Statoil fortsetter effektiviseringen også i årene fremover selv om det har blitt 5.000 færre ansatte i selskapet siden 2012. Nå står Nordsjøen for tur. – I sokkelorganisasjonen har vi identifisert et effektiviseringspotensial på omkring 600 årsverk, sier Statoil-talsmann Ola Anders Skauby til Dagens Næringsliv. – Det er ikke snakk en nedbemanning eller kutt av 600 personer, men vi vil drive et effektiviseringsprogram de neste tre årene slik at vi får en sokkelbemanning som er riktig og tilpasset aktivitetsnivået. Arbeidet med å konkretisere rammene for bemanning pågår inn i 2017. Så får vi se hva det innebærer, fortsetter han. Hovedtillitsvalgt Per Helge Ødegård i Statoil-fagforeningen Lederne-Teknikerne er ikke beroliget, og sier det blir mindre bemanning på enkeltinstallasjoner enn det har vært. Stavanger Aftenblad skriver at Statoil må oppbemanne nye installasjoner fremover, særlig på Sverdrup-feltet, og at Statoil-ledelsens plan trolig er å frigjøre folk fra de gamle plattformene til å drive de nye installasjonene. Målet med den siste nedbemanningsprosessen var å komme ned imellom 20.700 og 21.100 ansatte innen utgangen av 2016. Dette målet er nå nådd, skriver Stavanger Aftenblad. Ved utgangen av november var det 21.105 ansatte i Statoil, inkludert konsulenter.

Statoil er i mål med planene om nedbemanning. Siden 2012 er det blitt 5.000 færre ansatte i selskapet. Målet med den foreløpig siste nedbemanningsprosessen var å komme ned i mellom 20.700 og 21.100 ansatte innen utgangen av 2016. Nå er målet nådd, skriver Stavanger Aftenblad. – Ved utgangen av november var det 21.105 ansatte i Statoil, inkludert konsulenter. Tallene for desember foreligger ikke ennå, men det har vært en ytterligere reduksjon. Vi vet også at noen skal slutte i begynnelsen av 2017, så vi er innenfor det estimerte intervallet, sier talsperson Ola Anders Skauby i Statoil. Skauby sier at Statoil skal jobbe kontinuerlig med forbedring og effektivisering for å opprettholde og styrke konkurransekraften. Han kan ikke love at Statoil er ferdig med nedbemanninger selv om målet med den foreløpige siste kuttprosessen er oppnådd. – Ved inngangen til 2017 er vi der vi sa vi skulle være. Så er det vanskelig å si noe om en normalsituasjon i disse dager hvor vi hele tiden må være klare for forandring. Vi kan aldri utelukke personellmessige endringer, men det foreligger heller ingen nye estimater eller måltall, sier Skauby. (©NTB)

Næringsminister Monica Mæland (H) råder langtidsledige om å «komme seg ut og ta grep» når mange går inn i det nye året uten dagpenger. – Det er enhver sitt ansvar å være aktiv når de søker jobb. Det er viktig at folk kan flytte på seg, både geografisk og på tvers av næringer, sier Mæland til VG. Over 40.000 stillinger i olje- og gassbransjen er blitt borte siden begynnelsen av 2014. Etter to år mister ledige retten til dagpenger, og det neste alternativet for mange nå er sosialhjelp. – Dagpengeperioden er begrenset. Dessverre opplever noen at dette tar slutt, og for de fleste er dette vanskelig. Da må man komme seg ut og ta grep, sier næringsministeren. Ifølge beregninger fra Finansdepartementet vil det offentlige få 1,3 milliarder kroner ekstra om 4.000 arbeidsledige går fra dagpenger til arbeid. (©NTB)

Nedgangstidene i oljebransjen fortsetter i 2017, mener næringsminister Monica Mæland (H). Leverandørindustrien venter ytterligere nedbemanning. – På Sør- og Vestlandet, og spesielt bedrifter som er tilknyttet oljeindustrien, sliter fremdeles hardt. Det nedbemannes, vi ser for stor arbeidsledighet, for mange skip i opplag og omstillingsarbeidet pågår for fullt. Den situasjonen tror jeg fortsetter neste år, sier Mæland til NRK. I dag ligger halvparten av alle norske rigger til havn, og til sammen er 40.000 oljejobber borte. – Det er ennå store kutt som gjenstår på nyåret, sier direktør Knut Sunde i Norsk industri. Området som rammes hardest er ifølge Sunde fra Kristiansand til Kristiansund. (©NTB)

