Deler av et britisk bombefly fra andre verdenskrig er funnet ved traseen til strømkabelen til England. Flyet skulle slippe forsyninger til den norske hjemmefronten, men forsvant sporløst. Flydelene ble funnet under kartleggingen av traseen for strømkabelen mellom Norge og Storbritannia. North Sea Link bygges av Statnett og britiske National Grid, og vil bli verdens lengste undersjøiske strømkabel. – Fagfolk vi har rådført oss med mener at flyvraket er et bombefly av typen Short Stirling, som spilte en viktig rolle i å levere forsyninger fra Storbritannia til den norske motstandsbevegelsen på slutten av andre verdenskrig, forteller prosjektdirektør for North Sea Link, Thor Anders Nummedal, i en artikkel som Newswire har skrevet på oppdrag Statnett. Flydelene er funnet på havbunnen rundt 60 km vest for Bryne på Jæren. Leggingen av den undersjøiske strømkabelen starter neste år. Det er gjennomført flere undersøkelser for å legge til rette for installeringen, og det var under en slik undersøkelse at flydelene ble funnet. – Det er svært viktig å gjennomføre detaljerte sjøbunnsundersøkelser når en skal bygge en ny kabelforbindelse. Vi må vite nøyaktig hvordan sjøbunnen ser ut i den planlagte kabeltraseen, før vi kan ta en endelig avgjørelse om hvor en skal legge kabelen, sier prosjektdirektør Thor Anders Nummedal. Finner man skipsvrak, flyvrak eller andre gjenstander, legges kabelen utenom. North Sea Link skal settes i drift i 2021. Den 720 km lange kabelforbindelsen vil gå mellom Northumberland i Storbritannia og Suldal i Norge. Her kan du lese hele saken om flyvraket.

To søkere får nei til kraftutbygging i Øystesevassdraget i Hordaland. Hensynet til friluftsliv og biologisk mangfold må veie tyngst, mener regjeringen. – Regjeringen ønsker at vi skal utnytte våre fornybare energiressurser. Samtidig må vi ta vare på verdifullt landskap, friluftsliv og biologisk mangfold. I denne saken har vi besluttet at hensynet til det siste må veie tyngst. At vassdraget er urørt fra fjord til fjell, gjør at området har stor verdi som turområde for folk i hele regionen, sier statsminister Erna Solberg (H). Øvre del av Øystesevassdraget er en av få elver i Kvamsfjella uten tyngre tekniske inngrep, påpeker Olje- og energidepartementet. I tillegg er det funnet rødlistede arter i naturområdet. – Selv om de fysiske inngrepene ved en overføring er relativt begrensede, finner departementet, på bakgrunn av eksisterende vannkraftinngrep i samme fjellområde at de samlede ulempene for landskap og friluftsliv er betydelige og må regnes som større enn fordelene ved om lag 41,5 gigawattimer (GWh) økt regulerbar kraftproduksjon, skriver departementet. Jubler Det var BKK og Øystese Kraft som hadde planer om kraftutbygging i vassdraget. BKK ville regulere øvre del av vassdraget, mens det lokale kraftselskapet Øystese Kraft ville utnytte nedre del. NVE innstilte i februar på at det skulle gis konsesjon til begge utbyggingene, noe som vakte kraftige reaksjoner i lokalsamfunnet. Den Norske Turistforening (DNT) er blant organisasjonene som har jobbet lenge mot Kraftutbygging i Øystesevassdraget. – Øystesevassdraget er en naturperle av stor nasjonal verdi, som er avgjørende å ta vare på. Derfor har DNT engasjert seg sterkt i denne saken også på nasjonalt nivå. Det er et fantastisk at vi nå har fått fullt gjennomslag ved at regjeringen nå har avslått alle utbyggingsplaner, sier DNTs styreleder Berit Kjøll. Vil ha varig vern Også Naturvernforbundet var svært skuffet da NVE ifølge dem ikke tok reelle hensyn til naturverdiene i området med sitt vedtak i februar. Ifølge Naturvernforbundet er det registrert hele 14 rødlistede arter i vassdraget, blant annet den svært sjeldne tannkjølmosen. – I dag skal vi feire! Urørt natur bli stadig sjeldnere i Norge, og to tredeler av de største elvene er utbygd. Da er det ekstra gledelig at vi nå får et intakt vassdrag som betyr så mye for truede arter, naturopplevelser og muligheten til å drive friluftsliv i et område uten tekniske inngrep, sier leder Silje Ask Lundberg. Hun håper nå på varig vern av vassdraget. Det ønsker også SV. –Vi har i lang tid slåss for Øystesevassdraget, side om side med utallige aktivister som har stått på i år etter år etter år. Det er deres arbeid som nå sikrer at kampen krones med seier. Nå må elva sikres varig vern mot kraftutbygging, og det vil vi jobbe for om vi vinner valget, sier SV-leder Audun Lysbakken. (©NTB)

