I forslaget til statsbudsjett som legges fram torsdag, vil det bli presentert en pakke for yrkesfag på 65 millioner kroner. – Vi vet at vi vil ha et stort behov for folk med yrkesfagutdanning i årene som kommer, både innen bygg, anlegg, helse og industri. Da er det viktig at vi øker kvaliteten og sikrer rekruttering, sier leder av utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) til NTB. For å styrke yrkesfagene foreslår regjeringen blant annet å sette av 13,6 millioner kroner til lokalt rekrutteringsarbeid og til videreutvikling av digitale verktøy som skal gjøre det enklere å identifisere og rekruttere nye lærebedrifter. Videre settes det av 1,4 millioner kroner til å arrangere Yrkesfagenes år for å bidra til oppmerksomhet og status for fagopplæringen. En del av midlene skal gå til å arrangere skole-NM for elevene. 10 millioner kroner foreslås brukt for å få fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv direkte involvert i undervisningen og samme beløp til å styrke yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 5 millioner kroner er tenkt brukt til en hospiteringsordning for å gi lærere som underviser elever i yrkesrettede programmer mulighet til å hospitere i bedriftene elevene deres kan komme til å jobbe i. Til nye studieplasser i fagskolene foreslås det satt av 25 millioner kroner. (©NTB)

Altfor få høgskoler og universiteter slipper inn studenter med yrkesfaglig bakgrunn i dag, mener NHO. Det rammer landets bedrifter, ifølge organisasjonen. Fagarbeidere i ulike håndverksfag topper listen over dem som NHOs medlemsbedrifter har mest behov for i fremtiden, viser organisasjonens Kompetansebarometer for 2017 , som nylig ble lagt fram. Samtidig sliter yrkesfagene med rekrutteringen. Barometeret viser at mange bedrifter sliter med å få tak i søkere med yrkesfaglig bakgrunn. NHO mener utdanningsinstitusjonene må være med og ta et større ansvar for å gjøre det attraktivt å søke seg til yrkesfag. Et viktig bidrag vil være å gjøre det lettere for de med fagbrev og svennebrev å søke seg videre til høyere utdanning, mener organisasjonen. – For å sikre god rekruttering til yrkesfagene er det avgjørende at det finnes attraktive karriereveier og videre studiemuligheter. Bedriftene trenger også fagarbeidere med ulike nivåer og med ulike kompetanse, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund til NTB. – Gode kandidater I dag kan personer med svennebrev og fagbrev søke seg til enkelte høyere utdanninger via den såkalte y-veien, som innebærer tilrettelagte studieprogrammer. Y-veien brukes i dag først og fremst på ingeniørfag. NHO ønsker at flere høgskoler og universiteter skal tilby Y-vei-studier, og for flere fagretninger. Studier i økonomi, administrasjon, ledelse, enkelte helsefag, som for eksempel sykepleierutdanningen, samt yrkesfaglærerutdanningen og IKT-fag, er eksempler på fagområder som kan egne seg for Y-løp, mener NHO. Kristin Skogen Lund mener institusjonene vil ha mange fordeler for å åpne mer opp for denne studentgruppen. – Dette er som oftest veldig gode og motiverte kandidater. De har en kombinasjon av mye praktisk teori fra skolen og arbeidserfaring, noe som er bra for studiemiljøet, fordi man får en gruppe med mer sammensatt erfaring og kompetanse. Erfaringene viser også at disse kandidatene klarer seg veldig bra i de teoretiske fagene, sier Skogen Lund. NHO-sjefen sier hun ikke vil fjerne det allmenne kravet om generell studiekompetanse for å komme inn på høyere utdanning, men hun mener dagens opptakssystem er for lite fleksibelt. – Det finnes de som velger en praktisk tilnærming først, for så å ønske seg inn i et mer teoretisk løp senere, og den muligheten bør vi tilrettelegge for, sier hun. Ressurskrevende Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Marit Sundli Tveit, sier at én av årsakene til at ikke flere studiesteder og studieretninger tilbyr Y-veien, er at det er ressurskrevende for institusjonene. Ved dagens Y-løp på ingeniørutdanningene får studenter ekstra undervisning i norsk, matte og fysikk, men slipper noen tekniske emner som de allerede har i utdanningen sin. – Et økt tilbud om Y-veistudier i landet vil gå på bekostning av andre studier, det er derfor fornuftig med en viss arbeidsdeling, sier Tveit til NTB. Tveit sier UHR primært ønsker at søkere til høyere utdanning skal ha generell studiekompetanse, og viser til at yrkesfagelever nå har fått rett til et år med påbygg i videregående opplæring etter endt fagbrev. – Det er utfordrende å tilrettelegge for alternative studietilbud for søkere som mangler studiekompetanse uten at studentene skal bruke lenger tid. Vi mener det er feil signal å sende at det hele tiden skal være mulig å endre utdanningsløpet uten å bruke mer tid, sier Tveit. Når det gjelder opptak til sykepleierutdanningene sier Tveit at EUs direktiv for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner setter en stopper for Y-vei til sykepleie. Dette fordi kun utdanning på samme nivå godkjennes for opptak. – Yrkesfagkandidater vil ha sin utdanning på et lavere nivå og det godkjennes ikke, sier Tveit. (©NTB)

