EL og IT Forbundet foreslår et lovarbeid som kan løse uenighetene om fjerning av eiendomsskatt på verk og bruk. Det skriver fagforeningen i en pressemelding.
Regjeringen ønsker å fjerne eiendomsskatten på verk og bruk. Kommunene protesterer mot forslaget, mens næringslivets organisasjoner ønsker det velkommen. EL og IT Forbundet foreslår en løsning som går ut på å lage mer detaljerte regler for hva som skal omfattes skatten.
– I dag definerer ikke loven hva som er verk og bruk. Derfor foreslår vi et lovarbeid som lager mer detaljerte regler for hva som skal omfattes og ikke. Reglene bør sørge for at kommunene beholder det meste av inntektene til velferdstjenestene, samtidig som næringslivet får den forutsigbarheten de ønsker, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet.
Endringen begrunnes av regjeringen med blant annet behov for lettelser i beskatningen av datasentre.
– Det er en god intensjon. Derfor bør reglene definere at serverne som står i datahallene ikke skal skattlegges, sier Andersen.
Les også:
KrF vil beholde maskinskatten
– Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner
Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt
LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten
Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene
Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt
Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
– Vannkraften skattes ihjel
I tredje kvartal ble Tellenes og Hamnefjell vindkraftverk satt i drift. De har en samlet produksjon på 736 GWh. Større prosjekter som har startet bygging er vindkraftverkene Sørfjord og Midtfjellet 3, og Leikanger vannkraftverk. Ved utgangen av tredje kvartal var 6,5 TWh ny kraftproduksjon under bygging. Det forteller NVE i en pressemelding.
I tredje kvartal 2017 ble det samlet fra energimyndighetene gitt endelig konsesjon eller konsesjonsfritak til 13 vannkraftprosjekter med en estimert samlet årlig kraftproduksjon på 167 GWh. OED ga endelig konsesjon til Stokkfjellet vindkraftverk på 90 MW i Selbu kommune som vil bidra med 270 GWh ny vindkraftproduksjon. I løpet av årets tre første kvartaler er det sammenlagt gitt endelig tillatelse til 2,1 TWh ny kraftproduksjon.
I tredje kvartal er det registret satt i drift to nye vindkraftverk og to nye småkraftverk med en samlet årsproduksjon på 776 GWh. Tellenes vindkraftverk med 550 GWh og Hamnefjell vindkraftverk med 186 GWh ble satt i drift, samtidig er det kommet til to nye vindkraftverk under bygging, dette er Sørfjord på 306 GWh og Midtfjellet 3 med produksjon på 136 GWh.
Leikanger vannkraftverk på 77 MW med årsproduksjon på 203 GWh ble også påbegynt i tredje kvartal. Det er registrert totalt 6,5 TWh ny kraftproduksjon som er under bygging, som er på samme nivå som forrige kvartal. Det er nå 17,1 TWh produksjon som har endelig tillatelse til å bygge ut, men som ikke er registrert som utbygd eller under bygging.
I elsertifikatsystemet ble det i tredje kvartal 2017 godkjent 10 nye vannkraftverk med en samlet årsproduksjon på 145 GWh. I tillegg ble Tellenes vindkraftverk godkjent med en årsproduksjon på 550 GWh. Siden oppstarten i 2012 er det godkjent 7,6 TWh norsk produksjon i elsertifikatsystemet.
Rapporten ”Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging” publiseres hvert kvartal. Denne rapporten viser NVEs, fylkeskommunens og Olje- og energidepartementets (OED) endelige vedtak om konsesjon og konsesjonsfritak for nye vann- og vindkraftprosjekter, samt innrapportert oppstart av ny kraftproduksjon.
Norge er en energinasjon med en unik produksjon av strøm fra fornybare energikilder. Mesteparten av strømmen vår kommer fra vannkraftverkene, og så henter vi litt strøm fra varmekraft og vindkraft. Hvor mye strøm som produseres varierer fra måned til måned, og det samme gjør strømforbruket.
Generelt sett bruker vi mer strøm i de kalde månedene da Norge i større utstrekning enn de fleste andre land bruker strøm til oppvarming. Husholdninger og næringsbygg står for det meste av strømforbruket, men vi har også kraftkrevende industri som bruker ganske mye av strømmen som produseres. Deler av oljeutvinningen er også elektrifisert, og de bruker relativt mye strøm. Totalt sett har Norge et produksjonsoverskudd, men vi importerer likevel strøm i perioder.
