Ole- og energiminister Terje Søviknes var en opplagt deltager på årskonferansen til Norsk olje og gass torsdag denne uken. – Det er åpenbart at optimismen er tilbake på norsk sokkel, sier Søviknes. enerWE spurte ham også om ekspertutvalget for beskatning av vannkraft som nå er satt ned. – Det er utfordringer med å få bedriftsøkonomisk lønnsomhet i både nye og vannkraftprosjekt, men også i oppgradering av eksisterende vannkraftprosjekter, sier Søviknes. Det har murret lenge i vannkraftbransjen nå over at beskatningen er så høy at det flere tilfeller ikke blir overskudd på investeringene selv om kraftbransjen i utgangspunktet er en lukrativ og profitabel bransje. – Det er rett og slett for å se på rammevilkårene for den ekstremt viktige vannkraftbransjen. De er faktisk den største verdiskaperen i fastlands-Norge, sier Søviknes. enerWE spør også om Norges tilknytning til ACER, og energiministeren slår fast at dette er viktig og bra for Norge. – Vi har allerede vært en del av andre energimarkedspakke. Det har tjent oss godt så langt, og kommer til å tjene oss godt i fremtiden. Vi skal fortsatt sikre at norske kraftressurser forblir norske, sier Søviknes. Han har forståelse for skepsisen der ute, men mener det er som følge av påstander som ikke holder vann. – Det er ingen ting i tredje energipakke eller tilknytningen til ACER som vil føre til økte strømpriser i Norge, sier Søviknes. Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.

ACER kan ikke tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler til utlandet. Sliter du med å orientere deg i debatten om ACER og EUs tredje energimarkedspakke? Her er det du trenger å vite. 5. mai 2017 besluttet EØS-komiteen å gjøre EUs tredje energimarkedspakke en del av EØS-avtalen , som Norge er en del av. For at beslutningen skal være endelig, må den også godkjennes i Stortinget. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva energimarkedspakken og ACER er, samt ni andre punkter som har vært sentrale i debatten om dette i Norge. En kort oppsummering av alle punktene ligger helt nederst i artikkelen. 1. Dette er EUs tredje energimarkedspakke Energimarkedspakken ble vedtatt i EU i 2009, og inneholder flere felles regler for kraft- og gassmarkedet i EU. Målet med pakken er å utnytte strømkapasiteten i EU på best mulig vis, gjennom å skape et samlet marked for gass og elektrisitet i EU. Norge er fra før en del av EUs andre energimarkedspakke. I denne pressemeldingen sammenfatter EU hva som er nytt i den tredje energimarkedspakken, blant annet etableringen av ACER. Dersom pakken vedtas i Norge, må det gjøres enkelte endringer i energiloven og naturgassloven. Saken skal behandles i Stortinget 22. mars . 2. Dette er ACER Organet som skal sørge for at landene overholder forpliktelsene i energimarkedspakken er ACER, som på norsk kalles Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter. På engelsk er det fulle navnet Agency for the Cooperation of Energy Regulators. ACER gir råd til landene som omfattes av energifellesskapet, og skal sørge for at reglene praktiseres likt. ACER startet sin virksomhet i 2011, og har hovedkontor i Ljubljana i Slovenia. Byråets uttalte mål er å tilrettelegge for mer konkurransepreget og integrert kraftmarked i Europa. Det skal sørge for en effektiv kraftinfrastruktur, som skal tilrettelegge for fri flyt av strøm mellom landegrensene. I tillegg skal byrået jobbe for et åpent marked, som skal sikre kundene rettferdige priser. Dersom det oppstår uenigheter mellom ulike land som er omfattet av byrået, har ACER myndighet til å fatte vedtak. I Norge vil dette skje ved at det europeiske overvåkingsorganet ESA kopierer vedtakene ACER gjør. ESAs beslutning sendes så over til en ny norsk reguleringsmyndighet for energi (RME). RME vil ikke kunne påvirkes av norske myndigheter. 