Olje- og gasselskapet Wellesley Petroleum AS forteller på sin hjemmeside at de har utnevnt Kari Langvik Østhus som ny sjef for virksomheten i Norge. – Kari har utvist gode lederskapsegenskaper i sin forrige rolle. Kombinert med hennes omfattende erfaringer gjør henne til den ideelle kandidaten til å lede vår norske virksomhet i tiden fremover, sier Chris Ellio, administrerende direktør i Wellesley Group, i en pressemelding. Wellesley har nylig ferdigstilt sin første oljebrønn, 33/9-22S i den nordre delen av Nordsjøen. Det skjedde to og et halvt år etter at selskapet ble stiftet.

Antallet helt arbeidsledige var uendret fra august til september, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Bruttoledigheten gikk ned med 600 personer. Bruttoledigheten inkluderer arbeidssøkere som deltar på Nav-tiltak. I september var det registrert 68.900 helt arbeidsledige hos Nav, en nedgang på 9.600 sammenlignet med september i fjor. Andelen helt ledige er nå på 2,5 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 2,8 prosent i september i fjor. 53 prosent av de helt ledige mottok dagpenger. Til sammen var 86.400 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos Nav, som er bruttoledigheten. Det er 9.300 færre enn for ett år siden og tilsvarer 3,1 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,5 prosent i fjor. Størst nedgang Etter en betydelig nedgang i august, har antallet helt ledige holdt seg stabilt i september når man tar hensyn til sesongvariasjoner. I løpet av den siste måneden har det samtidig blitt færre arbeidssøkere som deltar på tiltak, og det har også blitt færre nye arbeidssøkere. – Ledigheten fortsetter å falle i fylkene og blant yrkesgruppene som ble hardest rammet av nedbemanninger i oljenæringen. Antallet nye arbeidssøkere som melder seg til Nav, har ikke vært så lavt siden høsten 2012, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng. Siden september i fjor har antallet helt ledige gått ned i alle fylker, bortsett fra Østfold der det er uendret. Rogaland er fylket med størst nedgang med 22 prosent færre helt ledige. Fortsatt flest ledige i Rogaland Selv om ledigheten går mest ned i Rogaland er arbeidsledigheten fortsatt høyest i fylket med 3,4 prosent av arbeidsstyrken. Den laveste ledigheten finner vi i Sogn og Fjordane og Oppland med 1,4 prosent. I Oslo er 10.165 personer, 2,7 prosent av arbeidsstyrken, helt ledige. Sammenlignet med september i fjor er ledigheten nå lavere for de aller fleste yrkesgruppene. Nedgangen er størst innen ingeniør- og ikt-fag med 25 prosent færre helt ledige, fulgt av industriarbeid med 22 prosent færre. Det var kun innen undervisning at antallet helt ledige var litt høyere enn i september i fjor, mens innen helse, pleie og omsorg var det uendret. Fakta om ledighetstall: Nav-ledigheten er antall registrerte arbeidsledige hos Nav. Den omfatter alle som søker inntektsgivende arbeid og har meldt seg som arbeidssøker eller fornyet meldingen i løpet av de to siste ukene. AKU-ledigheten er antall arbeidsledige basert på Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) og gjenspeiler hvor mange som anser seg som arbeidsledige. Det kan for eksempel inkludere personer som studerer eller er på tiltak. Vanligvis vil AKU-ledigheten være større enn Nav-ledigheten, fordi mange som er reelt arbeidsledige, ikke registrerer seg hos Nav. (©NTB)