Hver måned oppdaterer SSB sin statistikk med oversikt over hvor mye strøm som produseres, og hvor mye som forbrukes, samt hvor mye vi importerer og eksporterer. Dette er tall som de færreste har et aktivt forhold til, og vi har derfor forsøkt å visualisere det ved hjelp av en Sankey-graf. Dette er en graf som egner seg godt til å vise hvordan noe beveger seg fra et sted til et annet.
I sin siste oppdatering presenterer SSB tall som viser at det ble produsert 11.358 GWh med strøm i september i år. Av dette kom 95,3 prosent fra vannkraft, mens 2,4 prosent kom fra varmekraft og 2,3 prosent kom fra vindkraft.
Totalt ble det brukt 8.455 GWh strøm, og 57,8 prosent av strømforbruket ble brukt av vanlige kunder som husholdninger og vanlige kontorbygninger. Den kraftkrevende industrien sto for 35,2 prosent av strømforbruket, mens utvinning av olje og naturgass brukte 7,0 prosent av strømmen.
På tross av at Norge hadde et stort strømoverskudd i september, importerte vi likevel 109 GWh med strøm. Samtidig eksporterte vi 2.218 GWh via våre eksisterende utenlandskabler.
All strømmen kommer ikke frem. Noe går bort i såkalt linjetap, samt at kraftverkene bruker litt strøm til egen pumpekraft.
Ser vi på totalproduksjonen og totalforbruket av strøm i september ved hjelp av den tidligere nevnte sankey-grafen, ser det slik ut:
Sankey-grafen viser hvor mye strøm vi produserer og importerer, samt hvor den forbrukes og hvor mye som eksporteres.
Her ser vi tydelig hvor dominerende vannkraften er på produksjonssiden, samt hvor lite strømimporten utgjør. De største kildene vises øverst. På sankey-grafen ser vi også at eksporten i september er nesten like stor som forbruket til den kraftkrevende industrien.
Hvis vi istedenfor å se på en enkeltmåned på høsten tar en titt på tallene for de siste 12 månedene, blir bildet litt annerledes:
Slik fordeler strømproduksjonen og strømforbruket, samt importen og eksporten de siste 12 månedene fra oktober 2016 til september 2017.
Grovt sett er det ikke så ulikt månedstallene, men det er verdt å merke seg at importen er markant større enn produksjonen av strøm fra varmekraft og vindkraft. Importen er faktisk like stor som strømproduksjonen fra varmekraften og vindkraften tilsammen.
Les også:
Sol er den usynlige strømkilden som ikke fanges opp av statistikken
Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Kronikk av olje- og energiminister Terje Søviknes
For tiden gjennomføres den største moderniseringen av strømnettet på over 100 år.
En viktig del av dette er nettselskapenes arbeid med å installere smarte målere (AMS). Måleren registrerer strømforbruket ditt hver time og sender informasjonen automatisk til nettselskapet. Innen utgangen av 2018 skal alle norske strømkunder ha fått en slik måler.
For deg som strømkunde betyr dette at du ikke lenger må huske å lese av strømmåleren, og fakturaene for strøm og nettleie vil være basert på nøyaktige målerverdier. Du vil også få mer og bedre informasjon om ditt eget strømforbruk. Dermed kan du også styre strømforbruket på en smart måte. Har du solceller på taket, kan du enklere få betalt dersom du produserer mer strøm enn du bruker.
Samtidig får nettselskapene mer presis informasjon om tilstanden i strømnettet. Dette vil på sikt bidra til mer effektiv drift og reduserte kostnader. De nye målerne kan for eksempel automatisk varsle nettselskapene om strømbrudd. Nettselskapet vil da umiddelbart vite akkurat hvor skaden har skjedd. Det blir enklere for nettselskapene å drive vedlikehold og ha oversikt over hvor mye nett det faktisk er behov for. Dette vil gi en sikrere strømforsyning og en mer kostnadseffektiv drift og nettutbygging.
Kostnadene knyttet til de nye målerne skal dekkes av nettselskapene. Det betyr høyere nettleie for deg og meg. Samtidig vil de nye målerne legge til rette for reduserte kostnader over tid hos nettselskapene, noe som på sikt betyr lavere nettleie for kundene.
