Statnett har brukt våren og sommeren på å rive gamle og legge nye strømkabler i Oslofjorden. Kablene går mellom Solberg i Hurum kommune og Brenntangen i Vestby kommune. Nå forteller Statnett i en pressemelding at det første av to kabelanlegg satt i drift. – Dette er en av Østlandets viktigste strømforbindelser og bidrar i stor grad til å trygge strømforsyningen til Stor-Oslo, spesielt på de kaldeste vinterdagene, sier konserndirektør i Statnett Elisabeth Vardheim. Det eldste anlegget er fra 1958, det året NRK startet regulære prøvesendinger med fjernsyn og Elvis Presley herjet på hitlistene. – Kablene har sørget for sikker strømforsyning i nesten 60 år men er modne for utskiftning, forklarer Vardheim. Det er fjernet 1200 tonn med eksisterende kabel som har gått til gjenvinning, hvorav 230 tonn kobber. Sju nye kabler erstatter de gamle og sørger for å sikre den fremtidige strømforsyningen til 2,5 millioner mennesker på Østlandet. – Vår viktigste jobb er å sikre en trygg og god strømforsyning slik at du slipper å tenke på om lyspæra lyser når du skrur på bryteren, at vannet er varmt når du tar en dusj eller om du får ladet mobilen din, sier Vardheim. Arbeidet med siste kabelforbindelse over Oslofjorden skal ferdigstilles sensommeren 2018.

Tidligere denne uken åpnet olje- og energiminister Terje Søviknes det nye kildesorteringsanlegget på Hvaler. enerWE var med, og fikk en prat med ministeren etterpå. – Det som er spesielt er at man har bygd et hypermoderne kildesorteringsnanlegg for avfall, og kledd hele taket med solcellepanel, ca 1250  kvadratmeter, og på toppen av det testet vindmølle på taket, sier olje- og energiminister Terje Søviknes. Energiministeren trekker det frem som et eksempel til etterfølgelse. – Det er en fantastisk integrering av nye energimuligheter i et anlegg som uansett skulle bygges, sier Søviknes. Det begynner å bli vanlig for bygninger med solpanel å selge strøm de ikke bruker tilbake til kraftnettet. Det er imidlertid en grense på 100kW, og hvis man går over det må man søke om konsesjon. – Nå har de kommet så langt at de faktisk må søke konsesjon fordi de produserer så mye energi at de må inn på nettet med energien, sier Søviknes. Dermed blir kildesorteringsanlegget egentlig også et mini kraftverk. Se åpningen av kildesorteringsanlegget og intervjuet med Søviknes i videoen øverst i artikkelen.

For første gang siden tidlig på sommeren, i uke 19, synker nå vannstanden i de norske vannmagasinene. Det er ikke med mye, og det er innenfor det som er helt naturlig. – Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 0,4 prosentpoeng, mot en økning på 0,1 prosentpoeng uken før, skriver NVE på sin hjemmeside. Med en fyllingsgrad på 80,7 prosent ligger det på normalt nivå, selv om det er litt under mediannivået på 83,6 prosent for denne tiden av året. På sitt minste har fyllingsgraden vært helt nede i 59,5 prosent på denne tiden. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet Les også: Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