Ferske tall fra Association of Issuing Bodies (AIB) viser at etterspørselen etter fornybar energi er kraftig økende. – Europeiske husholdninger og bedrifter viser at de tar det grønne skiftet på alvor, sier Tom Lindberg, daglig leder i ECOHZ, i en pressemelding. Etterspørselen etter fornybar energi dokumentert med opprinnelsesgarantier i Europa 2017 har en vekst på 39 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. – Volumet på 377 TWh overgår hele fjorårets volum med 11 TWh. Gitt at utviklingen fortsetter i samme tempo vil den totale etterspørselen for 2017 sannsynligvis nærme seg 500 TWh, sier Lindberg. De fleste europeere kan fritt velge strømleverandør, men de er ikke nødt til å akseptere den europeiske strømmiksen – de kan velge å kjøpe strømmen sin fra fornybare kilder. Stadig flere forbrukere velger å sikre seg ren energi fra sol-, vind-, vann-, geotermisk- eller biomasse. Disse valgene muliggjøres ved å dokumentere strømkilden med opprinnelsesgarantier. I 2016 opplevde Tyskland sitt første år uten vekst i etterspørsel etter fornybar energi. Men i 2017 har markedet i Tyskland allerede etterspurt 77 TWh fornybar energi dokumentert med opprinnelsesgarantier, noe som er høyere enn volumet for hele 2016. – Hvis trenden fortsetter er det sannsynlig at Tyskland overstiger 100 TWh-barrieren for første gang, sier Lindberg. Spania er blant de siste av de store landene som produserer fornybar energi til å bli med i ordningen – og bidrar dermed til et stadig voksende europeisk marked. Spania bidrar med tilgang til vannkraft, men også med store mengder vind og solkraft. Spanias inntreden i markedet bidro direkte til å øke tilgjengelig solenergi til nye høyder ­– fra 1,9 TWh i 2015 til 21,4 TWh i 2016. På Europeisk basis har både vindkraft og bioenergi doblet tilgjengelige volumer; med 90 TWh vindkraft og 45 TWh bioenergi tilgjengelig i 2016. Det totale markedet vokste i 2016 til mer enn 500 TWh for første gang. Dette tallet inkluderer kun fornybar energi som er dokumentert med den europeiske standarden EECS GO, og ikke fornybar energi fra markeder som Storbritannia og Polen som ikke er en del av standarden. Hvis den fornybare energien fra disse markedene ble lagt til vil markedet være ytterligere 120-180 TWh større. I Norge er derimot interessen laber. Ifølge varedeklarasjonen til NVE ble bare 16 prosent av strømmen i Norge kjøpte med opprinnelsesgarantier. Dermed kjøpte aktører i utlandet opp brorparten av de norske opprinnelsesgarantiene, noe som fører til at vi i Norge på papiret får 64 prosent av strømmen vår fra fossile energikilder. Det var en kraftig økning av opprinnelsesgarantier i fjor, og spesielt solenergi gikk fra nesten ingenting til 21,4TWh. Les også: Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge – Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull

I Stortinget stilte stortingsrepresentant Terje Aasland fra Arbeiderpartiet skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Terje Søviknes om hvor mye Statnett har tjent på utenlandsforbindelser, og hvor mye av det som er tilbakeført av kundene: Hva er Statnetts årlige inntekter fra utenlandsforbindelser i årene 2006-2016, og hvor stor andel av inntektene er tilbakeført til kundene gjennom transmisjonsnettet – i perioden som helhet og årlig? Spørsmålet er interessant, da det sier litt om hvor viktig utenlandsforbindelsen er for Norge, samt hvordan pengeflyten faktisk går. Olje- og energiministeren svarte at inntektene har svingt mellom 120 og 950 millioner kroner årlig, og at den har økt i løpet av perioden. Det har flere årsaker, blant annet at utvekslingskapasiteten har økt fra 4500 MW i 2006 til 6000 MW i dag. – Totalt har Statnett mottat om lag 6 mrd. kroner i flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelsene i perioden 2006 til 2016, skriver Søviknes i sitt svar. Av disse har omtrent 2,5 milliarder kroner gått til å redusere nettleien for kundene. – Flaskehalsinntektene inngår i sin helhet i tariffgrunnlaget for transmisjonsnettet. de bidrar derfor til at nettleien reduseres mens kostnader som følge av investering, drift og vedlikehold av utenlandsforbindelsen gjør at den øker, skriver Søviknes. Les også: Selger Norges miljøfortrinn til utlandet

Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene fortsetter å stige, og har nå passert 80 prosent. Ved utgangen av uke 33 var fyllingsgraden 81,0 prosent. Det er omtrent på normalnivået. Medianverdien for uke 33 er 81,5 prosent. Fyllingsgraden økte med 1,5 prosentpoeng fra forrige uke, noe som var litt lavere enn 1,7 prosentpoeng uken før. Med dette ligger vannmagasinene godt i rute før høsten og vinteren. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet Les også: Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

I 2030 vil en betydelig andel av norske husholdninger ha en elbil med batterikapasitet som kan bidra til å redusere forbrukstopper og sikre kontinuerlig strømforsyning. Det skriver NVE i sin nye rapport som ble lansert på Arendalsuka. – Nettselskapene må investere store beløp for å fornye og forsterke strømnettet i årene som kommer. Batterier kan brukes til å utjevne de såkalte effekttoppene i strømnettet. Det kan bidra til å begrense behovet for nye nettinvesteringer, slik at nettleia ikke stiger like mye som den ellers ville ha gjort, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud, i en kommentar på NVE’s hjemmeside. Batteriene i elbilene kan lades når prisene er lave og nettet er lite belastet. – Elbilbatterier gir forbrukerne muligheten til selv å bestemme når strømmen skal brukes og når den skal lagres, avhengig av strømpris og nettleie, Aktiv batteribruk kan redusere husholdningenes i strømutgifter, påpeker Sanderud. For at det skal være lønnsomt for strømkundene å bruke batterier til å utjevne effekttopper, må strømprisen variere gjennom døgnet. NVE legger opp til å foreslå nye regler for hvordan nettleien skal utformes i løpet høsten. Såkalte effekttariffer, altså tariffer som gjør det lønnsomt å bruke strøm når det er god plass i nettet, vil kunne medføre økte prisvariasjoner gjennom døgnet. Her kan du laste ned den nye NVE-rapporten «Batterier i bygg kan få betydning for det norske kraftsystemet».

I den siste oppdateringen fra NVE viser tallene for uke 32 at fyllingsgraden nå er oppe i 79,5 prosent. Det er 1,7 prosentpoeng mer enn uken før, og det er en mindre økning enn uken før det da fyllingsgraden steg med 2,7 prosent. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarande tidspunkt for årene 1990-2016 var 80,9 prosent, og minimumverdien 57,0 prosent, skriver NVE. Midt-Norge og Nord-Norge har høyest fyllingsgrad med 81,3 prosent, mens Sørøst-Norge hadde lavest fyllingsgrad med 77,4 prosent. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet Les også: Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Norge er en energinasjon, og vi er i en utrolig heldig situasjon der 100 prosent av strømproduksjonen vår kommer fra fornybare energikilder. Det er først og fremst vannkraften med sine rundt 96 prosent, samt fra vindkraft og fjernvarme. Dette betyr at vi i praksis allerede har gjort det grønne skiftet på vår strømproduksjon, og at våre utfordringer derfor er størst i transportsektoren, samt i vår produksjon og eksport av olje og gass. Alt burde derfor være rosenrødt når det kjelder vår strømproduksjon og vårt strømforbruk, men slik er det ikke. For ifølge varedeklarasjonen for 2016 som NVE la frem tidligere i sommer, kommer 64 prosent av vårt strømforbruk fra fossile energikilder, mens 21 prosent kommer fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder. Ifølge varedeklarasjonen for Norge kommer 64 prosent av strømmen vår fra fossile energikilder, 21 prosent fra atomkraft, og kun 14 prosent fra fornybare energikilder. Det er på tross av at vi produserer tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra vannkraft, vindkraft og fjernvarme. Dette gjør at vi, i hvert fall på papiret, er dårligere enn verdensgjennomsnittet. Ifølge tall fra IEA og OECD står fossil energi for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon. For nordmenn flest er nok dette vanskelig å forstå, og ikke minst å akseptere. Vi har jo lokale vannkraftverk som produserer strømmen vår. Andelen strøm som kommer fra henholdsvis fossil energi, atomkraft og fornybar energi er da også en utregnet andel. – En reell fysisk sporing fra produksjonskilde til forbrukssted er ikke mulig. Den fysiske strømmen som kommer i stikkontakten er den samme med og uten opprinnelsesgarantier, forklarer Stian Andre Staurvik i NVE til enerWE. I bransjenormen for opprinnelsesgarantier bruker energibransjen følgende analogi for å forklare sporingsutfordringen: Opprinnelsesdeklarasjon for strøm har mange likhetstrekk med kontoutskriften fra banken. Pa? kontoutskriften framga?r det nøye hvem som har satt penger inn pa? din konto og hvor mye. Men, pengesedlene som du tar ut av minibanken er ikke de samme som ble satt inn pa? kontoen din. Det er viktig a? ha oversikt over kontoen, men det er ikke viktig a? vite akkurat hvor selve pengeseddelen du tar ut kom fra. I praksis vil strømmen gå til nærmeste punkt der den brukes, og dermed er opprinnelsesgarantien en papirøvelse. Det betyr ikke at den ikke er reell. – Opprinnelsesgarantiordningen er en merkeordning for strøm som garanterer at det er blitt produsert samme mengde fornybar strøm som man forbruker, forklarer Staurvik. For resten av strømmen som ikke selges med opprinnelsesgaranti gjør NVE en regneøvelse når de setter opp den nasjonale varedeklarasjonen. Dermed ender Norge opp med et høyt forbruk av strøm som på papiret kommer fra fossile energikilder. – I Norge består denne av 64 prosent fossil varmekraft og dette henger sammen med hvordan elektrisiteten produseres i det europeiske markedet, sier Staurvik. Han forteller at det også i Norge kjøpes strøm med opprinnelsesgaranti. – 16 prosent av strømmen som ble brukt i Norge i 2016 ble solgt med opprinnelsesgarantier, sier Staurvik. Totalt omsettes det opprinnelsesgarantier for flere hundre millioner kroner hvert år, og det er en betydelig inntektskilde for aktørene som produserer fornybar kraft til strømnettet. – Opprinnelsesgarantier gir kraftverk som produserer strøm fra fornybare energikilder en mulighet til å få litt ekstra betalt for dette i tillegg til strømprisen, sier Staurvik. I 2016 ble det utstedt 136 millioner opprinnelsesgarantier i Norge, noe som tilsvarer 136 TWh. Kun 21 TWh av det ble innløst, altså brukt, i Norge. – Opprinnelsesgarantier har ulik verdi avhengig av blant annet energikilde, størrelsen på kraftverket og om kraftverket har mottatt støtte. Norske opprinnelsesgarantier kommer stort sett fra vannkraftverk, sier Staurvik. NVE har ingen oversikt over verdien av opprinnelsesgarantiene som selges i markedet. Som forbruker, enten man er privatkunde eller bedriftskunde, kan man kjøpe opprinnelsesgarantier for strømmen man får levert. Det gjør blant annet de store internasjonale IT-gigantene som Facebook og Google når de bygger sine kraftkrevende datasentere. Takket være opprinnelsesgarantier kan de si at de kjører utelukkende på fornybar kraft selv om de utplasseres i land som Danmark der 57,6 prosent av strømproduksjonen faktisk kommer fra fossil energi – ifølge tall fra IEA. Ved å selge opprinnelsesgarantier til aktører i utlandet selger man ut miljøargumenter til andre land som i praksis ikke har den samme miljøvennlige fornybare kraftproduksjonen som Norge har. Norske kunder er tydeligvis ikke like opptatt av opprinnelsesgarantier som utenlandske aktører, men NVE mener de ser en økt interesse i tallene. – I 2016 ble 16 prosent av strømmen som ble solgt i Norge solgt med opprinnelsesgarantier. Dette er en liten økning fra året før og viser at norske aktører er opptatt av dette. Dette er forbrukernes mulighet til å vise sine preferanser, og mange europeere er villige til å betale