Også på forbrukssiden er kraftsystemet i endring. Vi bruker ikke mer strøm enn før, men nye produkter som induksjonsovner og hurtigladere for elbil, gjør at vi bruker mer strøm på én gang. Dette skaper utfordringer for strømnettet vårt og behov for bedre nettkapasitet i korte perioder av døgnet.
Ved å oppmuntre forbrukerne til å flytte noe av forbruket til tider med mindre belastning, kan vi unngå kostbare investeringer i strømnettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider nå med et forslag om innføring av effektbaserte tariffer. Det betyr at nettleien ikke bare avhenger av hvor mye strøm du bruker, men også hvor mye du maksimalt bruker på én gang. Med de nye AMS-målerne er dette enkelt å registrere.
Hensikten med effektbaserte tariffer er selvsagt ikke at folk skal vaske klær midt på natten. Det kan være brannfarlig! Det betyr heller ikke at du skal dusje i kaldt vann, eller at du ikke får lage maten din når du vil. Men ved å la være å plugge i elbilen rett etter jobb, eller forhåndstille varmekablene slik at de skrus ned mens du lager middag, kan du bidra til å redusere belastningen på strømnettet når den er på det høyeste. Samtidig får du en lavere nettleie.
Med ny teknologi og smarte løsninger kan slik styring av forbruket skje automatisk.Den nye strømmåleren kan fungere som en plattform for denne typen tilleggstjenester. For de aller fleste vil ikke nettleien endres i stor grad. Effekttariffer vil ikke påvirke den samlede nettleien nettselskapene henter inn, men hvordan den fordeles mellom kundene.
Et moderne kraftsystem gir betydelige gevinster, men krever også økt oppmerksomhet om personvern og IKT-sikkerhet.Dette tar myndighetene på alvor. Det er du som sluttbruker som eier dine forbruksdata. Som tidligere vil både nettselskapet og kraftleverandøren din ha tilgang til disse slik at de kan fakturere forbruk og nettleie. Dersom andre selskaper vil ha tilgang til dataene, må de ha tillatelse fra deg. For å hindre misbruk av måledata eller at uvedkommende får tilgang til måleren din, stiller myndighetene strenge sikkerhetskrav til nettselskapene. Blant annet krypteres utvekslingen av data mellom nettselskap og kunde.
Samfunnets krav til forsyningssikkerhet for strøm øker. Jeg er trygg på at fordelene ved AMS, både for strømkundene og for kraftsystemet vil gjøre seg mer og mer gjeldende etter hvert som vi får erfaring med og utvikler systemet. Et smart nett er et sikrere nett.
Kronikken ble opprinnelig publisert i Bladet Vesterålen. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Kronikk av olje- og energiminister Terje Søviknes
Flere kommentarer, blant annet i Nationen, hevder at Norge både vil miste kontroll over energiressursene og oppleve høyere strømpriser som følge av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelsen i EUs energibyrå ACER. Slik er det ikke.
Energipolitikk i Europa utvikles både her hjemme og i EU. På de aller fleste samfunnsområder er Norge tett knyttet til våre europeiske naboland. Det gjelder selvfølgelig på energiområdet også. Energipolitikk og rammebetingelser ellers i Europa påvirker hvordan vi utformer vår egen energisektor.
I Norge har vi et kraftsystem som i over hundre år har vært basert på den fornybare vannkraften. Dette, og at vi i dag har overskudd av fornybar energi, er unikt sammenlignet med de aller fleste andre land. Vi var også tidlig ute med å deregulere kraftmarkedet på 1990-tallet. Hovedprinsippene i den norske markedsmodellen er på sentrale områder sammenfallende med intensjonene i EUs arbeid. EU ønsker både å erstatte dagens kull- og kjernekraft med ny vind- og solkraft, og å legge til rette for samarbeid mellom land for å styrke forsyningssikkerheten når kraftproduksjon blir mer avhengig av været. Mange av de grepene vi har gjort her i landet kan tjene som modell for dagens regelverksutvikling i EU.
Vi har ikke alltid sammenfallende interesser med våre europeiske naboer i utviklingen av energipolitikken. Dette henger sammen med at utgangspunktet er forskjellig. Ikke bare har vi mye fornybar energi. Mesteparten av vannkraften vår er regulerbar. Det betyr at vi kan produsere strøm når vi trenger den, noe som bidrar til god forsyningssikkerhet. Norge kan dessuten eksportere strøm når det ikke blåser på kontinentet og prisene er på det høyeste, og importere når sol- og vindkraftverkene der går for fullt og prisene er lave. Dette forutsetter god organisering og regulering av markeder og nettvirksomhet, både nasjonalt og mellom land. Behovet for en styrket regulering av energimarkedene er bakgrunnen for EUs tredje energimarkedspakke.
