I dag har Statkraft lagt frem sitt kvartalsresultat. Det viser et underliggende driftsresultat før avskrivninger på 1.413 millioner kroner. Dette er 181 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2016.
Totalt omsatte kraftselskapet for 14,1 milliarder kroner, en økning på 4 milliarder kroner sammenlignet med samme kvartal i fjor.
Kvartalets resultat etter skatt var 1.783 millioner kroner, en økning på 3.199 millioner kroner fra tredje kvartal i 2016. Det skyldes blant annet gevinst på salg av virksomhet.
– Statkraft har solgt sin 50 prosent eierandel i SN Power og kjøpt de gjenstående 18,1 prosent av aksjene i Statkraft IH Invest, som er eierselskapet for aktiva i Sør-Amerika, India og Nepal. Transaksjonen er i tråd med strategien om å bygge sterkere posisjoner i færre markeder, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Gjennomsnittlig nordisk systempris i kvartalet var 28,5 EUR/MWh, en økning på 13 prosent sammenlignet med prisnivået i samme periode i 2016. Statkrafts totale kraftproduksjon var 13,5 TWh, en liten økning fra tredje kvartal i 2016.
Statkrafts langsiktige prisforventninger for enkelte markeder har vist en nedgang, hovedsakelig som følge av lavere teknologikostnader for vind- og solkraft. Dette er veldig positivt for konkurranseevnen for ny fornybar energi, men har også ført til nedskrivninger.
Totalt ble 1.367 millioner kroner i nedskrivninger bokført i konsolidert virksomhet og 1187 millioner kroner i joint ventures. Den negative effekten av nedskrivningene ble motvirket av gevinster som beløp seg til 2.178 millioner kroner, primært knyttet til salget av aksjene i SN Power.
I oktober solgte Statkraft sin 50 prosent eierandel i havvindprosjektet Triton Knoll til innogy. De finansielle effektene vil bli bokført i fjerde kvartal. Transaksjonen er i overensstemmelse med Statkrafts strategi om å trekke seg ut av havvind for å styrke den finansielle soliditeten.
Den økende skattleggingen av norsk vannkraft rammer viktige investeringer i fornybar energi, skriver Energi Norge i en pressemelding.
– Flere titall prosjekter er skrinlagt eller lagt på is, skriver fornybarnæringen og industrien i et felles brev til Stortinget.
«Fornybarnæringen må med i det grønne skatteskiftet». Det er overskriften på brevet som ble overlevert til lederen i Stortingets finanskomité, Nikolai Astrup (H), under budsjetthøringen tirsdag. Bakgrunnen er at regjeringen nok en gang har foreslått å øke grunnrenteskatten for vannkraft, noe som mer enn utlikner den reduserte selskapsskatten. Bare siden 2014 er særskatten på vannkraft økt med 5,7 prosentpoeng.
– Skatteskjerpelsene rammer investeringer som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle norsk vannkraft, og som vil bidra til økt aktivitet i næringslivet. Derfor engasjerer denne saken både industribedrifter og miljøbevegelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge, i en pressemelding.
Bak brevet står også Norsk Industri, EL og IT Forbundet, Nelfo, Elektroforeningen, KS Bedrift Energi, Distriktsenergi, Kraftfylka, Småkraftforeninga og miljøstiftelsen Bellona.
Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av produksjonskapasiteten ble bygget før 1970 og nærmer seg teknisk levealder. Ifølge energimeldingen som Stortinget behandlet i fjor, trengs det 110 milliarder kroner frem mot 2050 til rehabilitering av eksisterende kraftverk.
Økt skattetrykk vanskeliggjør disse investeringene. Ifølge kraftselskapene er flere titall vannkraftprosjekter utsatt eller skrinlagt. Bare i Sogn og Fjordane ligger prosjekter for to-tre milliarder kroner på vent, til tross for at de er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Mens den norske regjeringen foreslår å skjerpe skatten ytterligere, går Sverige i motsatt retning. Der vedtok Riksdagen i fjor å fase ut særskatten på vannkraft. Dette innebærer en skattelettelse for vannkraften på fem milliarder kroner årlig.
– Samtlige partier på Stortinget har programfestet at de vil satse på norsk vannkraft. Nå må de vise hvordan dette skal følges opp i praksis, sier Ulseth.
Kronikk av Anders Thinbø i Lyse.
Norge har et velfungerende, men komplisert strømmarked. Det finnes en rekke myter om bransjen, og her tar vi for oss tre av de vanligste. Formålet er å øke forståelsen for hvordan strømprisen settes.
