Etablering av nye datasentre i Norge kan skape flere hundre arbeidsplasser og milliardverdier, ifølge en ny rapport. Menon Economics har laget rapporten om de mulige ringvirkningene dersom Norge klarer å lokke til seg store sentre for datalagring, slik både Belgia og Sverige har gjort, skriver Dagens Næringsliv. Utgangspunktet for analysen er at det bygges såkalte hyperscale datasentre i tre trinn over ti år. «Vi har estimert at et datasenter vil bidra til sysselsetting av over 6.800 årsverk over analyseperioden på 12 år og over 450 årsverk i året når datasenteret er i full drift. I tillegg vil verdiskaping på over 5,2 milliarder kroner kunne knyttes til datasenteretableringen over analyseperioden, med omtrent 320 millioner kroner i årlige effekter etter dette», heter det i rapporten. – Tallene stemmer godt med våre analyser, sier Bjørn Holsen, som er direktør for forretningsutvikling i Statkraft. Han sier selskapet jobber med å utvikle prosjekter som kan tiltrekke seg de internasjonale gigantene og har inngått intensjonsavtale om to store tomter til formålet i Skien og Sandefjord. (©NTB)

Norsk økonomi kan ha nådd bunnen og være i startfasen av en oppgang, tror SSB. Men det hele kan være et blaff. Vi kan være inne i startfasen av en konjunkturoppgang etter to og et halvt år med nedgang. Men hvis det er tilfelle, tror Statistisk sentralbyrå (SSB) at veksten kommer sakte og moderat. – Ledigheten har i norsk sammenheng vært høy i et par år. Fra 3,2 prosent i 2012 ligger den nå på rundt 4,5 prosent. Den kommer til å bevege seg sakte, men sikkert ned de kommende årene, sa forskningsleder Kjetil Telle i SSB da han presenterte konjunkturutsiktene for de kommende tre årene torsdag formiddag. Ved enden av prognoseperioden, i 2020, tror SSB at ledigheten vi ligge på 4 prosent, hvilket fortsatt er høyt i et norskperspektiv. Men «byrået» heller kaldt vann i blodet til feststemte nordmenn. Det er for tidlig å fastslå om omslaget i økonomien – først og fremst som følge av økt etterspørsel i petroleumssektoren – er en konjunkturoppgang. Vekstantydningene i økonomien kan være tilfeldige blaff, understreket forsker Torbjørn Eika. – Spørsmålet er om vi med disse prognosene friskmelder norsk økonomi. Svaret er «nei», vi er fremdeles i en lavkonjunktur og ledigheten er fortsatt høyere enn vi er vant til. Men pasienten blir stadig bedre, og når vi kommer til 2020 er han eller hun rimelig oppegående, sa Eika. (©NTB)

Tirsdag kveld ble Industri Energi og Norsk olje og gass enige om årets lønnsoppgjør for oljeservice. Partene ble blant annet enige om et generelt tillegg på 7.166 kroner, og én krone i natt- og skifttillegg for ansatte i oljeservice. Gjennom årets lønnsoppgjør ble alle oljeserviceansatte også sikret et tillegg på matrisen på 9.100 kroner, som ble gjort gjeldende fra 1. januar i år. – Jeg er fornøyd med årets oppgjør for oljeservice. Vi har sikret medlemmene våre i oljeservicebedriftene et godt oppgjør der frontfaget har dannet rammen, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi i en pressemelding. Årets lønnsoppgjør er kun et mellomoppgjør, uten streikerett eller andre aksjonsmuligheter. Nå fortsetter lokale forhandlinger i bedriftene, både for dem som jobber offshore og kontoransatte på land. (©NTB)

Om lag 20 stillinger tilknyttet Norges vassdrags- og energidirektorat skal flyttes fra Oslo til regionkontorene i Narvik, Førde, Hamar, Tiller og Tønsberg. – Nye kompetansearbeidsplasser betyr mye for lokalsamfunnet. Denne utflyttingsrunden er kun første runde, sier Venstres kommunalpolitiske talsperson André N. Skjelstad. Flyttingen av stillingene vil skje i tidsrommet 2017-2019. Hvordan stillingene skal fordeles mellom kontorene vil først bli avklart underveis i denne prosessen. En forutsetning er at tilsynet med områder som har stor betydning for samfunnssikkerhet, ikke svekkes. (©NTB)

