Arbeidstakerorganisasjonen Lederne har brutt forhandlingene med motparten Norsk olje og gass, og dermed går mellomoppgjøret til mekling. For organiserte i Industri Energi ble det tirsdag kveld enighet etter to dager med forhandlinger. Resultatet er en lønnsøkning på 12.500 kroner, pluss et etterslep på 1.264 kroner. I tillegg blir skift- og konferansetillegget økt med henholdsvis 0,50 og 1,50 kroner. Skuffet, men enige – Frontfaget har dannet rammen for oppgjøret, men vi er skuffet over at vi ikke får mer igjen for å ha vist moderasjon i de to foregående oppgjørene, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi. Ledernes krav var 3,5 prosent i generelt tillegg og 4 kroner på skifttillegg med konferansetid. – Vi kan ikke akseptere en lønnsnedgang for våre medlemmer nå når pilene snur etter at vi gjennom flere år har bidratt til sterk moderasjon og samarbeid i krisetider, sier forbundsleder Audun Ingvartsen. Til mekling Ifølge Norsk olje og gass er det kun Lederne som har streikerett i år. Oppgjøret går nå til mekling, men datoen er ikke satt. Lederne har rundt 983 medlemmer – eller rundt 13 prosent – av det totale antall organiserte som er omfattet av sokkelavtalene. – Det er svært beklagelig at Lederne ikke ville godta det fremsatte tilbudet som var i tråd med rammen i de sentrale forhandlingene mellom hovedorganisasjonene, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass (NOG). Det var også forhandlinger med SAFE , som valgte å ikke signere og er skuffet over motpartens forhandlingsvilje. – Det er ikke streikerett i forbindelse med årets mellomoppgjør på denne avtalen, og dette benyttet NOG seg av, skriver arbeidstakerorganisasjonen. (©NTB)

Hva slags kompetanse vil norsk arbeidsliv ha behov for i fremtiden? Hva slags utdanning skal vi satse på? Regjeringen ber et utvalg finne svar. Professor Steinar Holden skal lede arbeidet, som går under navnet Kompetansebehovutvalget. – Vi vet at norsk arbeidsliv vil endre seg fremover, og at roboter vil overta flere arbeidsoppgaver, men vi vet for lite om hva slags kompetanse vi vil ha behov for. Vi må finne ut mer om dette. Det er viktig både for den enkelte som skal velge utdanning og yrke, og for samfunnet som helhet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Utvalget skal bidra til mer forskning samt å utnytte allerede eksisterende undersøkelser og analyser på området på en bedre måte. Arbeidet vil blant annet være en viktig del av beslutningsgrunnlaget når man bestemmer hva slags utdanninger Norge skal ha og hvor stor kapasitet det skal være ved de ulike utdanningsretningene. Utvalgets medlemmer inkluderer forskere, representanter for myndighetene og for hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Utvalget skal levere en årlig rapport. Den første er planlagt 1. februar neste år. (©NTB)

Det franske oljeselskapet Totals norske avdeling skal redusere tallet på ansatte og innleide med mellom 115 og 400. Håpet er å løse dette ved frivillighet. Ifølge Sysla kommer tallet fram i en bemanningsstudie, og det omfatter både norske ansatte og folk som er i Norge gjennom Totals kontorer andre steder. 6. april i år ble de drøyt 400 ansatte oppfordret til å søke sluttpakker eller seniorpakker. I fjor måtte 41 lokalt ansatte gå, i tillegg til en del innleide, poengterer Frank Indreland Gundersen, hovedtillitsvalgt for Industri Energi. – Vi trodde ikke det skulle komme en ny runde allerede nå. Det merkes på stemningen dette. Folk blir usikre på fremtiden sin, sier han. Ifølge pressekontakt Leif Harald Halvorsen i Total Norge kommer kuttene som følge av høyt kostnadsnivå og redusert inntjening. – Vi håper vi klarer å nå målet ved hjelp av frivillig avgang, sier han. (©NTB)