EUs energibyrå ACER kommer inn i bildet som et byrå for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. For Norges del er dette Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i strømledningene, det skal markedet gjøre. I visse tilfeller kan ACER løse uenighet mellom nasjonale energireguleringsmyndigheter dersom dette oppstår.
For Norges del er det gjort tilpasninger som innebærer at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) skal fatte beslutninger. Slike vedtak skal rettes mot nasjonale myndigheter, ikke enkeltpersoner eller bedrifter. Justisdepartementets lovavdeling har vurdert at dette ikke er myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Likevel skal NVE ha en plass ved bordet i ACER. Dette gir NVE mulighet til å tidlig påvirke ACERs arbeid.
Påstander om at tilknytningen til ACER vil gi dyrere strøm i Norge er direkte feil. Prisene bestemmes av helt andre faktorer. Utvikling av kraftsystemet, bygging av utenlandsforbindelser, konsesjonspolitikk, brenselspriser, støtteordninger og andre forhold som påvirker norske kraftpriser er store spørsmål som på ingen måte avgjøres av et enkelt energibyrå. Det ACER hovedsakelig skal gjøre, er å fremme samarbeidet mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene, blant annet gjennom råd og anbefalinger.
Regjeringen følger prosessene i EU tett, og ivaretar norske energiinteresser. Vi vil fortsatt ha kontroll med investeringer i kraftproduksjon og -overføring gjennom vår konsesjonsordning. Og vi vil fortsatt ha en politikk som bygger på en fornuftig balanse mellom utbygging av fornybar energi og nye utenlandsforbindelser, og mellom forbrukernes og kraftnæringens interesser.
Denne debatten må og bør preges av fakta, ikke av følelser. Fakta er at denne saken verken er en trussel mot norsk suverenitet, eller noe som vil gi høyere strømpriser i Norge.
Kronikken ble opprinnelig publisert i Nationen. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Eiendomsskatt er ingen populær skatt blant de som betaler den, men de som får den er glad i inntekten den bidrar med. Når privatpersoner ilegges eiendomsskatt blir det ofte bråk og mye skriverier om hvordan den slår urettferdig ut.
Slik er det ikke når eiendomsskatten belastes kraftselskapene. Det er få som tar seg bryet med å klage på vegne av selskapene som sender ut fakturaer for strømmen de produserer.
Det fører til at vannkraften har en total beskatning som blir veldig høy når man legger sammen den ordinære selskapsskatten, grunnrenteskatten, elavgiften og eiendomsskatten på kraftverkene.
Dette har bransjen klaget høylytt over, men uten å få gjennomslag i forslaget til nytt statsbudsjett. Det eneste de fikk gehør for var å få fjernet skatt på maskiner og tilbehør. Det skal skje gradvis over en femårsperiode.
Reaksjonene lot ikke vente på seg, og i den allmenne pressedekningen er vinklingen klar. Dette er ikke en gladsak, men et kjipt tiltak for kommunene som rammes.
– Vi må gjøre justeringer i budsjettene våre. Når en tenker på støyen og motstanden i vår kommune, er det ekstra surt å bli fratatt skatten på disse mastene, uttalte Granvin-ordfører Ingebjørg Winjum (V) da statsbudsjettet ble lagt frem.
Totalt regner industrikommunene med å tape opptil 800 millioner kroner på disse skattekuttene.
– Dette rammer oss hvis det blir gjennomført. Vi regnet på dette da det var på høring i 2015. Da var tapet på 20–23 millioner kroner i året, sa Årdal-ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap).
Det spørs om det reelle tallet er så høyt. enerWE tok kontakt med Finansdepartementet for å høre hvor mye eiendomsskatten faktisk utgjør for kommunene.
– Kraftkommunenes inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg utgjør om lag 1,9 milliarder kroner i 2017, opplyser Finansdepartementet til enerWE.
De har ikke tilsvarende tall for vindkraftverkene eller de langt mindre solanleggene.
– Departementet har ikke grunnlag for å anslå hvor mye eiendomsskatten utgjør for vindkraftverk og solanlegg, skriver Finansdepartementet.