enerWE har fått en prat med olje- og energiminister Terje Søviknes, og benyttet anledningen til å spørre ham om opprinnelsesgarantier, utenlandskabler, fremtidig oljeetterspørsel og forskjellige syn på olje og gass avhengig av hvor i landet man bor. På spørsmål om hvorfor han tror at bare 16 prosent av opprinnelsesgarantiene kjøpes av norske kunder, mens resten selges til utlandet, svarer Søviknes at vi nordmenn kanskje tar det for gitt at vi har fornybar kraft. – Det er nok fordi vi bor så nært kilden, først og fremst vannkraften. Vi tar kanskje vannkraften litt for gitt, og tenker at når vi bor i Norge så er vannkraften ren, sier Søviknes. Energiministeren er en tilhenger av utbygging av utenlandskabler for strømimport og -eksport, og mener at frykten for økte strømpriser er overdrevet. – Det er anslått i størrelsesorden noen få øre, 1-3 øre, i økte strømpriser som følge av utenlandskabler, sier Søviknes. Han legger til at vi totalt sett for året som helhet produserer mer strøm enn vi bruker, og at det er noe vi bør utnytte. – Vi har overproduksjon av fornybar kraft, og det er viktig at vi får ut de verdiene og at vi kan selge det på samme måte som vi selger olje og gass, sier Søviknes. Selv om vi produserer mer enn vi forbruker, så vil vi i perioder importere strøm. – Tilsvarende er det viktig at vi har forsyningssikkerhet i år der vi har veldig kalde og nedbørsfattige vintre. Da har vi behov for å importere kraft, sier Søviknes. Flere land i Europa satser hardt på utbygging av vind- og solkraft. Det er en god ting, men dette er energikilder som har store variasjoner i når og hvor mye kraft de produserer. – Det bygges ut veldig mye variabel fornybar kraft fra vind og sol. Da er det viktig at europeerne har noe å balansere dette mot. Det kan være norsk vannkraft, men også norsk gass som kan brukes i perioder med lite sol eller vind, sier Søviknes. Olje- og energiministeren er ikke bekymret for at etterspørselen etter olje og gass kommer til å falle i årene fremover. – Det er en etterspørsel etter olje og gass, og den kommer til å være der i tiår fremover. Det vil være et marked der, og hvis vi produserer med lavest mulig CO2-utslipp så har vi også et kostnadsfortrinn på norsk sokkel, sier Søviknes. – Det er åpenbart at det går et skille mellom sentrale østlandsområder og resten av landet når det går på kommer til synet på produksjon av olje og gass og verdiskapingen som skjer der. Han legger til at dette ikke bare dreier seg om olje og gass, men så og si alle bransjer tilknyttet utvinning og utnyttelse av Norges naturressurser. – Norge er en nasjon bygd på naturressurser enten det er fisken i havet, havbruk, vindkraft, havkraft. Vi ser at verneinteressene blir veldig sterke innenfor ring 3, og det bekymrer meg litt for det viser en manglende forståelse for at verdier faktisk må skapes før de kan forbrukes, sier Søviknes. Les også:  – Folk i Oslo skjønner ikke verdien av olje Olje skiller øst og vest Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge

Temperaturen har vært nær normalen over hele landet i august. Men på en enkeltmåling i Hedmark ble det målt -5,1 grader – ny kulderekord på denne tiden. Snittemperaturen lå nær normalen i hele landet, men noen steder på Vestlandet og kysten av Trøndelag ble det målt avvik på 1-1,5 grader, ifølge Meteorologisk institutt. Varmest var det ved Færder Fyr i Vestfold, hvor det ble målt en snittemperatur på 16,4 grader, etterfulgt av Strømtangen fyr i Østfold (16,2 grader) og Drammen i Buskerud og Svenner fyr i Vestfold (16,0). Kaldest var det på Juvasshøe i Oppland (2,8 grader i snitt), Gaustatoppen i Telemark (3,3 grader) og Spørteggbu i Sogn og Fjordane (4,0 grader). Den høyeste målingen i landet var på 25,9 grader (10. august i Lier i Buskerud). Vi må tilbake til 1998 for å finne en lavere verdi for månedens høyeste temperatur i august (25,7 grader i Sauda i Rogaland). 27. august ble det satt ny kulderekord for Hedmark i august. Da var det -5,1 grader på målestasjonen Folldal – Fredheim. Månedsnedbøren var 130 prosent av normalen. – Relativt mest nedbør fikk enkelte stasjoner i Akershus og Oslo med 225–275 prosent av normalen. Flere stasjoner på Vestlandet fikk 50–75 prosent av den normale nedbøren, opplyser Meteorologisk institutt. (©NTB)

Studenter på sommerjobb kan vise seg å ha vært en god investering for Statnett. Jobben de gjorde kan spare selskapet for en halv milliard. Seks studenter har jobbet på et prosjekt der de blant annet har hjulpet selskapet med ny datakunnskap som kan gjøre Statnetts systemer smartere og redusere utgiftene, skriver Dagens Næringsliv. – Ja, jeg mener det. På 10–15 års sikt kan vi spare en halv milliard kroner, sier konsernsjef Auke Lont i statsforetaket som driver det sentrale strømnettet. Innsparingen er verdien av å utsette investeringer selskapet ellers måtte ha gjort de neste 10–15 årene. Statnett har 150 transformatorstasjoner, hver med flere – og dyre – transformatorer. Studentene har systematisert store mengder data for å få bedre innsikt, redusere skadene og øke levetiden til transformatorene. – Det handler om maskinlæring, som vi har forsøkt å utvikle til å kunne tas i praktisk bruk her, forklarer Hanna Lunde Steen, som studerer miljøfysikk og fornybar energi. Lont er overbevist om at datakraft og kunstig intelligens kan bidra med ny innsikt og supplere erfaringen til selskapets ansatte. (©NTB)