Fruktbarheten i Norge har falt markant siden 2009. Arbeidsledighet og dårlige økonomiske utsikter er trolig årsaken. Fruktbarheten i Norge var i fjor på sitt laveste siden 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter flere år med økning snudde utviklingen. Mens den økonomiske usikkerheten vokste fra år til år, falt fruktbarhetstallene i Norge tilsvarende. I 2002 lå fruktbarhetstallet på 1,75 barn, og det økte jevnt til 1,98. Men i kjølvannet av finanskrisen har fruktbarheten gått ned hvert år, og i 2016 var fruktbarhetstallet 1,71, ifølge SSBs tall. – Våre funn viser at lokal arbeidsledighet har fått større negativ betydning for det å få første og tredje barn etter 2009, sier seniorforsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo. Den globale finanskrisen ble utløst høsten 2008, da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende og tok med seg flere andre finansaktører i fallet. Banker over hele verden ble mer tilbakeholdne med å låne hverandre penger etter dette, og pengemarkedsrenten skjøt i været. Konsekvensen ble kredittørke i bedriftsmarkedet, og senere ringvirkninger i verdensøkonomien og i en rekke enkeltlands økonomier. Sliter fortsatt Snart ni år senere er verdensøkonomien i bedring, men sliter fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen. Norsk økonomi klarte seg relativt greit gjennom krisen, selv om spesielt eksportrettede virksomheter fikk slite, mye på grunn av Stoltenberg-regjeringen ekspansive finanspolitikk og økonomiske krisetiltak. Likevel synes usikkerheten, og den sårbare situasjonen økonomien befant seg ifra 2009 og årene etter, å ha ført til større forsiktighet blant dem som planlegger familieetablering og -forøkelse. – Våre resultater viser at å være i arbeid har blitt viktigere for dem som planlegger å få sitt første barn. I tillegg ser vi at det å ha en del arbeidserfaring før man får sitt første barn, også har fått økt betydning, sier Dommermuth. Oljekrisen spiller inn Nå synes også den særnorske oljekrisen – som ble utløst i 2013 av et kraftig fall i oljeprisen – også å spille inn i beslutningsprosessen til vordende foreldre. Det er nemlig ikke noe nytt at færre enn tidligere velger å få tre eller flere barn, men denne trenden har forsterket seg de siste årene. Trenden synes å være påvirket av arbeidsledigheten i kommunene og den generelle økonomiske situasjonen i Norge, konkluderer SSB-forskeren. – Arbeidsledigheten i kommunene har fått større betydning for tredjebarns-fødsler etter 2009. Dette tyder på at tobarnsmødre generelt har respondert på en økende økonomisk usikkerhet i samfunnet og på det lokale arbeidsmarkedet, sier Lappegård. (©NTB)

Miljøpartiet De Grønne ber Ap og Høyre om hjelp til å skape 10.000 nye arbeidsplasser i året for å erstatte 200.000 oljejobber. – Derfor utfordrer vi her og nå Erna og Jonas til å sammen med oss å skape 10.000 nye, grønne arbeidsplasser hvert eneste år de neste 20 årene. Vi må starte nå, sa De Grønnes nasjonale talsperson Une Bastholm i sin landsmøtetale fredag. – Men er det mulig? Er ikke det fryktelig urealistisk? Er det ikke veldig uansvarlig, spurte Batsholm og besvarte sine egne spørsmål: – Vi har ikke noe valg: 200.000 oljeavhengige arbeidsplasser må erstattes,. Nye næringer Bastholm viste til at Norge mistet over 40.000 oljejobber allerede i 2015. – Ikke på grunn av noe ondt grønt komplott mot oljevirksomheten, men fordi oljepolitikken undergraver seg selv. Norge har basert økonomien vår på å eksportere et produkt som verden vil etterspørre stadig mindre av, sa hun. Bastholm la også fram en liste over nye arbeidsplasser i Norge: Potensial for titusenvis av arbeidsplasser i matproduksjon og skog. 15.000 arbeidsplasser innen skipsfart og fiske. 14.000 nye arbeidsplasser innen energieffektivisering av alle bygg i Norge. 50.000 i en sirkulærøkonomi, hvor det kommer nye jobber innen resirkulering, gjenvinning, reparasjon, gjenbruk, leasing og utlån. – Vi tør å banne i oljekatedralen og si: Det må ta slutt, sa Hansson. Nei til Frp De Grønne har et mål om å bryte sperregrensen på 4 prosent i høstens stortingsvalg. Partiet insisterer på sin blokkuavhengighet og vil gjerne samarbeide med hvem som helst – unntatt Frp. – Nå har vi hatt fire år med en regjering der statsråder brenner aviser de ikke liker, sa Hansson, som fikk bifall fra Bastholm. – Derfor sier vi tydelig nei til en regjering med Frp i. Vi sier nei til å bare tenke på oss selv, nei til å ødelegge jorda for dem som kommer etter oss, sa hun. – Hovedskillet i vår tid går ikke lenger mellom rødt og blått, men mellom grønt og grått, slo Bastholm fast. Gjennombrudd MDG fikk et stort nasjonalt gjennombrudd da Hansson ble valgt inn på Stortinget i 2013. Etter lokalvalget i 2015 er partiet representert i en rekke kommuner og fylker, og i Oslo styrer De Grønne sammen med Ap og SV. De to frontfigurene la i sin tale vekt på hva partiet har fått til med sin ene representant, Hansson, på Stortinget. Hansson understreket at MDGs forslag gjerne blir nedstemt, for så å bli plukket av andre partier, utvannet og så vedtatt. – Nå får Norge en klimalov som slår fast at Norge innen 2050 skal være et lavutslippssamfunn med 80–95 prosent lavere utslipp enn i 1990, sa Hansson. (©NTB)

