Norges vassdrag- og energidirektorat har gitt konsesjon til bygging av en 10,5 kilometer lang kraftledning fra Bremangerlandet til Rugsundøy i Sogn og Fjordane. Det er SFE Nett AS som har fått tillatelsen til å bygge kraftledningen mellom Bremangerlandet vinkraftverk og Rugsundøy. Den er nødvendig for å knytte produksjonen fra vindkraftverket til distribusjonsnettet, melder NVE. Konsesjonen omfatter også en ny transformatorstasjon på Bremangerlandet og en ny koblingsstasjon Rugsundøya. Kraftledningen skal ha et fjordspenn over Skatestraumen, men vil stort sett ellers få god bakgrunnsdekning i terrengformasjonene, heter det i direktoratets vurdering. Fjordspennet vil føre med seg økt kollisjonsfare for fugler, og derfor har direktoratet pålagt selskapet å bygge ledningen med fugleavvisere. (©NTB)

Vannkraften har et stort fortrinn i at det er en fornybar energikilde som kan justere produksjonen etter behovet. Så lenge det er nok vann i vannmagasinene, kan kraftproduksjonen justeres opp og ned etter behov og etter strømprisen i Norge og internasjonalt. Vannmengden svinger i løpet av året, og er som regel på sitt laveste på våren. Så øker den på forsommeren, og holder seg stabilt høyt gjennom høsten og våren. Da skolen var ferdig i slutten av juni hadde de norske vannmagasinene en total fyllingsgrad på 61,0 prosent. I løpet av sommeren har de steget betraktelig, og nå er fyllingsgraden oppe i 77,8 prosent. På Østlandet har årets fyllingsgrad svingt nedom bunnivået i vinter og på våren, mens den nå svinger rundt normalnivået. den ligger nå på 82,3 prosent, og har dermed den nest høyeste av alle fyllingsgradene. Østlandet har nest høyest fyllingsgrad med 82,3 prosent. Sørvestlandet har ligget jevnt på normalnivået i hele år. Midt-Norge er oppe i 84,2 prosent I Nord-Norge har fyllingsgraden gått fra historisk bunnivå tilbake til normalnivået. Vestlandet har den laveste fyllingsgraden med 74,6 prosent. Les også: -Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Norske strømpriser økte over 20 prosent første halvår i år. Men fram mot 2020 vil prisene synke med 20 til 30 prosent, slår energileverandøren LOS Energy fast. Forklaringen på prishoppet ligger i Kina, mens grunnen til at strømmen vil bli billigere, er utviklingen av fornybar energi. Det første halvåret i år lå gjennomsnittprisen i det nordiske energimarkedet 5,3 euro per megawattime over prisen i første halvår i fjor, en økning på 22 prosent. Kinesisk kullkraft setter prisen i det globale kullmarkedet fordi landet er verdens største forbruker av kullenergi. Strømprisen er knyttet tett opp mot kullprisen. Det meste av strømmen i Norge kommer fra fornybar energi, som vannkraft. Men fornybar energi avhenger av vær og temperatur, og klarer ikke alltid å møte etterspørselen. I disse periodene henter Norge energi fra det såkalte nordeuropeiske energibassenget, som omfatter Danmark, Tyskland, Nederland og Polen. Noen av disse landene er i stor grad avhengig av kull for å dekke sitt behov. – Norske vannkraftverk priser sitt vann nær opp til kullkraften for å balansere kraftmarkedet i alle værsituasjoner, og dermed blir norsk kraft priset som kull store deler av tiden, sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft til NTB. I perioder med kraftoverskudd i Norge eksporterer vi til bassenget og stopper dermed noen av de dyreste kullkraftverkene. Kinesiske kutt økte prisen De siste fire årene har de globale kullprisene falt kraftig, og mange kinesiske gruveselskaper sto på konkursens rand. – For å berge industrien, som sysselsetter mange millioner mennesker, grep myndighetene inn og kuttet arbeidstiden i gruvene med 15 prosent. Det reduserte også utvinningen av kull med 15 prosent, noe som medvirket til dobling og tredobling av kullprisen fram mot november i fjor, forklarer Botnen. Markedsutviklingen i Kina ga dobbelt så høye priser i det meste av Europa – men det nordiske kraftmarkedet økte ikke like mye, fordi regn og vind bidro i motsatt retning. Mer fornybart gir lavere priser I framtida vil ikke opp – og nedturer i kinesisk kullproduksjon være like viktig. – Nei, slik vil det ikke være i framtiden. Når du har omlegging i det europeiske bassenget med mindre kullbruk og mer fornybar energi, kobles strømprisen fra kullprisen, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy, til NTB. LOS Energy er den største energileverandøren i landet. Fordi man kan handle energi fram i tid, kan krafthandeldirektøren slå fast at prisene framover kommer til å falle under prisnivået i 2016. – Det kommer til å falle med 20 til 30 prosent fram mot 2020, sier han. På spørsmål om hva som likevel kunne tenkes å bidra til høyere priser, svarer Myhre at det globale økonomiske nivået kan stige og energietterspørselen dermed øke og at hete- og kuldeperioder kan gjøre at man er nødt til å bruke mer kull enn ventet. (©NTB) Les også: -Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

