Det var 111.000 arbeidsledige i oktober i fjor. Det er 4,0 prosent av arbeidsstyrken og en nedgang på 0,1 prosentpoeng siden juli, viser sesongjusterte tall. Ledigheten er den samme som måneden før, viser tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I oktober var det 3.000 færre ledige enn i september. Nedgangen er innenfor feilmarginen i AKU, men likevel i tråd med utviklingen i ledigheten siden april. Tallene for oktober (som er gjennomsnittet for perioden august til oktober) viser dessuten at antallet registrerte arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere hos Nav gikk ned med 4.000 personer fra juli. Ifølge AKU-tallet steg det sesongjusterte tallet på arbeidstakere med 6.000 personer fra juli til oktober. Også dette er innenfor feilmarginen. – Som ventet Tallene samsvarer med det som var ventet av ekspertene. – Ledigheten har lenge vært på en nedadgående trend, mens sysselsettingen har vært ganske flat. Nå viser sysselsettingen i AKU også tegn til å ta seg noe opp, i tråd med nasjonalregnskapstallene som lenge har vist en oppgang i sysselsettingen, sier seniorrådgiver Kyrre Aamdal i DNB Markets i en kommentar til tallene. Det siste året har arbeidsledigheten gått ned med 21.000 personer, fra 4,8 prosent i oktober 2016 til 4,0 prosent i oktober 2017. Nav-tallene SSBs AKU-tall er ett av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs oversikt er den andre. Mens SSB baserer seg på en kvartalsvis intervjuundersøkelse, teller Nav antall registrerte ledige hos dem en gang i måneden. Navs tall for oktober 2017 viser derfor at antall helt ledige var 2,4 prosent av arbeidsstyrken, noe som er ned fra 2,8 prosent i oktober 2016. SSBs tall er normalt sett høyere enn Navs, ettersom Nav ikke fanger opp personer som søker arbeid uten å registrere seg for ledighetstrygd.

Oljeindustriselskapet Rosenberg i Stavanger planlegger å ansette 250 personer. – Vi ansetter rundt 250 nye, og målet er at vi i løpet av 2018 er over 1000 egne ansatte, sier direktør Jan Narvestad i Rosenberg WorleyParsons til Stavanger Aftenblad. Dersom det målet nås, vil selskapet ha dobbelt så mange ansatte som sommeren 2016. Blant de 250 som skal ansettes nå, er Narvestad på jakt etter rundt 100 ingeniører. – Vi har en solid ordrereserve de neste to årene. Vi er på god vei ut av krisen, og 2018 vil definitivt være starten på oppturen hos oss, sier Narvestad. Han presiserer at det er snakk om å øke grunnbemanningen, ikke å ta unna topper i arbeidsmengden. Klubbleder Roy Inge Nilsen sier det alltid er positivt med nyansettelser, men han mener krisen ikke er over ennå. – Vi har ting vi jobber med, men det vil nok gå en stund før vi er helt gjennom det vi kaller for krisen, sier han. (©NTB)

Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, ifølge tall fra SSB. Lønnsforskjellene er minst i Finnmark, mens likestillingen er størst i Oslo og Akershus. Rapporten fra Statistisk sentralbyrå er basert på målinger av tolv ulike indikatorer for kjønnslikestilling i arbeidsmarkedet. Det er ikke overraskende at det er Oslo og Akershus som scorer høyest. – I byene er det mange flere som jobber i yrker og næringer hvor det er stor grad av kjønnsbalanse, hvor inntekten er likere, det er flere kvinnelige ledere og færre kvinner som jobber deltid, sier seniorrådgiver Kristin Egge-Hoveid i SSB til Dagsavisen. I Oslo er 40 prosent av alle ledere kvinner, noe som er den største andelen i landet. Akershus kommer på en andreplass med 38 prosent. Oslo er fylket der både offentlig og privat sektor i minst grad er dominert av ett kjønn. I tillegg til Oslo og Akershus, scorer Troms og Finnmark også høyt på mange av indikatorene. Finnmark har for eksempel de laveste lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Grunnen er at inntektsnivået for kvinner i fylket er relativt høyt sammenlignet med andre fylker. Menn fra Finnmark har derimot lavest inntekt i hele landet, noe som dermed resulterer i likere inntekt. På Vestlandet er kjønnsforskjellen særlig stor i offentlig sektor. I Rogaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er nærmere 75 prosent av de sysselsatte i offentlig sektor kvinner. – På Vestlandet, og i størst grad Rogaland, ser vi en mannsdominert oljeindustri hvor folk tjener mye penger, mens offentlig sektor er mer dominert av kvinner, sier Egge-Hoveid. (©NTB)