3. Sammensausing om kraftkabler Enkelte frykter at ACER kan tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler til utlandet. Men det er ingenting som tyder på at byrået har, eller vil få, en slik myndighet. Advokatfullmektig Øystein Skotheim hos Hjort og advokatfullmektig Aleksander Dypvik Myklebust hos Artnzen de Besche, oppsummerer det slik, i en kronikk hos Aftenposten : – Myndigheten til å beslutte bygging av nye kabler til utlandet endres ikke med den nye pakken – den forblir innenfor Norges grenser. ACERS direktør Alberto Pototschning avviser også kontant at byrået har en slik myndighet, til NTB : – Vi bestemmer ikke om infrastruktur skal bygges eller ikke. Det stemmer at det skal bygges flere kraftkabler fra Norge til utlandet , men det har ikke noe med ACER å gjøre. 4. Den juridiske debatten Dersom Norge blir en del av energimarkedspakken og ACER, vil dette innebære en myndighetsoverføring, eller suverenitetsavståelse fra Norge til EU. I slike saker kan det kreves tre fjerdedels flertall på Stortinget ( se Grunnlovens paragraf 115 ). Justisdepartementets lovavdeling har undersøkt saken, og kommet frem til at dette ikke er nødvendig i dette tilfellet. Lovavdelingen påpeker at et vedtak innebærer myndighetsoverføring, men at overføringen ikke er så stor at et flertall på tre firedeler kreves. Likevel er dette omdiskutert. Både professor Eivind Smith som er ekspert på offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), og professor og tidligere dekan for Det juridiske fakultet ved UiO, Hans Petter Graver, mener Justisdepartementets tolkning er gal. Graver argumenterer for at energiforsyning er både økonomisk og strategisk viktig. Derfor mener han at det ikke er rimelig å tolke det som «lite inngripende» å gi fra seg beslutningsmyndighet over energiforsyningen til ACER. Han sier følgende til Klassekampen : – Overføringen av instruksjonsmyndigheten til Esa må ses i sammenheng med beslutningskompetansen til Esa i forordningen. Det Esa kan pålegge reguleringsmyndigheten, er ikke lite inngripende. Det er potensielt sett en ganske vid beslutningskompetanse som Europakommisjonen, EUs energibyrå og Esa får, på et område av stor viktighet for norske bedrifter og personer. Dersom alle Arbeiderpartiets representanter støtter forslaget, ligger det uansett an til å få tre firedels flertall i Stortinget. 5. Dette kan ACER bestemme Jusprofessor Tarjei Bekkedal ved UiO forteller til Faktisk.no at man må skille mellom tre ulike ting, når man ser på ACERs beslutningsmyndighet: 1. Det som er utenfor både EUs og ACERs beslutningsmyndighet Dette gjelder blant annet spørsmål om eierskap til virksomhetene, utbygging av nye kraftanlegg og spørsmål om bygging av overføringskabler til utlandet. 2. EU-regelverket for energimarkedet Dette er et omfattende regelverk. Men det fungerer som vanlig EU-lovgivning, som vi har mye av i Norge fra før. Dersom Norge slutter seg til energimarkedspakken, tar vi inn nye regler på dette feltet. 3. ACER ACER lager ikke egne regler eller politikk. ACERs viktigste roller er å tolke regelverket og lage retningslinjer. Retningslinjene har stor praktisk betydning, og følges av landene, men de er ikke teknisk sett juridisk bindende. ACER kan også fatte vedtak i tilfeller der det er uenighet om tolkningen reglene mellom ulike land. I slike tilfeller fungerer ACER som en slags domstol. Vedtaksmyndigheten er avgrenset til spørsmål av teknisk art, som spørsmål om nettkoder. Professor Bekkedal mener den norske suverenitetsavståelsen til ACER er liten, fordi eventuell utøvelse av vedtaksmyndigheten vil gå ut på å avklare tolkningen av regler som allerede er akseptert. Han viser også til at det er sjeldent at ACER fatter rettslige avgjørelser. 