Torsdag og fredag denne uken arrangerer NVE Energidagene på Fornebu. Her har de samlet energibransjen, samt viktige politiske aktører som olje- og energiminister Terje Søviknes. enerWE er tilstede for å rapportere fra hva som opptar bransjetoppene. Olje- og energiminister Terje Søviknes åpnet konferansen med et foredrag der han tok for seg status i bransjen, samt utfordringene han så fremover. – Det skjer enormt mye i klimabransjen, spesielt med det klimabakteppet vi har, sa olje- og energiminister Terje Søviknes. Han begynte med å ta for seg oversvømmelsene på sørlandet. – Vi har utfordringer knyttet til det naturgitte rundt oss, flom og regn knyttet til ekstremvær. Det er store midler som kreves i fremtiden for å forebygge i størst mulig grad, men med 4000 vassdrag og kuppert terreng kan vi aldri bevilge oss helt ut av problemet, sier Søviknes. Han la likevel til at hvis det skulle oppstå situasjoner som tilsier det, så er det fullt mulig å gå inn med ekstra bevilgningen.Oppstår det situasjoner med ektraordinære tiltak så er vi der og har muligheter til å gå inn med ekstra bevilgninger. Samtidig poengterte han at det også kan være mye å hente ut på også dette området i vannkraftverkene. – Regulering og vannkraftutbygging kan være god flomsikring, sier Søviknes. Tilrettelegging for datasentere – Vi er i en unik situasjon i Norge. Vi har overskudd av fornybar kraft. Det gir oss muligheter, sier energiministeren. Han trakk blant annet frem datasentere og datalagring som en god fremtidsrettet mulighet der Norge burde ha alle muligheter for å lykkes.Muligheter knyttet til datasentere – Vi har ren kraft, overskudd av kraft og kjølig klima. Vi har alle muligheter til å ta en posisjon i dette markedet, sier Søviknes. Han knyttet dette opp mot regjeringens forslag til nytt statsbudsjett der de foreslår å frita utstyr fra eiendomsskatt. Det har vært et usikkerhetsmoment for aktører som vurderer å satse på datasentere i Norge. – Vi kutter på utstyr, som for eksempel utstyr i datasenter, sier Søviknes. Kraftskatten Samtidig erkjente han at statsbudsjettet ikke bare inneholdt gode nyheter som er godt mottatt i kraftbransjen. – Å redusere selskapsskatten bidrar positivt, men for vannkraftbransjen ligger det også en nedside i at vi øker grunnrenteskatten. Jeg skjønner dette, sier Søviknes. Han lovte imidlertid å være lydhør fra innspill fra bransjen, og jobbe mer på denne fronten. – Vi lytter til dere, selv om vi av og til ikke klarer å oppfylle deres forventninger. Sånn er det, og det vet dere, sier energiministeren. Vindkraft – Det bygges nå ut mer fornybar energi enn på 25 år, sier Søviknes. Totalt dreier det seg om rundt 13,2 MWh med ny fornybar kraft. Mye av dette er innen vindkraft. Energiministeren har stor tro på at vindkraft blir et viktig marked for Norge og norske bedrifter, men poengterte at det kanskje først og fremst er innen leverandørdelen av bransjen. Han viste spesielt til mulighetene som havbasert vindkraft åpner opp nå som Statoil med sin Hywind-åpning i går har vist at det fungerer å satse på havvind også der det er dypt vann. – Det som skjedde i går mener jeg var en historisk dag. Det er en ny dimmensjon når vi går fra bunnfast til flytende installasjoner, sier Søviknes. Han mener at det også bare er et spørsmål om tid før dette kan bygges ut uten subsidier, og viste til at de første anbudene i Tyskland allerede er der. Utenlandskabler Han kom også innom utenlandskablene som nå bygges, og trakk frem at dette egentlig ikke er noe nytt. – Det handler om å fremskaffe energien vi trenger, til lavest mulig pris med best mulig sikkerhet, sier Søviknes. Han la til at vi i har hatt en slik strømutveksling med våre nordiske naboland i flere år. Effektprising Mens energiministeren pratet kom nyheten om at NVE går inn for effektprising. Det blir nok ikke aktuelt før omtrent 2021, men er nok noe mange forbrukere i første omgang vil reagere litt negativt på. Energiministeren var imidlertid klar på at det er nødvendig, og at det til syvende og sist kommer også forbrukerne tilgode. – Det er viktig for energisystemene våre at vi jobber med effekt, sier Søviknes. Kraftbransjen står foran en investering på hele 140 milliarder kroner for å oppgradere strømnettet. Dersom forbrukerne blir flinkere til å redusere effekttoppene kan denne investeringen dempes noe, og i såfall blir ikke økningen i nettleien så høy som den opprinnelige prognosen tilsier. – Det er store kostnader på nettutbyggingen som står foran oss, og hvis vi kan ta ned noe av det kommer det forbrukerne til gode, sier Søviknes.