Kraftselskapene utgjør en kritisk del av Norges infrastruktur, og det er en bransje som skaper store verdier. Samtidig er det en bransje som er veldig kapitalkrevende, og nå står bransjen foran et enormt investeringsløft. Totalt ligger det for eksempel an til en investering på hele 140 milliarder kroner i kraftnettet over det kommende tiåret.
Totalt er det omtrent 1500 kraftverk som står bak om lag 96 prosent av strømmen til det norske kraftnettet. Halvparten av disse ble bygget før 1970, og de må gjennom en oppgradering og rehabilitering. Til det trengs det 110 milliarder kroner frem til 2050, ifølge Energi Norge.
– Samtlige partier på Stortinget har programfestet at de vil satse på norsk vannkraft. Nå må de vise hvordan dette skal følges opp i praksis, uttalte Oluf Ulseth i Energi Norge i forbindelse med det fremlagte forslaget til nytt statsbudsjett.
Han og Energi Norge mener at den stadige økende skattleggingen av norsk vannkraft er ødeleggende for investeringer i fornybar energi.
Les også:
Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt
LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten
Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene
Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt
Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
– Vannkraften skattes ihjel
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Skattefunn har godkjent et FoU-prosjekt for Nettalliansens 46 eierselskap, hvor det skal undersøkes hvordan digital overvåking, sensorer og AMS kan føre til mer effektiv drift og overvåkning av strømnettet.
I dag vet som regel ikke nettselskapene hvor feilen ligger før de fysisk reiser ut til nettstasjonen. Ved å plassere sensorer ute i nettstasjonen og gjøre en smart behandling av dataene, reduseres behovet for inspeksjoner og levetiden for nettstasjonen øker.
De siste 5 årene har trenden vært at de store nettselskapene har vist til bedre effektivitet enn de små og mellomstore, og i følge Torgeir Brovold, administrerende direktør i Nettalliansen, vil innovasjonsprosjektet bidra til at nettselskapene i Nettalliansen kan være minst like effektive som de store aktørene.
– Det skal vi gjøre blant annet ved å undersøke hvordan kombinasjonen av proaktiv overvåkning, sensorer og AMS kan føre til bedre beslutningsgrunnlag og en mer effektiv nettdrift, sier administrerende direktør i Nettalliansen, Torgeir Brovold, i en pressemelding.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Powel AS.
– Det er kjempespennende at Nettalliansen ønsker å utfordre dagens prosesser ved å ta i bruk og utnytte teknologi på nye måter. Samlet sett har Nettalliansen en størrelse som gjør det mulig å oppnå svært spennende utnyttelse av potensiale som ligger i mobilitet, automatisering og kunstig intelligens, sier Kjetil Storset, Executive Vice President i Powel AS.
Sammen med en strategi for digitalisering, skal det lages en prototype på et IT-verktøy som gjør det mulig for mindre nettselskap å samarbeide for å få storskalafordeler i drift og vedlikehold. Digitalisert samhandling skal gi verdi ved å benytte informasjon fra proaktiv overvåking, sensorer og AMS-målere.
Før prototypen utvikles skal det etableres en IT-infrastruktur som gjør det mulig å innhente digital informasjon fra målerinstrumentering i nettstasjoner og andre nettkomponenter, sammen med historikk og fagdata fra andre systemer. Infrastrukturen skal være tilpasset en skybasert løsning som gjør det mulig for alle eierselskap å verifisere prototypen.
Det skal lages en pilot for nettområdene Svorka i vest og Hålogaland i nord. Her skal det kartlegges hvordan informasjon fra AMS målere, installerte sensorer og andre kilder, i kombinasjon med regelsett og automatiserte prosesser, kan anvendes for å redusere feilrettingstid og manuell tidsbruk for hendelseshåndtering. Visualisering av analyseresultater skal etableres og metodikk for deling av analyserapporter skal implementeres på tvers av arbeidsressurser og nettselskap.
Nettalliansen sin forventing til innovasjonsprosjektet er en mer effektiv drift og overvåking av strømnettet for hvert enkelt nettselskap i alliansen. Målet er at prototypen skal dokumentere 30-40% effektivisering sammenlignet med eksisterende beslutningsprosesser. IT-verktøyet som utvikles skal gjennom samhandling bidra til at nettselskapet prioriterer vedlikehold til riktig tid for å minimere driftsavbrudd.