Fyllingsgraden i Norges vannmagasiner er nå på nivået den pleier å være, og den har bare økt med marginale 0,1 prosentpoeng fra uken før. Dermed er fyllingsgraden på 81,1 prosent. Fyllingsgraden er høyest i elspotområde 1, østlandet, med en fyllingsgrad på 85,4 prosent, og lavest i elspotområde 5, Vestlandet, med 79,1 prosent. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet

I Norge har vi for alle praktiske formål 100 prosent fornybar energi som bidrar med strøm til strømnettet vårt. Samtidig er vi tilnærmet uinteresserte i opprinnelsesgarantier, og dermed er vi på papiret en nasjon hvor hele 64 prosent av strømmen vår kommer fra fossile energikilder. Til sammenligning står fossile energikilder for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon, og i Europa utgjør det 49,4 prosent. Vi er altså best i verden i praksis, men dårligere enn snittet i både Europa og på verdensbasis i teorien. Det er således lett for Norge å fikse vårt problem. Alt som trengs er at vi går fra å kjøpe 16 prosent av opprinnelsesgarantiene til et tall langt opp på 90-tallet. For Europa er det ikke så enkelt. De må få opp sin produksjon av fornybar elektrisitet, og det jobber de med. – Det bygges nå ut solkraft og vindkraft over hele Europa og atomkraft bygges ned, sier Bjørn Arctander, markedsdirektør i Agva Kraft, i en pressemelding. Utfordringen med sol- og vindkraft er imidlertid at dette er energikilder er veldig avhengig av vind og sol. Hvis det ikke blåser og sola ikke skinner, blir det ikke strøm. Da må man enten ty til andre energikilder, som f.eks. gasskraft eller kullkraft, eller man må bruke lagret energi. – Utviklingen av batterier både i industri og husholdninger skjer i rask takt og vi kommer nok til å ha mange tekniske løsninger for dette både i hjemmet og industrien fremover. Men der vi har aller mest kapasitet til å lagre energi er i de enorme vannmagasinene som blant annet fins i Norge, sier Arcander. Dette er mer eller mindre naturlige «batterier». Vannkraft er ekstremt fleksibelt fordi produksjonen raskt kan skrus av og på så sant det er vann i bassenget. Totalt har Norge en lagringskapasitet på hele 84,3 TWh, og det er omtrent halvparten av Europas totale lagringskapasitet. – Dermed kan man se for seg at hele Europa, inklusiv Norge, under normale forhold går på strøm fra vind og sol, sier Arcander. Forutsetningen for dette er imidlertid at strømmen kan utveksles med andre land, og det kommer an på kapasiteten. I dag har Norge utenlandsforbindelser til Sverige, Danmark og Nederland, samt at en utlenandskabel til England er under utbygging. – Dette kan føre til noe høyere kraftpris, men vi skal da huske på at Norge som stor kraftprodusent drar nytte av dette som helhet, sier Arctander. Selv om Norge produserer mer strøm enn vi bruker, importerer vi også strøm fra utlandet. Det skjer blant annet når den europeiske strømprisen er lav, og når Norge har midlertidig høyt strømforbruk. Utenlandsforbindelsene sikrer da mer stabilitet til det norske strømnettet. – Vi ville tross alt aldri ha stengt muligheten for transport av olje ut av landet for å beholde lavere bensinpriser her hjemme. Eller droppet å eksportere fisk for å få lavere laksepris i butikken, sier Arcander. Hvis Europa skal få gjort noe med bruken av fossile energikilder til strømnettet holder det ikke å bare trappe opp satsingen på sol og vind. De må også få plass lagring, og det må trolig skje som en kombinasjon av egne batterier og sterkere tilknytning til land som Norge med stor lagringskapasitet i vannmagasinene. Les også: Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge – Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull

Mot slutten av århundret vil klimaendringene trolig ha ført til at elforbruket i Europa vil være på sitt høyeste om sommeren, ikke vinteren. Årsaken er at flere vil bruke aircondition for å holde seg kalde om sommeren, ifølge forskerne. I Portugal og Spania er det ventet at etterspørselen etter elektrisitet vil stige med 3 til 7 prosent, heter det i rapporten, som er publisert i det amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Samtidig er det ventet en betydelig nedgang strøm-etterspørselen i Nord-Europa, med et fall på 2 til 6 prosent i Norge og Sverige. (©NTB)