For å unngå høye topper i strømforbruket, vil Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at kundene skal motiveres med lavere nettleie for å spre forbruket. De vil at nettleien skal bli høyere dersom du bruker mye strøm på én gang. Strømnettet blir utsatt for store belastninger på de tidene av døgnet hvor folks strømbruk er høyt. Nye elektriske apparater i husholdningene kan være energieffektive, men mange er laget slik at de bruker mye kraft om gangen. Dette er en utfordring for nettselskapene som må dimensjonere strømnettet etter de høyeste toppene i det totale forbruket. Nå vil NVE motivere folk til å spre strømforbruket sitt til tider på døgnet hvor forbruket er lavt. Da kan nettselskapene redusere investeringene i nytt nett. – Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i en pressemelding. Ved å gjøre tiltak for å redusere eller jevne ut forbruket, vil kundene kunne inngå avtale om et rimeligere abonnement. Ved overforbruk vil prisen for nettleie være høyere. De nye strømmålerne som skal installeres i alle norske husstander, gjør at strømforbruket blir registrert på timebasis, og verdiene sendes automatisk til nettselskapet. Forslaget fra NVE går ut på å innføre ny nettleieprising fra 2021, to år etter at alle husstander i Norge har fått ny strømmåler. (©NTB)

Fyllingsgraden i norske vannmagasiner ligger nå på 85,7 prosent. Det er marginalt mer enn i uken før da den lå på 86,6 prosent. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2016 var 86,9 prosent, og minimumverdien 62,2 prosent, skriver NVE på sin hjemmeside. Samtidig gikk prisene litt opp, ifølge NVEs ukentlige kraftrapport. – I forrige uke gikk prisene opp igjen etter at de gikk ned i uke 40. Litt kjøligere vær, mindre vind- og kjernekraft, og at vannkraftprodusentene hadde mer kontroll på vannet medvirket til prisoppgangen, skriver NVE. Prisene i engrosmarkedet lå i uke 41 på mellom 270,10 og 286,10 kr/MWh i de fem norske elspotmarkedene. Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Østlandet Sørvestlandet Les også: Nå er vannmagasinene 82,8 prosent fulle Litt mindre vann i vannmagasinene Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

SSB er Norges faglige uavhengige institusjon som har ansvaret for å samle inn, produsere og publisere offisiell statistikk innenfor en rekke områder. Et av de områdene er statistikk for elektrisiteten, og under der sorterer blant annet elektrisitetsproduksjonen og – forbruket. enerWE rapporterer regelmessig disse tallene da de sier en del om utviklingen i det norske kraftmarkedet. Samtidig mangler det en vesentlig strømkilde som vi skriver mye om, nemlig solkraften. Vi vet at den ikke utgjør så mye i dag, men at den vokser kraftig. Solkraft er også en energikilde som fungerer litt anerledes enn produksjonen vi får fra kraftverk som vind- og vannkraft. I og med at denne strømmen produseres lokalt på hustakene til private boligeiere og på næringsbygg, har den et fortrinn som kommer i tillegg til selve kraftproduksjonen ettersom den kan være med på å redusere investeringsbehovet i selve strømnettet. – Vi publiserer dessverre ikke informasjon om hvor mye solkraft som produseres i Norge i elektrisitetsstatistikkene i dag, sier Thomas Aanensen i SSB til enerWE. Han kan heller ikke love at solkraften vil bli inkludert i den offisielle statistikken med det første. – Hvorvidt solkraft skal inkluderes i den offisielle statistikken i fremtiden vil avhenge av omfanget av denne typen kraftproduksjon og hvilke kilder vi har til å innhente denne typen data av nødvendig kvalitet. Dette er noe vi vurderer løpende, sier Aanensen. SSB er avhengig av godt datagrunnlag for å kunne levere god statistikk, og slik situasjonen er nå har de ikke tilgang til data som gir godt nok grunnlag til å utarbeide offisielle tall for hvor mye solkraften bidrar med. Det kan endre seg når Elhub-prosjektet er oppe og går. – Når datahuben for måledata for strøm i Norge er på plass, vil det være en viktig kilde for elektrisitetsstatistikkene i SSB. Vi håper at den kan være et grunnlag for å publisere informasjon om produksjonen av solkraft i Norge i fremtiden, sier Aanensen. Elhub-prosjektet går ut på å lage en nasjonal datahub der alle måledata for strøm i Norge samles inn. Det gjøres ved at alle