Kvinner og menn deler likt på lederjobbene i det offentlige og i organisasjonslivet, men ikke i næringslivet. Det er ikke næringsministeren fornøyd med. Institutt fra samfunnsforskning har laget en rapport på oppdrag for Næringsdepartementet: den viser at kvinnenandelen i lederstillinger i offentlig sektor er 51 prosent, mens den er 50 prosent i organisasjonslivet. I akademia faller den til 38 prosent, mens bare 27 prosent av lederne i privat næringsliv er kvinner, skriver VG. – Det er overraskende og gledelig at andelen kvinnelige ledere i det offentlige nå har passert 50 prosent. Det er også gledelig at menn og kvinner er likestilt når det gjelder hvem som er ledere i organisasjonene, sier næringsminister Monica Mæland (H). – Problemet er næringslivet, hvor kvinneandelen blant ledere er så lav som 27 prosent. Dessverre er det fortsatt slik at middelaldrende menn fra Oslo-området har forrang, fastslår hun. I statlige styrer har krav til kjønnsbalanse bidratt til at kvinneandelen er oppe i 48, men statsråden vil ikke ha kvotering for næringslivet generelt. – Utviklingen går altfor sakte i næringslivet, med kvotering vil være uforenlig med vårt hovedsyn om at private best organiserer seg selv. (©NTB)

Oljeanalytiker Thina M. Saltvedt skifter fra nyttår fra olje til grønn energi, men forblir i Nordea Markets. Istedenfor å kommentere og analysere oljeprisutviklingen skal Saltvedt fra 1. januar jobbe med grønn energi og klimarisiko i Nordeas avdeling for sustainable finance, skriver Dagens Næringsliv. Saltvedt har markert seg som oljeanalytiker gjennom ti år, og har tidligere uttalt seg i positive ordelag nettopp om fornybar energi. Bransjeforeningen Norsk olje og gass gratulerer Saltvedt med hennes nye jobbfelt. – Jeg ønsker henne lykke til i sin nye rolle. Hennes analyse av energimarkedet har lenge vært preget av at hun har et sterkt engasjement for fornybar energi, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. (©NTB)

Elnar Remi Holmen (Frp) slutter som statssekretær i Olje- og energidepartementet og vender hjem til Bodø. – Dette er noe jeg har tenkt på en stund. Jeg har en liten datter på ni måneder, to bonusgutter og en samboer som jeg gleder meg til å tilbringe mer tid med, sier Holmen til NTB. 32-åringen har ingen konkrete jobbplaner, men ser fram til litt ekstra juleferie. – Jeg har bare tatt ut 14 feriedager i år, så det skal bli godt med litt fri. Og så håper jeg det ordner seg med ny jobb etter hvert, sier han. Elnar Remi Holmen er utdannet elektriker. Han har vært politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet under statsrådene Tord Lien og Terje Søviknes siden 2013. (©NTB)

Meldemsorganisasjonen Tekna har nå lagt frem sin oppdaterte lønnsstatistikk, og den viser oppløftende tall for ingeniørene generelt og petroingeniørene spesielt. Lønnsutviklingen for Teknas medlemmer i 2017 har vært moderat, men positiv sammenlignet med foregående år, viser organisasjonens lønnsundersøkelse for 2017. – Det er positivt at vi nå ser økt lønnsvekst. Våre medlemmer har vist ansvarlighet gjennom hele oljekrisen, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, i en pressemelding. Tekna representerer 74.000 medlemmer med mastergrad eller mer innen teknisk- naturvitenskapelige fag. Mange av medlemmene har de siste årene fått merke krisen både gjennom lønnsfrys og nedskjæringer. Gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering økte i 2017 med 3,4 prosent, mens den i fjor gikk opp med 2,1 prosent. Veksten for denne gruppen er dermed høyere enn i privat sektor totalt, som hadde en vekst på 1,9 prosent. Tekna-presidenten tror de vanskeligste årene i petroleumskrisen nå er lagt bak oss. – Vi ser at det igjen er økende aktivitet i sektoren.  Vi registrerer også at et økende antall av de unge i lønnsundersøkelsen er fra petroleum og engineering. I 2016 var 4 prosent av de nyutdannete fra denne sektoren, i år er dette tallet hele 12 prosent. Dette indikerer at det igjen rekrutteres flere unge til sektoren. Dette er positivt, fordi Norge ikke har råd til å miste flere kull med flinke petroleumsteknologer, som skal ta sektoren inn i en moderne og bærekraftig tid. sier Randeberg. Randeberg påpeker at det, på tross av positive indikatorer, fortsatt er mang langtidsledige i sektoren som sliter med å komme seg tilbake i jobb. –  De langtidsledige er i stor grad folk med lang og viktig erfaring, som mistet jobben under oljekrisen. Det er viktig at selskapene ikke glemmer denne gruppen når de igjen rekrutterer til bransjen, sier Randeberg. Begynnerlønnen for Tekna-medlemmer var i 2017 på 518.848 kroner for medlemmer i privat sektor.  I kommunesektoren var den på 506.430 kroner, mens startlønnen i staten lå på 446.900 kroner. – De nyutdannete får i stor grad akseptabel startlønn, og slik skal det være. Norge trenger teknologisk og realfaglig kompetanse, og det skal være attraktivt å velge slike fagretninger. Våre unge er avgjørende for å løse viktige utfordringer i samfunnet innen blant annet klima, samferdsel, IKT, helse og energi, sier Randeberg.