Fra 2018 til 2020 vil det bli 22 000 nye ansatte i olje- og gassindustrien, viser nye tall fra forskningsinstituttet IRIS. Det skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider. Samtidig mister titusener av arbeidstakere jobben i oljebransjen. Det går for fort i svingene Miriam Csango-Yaacov er Regional Manager i Kelly Services. Hun synes det går litt fort i svingene med tanke på alle oppsigelsene. – Bør aktører i oljebransjen tenke mer langsiktig ifm. at de nå sier opp dyktige ressurser? – Jeg er optimist av natur, sier Csango-Yaacov til enerWE. OPEC har blitt enige om et produksjonskutt som vil føre til en balanse i oljemarkedet tidlig neste år. Det betyr at oljeprisen vil stige, sier Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea Markets. Thina Saltvedt pleier å komme med solide spådommer. Dersom dette holder vann så kan jeg si meg enig i at det kanskje har gått litt fort i svingene. Les også: Ekspertene spår høyere oljepris i 2017 Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass er også optimist. – Vi deler aldri ut jobbgarantier. Likevel kan vi med bakgrunn i de nye tallene slå fast at de som starter på en realfaglig- eller teknologisk utdanning høsten 2016 med stor sannsynlighet vil bli tatt imot med åpne armer av olje- og gassindustrien når de er ferdig utdannet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass på organisasjonens nettsted. Dessverre mister oljeindustrien verdifull kompetanse  Csango-Yaacov mener mye dyktig kompetanse har blitt sagt opp i både store og mindre bedrifter. – Dette er ansatte som bedriftene har brukt store ressurser på å lære opp for å bli spesialister på sitt område. Disse forsvinner nå inn i andre fagfelt, mange søker seg inn i offentlig sektor som ikke har så mye markedssvingninger, sier hun til enerWE. Hilde-Marit Rysst, leder i fagforbundet SAFE er enig med Csango-Yaacov. – Ja, bransjen bør helt klart ha is i magen og tenke langsiktig, sier leder i Hilde-Marit Rysst til enerWE. Kostnadskutt som gir rask effekt, gir ofte dobbelt så store kostnader å ta inn igjen etterpå. Mange bedrifter legger ned mye ressurser på sine ansatte, på å videreutvikle de, gjøre arbeidsplassen attraktiv og interessant. Neste rekrutteringsrunde blir kostbar Rysst tror vi står overfor en dyr rekrutteringsrunde. – Og, da er det ikke erfarne, trygge arbeidstakere, men nye som må trenes opp. Den tiden firmaet i praksis ikke har nødvendig kompetanse, kan bli det avgjørende punkt når bransjen snur. Csango-Yaacov påpeker at bedriftene i det lange løp ikke kan fylle de fremtidige ledige stillingene med nyutdannede uten relevant arbeidserfaring. Morgendagens helter er fremtiden Selv om Csango-Yaacov ikke tror alle stillinger kan fylles av nyutdannede, så er hun tydelig på at det er disse som er fremtiden. – Når det er sagt så er nyutdannede fremtiden, men det tar mange år før de får opparbeidet seg den kompetansen lik den de som har vært i arbeidslivet i årevis, sier Csango-Yaacov. I store nedbemanninger forsvinner ofte også kompetanse og ansatte som man ikke vil miste. Studenter ser petroleumsfag som usikkert Saresh Mohamad er ferdig utdannet innen petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Han har det siste halve året i regi av Norsk olje og gass reist land og strand rundt for å diskutere hva vi skal leve av etter olja. – Dersom jeg hadde visst om svingningene i arbeidsmarkedet på grunn av oljeprisen ville jeg kanskje valgt annerledes, forteller han til enerWE.  Mange følger seg utrygge Csango-Yaacov tror mange dyktige ressurser forsvinner ut av oljebransjen fordi de føler seg utrygge. – Dette er en konsekvens av at de føler seg utrygge og ikke vet om deres tur neste gang, dermed søker de seg over til tryggere jobber. Bedriftene som går igjennom store nedbemanningsprosesser må tenke to tanker på en gang og også passe veldig godt på de som blir igjen i bedriften og holde på ansatte med kjernekompetanse. Slik kan de møte oppturen og være konkurransedyktige når den tid kommer. Dette er Rysst helt enig i. – Ved hver bølgedal denne bransjen har vært i, har bølgehøyden opp igjen vært særdeles kort og bratt, sier Rysst til enerWE. Det er ingen grunn til at ikke det samme skjer igjen. Det er for seint å begynne rekruttering da! De bedriftene som vil overleve er de som tør satse langsiktig, holde ‘varme’ i maskineriet og bevare mannskapet sitt lengst mulig. Forbereder seg på en opptur – Ser dere et stort marked i olja i årene som kommer med tanke på innleie, eller vil de 22.000 i hovedsak bli fast ansatt? – Flere av våre store kunder har kontaktet oss med tanke på fremtidig bemanning og hvordan vi kan løse dette, forteller Csango-Yaacov til enerWE. De forbereder seg på en opptur og uttrykker klart et ønske om at en større del av arbeidsstokken kommer til å være innleid i fremtiden. Innleie fremfor fast ansettelse Hun forteller at industrien nå ønsker være mer fleksible i forhold til svingninger i markedet. – Bedriftene vil ha en grunnstamme med kjernekompetanse og resten vil være innleid. Ser vi på det globale arbeidsmarkedet er en fleksibel arbeidsstokk noe som er helt vanlig, og arbeidstagerne er i større grad vant til å jobbe fra prosjekt til prosjekt. Les også: 22.000 nye oljejobber

