammenlignet med samme tid i fjor. Flere langtidsledige Antallet som har gått ledige mer enn halvannet år øker med 14 prosent fra i juli i fjor, til 7.200. Nesten 8.100 har vært ledige i to år eller mer, noe som er en økning på 4 prosent. Det er alvorlig både for den enkelte og samfunnet, påpeker Hauglie. – Vi må unngå at arbeidsledige ender utenfor arbeidslivet selv etter at tidene er blitt bedre. Derfor har regjeringen også satt inn viktige målrettede tiltak for langtidsledige og de unge som er mest sårbare når det er tøffe tak på arbeidsmarkedet, sier statsråden. Hauglie viser til SSBs tall fra Arbeidskraftundersøkelsen torsdag, som viste en økning i antall sysselsatte. – Jeg vil rose arbeidsgiverne for at de skaper jobber og ansetter folk. Regjeringen legger til rette for mer jobbskaping slik at flere av dem som står på utsiden kommer seg i arbeid, mener arbeidsministeren. SSBs tall viste en ledighet på 4,3 prosent. Færre unge ledige NAVs tall viser en positiv utvikling for de unge på arbeidsmarkedet. 20.500 personer under 30 år er registrert som helt ledige ved utgangen av juli, noe som er 4.500 færre enn for ett år siden – en nedgang på 18 prosent. Ledigheten er høyest blant folk i 30-årene (3,8 prosent), viser Nav-tallene. Når det gjelder yrkesgrupper er nedgangen størst innen bygg- og anleggsarbeid (-22) og industriarbeid (-21). Også innen ingeniør- og IKT-fag går ledigheten ned. Ledigheten er høyest innen barne- og ungdomsarbeid, og lavest innen undervisning og akademiske fag. Rogaland er det fylket som har høyest ledighet, med 4 prosent. Agder-fylkene og Finnmark har en ledighet på 3,3 prosent. Lavest ledighet har Sogn og Fjordane og Oppland, begge 1,6 prosent.

Kommentar av Siv Undseth Arvesen, Daglig leder i Invitio Inspire EN KOMPETANSEGRUPPE SOM HAR GÅTT UT PÅ DATO? Har vi som nasjon råd til det? Nå har rekrutteringen av ingeniører startet igjen, i mange selskaper. Men ser i stor grad etterspørsel etter unge og nyutdannede! Hva med seniorene, som måtte gå når oljekrisen var et faktum. Mange fortviler, fordi det ikke lenger er rom for dem i herberget. Men de sitter på en kompetanse, som vi fortsatt har bruk for, enten det er ingeniørkunst på havet, olje eller til lands. Hvem skal ta imot de unge og nyutdannede, om erfaringsgrunnlaget og overføringsmulighetene ikke lenger er tilstede? Noen nevnte for meg at dette var et økonomisk spørsmål – ja ha! Kortsiktig eller langsiktig? Det tar tid å bygge broer, men å rive dem går fort!

Nordmenns syn på sin egen arbeidssituasjon og usikkerhet om de får beholde jobben eller ikke, har økt svakt de siste årene. Unntaket er oljebransjen. Krisen i oljenæringen har nemlig sørget for at andelen sysselsatte som tror de står i fare for å miste jobben, har skutt til værs, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB). I perioden 2013 til 2016 har 50.000 ansatte i oljesektoren mistet jobben, og fra å være en bransje med stor grad av jobbsikkerhet har situasjonen blitt snudd på hodet i løpet av disse tre årene. I 2016 sier 30 prosent at de er redde for å miste jobben, mens 35 prosent har opplevd nedbemanning. I 2013 var tallene henholdsvis 3 og 4 prosent. Her må det tas med at tallene gjelder for kategorien bergverksdrift og utvinning – der oljebransjen står for nærmere 90 prosent. Andelen sysselsatte totalt som opplever sin jobbsikkerhet som stabil har vært relativt stabil i en årrekke. I 2016 svarte 12 prosent at de mener de står i fare for å miste jobben sin, en økning fra 9 prosent i 2013, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen som har opplevd nedbemanning i bedriften de siste tre årene, har økt fra 7 til 9 prosent, mens andelen som sier de jobber i en bedrift som har omorganisert, nå ligger på 12 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn i 2013. (©NTB)