DNV GL har utnevnt Liv Hovem som ny administrerende direktør for forretningsområdet Olje og Gass. Hovem overtar ansvaret fra 1. januar 2018 og vil rapportere til konsernsjef Remi Eriksen. Liv Hovem tar over stillingen som administrerende direktør for DNV GLs forretningsområde Olje & Gass og blir dermed ansvarlig for selskapets integrerte, tekniske inspeksjons- og rådgivningstjenester til operatører, leverandører og myndigheter internasjonalt. Hun vil inngå i selskapets konsernledelse og ha arbeidssted ved DNV GLs hovedkontor på Høvik. Hovem etterfølger Elisabeth Heggelund Tørstad som er utnevnt til administrerende direktør for DNV GLs nye forretningsområde for digitale tjenester «Digital Solutions». – Jeg ser frem til å lede vår olje- og gassvirksomhet gjennom denne fasen. Både olje og gass vil spille en viktig rolle også i fremtidens energimiks, sier Hoem i en pressemelding. I følge DNV GLs Energy Transition Outlook (ETO), en prognose for verdens energimiks som nylig ble offentliggjort, kommer olje og gass til å stå for 44 prosent av verdens energiforsyning i 2050. Gass overtar rollen som verdens største energikilde fra 2034. – I løpet av de neste tretti årene vil energimiksen endres og en ny struktur vil oppstå. Energibehov frikobles fra utslippsøkning, befolkningsvekst og økonomisk vekst slik at verden samlet sett vil bruke en mindre andel av BNP på energi. Vår modell tilsier at etterspørselen etter olje flater ut fra 2020 mens gass vil spille en nøkkelrolle sammen med fornybar energi i å nå fremtidige krav om energi med lavere karbonutslipp, sier Hovem. Hovem har vært i DNV GL siden 1988, sist i rollen som regionalsjef for kontinental-Europa, Midtøsten og India for Olje & Gass. Hun har over 25 års erfaring innen internasjonal ledelse, teknisk rådgivning, forskning og utvikling i olje- og gass- og den maritime industrien. Hun har en MSc i «Naval Architecture and Offshore Engineering» fra UC Berkeley (1990) og er Sivilingeniør fra NTNU (1987).

Nav har mottatt færre varsler om oppsigelser og permitteringer de første åtte månedene i 2017, sammenlignet med samme periode i fjor. Fra januar til august i år har Nav fått varsler om mulige oppsigelser og permitteringer som berører 18.200 personer, opplyser Nav. I 2016 var tallet for samme periode 32.300 personer, mens det i 2015 var 30.000. For august mottok Nav varsler som gjaldt 3.400 personer. Foruten en enkeltbedrift i Akershus som varslet at de kanskje måtte permittere 2.500 ansatte i forbindelse med varsel om mulig streik, gjaldt resten av varslene 900 personer. – Selv om disse tallene kan variere mye fra måned til måned, har antall varsler om permitteringer og oppsigelser nå stabilisert seg på et lavt nivå. Mens de fleste av varslene i 2015 og 2016 gjaldt oppsigelser, ser vi nå at de fleste av varslene gjelder permitteringer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Om lag en tredel av varslene er innen industrinæringen, men der er antallet berørte halvert sammenlignet med samme periode i fjor. Flest varsler så langt i år er mottatt i Oslo og Akershus, mens Rogaland har opplevd den største nedgangen. Kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte må varsle Nav. Alle varslene resulterer normalt sett ikke i oppsigelser eller permitteringer. (©NTB)