6. Fagbevegelsens motstand Mandag 12. mars ble det klart at LO sier nei til ACER og energimarkedspakken. Noe av begrunnelsen for dette er frykten for hvordan energisamarbeidet kan utvikle seg på sikt, ifølge nettavisen Fri fagbevegelse . Til NTB sier LO-sekretær Are Tomsgard følgende: – Det er usikkerhet rundt hvordan RME, som er tenkt underlagt NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat, journ. anm.) , kan komme til å utvikle seg over tid, gitt den dynamikken som ligger i EU-systemet. LO-sekretæren understreker samtidig at LO ønsker et godt kraftsamarbeid med EU: – EU er avhengig av norsk energi, på samme måte som medlemmene i de forbundene som er representert i LO-sekretariatet, er avhengig av å få solgt produktene sine. Vi har gjort de avveiningene, men likevel konkludert som vi har gjort, sier han. 7. Frykten for høyere strømpriser Et viktig argument fra fagbevegelsen er frykten for at energisamarbeidet vil føre til dyrere strøm . Frykten er blant annet at ACER skal pålegge Norge å bygge flere strømkabler til utlandet, som i sin tur vil føre til høyere strømpriser. Dersom dette skulle skje, vil norsk kraftkrevende industri miste noe av konkurransefortrinnet i form av billig strøm, noe fagbevegelsen frykter vil kunne føre til nedbemanninger. Det er riktig at flere kraftkabler til utlandet vil gi høyere strømregning , men det har ikke noe med ACER å gjøre. Norsk kraft er billig å produsere, og flere strømkabler gjør det mulig å selge mer av strømmen til utlandet. Dermed blir det mindre vann i de norske magasinene, som igjen fører til høyere strømpriser. Kraftselskapene, som hovedsakelig eies av staten, vil tjene penger på dette. Men strømregningen blir høyere . Norge har fra før flere kraftkabler til utlandet, og beregninger viser at disse har ført til høyere strømpriser . Olje- og energiminister Terje Søviknes avviser at kraftsamarbeidet vil føre til vesentlig høyere strømpriser. Han erkjenner at EU og Norge ikke alltid vil ha sammenfallende interesser på energiområdet, men mener ikke dette er et godt argument for at Norge skal stå utenfor samarbeidet. Direktør Per Sanderud for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det er «snodig» å frykte høyere strømpriser som følge av norsk medlemskap i ACER. Til Klassekampen sier han at strømprisene ikke har noe med ACER å gjøre. – ACER er en organisasjon vi gjerne vil være med i for å påvirke framtidig regelverk, som vi uansett får gjennom EØS-avtalen. Det er ikke vanskeligere enn det. 8. Den politiske debatten Regjeringspartiene, med olje- og energiminister Terje Søviknes i spissen, ønsker å tilslutte seg energisamarbeidet. Det samme gjør Miljøpartiet De Grønne. KrF er imidlertid mot forslaget, og det samme er Sp, SV og Rødt. Pakken har lenge vært omdiskutert innad i Arbeiderpartiet. Deler av grunnfjellet, med bakgrunn fra fagbevegelsen har vært mot kraftsamarbeidet. Blant disse er tidligere LO-nestleder Jan Balstad, som i dag er leder for Nesodden Arbeiderparti, skriver ABC Nyheter . Samtidig har energipolitisk talsmann Espen Barth Eide vært en ivrig pådriver for ACER og energimarkedspakkken. 9. Aps støtte med forbehold 14. mars ga et stort flertall i Arbeiderpartiets landsstyre et betinget ja til pakken, skriver VG . Dermed ligger det an til at stortingsflertallet stemmer for ACER og energipakken. Betingelsene for at partiet skal støtte pakken, er åtte krav som Ap stiller regjeringen. Men jusprofessor Smith ved UiO mener ikke regjeringen har myndighet til å garantere for alle kravene. Til Klassekampen sier han følgende: – Hvordan EU-samarbeidet på energiområdet utvikler seg til neste år, eller i 2025, det kan ikke Solberg-regjeringen gjøre noe med, altså. Det er så enkelt som det. Professoren mener at Norge kan tilslutte seg noe som kan endre seg mye fremover: – Om EU ombestemmer seg, eller for eksempel en dom gir et annet resultat enn regjeringen nå har i tankene, er det det nye som gjelder, og som Norge må forholde seg til. 10. Positive arbeidsgivere På arbeidsgiversiden er heller ikke frykten for at energisamarbeidet vil føre til dyrere strøm stor. Norsk Industri representerer noen av de mest strømslukende selskapene i Norge, som Hydro, Elkem og Alcoa. Ole Børge Yttredal, som er direktør for miljøavdelingen i Norsk Industri, tror ikke strømprisene blir høyere som følge av energimarkedspakken og ACER. Til NRK sier han følgende: – Dette er to forskjellige spørsmål. Det er hevet over tvil at flere utenlandskabler vil føre til høyere priser, men ACER har ikke noe med det å gjøre. 