Andelen helt arbeidsledige har falt fra 2,9 til 2,6 prosent de siste tolv månedene. Bare i mai ble det 1.900 færre arbeidsledige her i landet, ifølge Nav. – Utviklingen på arbeidsmarkedet har vært positiv de siste seks månedene, og i mai hadde vi en markant nedgang i antall arbeidsledige. Flere ledige stillinger og færre varsler om oppsigelser og permitteringer gjør at vi forventer at ledigheten skal gå videre ned, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. I mai var det registrert 70.900 helt arbeidsledige hos Nav, en nedgang på 9.400 sammenlignet med mai i fjor. Andelen helt ledige er nå på 2,6 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 2,9 prosent i mai i fjor. Til sammen var 93.100 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos Nav. Det er 6.000 færre enn for ett år siden, og tilsvarer 3,3 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,6 prosent i fjor. Avviker fra SSBs tall – Det siste året ser vi nedgang i samtlige av landets fylker, også i oljefylkene i Sør-Vest. Regjeringens politikk virker: Ledigheten går ned, og den økonomiske veksten tar seg opp, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Ved utgangen av mai var 8.300 personer registrert med en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Dette er 1.200 færre enn mai i fjor, og viser at det er langt færre nye som melder seg ledig nå. Ved utgangen av mai var det 49.400 helt ledige som hadde vært arbeidssøkere i under ett år. Det er 10.100 færre enn på samme tid i fjor. – Ledigheten er nå tilbake på samme nivået som før oljeprisfallet høsten 2014, sier Hauglie. Tallene og utviklingen avviker imidlertid fra de siste tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen for en uke siden. Den gjennomsnittlige sesongjusterte arbeidsledigheten i perioden desember-mars gikk opp med 0,1 prosentpoeng til 4,5 prosent. SSB-tallene inneholder flere grupper og baserer seg på dem som anser seg som arbeidsledige. Advarer mot avdramatisering Også økonomene Kyrre Aamdal og Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets påpeker i en kort kommentar at AKU ikke understøtter konklusjonen som NAV-tallene gir grunnlag for, at kapasitetsutnyttelsen i arbeidsmarkedet øker. Generalsekretær i Tekna, Ivar Horneland Kristensen i fagforeningen Tekna, som organiserer 72 000 sivilingeniører og teknologer, advarer mot å avdramatisere situasjonen på arbeidsmarkedet. Ledigheten er fortsatt høyere enn under finanskriseårene fra 2011 til 2013. – Det er viktig at arbeidet for å få ned ledigheten ikke stopper opp. Finansministeren har gått langt i å avdramatisere situasjonen. Det er det ikke grunn til. Ledigheten er fortsatt høyere enn under finanskrisen, sier Horneland.

Industri Energi og Norges Rederiforbund ble torsdag enige om årets mellomoppgjør for ansatte på flyterigger. – Vi er tilfreds med at partene har kommet til enighet uten mekling og fare for konflikt, selv om vi gjerne skulle sett at vi kom i mål med et lavere oppgjør, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet, administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge. Arbeidstakerne som omfattes av oppgjøret har sin arbeidsplass på flyttbare innretninger og i plattformboring på norsk kontinentalsokkel. Enigheten innebærer at det fra 1. juni gis et generelt tillegg på 10.000 kroner på årslønnssatsen samt en økning i nattillegget på to kroner per time. Oppgjøret ligger innenfor frontfagets rammer. Forhandlingene fant sted i Stavanger 31. mai og 1. juni. Underveis har partene hatt dialog med arbeidstakerorganisasjonen Safe og sammenslutningen DSO. (©NTB)

I den årlige målingen Norsk Ledelsesbarometer har nesten 3300 mellomledere blitt bedt om å gi karakter på den innflytelsen de har på jobben sin, fra 1 til 5. Samlet sett svarer litt under halvparten av ledere med personalansvar – 45 prosent – at de har stor grad av innflytelse (4-5) på styring og organisering. – Når det gjelder medbestemmelse og samarbeid eksisterer til dels enorme kulturforskjeller i norsk arbeidsliv. Vi har alt fra flate strukturer og åpne dører til stramme hierarkier der all makt samles på toppen. Dersom du er opptatt av å bli hørt på jobb og være en del av beslutningsprosessene, er det ikke alle arbeidsplasser som passer like godt for deg, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne, i en pressemelding. Hele 80 prosent av respondentene i barnehagesektor, 60 prosent av de som jobber i organisasjonslivet og 56 prosent i IKT- og mediebransjen oppgir at de har stor innflytelse og påvirkningskraft. – I disse sektorene er det jevnt over ganske høyt under taket. Selv om det selvsagt er forskjeller på arbeidsgivere også her, kan vi si at dette er bransjer der selvstendige og engasjerte medarbeidere og mellomledere har ganske gode arbeidskår, sier Ingvartsen. Medbestemmelsesgraden er under snittet i handel-, service- og reisebedrifter (37 prosent), bygg- og anleggssektor (35 prosent) og vekst- og attføringsbransjen (27 prosent). Helt i bunn av innflytelsesskalaen finner vi prosessindustrien (16 prosent), og på jumboplassen er olje-, gass- og rederisektor (15 prosent). – At industriarbeidsplasser kommer så dårlig ut er skuffende og overraskende. Det var nettopp i industrien at den norske samarbeidsmodellen i sin tid ble utviklet og etablert. Nå er det bare å konstatere at mange bedrifter her har forlatt disse prinsippene til fordel for mer autoritære styringsformer. Jeg tror det vil vise seg å være uklokt, sier Ingvartsen. Det er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som har utarbeidet Norsk Ledelsesbarometer for Lederne. Forsker Eivind Falkum i AFI peker på en sammenlignbar Fafo-undersøkelse fra 2009 der 57 prosent av ledere med personalansvar oppga at de hadde stor innflytelse på sin arbeidsplass. – Når andelen med stor innflytelse synker med 12 prosentpoeng er dette et tegn på at det har skjedd en omfordeling av makt i norsk arbeidsliv. Makten konsentreres i toppledelsen og administrasjonen på bekostning av de som sitter nærmere kjernefunksjonene i virksomheten, sier han. Falkum forteller at utenlandskeide virksomheter har en sterkere konsentrasjon av makt i toppledelsen enn hva tilfellet er med norskeide selskaper. Også størrelsen på arbeidsplassen har mye å si for fordeling av makt og innflytelse. Jo større virksomheten er, desto mindre har du å si med mindre du sitter i toppledelsen. Innflytelse i norsk arbeidsliv: Barnehage (80%) Organisasjoner (61%) IKT og media (58%) Offentlig virksomhet (56%) Luftfart (46%) Energi og elektro (41%) Fiske og havbruk (38%) Handel, service og reise (37%) Bygg og anlegg (35%) Bryggeri og næringsmiddel (29%) Vekst og attføring (27%) Annen industri (27%) Mekanisk industri (24%) Prosessindustri (16%) Olje, gass og rederi (15%) (Tallet viser prosentandel av respondenter som oppgir å ha stor grad av innflytelse på arbeidsplassen. Kilde: Norsk Ledelsesbarometer)