automatiske strømmålere (AMS) vil sende informasjon til sitt lokale nettselskap, som så videreformidler dette automatisk til elhub.no innen 07:00 hver dag. Elhub-prosjektet er imidlertid forsinket til høsten 2018. Vi må derfor vente og smøre oss med tålmodighet en stund til før vi kan få regelmessig oppdaterte offiselle tall om hvordan det går med solkraftutviklingen i Norge. SSB kan heller ikke gi noen estimater om solkraften basert på andre tall. – Vi har dessverre ikke noen estimat på hvor mye solkraften utgjør per i dag eller hvordan produksjonen av solkraft vil utvikle seg, sier Aanensen. Les også: Utsetter Elhub-lansering til høsten 2018 Solkraft er den raskest voksende kraftkilden i verden – Solenergi har svært få likheter med olje, gass og offshore vind Statoil går inn i sitt første solprosjekt – For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen – Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt? – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Regjeringen fjerner eiendomsskatten for monstermastene som ble satt opp i Hardanger. Det utgjør et skattetap på 1,2 millioner kroner for Granvin kommune. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å fjerne retten for kommunene til å kreve inn eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner i verk og bruk. Dette gjelder også kraftlinjer som blir definert som en del av et produksjonsanlegg, skriver Klassekampen. – Vi må gjøre justeringer i budsjettene våre. Når en tenker på støyen og motstanden i vår kommune, er det ekstra surt å bli fratatt skatten på disse mastene, sier Granvin-ordfører Ingebjørg Winjum (V). Motstanden var stor for kraftlinjen mellom Eidfjord og Mongstad. Anleggsarbeidet ble ferdig i 2014. Det startet i 2011 – og førte til at daværende ordfører Jan Ivar Rødland i Granvin kommune meldte seg ut av Arbeiderpartiet i protest. Han sier eiendomsskatten var et viktig argument for lokalsamfunnet. Han er ikke overrasket over forslaget. – Dette viser bare hvordan storsamfunnet lurer oss i utkantene. Det skjer gang på gang, sier Rødland, som ikke lenger er politisk aktiv. (©NTB)

Det internasjonale energibyrået IEA (International Energy Agency) forteller i sin siste månedlige rapport at fossile energikilder nå står for 58,2 prosent av strømproduksjonen i OECD-landene så langt i år. Videre følger atomkraft med 17,6 prosent, vannkraft med 14,5 prosent og andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft med totalt 9,7 prosent. Bruken av fossile energikilder falt med 1,1 prosent totalt sett i juli måned som følge av nedganger på henholdsvis 5,7 og 0,2 prosent i Amerika og Asia. I Europa derimot, økte bruken av fossil energi med 10,3 prosent. IEA-rapporten skiller ikke mellom kull og gass i sin rapport, men samler begge deler under fossil kraft. I løpet av årets 7 første måneder steg bruken av fossil energi med 0,7 prosent, mens atomkraften produserte 2,9 prosent mindre enn i samme periode i fjor. Vannkraften produserte 2,0 prosent mindre, mens andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft økte med hele 12,5 prosent. I Europa står fossil energi for 47,9 prosent, mens atomkraft utgjør 22,3 prosent. Vannkraft utgjør 16,0 prosent av kraftproduksjonen, mens sol og vind står for 13,9 prosent. Det er verdt å merke seg at Danmark nå får mer enn halvparten av sin kraft fra fornybare energikilder som sol- og vindkraft etter en vekst på hele 20,6 prosent fra samme periode i fjor. De er likefullt helt avhengig av fossil energi som fortsatt står for 49,1 prosent av strømproduksjonen. Dette er gode nyheter for Danmark, men for oss nordmenn er det kanskje et paradoks at Danmark kan tiltrekke seg store IT-giganter som Facebook og Google takket være sin miljøvennlige kraft. For realiteten er at Norge er i en egen klasse når det gjelder produksjon og bruk av fornybar kraft. Ifølge IEA-rapporten henter vi 96,3 prosent av vår strømproduksjon fra vannkraften, mens andre fornybare energikilder som vind- og solkraft står for 1,8 prosent. Det er en økning på hele 15,6 prosent sammenlignet med i fjor. Her kan du laste ned IEA-rapporten. Les også: Kraftbransjen henter opptil 97 prosent av omsetningen fra strømeksport Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss Er flere utenlandskabler slutten på vår stolte krafthistorie? Skremmebilde om utenlandskabler Historieløst om utenlandskabler Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge

Regjeringen går inn for å fjerne eiendomsskatt på maskiner og tilbehør i løpet av fem år. Endringen innebærer at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke lenger skal regnes med i grunnlaget for å beregne eiendomsskatt. Kategorien verk og bruk fjernes. Formålet er at skattleggingen skal bli mer i tråd med skattelette på andre næringseiendommer. For å lette overgangen foreslår regjeringen en overgangsordning på fem år. Reglene skal trå i kraft fra 2019, med overgangsordning til 2023. Vannkraft- og vindkraftanlegg omfattes ikke, og heller ikke petroleumsanlegg, som ligger under egne særskatteregler. (©NTB)

I forslaget til statsbudsjett for 2018 som Regjeringen har lagt frem i dag legges det i utgangspunktet ikke opp til en økning av særavgiftene, men de øker likevel noe. – Alle særavgiftene er i utgangspunktet oppjustert med 1,6 prosent for å ta hensyn til forventet prisvekst, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett. Det betyr at den generelle avgiftssatsen på elektrisk kraft økes fra dagens 16,32 øre/kWh til 16,58 øre. Ifølge statens nye nettsted for statsregnskapet, bidro avgiften på elektrisk kraft med 10,1 milliarder kroner i 2016. Det var en økning på 18,1 prosent fra 8,6 milliarder kroner i 2015. Deler av inntektsøkningen skyldes økt strømforbruk i Norge, men også det at den da økte fra 16,00 til 16,32 øre/kWh. I 2013 var elavgiften 11,61 øre/kWh. Siden den gang har elavgiften totalt økt med 42,8 prosent når vi kommer til 1. januar neste år. Les også: Strømprisene økte med 15 prosent – Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Kraftbransjen har de færreste nordmenn et forhold til utover at man betaler for strømmen til boligen sin. Det er imidlertid en spennende bransje der det skjer mye for tiden nå som stadig mer av samfunnet elektrifiseres. Det fører til økt strømforbruk, samtidig som energikilder som vind- og solkraft vokser kraftig. Det fører igjen til et stort behov for å oppgradere strømnettet, samtidig som det pågår diskusjoner om hvorvidt det er bra eller dårlig at det bygges nye strømkabler for å overføre strøm til og fra utlandet. Energinasjonen Norge er i en unik situasjon på kraftmarkedet fordi vi har en strømproduksjon som er tilnærmet 100 prosent fornybar. Det kan vi takke vannkraften for. Den står alene for rundt 96 prosent av norsk strømproduksjon. Resten kommer fra fjernvarme og vindkraft. Solkraften vises foreløpig ikke på den offisielle statistikken fra SSB, men den vokser kraft og vil nok ta andeler i årene fremover. I praksis er vi derfor en særdeles miljøvennlig kraftnasjon, men på papiret er vi faktisk blant de dårligste. Det er fordi langt flere kunder i utlandet kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftselskapene våre enn det de norske kundene gjør. Totalt sett produserer også Norge mer strøm enn vi bruker, og overskuddet kan vi eksportere til andre land og tjene penger på. Dette er likevel ikke en enveisoverføring. I løpet av døgnet importerer vi også strøm, og det kan være både dager og uker der vi importerer mer enn vi eksporterer. Det skjer som regel når strømmen i europa er billig pga mye vind og sol, eller når vi av forskjellige årsaker har kalde vinterdager i tørre perioder der nedbøren ikke har gitt nok tilsig til vannmagasinene. Debatten om utenlandskabler er opphetet. Det diskuteres mye om hvorvidt utbyggingen vil føre til et massivt prishopp for privatkunder og ikke minst den kraftkrevende industrien, eller om det bare vil gi utslag på noen få øre samtidig som det gir oss en mer stabil kraftforsyning. For å sette debatten litt i perspektiv har enerWE tatt en titt på omsetningstallene til den norske kraftbransjen, samt hvor mye av det som kommer fra salg til utlandet. Tallene har vi hentet fra SSB som har ansvaret for å oppdatere tallene hver måned. De viser at omsetningen svinger veldig fra måned til måned. Siden 2000 har tallene svingt fra helt nede i 3,5 milliarder og opp til hele 22,5 milliarder kroner. Kraftomsetningen svinger veldig fra måned til må svinger veldig fra måned til måned. Grafen viser omsetning pr. måned for både hjemmemarkedet og eksporten fra januar 