11. Positiv miljøbevegelse Store deler av miljøbevegelsen mener Norge bør bli en del av energimarkedspakken og ACER. Begrunnelsen for dette er blant annet at et mer integrert kraftmarked kan sørge for bedre utnyttelse av fornybar energi. Et problem med flere fornybare energikilder er at de i perioder ikke produserer strøm. Solkraft produserer bare strøm når sola skinner, og vindkraftverk produserer bare strøm når vinden blåser. Ved å koble sammen energimarkedet, kan man imidlertid sende tysk solenergi til Danmark, når det er vindstille der, og dansk vindkraft til Tyskland, når solen ikke skinner der. Dette mener miljøbevegelsen det er gunstig at Norge tar del i. Det er vannkraft som står for mesteparten av norsk kraftproduksjon. Dette er en mer stabil ressurs, fordi man kan tappe vannmagasinene, når behovet for mer strøm oppstår. Enkelte mener derfor Norge, med vår store tilgang på vannkraft kan være en viktig leverandør av såkalt balansekraft til resten av Europa. Miljøorganisasjonen Zero skriver hvorfor de støtter opp om energimarkedspakken her . Energi og Klima , nettavisen til klimatenketanken Norsk Klimastiftelse, har også flere innlegg som argumenterer for ACER ( her og her ). Oppsummering 1. EUs tredje energimarkedspakke inneholder felles regler for strøm og gass, og skal skape et samlet marked for dette i Europa. 2. ACER er EUs energibyrå, som blant annet skal sørge for at reglene i pakken praktiseres likt og overholdes av alle parter. 3. ACER kan ikke tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler til utlandet. 4. Blir Norge med i ACER og energimarkedspakken, innebærer det en suverenitetsavståelse. Derfor mener jusprofessorene Eivind Smith og Hans Petter Graver ved UiO at et flertall på tre firedeler i Stortinget kreves for å vedta pakken. Justisdepartementets lovavdeling har imidlertid konkludert med at simpelt flertall er nok. 5. ACERs viktigste rolle er å tolke regelverket og lage retningslinjer. Oppstår det uenighet mellom ulike land, kan ACER fatte vedtak, som en slags domstol. Vedtaksmyndigheten er avgrenset til spørsmål om teknisk art. 6. LO og store deler av fagbevegelsen er mot energimarkedspakken og ACER. 7. Enkelte frykter at ACER vil føre til høyere strømpriser. NVE-direktør Per Sanderud avviser dette som «snodig». Det er andre faktorer som styrer strømprisen, sier han. 8. Regjeringspartiene og MDG er for ACER. KrF, Sp, SV og Rødt er mot. 9. Arbeiderpartiet har sagt ja til ACER, med forbehold om enkelte krav til regjeringen. Jusprofessor Eivind Smith mener regjeringen uansett ikke kan garantere for alle kravene. 10. Norsk Industri, som representerer flere arbeidsgivere innen kraftkrevende industri, er for ACER og energimarkedspakken. 11. Store deler av miljøbevegelsen er positiv til ACER og energimarkedspakken. Et viktig argument er at et mer effektivt kraftsamarbeid muliggjør større satsing på fornybar energi. Les artikkelen på Faktisk.no