Statoil-ansatte vurderer å trekke seg ut av Safe på grunn av en interessekonflikt. I så fall mister fagforeningen en tredel av medlemmene sine. De ansatte i Statoil hevder at Safe ikke lenger representerer medlemmene som jobber i oljeselskap godt nok, skriver NRK. Ifølge de Statoil-ansatte NRK har pratet med, representerer Safe først og fremst interessene til de ansatte i leverandørindustrien, heller enn dem i oljeselskapene. De to har ofte ulike interesser, for eksempel når oljeselskapene må kutte i leverandørkostnader for å bevare egne ansatte. Konflikten blusset særlig opp etter Safe-kongressen for noen uker siden. Der tapte de Statoil-ansattes kandidat kampen om nestledervervet og deretter trakk de Statoil-ansatte seg fra alle sentrale verv i Safe. Statoil-klubben har satt ned et utvalg for å utrede alternativer til fortsatt medlemskap i Safe. Hvis de Statoil-ansatte melder seg ut, mister Safe 2800 medlemmer, en tredel av medlemmene. Leder i Safe, Hilde-Marit Rysst er kjent med utvalget og sier at det vil være dramatisk å miste Statoil. – Dette henger nok sammen med valget på kongressen, for det har ikke vært noe tema tidligere. Jeg skal selvfølgelig sjekke med Statoil-klubben en ekstra gang om det er noen saker vi ikke har svart godt nok på når det gjelder deres behov, sier Rysst til NRK. (©NTB)

Stein Lier-Hansen, direktør i NHOs størstes forening Norsk Industri, mener avtalefestet pensjon (AFP) har blitt en for dyr ordning «for godt betalte menn». – AFP ble innført for å hjelpe de såkalte sliterne til å klare å stå i jobb til de ble 67 år. I dag vet knapt noen hvem disse sliterne er, og ordningen er blitt alvorlig utvannet, sier Lier-Hansen til VG. – I dag er det blitt en dyr ordning for godt betalte menn. De får et påslag på allerede gode pensjonsordninger, sier han. Forrige uke slo LO og NHO fast i en rapport at den nye ordningen for AFP i privat sektor holder folk i jobb lenger, slik hensikten var. Rapporten antydet også at ordningen vil bli dyr og underfinansiert i framtiden. Tre av fire mottakere av AFP i privat sektor i 2016 var menn. LOs første nestleder, Peggy Hessen Følsvik sier AFP fungerer. – Å hevde at AFP er blitt en dyr ordning for godt betalte menn, er en urimelig kritikk av en ordning som har bidratt til å løfte pensjonsnivået til mange kvinner over den magiske grensen som gjør at de også kan førtidspensjonere seg om det har behov for det. Sånn sett har AFP en likestillende og inntektsutjevnende effekt, sier hun. (©NTB)

Hele 18 prosent av arbeiderne i General Electrics kraftenhet GE Power vil miste jobben på grunn av fallende etterspørsel etter fossile brensler. Selskapet sa torsdag at kuttene til både kontor- og produksjonsjobber vil redusere GE Power til riktig størrelse i en tid hvor etterspørselen etter kull og andre fossile brensler avtar mens etterspørselen etter fornybar energi øker. – Denne beslutningen var smertefull, men nødvendig for at GE Power skal reagere på endringene i kraftmarkedet, sa Russell Stokes, administrerende direktør i GE Power. GE ville ikke si hvor arbeidsplassene vil bli lagt ned, men at kuttene hovedsakelig kommer til å være utenfor USA. Selskapet la til at å kutte 12.000 jobber, sammen med grep tatt tidligere i året, vil redusere GEs kostnader med 1 milliard dollar i 2018. Endringene i kraftmarked har vært mest fremtredende i kraftdistribusjonsnettverket i Europa. I november varslet tyske Siemens om at 6.900 arbeidsplasser kom til å bli lagt ned – de fleste i industrikonsernets avdelinger for fossil energi. (©NTB)