SSB har lagt frem sin siste månedlige oppdatering for norsk elektisitetsproduksjon og -forbruk. Den viser at det ble produsert 11.068 GWh med strøm, hvorav 96,4 prosent kom fra vannkraft. Resten kom fra varmekraft (2,2 prosent) og vindkraft (1,3 prosent). Av dette ble 7.953 GWh brukt i Norge. 56,5 prosent av strømmen ble brukt innen allminnelig forsyning, mens kraftkrevende industri brukte 37,1 prosent. 6,4 prosent av strømmen ble brukt i forbindelse med utvinning av råolje og naturgass. Det betyr at Norge brukte 71,9 prosent av strømmen selv, mens de resterende 28,1 prosentene ble eksportert. Først og fremst takket være vannkraften kommer 100 prosent av den norske kraften på strømnettet fra fornybare energikilder. Den har også det store fortrinnet at strømproduksjonen kan økes og justeres avhengig av etterspørselen, samt strømprisene på eksportmarkedet. I Norge bruker vi mye strøm til oppvarming på vinteren, men har ikke samme behov som andre europeiske land til å forsyne f.eks. airconditioningsanlegg med strøm på sommeren. Samtidig er det stort potensiale for solenergi i sommermånedene, og det vil trolig gi økt effekt på produksjonen av strøm i sommermånedene etterhvert som solpanelene installeres rundt om i Europa. Les også: – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

De første meterne av en over 50 mil lang sjøkabel er lagt på sjøbunnen i Vollesfjorden i Vest-Agder. Kabelen skal knytte det norske og tyske strømnettet sammen. Hele strømforbindelsen blir på 623 kilometer. Av dette er 516 kilometer sjøkabel. I sommer legges den første delen på 124 kilometer fra Vollesfjorden ved Flekkefjord til dansk sektor av Nordsjøen. – Dette er et prosjekt som vi har jobbet med i flere år, og det er veldig flott å komme i gang med selve kabelleggingen. Nå er kabelen trukket i land gjennom en mikrotunnel fra fjordbunnen og kabelskipet har startet på veien ut mot åpent hav, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett. Det er kabelskipet Nexans Skagerrak som legger kabelen, som veier rundt 50 kilo per meter. Offshorefartøyet Polar King graver så kabelen om lag en meter ned i havbunnen. Kabelen har fått navnet NordLink og vil bli den sjette kabelen fra Norge til utlandet, i tillegg til strømforbindelser over land. Kabelen er en del av den tyske omleggingen til fornybar energi. Den vil også bidra til å gi Norge sikrere strømforsyning i perioder med lite vann i magasinene til norske vannkraftverk. (©NTB)

Det er utbetalt i underkant av to milliarder kroner i erstatning som følge av lynnedslag de siste ti årene. Bare i fjor ble det registrert rundt 90.000 lynnedslag i Norge, opplyser NELFO, landsforeningen i NHO som organiserer elektro-, ekom-, og heisbedrifter. Skader som følge av lynnedslag koster i gjennomsnitt 15.000 kroner. Ettersom juli og august vanligvis er høysesong for lyn og torden, er sjansen for å få en slik regning størst om sommeren. Norge har i tillegg et strømnett som er spesielt sårbart for lynnedslag. Problemene er aller størst i distriktene der kraftlinjene går i lange luftstrekk, skriver landsforeningen. NELFO anbefaler derfor et overspenningsvern – en forsikring som beskytter verdier og viktig data. – Med et godt overspenningsvern er dine verdier og data sikret mot å bli ødelagt av lynnedslag eller feil i høyspentnettet. Overspenning på strøm- eller telenettet kan ødelegge TV, dekoder, ruter, PC, hvitevarer, varmtvannsbereder, telefoner, alarmsystemer og andre apparater som er tilkoblet strøm. Et godt overspenningsvern forhindrer slike skader effektivt, sier Bjørn Sørensen, fagsjef for elsikkerhet i NELFO. Ifølge Sørensen er det viktig å satse på to typer overspenningsvern: Et «grovvern» på strøminntaket og et «finvern» som settes mellom stikkontakten og hvert enkelt apparat. (©NTB)

I løpet av dagen blir det satt opp aggregatstrøm i flomrammede Utvik, men permanent strøm vil ta tid, ifølge Stryn Energi. – Det som er utfordrende, er å få materiellet inn i sentrum på grunn av sperrede veier. Vi har forberedt oss og håper å ta aggregatene inn til sentrum tirsdag, sier nettsjef i Stryn energi, Hans Øyraseter, til NRK. Omkring 200 hus i Utvik er uten strøm. Aggregatene er en midlertidig løsning fram til man har fått fullstendig oversikt over skadeomfanget. En permanent løsning vil ta tid blant annet fordi det er vanskelig å se hvor feilen ligger når skadene er så store, ifølge Øyraseter. Tordenværet har også skapt vansker for Stryn energi. – De kan ikke jobbe i høyspentnettet når det tordner. Det er frustrerende når man prøver å feilsøke og ikke får gjort jobben skikkelig, sier nettsjefen. (©NTB)