noe mer for strøm fra fornybare energikilder, sier Staurvik. Han tror at nordmenn kanskje har tatt vannkraften litt for gitt. – At man i Norge har nær 100 prosent fornybar kraftproduksjon kan ha bidratt til misforståelser rundt systemet med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon, som gjelder for forbruk, ikke produksjon, sier Staurvik. Han mener også at det ikke er noe i veien for at norske aktører også kan bruke opprinnelsesgarantier for å få internasjonale datasentere til Norge. – Det er gode forutsetninger for etablering av datasentre i Norge også, og det arbeides for å få flere slike sentre til Norge. Fornybar strøm med opprinnelsesgarantier kan en få også i Norge, men det er flere forhold enn tilgang på fornybar energi som kan være avgjørende for valg av plassering, sier Staurvik. Senest denne uken kom da også nyheten om at Ballangen kan få verdens største datalagringssenter. Opprinnelsesgarantier er ikke ukontroversielt, og olje- og energidepartementet har varslet at de vil utrede systemet nærmere. Utfordringen er at det kommer fra EUs fornybarhetsdirektiv, og at det i praksis ikke er mulig for å Norge å gå bort fra systemet på egenhånd. Med dagens system tjener de fornybare kraftprodusentene flere hundre millioner kroner i året på å selge opprinnelsesgarantier, og så lenge bare 16 prosent av disse kjøpes av norske kunder hjelper det ikke at Norge egentlig er en supernasjon når det kommer til fornybar energi. Vi er best i praksis, men på papiret er vi dårligere en snittet på verdensbasis. Les også: Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge – Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull

Norge har mulighet til å bli det første fullelektrifiserte samfunnet i verden, mener Energi Norge. Målet er å få det til innen 2050. Mandag overleverer organisasjonen et nytt Veikart for grønn vekst til klimaminister Vidar Helgesen (H) under Arendalsuka. Veikartet inneholder 24 konkrete politikkforslag for grønn vekst i Norge. – Klimaendringene og tapte arbeidsplasser i oljesektoren er to av Norges største utfordringer i dag. Vi mener fornybarnæringen har et stort potensial for å bidra på begge disse områdene, sier direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB. – Vårt mål er at Norge, med utgangspunkt i vannkraften og et bedre samspill mellom næringsliv og myndigheter, skal bli verdens første fullelektrifiserte samfunn innen 2050. På den måten kan vi ta en sterkere lederrolle i klimaarbeidet, samtidig som konkurransekraften vår styrkes, sier han. Unik mulighet I Norge kommer 96 prosent av strømproduksjonen fra vannkraft. I tillegg har Norge et velutviklet energisystem, høy elektrifiseringsgrad i husholdningssektoren og verdens høyeste elbiltetthet. – Det gir oss et unikt utgangspunkt for å elektrifisere andre samfunnssektorer og dermed kutte utslipp av klimagasser, sier Ulseth. Men det vil kreve betydelig innsats, særlig innenfor transportsektoren og olje og gass. «Elektrifisering er, sammen med biodrivstoff, nøkkelen til å gjøre transportsektoren utslippsfri enten lagringen skjer i batterier eller i form av hydrogen», heter det i rapporten. Det ruller allerede 110.000 elbiler på norske veier, og Stortinget har vedtatt at det ikke skal selges nye fossildrevne personbiler i Norge etter 2025. «Flere veikart viser at utslippene her kan fjernes innen 2050, men det vil kreve betydelig innsats innenfor alle deler av sektoren», skriver Energi Norge i rapporten. For olje- og gassnæringen kan utslippene kuttes betydelig gjennom elektrifisering av sokkelen fra land. Fornybar vekst Fullelektrifiseringen av samfunnet er ikke bare bra for klimaet, men også for utvikling av ny industri og nye teknologiarbeidsplasser. Fornybarnæringen står for stadig mer av verdiskapningen og er nå høyere enn for alle andre fastlandsnæringer. Allerede i dag er det over 100 bedrifter i Norge som jobber med elektrifisering av transport, også i maritim sektor, påpeker Energi Norge. Men det kan bli enda bedre. – Vi mener at verdiskapingen i fornybarnæringen kan dobles innen 2050, sier Ulseth. (©NTB)