2000 og frem til august 2017. Av dette utgjør ikke eksporten så stor andel. På sitt meste utgjør den 9,7 prosent av omsetningen, og i snitt ligger den på 3,3 prosent av kraftbransjens omsetning. Eksportandelen er relativt lav. På sitt meste er den oppe i 9,7 prosent på en måned, og i snitt (blå linje) ligger den på 3,3 prosent av kraftomsetningen. I kroner og øre snakker vi likevel om betydelige beløp. Fra januar til august har de norske kraftselskapene eksportert for mellom 309 og 562 millioner kroner hver måned. Hittil i 2017 har den norske kraftbransjen hentet mellom 309 og 562 millioner kroner på salg til utlandet hver måned. Så langt i år har den svingt mellom 8,6 og 14,5 milliarder kroner pr. måned – i det norske hjemmemarkedet. Strømforbruket øker fra år til år, men i Norge bruker vi mest strøm på vinteren. Det er fordi vi bruker mye strøm til oppvarming. Ser vi på omsetningen, ser vi da også at kraftbransjen selger mest strøm på hjemmemarked i de kalde vintermånedene. Den norske kraftbransjen selger mest strøm på vinteren.De tre nivåene viser henholdsvis max-, median- og minimumsnivåer. Eksporten følger derimot et litt annet mønster. Her ser vi at eksporten er litt mer jevnt fordelt også i sommermånedene. Den går imidlertid litt ned i mars, april og mai, og det skyldes trolig at dette er perioden der de norske vannmagasinene er på sitt laveste fyllingsnivå. Strømeksporten er vanligvis høyere på midten og slutten av året. Det gjenstår å se hvordan tallene blir når de nye utenlandskablene ferdigstilles. Interessert i klima- og energipolitikk? Bli med i Facebook-gruppen for energibransjen! Les også: Er flere utenlandskabler slutten på vår stolte krafthistorie? Skremmebilde om utenlandskabler Historieløst om utenlandskabler Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge

En relativt kraftig økning i klesprisene bidro sterkt til at konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,6 prosent fra august til september. Tolvmånedersveksten fra september 2016 til september i år er på 1,6 prosent, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). En prisøkning på hele 11,4 prosent på klær og skotøy, samt 4,3 prosent på elektrisitet inkludert nettleie bidro mest til oppgangen. Økningen i klesprisene må ses i sammenheng med sesongsalg de siste foregående månedene, og prisene er nå tilbake til aprilnivå, ifølge SSB. Matvareprisene falt på sin side med 0,6 prosent fra august til september. – Nedgangen i matprisene i september var overraskende, sett i lys av at matprisene sank betydelig fra juli til august i år, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare. Hun mener prisutviklingen er uvanlig. – Samlet sett har matprisene sunket gjennom hele det siste året. Det er ingen tvil om at den sterke konkurransen mellom dagligvarekjedene kommer kundene til gode, avslutter Størksen. Strømprisene opp Ser man på tolvmånedersveksten, er det strømprisene som er den viktigste årsaken til at konsumprisindeksen det siste året har steget. I denne perioden har nemlig prisen på elektrisitet inkludert nettleie steget med 12,9 prosent. – Høyere elektrisitetspriser er den viktigste årsaken til at KPI i september i år var 1,6 prosent høyere enn i september i fjor. Elektrisitet inkludert nettleie steg 12,9 prosent de siste tolv månedene, skriver SSB. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som er en viktig faktor for rentefastsettelsen fra Norges Bank, er på 1,0 prosent for de siste tolv månedene. Den steg med 0,1 prosent fra august til september. Kjerneinflasjonen endte dermed noe lavere enn Norges Banks anslag på 1,2 prosent. – Senere renteheving Analytiker Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets mener at avviket er såpass lite at hovedbildet fortsatt er at inflasjonen har kommet godt ned, etter at importprisene har tilpasset seg en svakere kronekurs. – Med utsikter til vedvarende moderat lønnsvekst og noe sterkere krone, kan det bli vanskelig for Norges Bank å få inflasjonen opp til målet de nærmeste årene. Vi tror derfor sentralbanken vil vente med å heve renten til september 2019, litt senere enn Norges Bank indikerte med rentebanen fra september, sier hun i en kommentar. Kronen svekket seg litt etter tallene fra SSB og gikk opp 2–3 øre mot euro. (©NTB) (©NTB)