Ikke siden juli 2014 har Nav mottatt så få varsler om oppsigelser og permitteringer som i april. Da gjaldt varslene 1.200 personer. – At antall varsler holder seg på et lavt nivå forsterker inntrykket vi har av en økende optimisme blant bedriftene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Hittil i år har Nav mottatt varsler som gjelder 8.100 personer. Samme periode i fjor var tallet 20.400. I april 2016 mottok Nav varsler angående 5.700 personer. I Rogaland ble det sendt varsler som angikk i underkant av 200 personer i april. På samme tid i fjor var antall varsler ti ganger så høyt. I år skiller Buskerud seg ut som det eneste fylket hvor Nav ikke har mottatt et eneste varsel så langt. – Det er svært positivt at vi mottar så få varsler om oppsigelser og permitteringer. Tallene kan variere mye mellom hver måned og påvirkes av nedskjæringer i store bedrifter, men trenden er en jevn nedgang i antall varsler det siste året, sier Vågeng. Bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte må varsle Nav. Vanligvis resulterer ikke alle varslene i oppsigelser. (©NTB)

Etter et kraftig fall i popularitet i fjor, har oljesektoren stabilisert seg på Universums oversikt av Norges mest attraktive arbeidsgivere. Det forteller Universum i en pressemelding. I fjor opplevde arbeidsgivere i oljeindustrien det største kollektivet fallet på Universums rangeringsliste over de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge, vurdert av norske studenter. – Vi var veldig spente på om dette fallet ville fortsette, men vi ser nå at oljesektoren har stabilisert seg, sier daglig leder Carlo Duraturo i Universum Norge. Rett nok er det visse oljeselskaper som faller videre i popularitet, men det er også de som klarer å styrke sin posisjon. Det er med andre ord en del som tyder på at faren er over for oljebransjen. Statoil er stadig Norges mest attraktive arbeidsgiver for ingeniørstudenter, en posisjon de har holdt i en årrekke. Kongsberg Gruppen holder andreplassen de oppnådde i fjor, mens Multiconsult snapper tredjeplassen og sender dermed fjorårets bronsevinner, Sintef, ned til femte.  – Vi ser at det er generelt få og små bevegelser på årets lister, noe som er uvanlig sammenlignet med tidligere år. I fjor falt olja mens bygg- og anlegg økte, mens det i år er ingen bransjer som verken faller eller stiger markant, sier Duraturo. Den aktøren i toppen som opplever størst bevegelse er Norconsult, som stiger fire plasser fra fjorårets åttendeplass. – Norconsult har nærmest fast plass i toppen og jeg antar deres relativt sett store økning skyldes den prisvinnende kampanjen ”De 100 utvalgte” som de gjennomførte i løpet av året som gikk, sier Carlo. – Det er ikke første gangen vi ser at store og kreative kampanjer overfor studentene gir utslag på våre lister. Det spennende blir å se om effekten er langvarig, sier Carlo. Hvert år spør Universum norske studenter hvor de helst vil jobbe. Resultatene gir ledelsen i noen av de største og mest anerkjente selskapene i landet en pekepinn på om de lykkes i kampen om de beste hodene. Over 13.000 studenter fra 133 studiefelt på 26 universiteter og høyskoler har svart i årets undersøkelse.