Valgkomiteen i Statoil anbefaler enstemmig at selskapets bedriftsforsamling velger Jon Erik Reinhardsen (61) til ny styreleder. Reinhardsen har vært konsernsjef i Petroleum Geo-Services (PGS) siden 2008, men varslet mandag at han pensjonerer seg. Statoil-styrets leder Øystein Løseth stiller ikke til gjenvalg i 2017. Løseth har vært styremedlem siden 2014 og styreleder siden 2015. – Etter at Øystein Løseth meddelte at han ikke ønsket gjenvalg, har valgkomiteen gjort et bredt søk etter den beste kandidaten. Når valget falt på Jon Erik Reinhardsen, er det knyttet til hans tunge industrielle og internasjonale erfaring kombinert med bred bakgrunn fra ledelse av store organisasjoner, blant annet som konsernsjef i et stort globalt selskap. Valgkomiteen er svært fornøyd med at Reinhardsen har sagt seg villig til å påta seg et så krevende og viktig verv, sier valgkomiteens leder Tone Lunde Bakker. Valgkomiteen anbefaler gjenvalg av Roy Franklin som styrets nestleder og Wenche Agerup, Bjørn Tore Godal, Rebekka Glasser Herlofsen, Maria Johanna Oudeman og Jeroen van der Veer som styremedlemmer. Valg til Statoils styre finner sted i selskapets bedriftsforsamling tirsdag 6. juni 2017. (©NTB)

Rundt 70 ansatte mister jobben etter at Aker Solutions overtok olje- og gassvirksomheten til Reinertsen AS. – I forbindelse med oppkjøpet av Reinertsen har vi hatt en gjennomgang av ressurser og forventede arbeidsvolumer. Dette har vist et behov for å redusere arbeidskapasiteten i Trondheim og Bergen med om lag 70 stillinger, noe vi informerte de ansatte om på allmøter for rundt to uker siden, skriver pressekontakt Stina Kildedal-Johannessen i Aker Solutions i en epost til Adresseavisen. Hun sier at dette gjøres for å sikre selskapets konkurranseevne. Nedbemanningen kommer til å skje gjennom oppsigelser og vil hovedsakelig påvirke administrasjonsstillinger samt noen ingeniørstillinger. Det var i slutten av mars det ble kjent at Aker Solutions tok over olje- og gassvirksomheten og de rundt 700 ansatte i oljeserviceselskapet Reinertsen AS i Trondheim. Bakgrunnen var at Reinertsen hadde bedt om offentlige gjeldsforhandlinger i desember i fjor. Da virksomhetsoverdragelsen var gjennomført, ble Reinertsen slått konkurs. (©NTB)

Det var 124 000 arbeidsledige i mars. Det er 4,5 prosent av arbeidsstyrken, opp 0,2 prosentpoeng fra februar. Det er litt mer enn det DNB Markets ventet i forkant av tallene. For mars ventet de at ledigheten skulle litt opp, til 4,4 prosent, skriver E24. Fra desember 2016 til mars 2017 gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten opp med 0,1 prosentpoeng, eller 2.000 personer. (©NTB)