Myte 1: Prisen på strøm bestemmes av kraftprodusentene
Denne påstanden er feil. Prisen på strøm dannes i en velfungerende konkurranse. Den norske kraftprisen påvirkes i stor grad av nedbørsmengder og temperaturer i Norge, spesielt på kort sikt eller i lengre «ekstremperioder». De siste årene har også høy vindkraftproduksjon i Norden og Tyskland periodevis gitt lavere strømpris i Norden. Det Nordiske kraftmarkedet er knyttet sammen med våre europeiske naboland og derfor påvirkes kraftprisen av prisen på kull og gass, som er råvarekostnaden til kraftproduksjon for mange av de europeiske kraftprodusentene.
Siden sommeren har prisen på kull steget med 25 %. Kraftprisen i Norge har i samme periode steget med 15 %, trolig sterkt påvirket av økningen i kullprisene. De siste ukene har kraftprisen i Norge imidlertid falt med 15 % til tross for at kraftprisen på kontinentet har vært tilnærmet uendret. Årsaken til prisfallet er store nedbørsmengder, mye vind og forholdsvis mildt vær i Norge som har gitt et midlertidig kraftoverskudd.
Myte 2: Det norske kraftsystemet er nært knyttet til og kan fungere som et batteri for Europa
Denne påstanden er i høyeste grad riktig. Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked med Sverige, Danmark og Finland som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet via overføringsforbindelser til Nederland, Tyskland, Baltikum, Polen og Russland. Norge har vært netto eksportør av kraft de siste årene.
Norsk kraftmarkeds nære tilknytning til andre land har høy nytteverdi. Kraft fra Europa bidrar til å dempe prisene i Norden i år med forholdsvis lite nedbør. På samme måte bidrar fornybar norsk vannkraft til å forsyne Europa med strøm når solen ikke skinner og vinden er svak. Norsk vannkraft har den fabelaktige egenskap at den kan lagres i vannmagasiner i motsetning til annen fornybar kraft som for eksempel sol- og vindkraft som må forbrukes samtidig som den produseres. Den samlede lagringskapasiteten av vannkraft i Norge er 80 TWh, som er det samme som forbruket til 4 millioner norske husstander i et helt år.
Myte 3: Når strømprisen går ned settes nettleien opp
Transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft er definert som et naturlig monopol. Fastsettelsen av nettleien i Norge er underlagt forskrifter fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som er regulerende myndighet. Nettleien bestemmes i stor grad av behovet for vedlikehold og nyinvesteringer av strømnettet i Norge. En eventuell sammenheng mellom kraftpris og nettleie er tilfeldig.
I 1993 var summen av inflasjonsjustert kraftpris og nettleie 57 øre mens forbruksavgift og merverdiavgift tilsammen utgjorde 22 øre. I 2016 var summen av kraftpris og nettleie 52 øre mens forbruksavgift og avgifter utgjorde 37 øre. Det er avgifter til staten som er hovedårsaken til denne forsiktige økningen på i snitt 10 øre på totalprisen per KWh på sluttbrukers strømregning, over de siste 23 år.
Kronikken ble først publisert på Lyse’s blogg. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Steinar Bysveen er konserndirektør for vindkraft, fjernvarme og prosjekter i Statkraft. På Energidagene i forrige uke tok han til ordet for større enheter i kraftbransjen.
– Det dreier seg om å økte konkurransekraften, sier Bysveen.
Han mener at de finansielle musklene er viktig for å kunne løfte satsingen som trengs i kraftbransjen, og trekker frem at det stort sett er de store selskapene som tar nye initiativer.
– De større produksjonsselskapene har tatt mange kabelinitiativer, sier Bysveen.
Det koster å satse, og det blir for smått hvis lokale eierne i form av små kommuner i for stor grad fokuserer på sine lokale miljøer og ønsket om å bevare lokale arbeidsplasser.
På kompetansesiden er det også lettere å investere i kompetanse når man blir store nok.
– Jo større man er jo mer kan man investere i kompetanse, og jo mer får man ut, sier Bysveen.
Han trekker frem at opprinnelsesgarantier var en ordning som åpnet for å bygge Smøla vindpark i 2001, og at det igjen gjorde det mulig å gå videre til havvind etterpå.
– Opprinnelsesgarantier gjorde det lønnsomt å bygge Smøla. Det gjorde oss i stand til senere å satse på offshore vind, sier Bysveen.
Når man har gjennomført et slikt prosjekt bygger man en erfaring og en kompetanse som kommer godt med når man løfter ambisjonen enda et hakk til neste prosjekt.
– Kompetanse bygger på tidligere kompetanse, sier Bysveen.
Han påpeker at dette også strekker seg til satsingsområder utenfor kraftfeltet, og trekker frem Lyse’s satsing på fiber, Altibox og Smarthome.
– Denne satsingen gjør at de er et av selskapene som er best rustet til å forstå hvordan digitaliseringen vil endre vår bransje, sier Bysveen.
På NVEs konferanse Energidagene holdt NVE-direktør Per Sanderud en presentasjon der han blant annet snakket om hva NVE tror om de norske kraftprisene i fremtiden. Samtidig la NVE ut sin nye kraftmarkedsanalyse hvor de tar for seg utviklingen i kraftmarkedet frem til år 2030.