I fjor forsvant totalt 166.000 arbeidsdager som følge av arbeidskonflikter. Det viser nye tall fra SSB. – I 2016 vart det registrert 14 arbeidskonfliktar med til saman 8.900 involverte arbeidstakarar. Flest tapte arbeidsdagar var det i hotell- og restaurantvirksomhet. Her var det 6.300 arbeidstakarar involverte med tap av 92.700 arbeidsdagar. Dette utgjorde 56 prosent av alle tapte arbeidsdagar dette året, skriver SSB. Brorparten av dagene gikk tapt i servicenæringen. Det var flere og større arbeidskonflikter før, og det er få dager som gikk bort i fjor. Når enerWE tar en videre titt i historikken ser vi at vi må tilbake til 2012 for å finne et år der det har vært registrert tapte arbeidsdager innen SSB-kategorien Olje- og gassutvinning og bergverksdrift. Det har ikke vært så mange arbeidsdager som har gått tapt i olje- og gassbransjen siden årtusenskiftet. Ser vi på industrien totalt sett har det vært noen flere konflikter: Det var mange arbeidsdager som gikk tapt rundt år 2000, men etter det har det gått rolig for seg i industrien. Men også i industrien har det vært relativt rolige forhold de siste årene. Selv om dette er offisielle tall fra SSB, er det godt mulig at noen vil reagere på at de ikke kan stemme helt. SSB opplyser da også at statistikken bygger på en frivillig spørreundersøkelse. Det betyr at de som har svart kan ha glemt å ta med konflikter og dager som burde vært tatt med. Samtidig gjennomfører SSB stikkprøver som normalt vil avsløre større mangler ved statistikken.

Nav mottok 2.600 varsler om mulige oppsigelser og permitteringer i mars. Det er 1.800 færre enn i samme måned i fjor. I løpet av første kvartal 2017 mottok Nav til sammen varsler om 6.900 mulige oppsigelser og permitteringer, mot 14.700 i samme periode i 2016. 60 prosent av varslene i første kvartal gjaldt oppsigelser. Dette er en nedgang fra 68 prosent i fjor. – Flere undersøkelser har vist økt optimisme blant norske bedrifter den siste tiden. Dette bekreftes også gjennom at vi nå mottar færre varsler om oppsigelser og permitteringer. At andelen permitteringer øker kan også være en indikasjon på at bedriftene ønsker å beholde kompetansen, fordi de ser for seg at markedet er på bedringens vei, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Ett av tre varsler kommer fra industrien. I Rogaland ble 105 personer berørt av varsler om mulige oppsigelser og permitteringer i mars. Det er det laveste nivået siden nedgangskonjunkturen begynte i 2014. – Vi merker en positiv utvikling på Sør-Vestlandet, med langt færre varsler i første kvartal i år enn i første kvartal i fjor, sier Vågeng. Oslo hadde flest berørte i mars med 1400 personer, som er det høyeste antallet registrert i Oslo de siste tre årene, men 800 av varslene kom fra én bedrift. Alle bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte, må varsle Nav. (©NTB)

Det var 120.000 arbeidsledige i februar, ifølge sesongjusterte tall fra SSB. Det tilsvarer 4,3 prosent av arbeidsstyrken, opp 0,1 prosentpoeng fra januar. Ifølge E24 hadde Nordea og Handelsbanken på forhånd ventet at ledigheten skulle ligge uendret på 4,2 prosent, mens Bloomberg hadde estimert 4,3 prosent, ifølge Dagens Næringsliv. Fra november 2016 til februar 2017 gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten ned med 0,4 prosentpoeng, eller 11.000 personer. Nedgangen er innenfor feilmarginen i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Antall registrerte arbeidsledige og folk på ordinære tiltak hos Nav gikk ned med 3.000 personer i tilsvarende periode, ifølge SSB. Siden årsskiftet 2014/2015 har det bare vært små endringer antall sysselsatte, men samtidig økte befolkningen i aldersgruppen 15–74 år. Dermed har sysselsettingsprosenten gått ned, fra 68,5 prosent i januar 2015 til 66,9 prosent i februar i år. Olje- og gassbransjen fortsetter å bidra med negative sysselsettingstall. – På årsbasis viser Arbeidskraftundersøkelsen fortsatt nedgang i tallet på sysselsatte i olje- og gassutvinning, hvor det ble om lag 13 000 færre fra 1. kvartal 2016 til 1. kvartal i år, skriver SSB.