For to år siden innførte Stortinget krav om funksjonelt skille for energiselskaper med færre enn 30.000 kunder. Fredag settes lovvedtaket i revers. 90 selskaper vil ifølge KS Bedrift unngå kravet om å innføre et såkalt funksjonelt skille når KrF og resten av opposisjonen etter alt å dømme slutter seg til et forslag fra Senterpartiet. Konkret ber Stortinget om at nettselskap med under 30.000 abonnenter gis fritak fra endringene i energiloven som etter planen skal tre i kraft i 2021. – Vedtaket sikrer at de mindre selskapene kan fortsette den gode jobben de gjør i dag. Det er i tråd med ønskene fra kraftbransjen. Opposisjonen fortjener honnør for at de lyttet til oss, sier leder Jan Olav Andersen i LO-forbundet EL og IT. – Syltynn begrunnelse Funksjonelt skille innebærer at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Dermed kan ledere i nettselskapene ikke delta i ledelsen i andre selskap i konsernet. – Motivet bak kravet var tvangssammenslåing av nettselskaper, men realiteten var at det skulle innføres for å fikse noe som ikke var ødelagt, sier Andersen. Han sier det ikke er dokumentert at større selskap driver energiforsyningen bedre enn små- og mellomstore selskaper. – Der sammenslåing er hensiktsmessig, finner selskapene best ut av dette på egen hånd. Regjeringspartienes tvangsplan hadde rett og slett en syltynn begrunnelse, hevder Andersen. Han mener kravet om funksjonelt skille ville skapt mer byråkrati og tvunget fram sammenslåinger og bruk av innleide energimontører. – Gledelig Det var i 2016 at Stortinget vedtok å innføre funksjonelt skille i energisektoren for alle selskaper. Tidligere gjaldt dette kun for selskaper med mer enn 100.000 kunder. – Skillet vil være byråkratisk og dyrt å gjennomføre, en kostnad som til sjuende og sist legges over på kundene. Når de mindre distriktsverkene slukes av større energibedrifter i byene, vil resultatet være at distriktene tappes for viktige kompetansearbeidsplasser, framholdt direktør Asle Strand i KS Bedrift Energi da det før jul kom signaler om nyorientering i dette spørsmålet på Stortinget. – Dette er en sak vi har jobbet iherdig med. Det er gledelig for bransjen å se at dette arbeidet bærer frukter, sa han. (©NTB)

Et nytt gigantbatteri i South Australia blir verdens største og vipper batteriet kjendisforretningsmannen Elon Musk fikk bygget i samme delstat av tronen. Det er den britiske forretningsmannen og milliardæren Sanjeev Gupta som står bak planene om det nye gigantbatteriet. Det får en effekt på 120 megawatt, mot 100 på batteriet til Musk. De store batteriutbyggingene i South Australia kommer etter flere år med problemer med strømbrudd. Etter at en voldsom storm i 2016 i praksis mørkla hele delstaten, lovet Elon Musk å bygge verdens største batteri i løpet av 100 dager. Det fikk han til, men nå får altså Musks batteri konkurranse fra et enda større. – Dagens kunngjøring er nok et eksempel på hvordan South Australia er ledende i verden innenfor fornybar energi, sa delstatsminister Jay Weatherill da planene ble lagt fram. Det er Guptas selskap GFG Alliance som skal bygge batteriet, og planen er at det skal kobles til en solcellepark som leverer strøm til et stålverk. (©NTB)

Kun 8,8 prosent av alle nordmenn er for at Norge skal bli med i EUs energiunion Acer. Det viser en meningsmåling Sentio har gjort på oppdrag fra aksjonen Stopp Acer. Ifølge nettavisen Fri Fagbevegelse sier 52,3 prosent av de spurte nei til at Norge skal bli en del av energiunionen, mens 38,9 svarer vet ikke. Flere medier har den siste tiden skrevet at norske strømkunder kan risikere høyere strømpriser dersom Norge blir med i Acer. Arbeiderpartiet ga tidligere denne uken et betinget ja til norsk tilslutning til Acer. Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide tror frykten for høyere strømpriser er hovedårsaken til motstanden mot energiunionen. – Det har vært en stor mobilisering, som vi bare må anerkjenne, av folk som har laget en kobling mellom strømprisen og tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Den koblingen mener jeg ikke eksisterer. Kabler skal vi bestemme over her i Norge, som før. Derfor må vi forklare at det ikke henger slik sammen. Det er en stor jobb vi har foran oss som vi skal ta på største alvor. Det er jobb som så vidt har startet, sier Espen Barth Eide til Fri Fagbevegelse. (©NTB)