For første gang på 15 år tjener ferske sivilingeniører i oljenæringen mindre enn sine kolleger andre steder i privat sektor, skriver Dagens Næringsliv. Men det er allikevel lys i tunnellen. Snart sort behov i olja  Fra 2018 til 2020 vil det bli 22 000 nye ansatte i olje- og gassindustrien, viser nye tall fra forskningsinstituttet IRIS. Det skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider. – Vi deler aldri ut jobbgarantier. Likevel kan vi med bakgrunn i de nye tallene slå fast at de som starter på en realfaglig- eller teknologisk utdanning høsten 2016 med stor sannsynlighet vil bli tatt imot med åpne armer av olje- og gassindustrien når de er ferdig utdannet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass. De ferske prognosene viser at vi når bunnen i begynnelsen av 2018. Deretter forventes det at pilene snur. Ifølge rapporten vil olje- og gassindustrien fra 2018 til 2020 ha behov for å rekruttere til 13 000 stillinger. I tillegg vil naturlig avgang måtte erstattes. Dette utgjør til sammen 9 000 stillinger. Samlet behov for nyrekruttering utgjør da 22 000 ansatte. Stabilisering i 2018 – vekst i 2019 Rapporten anslår at før vi når bunnen i 2018 skal ytterligere 12 000 stillinger kuttes. Samtidig vet vi at i snitt vil over 4 000 personer gå av med pensjon hvert år. Dermed vil det reelle tallet på de som sendes ut på jobbjakt være betydelig lavere. En av forutsetningene som ligger til grunn for prognosene er at oljeprisen snur i løpet av 2017. – Landet er midt i en krevende omstilling. Vi har lenge visst at det vil gå lengre ned i 2016 og 2017. Det er derfor svært gledelig at denne analysen viser at det vil snu i 2018. Ifølge IRIS-tallene vil vi i 2020 være tilbake på samme nivå som nå. At analysen viser et behov for 22 000 nye rekrutteringer fra 2018 til 2020, er et viktig signal, sier Schjøtt-Pedersen. Nå er det vanskelig å få jobb Like før jul tok enerWE en prat med fem studenter som i regi av Norsk olje og gass har reist land og strand rundt for å diskutere hva vi skal leve av etter olja. Se videointervju med de fem studentene. Eyolf Strømme-Svendsen løfter frem realfag som noe av nøkkelen for AS Norge, men han er usikker på petroelumsfagene. – Jeg tror realfag er veldig viktig. Jeg har troen på ingeniørfagene, sier han til enerWE. Jeg tror det kommer til å være et kjempemarked for ingeniører. Når det gjelder petroleum er det mye spennende, og det er det viktigste når man skal velge studie. Men det er et usikkert marked. Saresh Mohamad har studert petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. – Dersom jeg hadde visst om svingningene i arbeidsmarkedet på grunn av oljeprisen ville jeg kanskje valgt annerledes, forteller han til enerWE. 