Evakuerte i Sortland har flyttet hjem igjen etter en demningslekkasje, som kan ha vært forårsaket av gravearbeid. NVE er kritiske til kommunens håndtering. – Vi har ikke hatt kjennskap til gravearbeidet som ble foretatt. Det burde vært sent inn gode tekniske rapporter til oss, slik at vi kunne vurdert om arbeidet var forsvarlig, sier direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Anne Britt Leifseth til NRK. – Dette er et alvorlig brudd på rutinene, som vi må gå gjennom med kommunen i ettertid, legger hun til. Holder vakt Beboerne i rundt 20 hus ved Storvatnet ble evakuert torsdag kveld etter at det hadde begynt å lekke fra demningen ved vannet. Klokken 21.37 opplyste politiet i Nordland på Twitter at faren var over, og at de evakuerte kunne returnere til hjemmene sine. – NVE har vurdert demningen som stabil. Sortland kommune vil opprette vakthold ved demningen i natt for å følge med på om det holder seg stabilt. Vi har ikke noe ytterligere informasjon om saken i kveld, sier fungerende stabssjef Vidar Lundås i Nordland politidistrikt. Forbipasserende varslet Det var klokken 17.28 at politiet fikk en bekymringsmelding fra en forbipasserende. Det ble sendt en politipatrulje og en representant fra NVE til stedet. NVE vurderte det slik at demningen kunne komme til å briste, og boligene ble deretter evakuert. Ifølge politiet skal det ha foregått arbeider på demningen, men det er uvisst om dette har direkte sammenheng med lekkasjen. Storvatnet ligger på Langøya og er drikkevannskilde. Lars Grøttå, seksjonssjef for damsikkerhet i NVE, sier også tilDagbladet at NVE ikke var klar over at det foregikk gravearbeider i nærheten av demningen. – Vi er ikke kjent med dette arbeidet. Vi vet ikke hva som har blitt gjort og hvorfor, men det skulle vi ha blitt varslet om. Sånt arbeid skal godkjennes, sier Grøttå.

Tre tidligere sjefer ved Fukushima-anlegget i Japan erkjente seg ikke skyldig da saken mot dem startet i Tokyo fredag. Dette er første gang noen straffeforfølges i forbindelse med tragedien i mars 2011. 18.000 mennesker mistet livet i et jordskjelv og tsunamien som fulgte, og titusener måtte flykte fra sine hjem da den ene reaktorkjernen ved Fukushima-anlegget smeltet. Tidligere styreleder i operatørselskapet Tokyo Electric Power (Tepco) Tsunehisa Katsumata (77), tidligere visepresident Sakae Muto (66) og Ichiro Takekuro (71) er tiltalt for ikke å ha forsterket atomkraftverket Fukushima Daiichi, til tross for at de var klar over faren for at en tsunami kunne utløse en atomulykke. De risikerer opptil fem års fengsel og bøter hvis de blir dømt. Ingen av dem erkjenner å opptrådt uaktsomt og derved ha forårsaket dødsfall og skader. Alle tre beklaget katastrofen, alle problemene den medførte og fremdeles fører til. Det er ventet at de tre vil forsvare seg med at de ikke kunne forutse omfanget av den massive tsunamien som slo inn over kysten av Japan etter det undersjøiske jordskjelvet med styrke på 9. Risikovurdering Et sentralt spørsmål er om de tidligere sjefene burde ha innsett at det som skjedde kom til å skje og igangsatt forebyggende tiltak for å unngå tragedien eller sikret minst mulig skadeomfang. Nasjonalforsamlingen i Japan har tidligere slått fast i en rapport at katastrofen var «menneskeskapt» og et resultat av lydighetskultur. En uavhengig gransking konkluderte med at de tre lederne ved atomkraftverket burde straffeforfølges, men påtalemyndigheten mente i 2015 bevisene ikke var tilstrekkelige og at ingen skulle straffeforfølges. Ett år senere, i 2016, bestemte en justiskomité med 11 personer at mennene skulle stilles for retten likevel, til tross for at påtalemyndigheten hadde henlagt saken mot dem. Vil ha rettferdighet Til sammen har mer enn 18.500 mennesker mistet livet som følge av jordskjelvet og etterulykkene det førte med seg. Da kjølesystemene til tre av reaktorene ble slått ut og reaktorkjernene smeltet ned, førte det til radioaktive utslipp. Radioaktiviteten i atomkraftverket er nå rekordhøy, men det er ikke meldt om utslipp. Det vil ta opptil 40 år å sette atomkraftverket i full stand igjen. Fremdeles har 123.000 av dem som ble evakuert ikke kunnet vende hjem, og mange bor i trange, midlertidige boliger. – Siden ulykken har ingen blitt stilt til ansvar, og det er ikke redegjort for hvorfor ulykken skjedde, sier Ruiko Muto. Hun leder en støttegruppe som har presset på for å få saken for domstolen. – Mange mennesker har fått lide kraftig og fått livene sine forandret. Vi ønsker at disse mennene skal innse den sorgen og det sinnet mange føler, sier Muto. (©NTB)