Det var 116.000 arbeidsledige i juli. Arbeidsledigheten er på 4,2 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,5 prosent i april, ifølge SSB. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at den sesongjusterte arbeidsledigheten i juli er på 4,2 prosent. I juni var AKU-ledigheten på 4,3 prosent. Fra april (som er gjennomsnittet fra mars til mai) til juli (gjennomsnitt av juni til august), gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten ned med 9.000 personer. Det er en nedgang som er innenfor feilmarginen. AKU-ledigheten har falt med 0,8 prosentpoeng på ett år. Ventet – AKU falt noe videre nedover, som ventet av konsensus. Sysselsettingen viser også tegn til å ta seg opp, etter et par år med svak utvikling. AKU har over tid malt et noe svakere arbeidsmarked enn den registrerte ledigheten og sysselsettingstallene fra nasjonalregnskapet, sier makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets. Hun sier at både den registrerte ledigheten og AKU gir inntrykk av at ledigheten har passert toppen. Også Nordea skriver i sin morgenrapport at fallet var i tråd med konsensus, og i tråd med Norges Banks prognose, skriver Dagens Næringsliv. – Mer viktige tall kommer imidlertid på fredag med registrert ledighet. Både vi og Norges Bank mener det er et bedre ledighetsmål, skriver Nordea. Prosentandeler Antall personer som er registrert som arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere hos Nav, gikk ned med 3.000 personer fra april til juli. Det sesongjusterte tallet på antall sysselsatte gikk ifølge AKU opp med 8.000 personer fra april til juli. SSB skriver i en pressemelding at mindre endringer i tallet på sysselsatte det siste året har kommet samtidig med at det har vært en økning i befolkningen. Dermed har prosentdelen sysselsatte gått ned med 0,4 prosentpoeng det siste året. (©NTB)

Utdanningsforbundet, LO og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener Norge bør prøve danskenes metode for å få flere lærlingplasser. NHO sier nei. Det har vært foreslått fra flere hold å starte forsøk med såkalt lærlingfond etter dansk modell, i utvalgte bransjer. Der vil alle bedrifter i bransjen betale inn til fondet, og de bedriftene som tar inn lærlinger, får penger utbetalt fra fondet til å dekke utgiftene. NHO vil sette foten ned for forslaget. – Det sitter dypt i ryggmargen at det å pålegge bedriftene en ekstra skatt er noe vi helst ikke vil, sier Kristian Ilner, seniorrådgiver for kompetanse og innovasjon hos NHO, til Klassekampen. – Prinsippet om at alle skal bidra og ta ansvar er bra, men vi er skeptiske til at det skal bli en altomfattende økonomisk forpliktelse for alle bedrifter, sier han. NHO har mer tro på at flere bedrifter forplikter seg gjennom intensjonsavtaler og læreplassgarantier. Tall fra Utdanningsetaten viser stor mangel på lærlingplasser. Ifølge Klassekampen står seks av ti søkere fra yrkesfag fremdeles uten læreplass i høst. (©NTB)

Statnett har kommet fram til en løsning for de 22 bosniske montørene som har jobbet med doble kontrakter i Norge. Statnett avdekket i forrige uke at ansatte hos Valard Construction AS har jobbet under vilkår som El og IT Forbundet mener er slavekontrakter. Det ble kjent at bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland og Vest-Agder, gjennom arbeidskontraktene sine har vært pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid. Statnett opplyser nå at Valard forplikter seg til at arbeiderne får tilbakebetalt all lønn de har innbetalt til sin bosniske arbeidsgiver UMEL og er lovet videre langsiktige arbeidskontrakter hos Valard Construction. De vil få rettshjelp til å løse seg fra kontrakten med UMEL, og Valard vil også heve sin kontrakt med selskapet. Nødvendig resultat – Vi er svært glade for at denne saken har fått en god løsning. Valard Construction tar sitt ansvar og sørger for at de urimelige kontraktene oppheves, innbetalinger tilbakeføres fullt ut og bosnierne er lovet langtidskontrakter hos Valard Construction. Dette var et nødvendig og godt resultat, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett. Valard Construction AS er et canadisk entreprenørselskap som har kontrakt med Statnett. EL og IT Forbundet er svært fornøyd på bosniernes vegne. – Dette er en rettferdig løsning. Vi er veldig glad for at arbeiderne får det de har krav på, og berømmer Statnett for å ha reagert resolutt da de slavelignende kontraktene ble avslørt, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet. Følges nøye Statnett gir imidlertid ikke helt slipp på det canadiske selskapet. – Vi vil følge opp Valard nøye i tiden fremover, ikke minst for å få dokumentert at den enigheten som nå foreligger blir effektuert. Vi er svært tilfreds med at vi på denne måten både har fått statuert og bekreftet at slike kontrakter ikke skal forekomme, og spesielt at dette har blitt gjort uten at de rammede arbeiderne blir skadelidende, understreker Vardheim. (©NTB)