I analysen tror NVE at kraftprisen stiger fra 23 øre/kWh i år til 30 øre/kWh i 2030. De har imidlertid gitt seg selv et lite slingringsmonn og sagt at selv om de tror den ender på 30 øre, så kan det svinge mellom 19 og 48 ør/kWh.
– Vi tror at kraftprisene heller kommer til å øke enn å gå ned. Retningen er oppover. CO2-priser og kabelpriser er de viktigste faktorene, sier Per Sanderud på sin presentasjon.
Utenlandskablene får litt av skylden, men bare litt. Per Sanderud anslår at den vil gi et utslag på 1-2 prosent på landsbasis, men at den gir noe mer utslag i Sør-Norge og Vestlandet der kablene knyttes
– Det bygges nå to nye utenlandskabler fra Norge. Disse kan presse kraftprisen i Norge litt opp. Samtidig investeres det i mye ny vindkraft, som trekker prisene noe ned. Det som likevel har mest å si for norsk kraftpris, er om EUs klimapolitikk gir en høyere pris på klimagassutslipp, eller ikke, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i NVE i en pressemelding.
Som en følge av høyere norske kraftpriser mot 2030, kan de beste vindkraftprosjektene bli lønnsomme uten støtte fra midten av 2020-tallet.
– Landbasert vindkraft konkurrerer allerede i dag med utbygging av vannkraft i Norge. Stadig bedre vindkraftteknologi til lavere priser, gjør det billigere å utnytte de gode vindressursene vi har her til lands, sier Skrivarhaug.
Norges kraftoverskudd øker fra rundt 5 TWh i dag, til i underkant av 15 TWh i 2030. Det bidrar til at det nordiske kraftoverskuddet i NVEs analyse firedobles mot 2030.
– Vi ser en utvikling der kraftproduksjonen er noe høyere enn forbruket. Denne overkapasiteten gir kraftoverskudd, men kraftprisen reduseres ikke på grunn av større utveksling med naboland, sier Anne Vera Skrivarhaug.
Her kan du laste ned rapportene:
Kraftmarkedsanalyse 2017-2030 : Underlagsrapport med detaljerte forutsetninger.
Kraftmarkedsanalyse 2017-2030 : Høyere kraftpriser til tross for økende kraftoverskudd.
I dag og i morgen arrangerer NVE energidagene på Fornebu. Under konferansen har NVE sendt ut en ny rapport om strømnettet.
Strømnettet må oppgraderes for å kunne levere nok strøm til elektriske biler, busser og ferger. Særlig elektriske ferger og landstrøm til skip krever nye nettinvesteringer i tillegg til oppgraderingene som allerede er planlagt. Det skriver NVE i en pressemelding.
– Nettselskapene har planlagt store oppgraderinger av strømnettet i årene som kommer, og strømnettet vil kunne levere nok strøm til elektriske kjøretøy og båter de fleste steder. Vi er derfor godt rustet for å redusere klimagassutslippene fra transport, noe som er viktig for å nå Norges klimamål. Det vil likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger og landstrøm til skip, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE.
I samarbeid med nettselskapene har NVE undersøkt hva elektrifisering av transportsektoren vil bety for strømnettet.
I rapporten «Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger», har NVE tatt utgangspunkt i at det vil være 1,5 millioner elbiler på norske veier, 7000 nye hurtigladere til elbiler og at alle bybusser er elektriske i 2030.
I tillegg har NVE antatt at to av tre fergesamband drives med elektriske ferger, og at det er etablert landstrømanlegg som leverer strøm til skip i de største havnene.
Resultatene fra rapporten viser at elektrifisering av transportsektoren fører til at regionalnettet, altså nettet mellom distribusjonsnettet og sentralnettet, vil bli noe hardere belastet enn i dag. De planlagte investeringene i strømnettet gjør at nettet vil være sterkt nok de fleste steder. På enkelte punkter i nettet vil det likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030. Det er spesielt elferger og landstrøm som kan kreve nye nettinvesteringer.
– Det er viktig at vi klarer å bruke strøm på en slik måte at nettet blir utnyttet mest mulig effektivt. Batterier i nettet kan jevne ut strømforbruket og bidra til at man reduserer belastningen på nettet, og dermed behovet for nye nettinvesteringer. Dette kan være særlig aktuelt for elferger som ligger kort tid ved kai. Med batterier på land kan fergene lades raskt, uten at nettet overbelastes, sier Anne Vera Skrivarhaug. Lavere CO2- utslippMed NVEs scenario for elektrisering av transport, vil Norges årlige CO2-utslipp i 2030 bli seks millioner tonn lavere enn uten elektrifisering. Det tilsvarer omtrent 10 prosent av de norske CO2-utslippene i 2015.
Her kan du laste ned NVE-rapporten «Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger?»