Det har blitt mye diskusjon om hvorvidt Norge skal si ja til EUs tredje energipakke, og motstanden går i stor grad ut på at mange ikke vil at Norge skal si ja til Acer. De frykter for norsk selvråderett, høyere strømpriser og større strømeksport. I bransjen som først og fremst påvirkes av energipakken og Acer er det imidlertid unison enighet om at dette er positivt for Norge og for kraftbransjen. – Vi har ingen som har kommet med innvendinger, sier Andreas T- Aasheim i Norwea til enerWE. Han er spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea, og de har hatt temaet oppe til diskusjon blant sine medlemmer flere ganger uten at det har kommet noen negative innspill fra medlemmene sine. Han klarer heller ikke å se at det skulle være noen grunn til at det skal være det. – Jeg kan ikke se for meg at det skal være noen i kraftbransjen som skulle være mot dette, sier Aasheim. Han får støtte av Energi Norge. – Hele kraftnæringen står samlet bak dette, så langt jeg kjenner til, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge, til enerWE. De eneste innenfor kraftbransjen som har flagget et negativt syn på Acer, er en fagforening. – Eneste unntak må være EL og IT Forbundet som del av LO-familien, sier Øverås. De har til gjengjeld gått hardt ut. – For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser. Norges kraftressurser skal styres av norsk politikk, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet, i en pressemelding. Kraftbransjen selv er imidlertid ikke bekymret for dette, og det er heller ikke tungvektere på arbeidsgiversiden som Norsk Industri, Energi Norge eller NHO. De har alle gått klart ut og stilt seg bak norsk tilknytning til Acer. – Når Norsk Industri, Norsk olje og gass, Energi Norge og NHO så tydelig støtter europeisk energisamarbeid og norsk tilslutning til ACER, bør det være liten tvil om at dette er noe som tjener norske industriarbeidsplasser og det norske samfunnet, uttalte Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge, tidligere i år.

Det er ikke dokumentert at stråling fra automatiske strømmålere er helsefarlig, understreker Helsedirektoratet i et rundskriv til landets fastleger. «Fastleger skal ikke skrive ut legeattest som sier at pasienter har helseplager som skyldes stråling fra automatiske strømmålere. Det er ikke dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra slike målere», heter det i meldingen fra direktoratet. De nye målerne skal være på plass i alle landets husstander i løpet av året. De sender målerdata automatisk til leverandøren over strømnettet, mobilnettet eller et eget radionettverk, hvilket gir en svak elektromagnetisk stråling. – I strid med helsepersonelloven «Målinger gjort av Statens strålevern viser at strålingen fra de automatiske strømmålerne ligger langt under de anbefalte grenseverdiene», påpeker Helsedirektoratet. De konkluderer med at «dersom fastlegen skriver ut en attest som sier at pasienten har plager som skyldes en automatisk strømmåler, vil det være i strid med helsepersonelloven». 2400 har fått fritak Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har åpnet for at strømbrukere kan få fritak fra de automatiske målerne hvis de kan dokumentere gjennom en attest fra lege eller psykolog at de har helseplager som han eller hun mener skyldes måleren. Ifølge Teknisk Ukeblad hadde 2.400 personer fram til november i fjor fått fritak fra de automatiske målerne, men det er også flere som har fastlege eller psykolog som ikke vil skrive ut en slik attest. – Vi har fått flere titalls klager fra dem som ikke har fått attest, men som likevel ikke ønsker måler. I de klagene vi har behandlet har nettselskapene fått medhold, sier sjef i Seksjon for sluttbrukermarked i NVE, Guro Grøtterud, til ukebladet. (©NTB)