For første gang på 15 år tjener ferske sivilingeniører i oljenæringen mindre enn sine kolleger andre steder i privat sektor. Både ingeniørene i «oljå» og ellers i privat sektor tjener mindre enn for et år siden, men nedgangen er størst for den førstnevnte gruppen, viser en lønnsundersøkelse fra Tekna. Fagforeningen for realister og teknologer med mastergrad ser på inntekten fem år etter avsluttet utdanning, skriver Dagens Næringsliv. Siden 2002 og har sivilingeniørene i oljebransjen hatt et lite forsprang på sine kolleger. På det meste var «lønnsgapet» på rundt 5 prosent eller snaut 30.000 kroner i 2008. Men i 2016 er altså rollene omvendt, og det er oljesektoren som ligger under. – Det handler om hvem som mister jobben og hvor man går. Hvis vi ser på våre arbeidsledige medlemmer er det en overvekt av dem som hadde siste eksamen for fem eller færre år siden, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg. Hun er kritisk til at de dårlige tidene rammer de unge hardest og mener kompetanse bør veie tyngre enn ansiennitet ved nedbemanning. – Det vil gjøre at bedriften får satt sammen konkurransedyktige team, med erfarne folk og unge, ferske som bringer inn det nye de har lært. Satser man for tungt på ansiennitet, risikerer man å miste en generasjon som ikke ser noen fremtid i bransjen. (©NTB)

Nav mottok varsler om permittering og oppsigelse av 2.900 personer i november. Det er 2.000 færre enn i oktober, og 1.200 mindre enn i samme måned i fjor. Av varslene i november var det 1.800 permitteringsvarsler. Det er fortsatt i Rogaland Nav mottar varsler om flest oppsigelser og permitteringer, med i alt 1.100. Hittil i år har over 16.000 av 45.000 varsler kommet i dette fylket. – Vi mottar fortsatt relativt mange varsler om oppsigelser og permitteringer i Rogaland, men det var forholdsvis lave tall i resten av landet i november, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Om lag 1.100 av de varslede oppsigelsene og permitteringene kom i industrien, samt bergverksdrift og utvinning. Dette henger i stor grad sammen med nedgangen i oljebransjen. I Hedmark, Oppland og Finnmark kom det ikke inn noen varsler om permitteringer eller oppsigelser i november. – Så langt i år er det totale antall varsler på samme nivå som i 2015, men der 2015 viste stigende tendens gjennom året, er tendensen i 2016 synkende, sier Vågeng. Det er bare bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte som må varsle Nav. (©NTB)

Nav mottok varsler om permittering og oppsigelse av 2.900 personer i november. Det er 2.000 færre enn i oktober, og 1.200 mindre enn i samme måned i fjor. Av varslene i november var det 1.800 permitteringsvarsler. Det er fortsatt i Rogaland Nav mottar varsler om flest oppsigelser og permitteringer, med i alt 1.100. Hittil i år har over 16.000 av 45.000 varsler kommet i dette fylket. – Vi mottar fortsatt relativt mange varsler om oppsigelser og permitteringer i Rogaland, men det var forholdsvis lave tall i resten av landet i november, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Om lag 1.100 av de varslede oppsigelsene og permitteringene kom i industrien, samt bergverksdrift og utvinning. Dette henger i stor grad sammen med nedgangen i oljebransjen. I Hedmark, Oppland og Finnmark kom det ikke inn noen varsler om permitteringer eller oppsigelser i november. – Så langt i år er det totale antall varsler på samme nivå som i 2015, men der 2015 viste stigende tendens gjennom året, er tendensen i 2016 synkende, sier Vågeng. Det er bare bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte som må varsle Nav. (©NTB)

Sykefraværet i Norge har vært stabilt siden starten av 2015, selv om perioden med nedgang i oljenæringen har gitt økt fravær i Rogaland. Det viser de første sykefraværstallene Nav har publisert siden fjerde kvartal 2014. De ferske tallene gjelder for de sju siste kvartalene, der det totale sykefraværet har gått ned fra 6,4 til 6,3 prosent. – I perioden med nedgang i oljenæringen har sykefraværet i Rogaland økt. Til tross for dette har det nasjonale sykefraværet holdt seg stabilt de siste årene og ligger fortsatt på et for høyt nivå, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Det er særlig lengden på sykefraværene som har økt i Rogaland. Kvinner har fortsatt høyere sykefravær enn menn, men her har utviklingen vært ulik i de siste sju kvartalene. Kvinners fravær har gått svakt ned, mens menn har hatt en svak økning. Det legemeldte sykefraværet var i tredje kvartal i år 5,4 prosent, samme nivå som tilsvarende kvartal i fjor. Fra andre til tredje kvartal i år gikk det legemeldte fraværet ned med 0,2 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet økte med 2,7 prosent i denne perioden. (©NTB) Les også: – Nå som jeg har fått sparken, har jeg også fått et spark bak Etterspørselen skraper bunnen – Ledige fra olje og gass kan omskoleres til vekstbransjer som bygg og anlegg 25 prosent færre ledige stillinger i oljebransjen Gjeldsbølge etter oljesmellen