Kulden i Sør-Norge vil sakte, men sikkert gi seg denne uken og blir erstattet av et nokså solid lavtrykk fra sør til helgen. – Vi er fortsatt i ettervirkningen av den omfattende forstyrrelsen av polarvirvelen, som ga oss østlig beinkald vinter. Men denne uken tar dette slutt i Sør-Norge, sier meteorolog Roar Teigen i StormGeo til VG. Men før sprengkulden gir seg, er det ventet noe snø både på Østlandet og Sørlandet. – Snøen kommer sånn litt og litt, i løpet av uken kan det falle om lag 20 centimeter på Sør- og Østlandet, sier meteorolog Beathe Tveita i StormGeo. Til helgen vil en nokså kraftig storm komme fredag og natt til lørdag inn fra vest mot Biscaya på Frankrikes vestkyst fredag og natt til lørdag. Den svekkes først her før den trekker nordover, forklarer Teigen. – Den ser ut til å sende milde luftmasser inn over hele Sør-Norge i løpet av helgen og begynnelsen av neste uke. Usikkerheten består i om vindretningen blir østlig, som vil gi nedbør som snø, eller om den vil bli sørlig, som vil gi mer vind. Også Meteorologisk institutt melder om mildere vær i sør. I nord fortsetter derimot vinteren med kalde luftmasser inn fra øst, men temperaturene ventes likevel ikke å bli kaldere enn normalen. (©NTB)

Mange vedlagre er tømt på grunn av rekordkulda som har rammet spesielt sørlige deler av landet. Vedkunde Finn Pedersen sier til NRK at det ikke er lett å få tak i ved i Rogaland for tiden. – Heldigvis ble det blink her i dag. Nå skal jeg hjem og kose meg, sier han etter å ha sikret seg noen sekker ved et utsalg i Sandnes. På tre timer var 38 paller med ved revet bort. Ifølge kanalen står flere vedlagre nå tomme. Tidligere i uken meldte flere vedleverandører i Møre og Romsdal, Østfold, Hedmark, Telemark og Trøndelag om en voldsom pågang. – Vi kunne trolig solgt 50 prosent mer enn i fjor, dersom vi fremdeles hadde hatt ved på lager, sa Geir Venås i Myri Vedproduksjon i Seljord i Telemark til Nationen. Den kalde lufta fra Sibir, har den siste tiden satt sitt preg på landet og Europa for øvrig. Sprengkulda har krevd 55 liv i og har skapt trafikkaos i flere land. (©NTB)

Det kalde vinterværet i Storbritannia kan koste samfunnet så mye som 1 milliard pund – hver dag – ifølge beregninger gjort av økonomer. Dersom «sibirkulda» – som i Storbritannia omtales som «beistet fra øst» – vedvarer, kan veksten i britisk økonomi bli halvert, skriver The Guardian. Byggebransjen ligger an til å bli hardest rammet av kulda. Stans og forsinkelser kan ha kostet så mye som 2 milliarder pund – eller rundt 22, milliarder kroner – i løpet av de tre verste dagene i kuldeperioden. I tillegg blir økonomien svekket av tog som bryter sammen og trafikkulykker, som både har en direkte kostnad og bidrar til at folk ikke kommer på jobb i tide og at produktiviteten i samfunnet synker. I tillegg er det folk som blir hjemme fra jobben fordi myndighetene oppfordrer dem til å ikke bevege seg utendørs. Økning på noen områder Riktignok veies noe av det negative opp av at flere jobber hjemmefra enn normalt, og netthandelen får seg et oppsving når folk ikke kommer seg til butikken. I tillegg er det beregnet at energisektoren øker sine inntekter med 20 prosent. I sum betyr likevel det kalde været at hele økonomien går på redusert fart og produksjonen av varer og tjenester synker med rundt 20 prosent, ifølge analyser fra Centre for Economics and Business Research. – Nettoeffekten får oss til å anslå at den samlede britiske produksjonen er rundt 1 milliard pund lavere hver dag, opplyser analytikerne. Halve veksten – Det er mulig at det strenge vinterværet fører til at brutto nasjonalprodukt blir 0,1 prosent lavere enn beregnet i første kvartal, muligens 0,2 prosent dersom været vedvarer, sier økonomen Howard Archer. Med en beregnet vekst på 0,4 prosent i årets tre første måneder, betyr det at en langvarig kuldeperiode kan spise opp halve den ventede veksten. (©NTB)